torsdag 22. februar 2018

Klippe filler med elektriske sakser



Jeg har ei enkel elektrisk saks som jeg bruker på lange gardiner eller andre stoffer som blir for tykke eller for ulagelig til det manuelle skjærehjulet.

Den kosta ca 300 kr for mange år siden.

Nå leser jeg at mange mattevevere kjøper en mye bedre tøyskjæremaskin fra England som koster noe over kr 700.-


Jeg teller på knappene, men er i utgangspunktet ganske skeptisk til å handle på nett fra utlandet.

Det virker fristende.
Tord Forsner skrev på Vävspolen i desember:

"Beställde en från England för drygt 60£ (ca 720kr) som levererades efter fyra dagar. Vilken fantastisk maskin! Det tar inte många minuter att skära 40 lager tyg. En monstermaskin "
Den heter Katsu 8 mm og kan bestilles på nettsiden som linken viser.

En video på Vävspolen viser maskina på 32 lag stoff - og en bedre video viser en enklere måte å håndtere stoffet på.

Dette ser fristende ut !

onsdag 21. februar 2018

Ei lang strimmel av et dynetrekk.

Et dynetrekk eller noe annet med søm i to ender, kan brettes og skjæres/klippes slik at det blir en mange meter lang strimmel.

En kan øve seg på en plastpose  som er bretta slik at ene bukta ligger lenger frem enn den andre.

På bildet har jeg brukt et dyne trekk som er  bretta slik at EN kortendene blir liggende et stykke på utsida av resten av det sammenbretta stoffet.
Det sammenbretta stoffet skjæres/klippetil strimler - men IKKE den enden som ligger alene på utsida.

Så kommer det viktige. Dynetrekket brettes ut slik at den bukta som ikke er delt, blir liggende midt på bordet. (bilde 2)
En deler dette partiet på skrå slik at en får en ende og resten blir ei lang strimmel.

På nederste bildet er jeg i ferd med å nøste opp dynetrekket.


tirsdag 20. februar 2018

Lage fillestrimler



Mange måter å lage fillestrimler på.
Jeg prøver å unngå saks som sliter veldig på hendene.

Skjærehjul, linjal og riktig underlag er det jeg bruker mest. Det blir fine strimler og det støver ikke.
Når skjærekniven er skarp, kan en legge stoffet i mange lag.


På dongeribukser  skjærer/klipper jeg først bort linning  og alle sømmene, og jeg skjærer jeg bort lommene med skarp kniv.
Så legger jeg hver del dobbelt og skjærer strimler med lang spiss.
På tynne stoffer med smal sydd oppleggskant legger jeg stoffet trelagt med bukt i en kant slik at oppleggskantene kommer ut til hver side.


Jeg skjærer ut til kanten annen hver gang og ut over kanten annen hver gang. Det samme i begge sider.

Hjørnene blir rundet av med saks og blir ganske usynlige i veven.
Det blir en lang strimmel av et slikt stoffstykke.


Sengetøy og andre tynne stoffer kan legges flerdobbet og skjæres eller de kan rives.




mandag 19. februar 2018

Stripekypert inspirert fra Vävspolen

Det er mye inspirasjon å hente i face-book-gruppene Vävspolen og Veving.
Jeg hadde svart renning tredd i kypert og toskaft og ble frista til å veve min variant av ei stripematte jeg så avbilda på Vävspolen for ei tid tilbake.
Matta hadde spreke farger og jeg får brukt opp noen av alle de kvite laken og dynetrekk som ligger på vevlageret.

På bildet ser jeg tydelig en treingsfeil - den så jeg ikke da jeg satt i veven . .. 

søndag 18. februar 2018

Veve med hansker . . .



Det gikk hardt utover knoker og håndbak på trippelmatta der jeg smetta inn relativt korte fillestrimler.
Fikk tips om å bruke engangshansker.

Prøvde det ei stund, men det harmonerte ikke med hansker og veving - for meg.

Gikk over til veven med kypert og svart renning.
Der har jeg lange fillestrimler og bruker filleskyttel.

Prøver meg med en oppleggskant her i stedet for frynsekant med perleknuter: 

- 1,5 cm bomull 12/6
- 3,5 cm tynne filler
- 2 omg svart 12/6
- 3.5 cm tynne filler
- 2 omg svart 12/6

Tenkte det skulle bli kjerringtenner, men mislyktes

fredag 16. februar 2018

Trippelmatta får fine kanter


Har lest om denne metoden tidligere, men ikke skjønt poenget med å bruke 3 skytler når en vever matter.
Nå har jeg prøvd det på tre matter og synes det er supert.
Viktig at en sender inn skyttelen fra riktig side.
Jeg vever toskaft med to tråder i annen hver hovel i 30-skei.
Det gir ei tykk og stødig matte.


På bildene har jeg skytlet inn blå strimmel fra høyre og så stripet strimmel fra venstre.
På neste bilde blomstret strimmel fra høyre.
Da finner jeg både blå og blomstret strimmel på venstresida, og lar den blå gå over den blomstrete.

Det var Helena Taivassalo som fortalte at dette var vanlig på Åland. De brukte 3 skytler med ulike farger etter hverandre.
 Om minst en av fargene går igjen i hvert 3. innslag så får matta et helhetlig preg.

Jeg bruker et mørk blått innslag, et gråblått og ett innslag med ei blå blank gardin med striper i rødt, grønt og gult.

Kantene blir fine og jeg får et gjennomført mønster i matta.



Dette er første matta jeg vevde på denne måten. Nettopp knytta frynser på den.


Dette skrev Helena Taivassalo:

"Här på Åland brukar vi väva så kallade vanliga trasmattor genom att skyttla in tre inslag turvis.
- Det första inslaget kan bestå av exempelvis lakanslärft eller liknande.
- Det andra inslaget kan bestå av kläder som t.ex. skjortor, klänningar och tunnare långbyxor. - Det tredje inslaget kan bestå av en färdigköpt trikåtrasa alternativt egen trikå från t.ex. en gammal collagetröja eller liknande.
Vi brukar använda sked 25/10, solva rakt igenomgående på fyra skaft, knyta upp både tuskaft och panama och använda tuskaftstramporna till fåll och panamatramporna till själva mattan som till utseendet blir att se ut som inslagsrips. Väver man så här, och kommer ihåg att båga inslaget väl, får man stadiga, ganska kraftiga mattor som tål att nötas på och som ligger still på golvet.
Naturligtvis kan man byta ut ett eller flera av inslagen mot andra material, jutesnöre och tubstickad trasa är ett par av alternativen."

torsdag 15. februar 2018

Svar på kommentarer

Beklager sen respons på kommentarer.

Til Elisabeth 12.2.18   Spørsmål: 

1.  Fjerner du det ene settet med skillepinner så snart du har knyttet de to renningene sammen?
2.  Til stripete renning, har du noen gang laget to ensfargede renninger for så å kombinere dem i veven? I så fall, har du noen tips for den prosessen?

1. Ja, jeg fjerner et sett skillepinner. 
2. Jeg legger de to renningene med skillepinner over hverandre og trer de i noenlunde riktig fargerekkefølge i sveipekam. Det vil ikke stemme helt med renslene, men det ordner jeg når jeg skal tre i hovlene. Når renninga er knytta frem, tar jeg ut skillepinnene, trør frem nytt skille og legger skillepinnene inn på nytt.

Spørsmål 7.2. 2018  Jeg skjærer dongerstrimlene i ca 1,5 cm bredde.

Til Britten som har loddrett kontramarsj. Der går det nok ikke å sette sveipekammen på toppen, men du kan legge ned kontramarsjen som jeg har beskrevet her




onsdag 14. februar 2018

Sveipe på ny renning uten å røre vevsnørene

I dag sveipa jeg på 25 meter svart mattrenning på en vevstol som har 4 skaft og 6 trøer.
Nedknyttinga passer til kypert, rosengang og toskaft og jeg så ingen grunn til å røre nedknyttingsnørene ettersom jeg skal veve kypert i første omgang.

Rygg og knær krangler litt og da er det smetting og stramming under veven som er tyngste jobben.
Pådragningsknekt og sveipeskei er gode hjelpere.

Etter å ha satt skillepinnene i skillet på renningsfletta, fordelte jeg renninga i sveipeskeia til riktig bredde.
Skillepinnene er bak sveipeskeia.

Renninga er laga med 3 spoler slik at renslene er på 6 tråder. Da passer det å legge ei rensle i annet hvert rom i sveipskeia når jeg skal ha 3 tråder pr cm.



- Jeg festa sveipekammen oppe på  kontramarsjen
- tredde bukta bak skillet mellom snorene på garnbomstokken
- la renningsfletta over brystbommen og under bjelken som holder veven sammen i underkant foran
- hengte renningsfletta over stanga på pådragningsknekten med to vannflasker som tyngde.



Da var det klart for å dra renninga på garnbommen.
På denne veven er garnbommen over strekkbommen - og renninga går derfor under strekkbommen og opp til garnbommen.

Det tok ca 2 timer å dra renninga på veven alene.

Nå henger renningsendene i skillepinnene og er klar til hovling.

Jeg bruker ganske tett med papir og spiler på bommen. Det virker som om svart renning er mer elastisk enn ubleika kvit renning.


tirsdag 13. februar 2018

Rosengangsmatte i grått og svart

Denne matta starta jeg på i november.

Så kom advent og jul og vevstua ble stående på vent.
Da jeg kom på vevstua etter jul var det vanskelig å finne begeistringa for den mørke matta.
Jeg avslutta og begynte på ei ny.

Ble derfor overaska over at matta ble såpass brukbar.
Symmetrisk er den ikke, men absolutt brukbar.




mandag 12. februar 2018

Ny blå matte

Ettersom det ligger blå filler igjen etter forrige matte, så gjør jeg en ny innsats for å minske på fillelageret.

Jeg fortsetter med den metoden som Helena Taivassalo fortalte var vanlig der hun bor.
De brukte 3 skytler med ulike farger etter hverandre.

 Om minst en av fargene går igjen i hvert 3. innslag så får matta et helhetlig preg.
Jeg bruker et mørk blått innslag, et gråblått og ett innslag med ei blå blank gardin med striper i rødt, grønt og gult.

Det blir ikke den vakreste matta jeg har vevd, men det blir bedre plass i hyllene.



Her er noe av fillehaugen.

søndag 11. februar 2018

Tøybommen er avkledd

Søndagen ble ikke hviledag.

Det snødde på langs og tvers og jeg brukte dagen på vevstua.
Tøybommen er ganske full og jeg ble ferdig med siste matta i kveld.

Det ble en innmari tung tøyrull som fikk en tur med akebrett fra vevstua til kjøkkenbordet.
Alltid spennende å begynne med frynseknytting på den matta som jeg nesten hadde glemt - den som er øverst i rullen nå.

torsdag 8. februar 2018

Bølgematte med blå rester

Da er jeg i gang med ny matte i rosengangsbølger. 
Her får blå rester bein å gå på.

Jeg kaller dette bølgemønster i motsetning til ormemønster som krever to farger og motsatt trøing.
Her er det rett gjennomgående trøing og bare småbølger. .  .

Hører Edvard Hoems siste bok om hans slektninger som slo seg ned på prærien i Canada i mellomskrigstida da det var vanskelig å få arbeid i Norge.
Mange kjøpte og leide jord som de dyrka opp, men det kom mange uår med sandstormer, gresshoppesvermer og uventa kulde.

onsdag 7. februar 2018

Renningene er knytta sammen

Sammenknyttinga gikk bra og jeg vever ferdig den matta som var på slutten av gamlerenninga.


 Alle trådene får ikke helt lik spenning, men det er ikke noe problem med ei slik matterenning. 
Den er så elastisk at trådspenninga jevner seg ut ganske raskt.
Jeg passer på at de ytterste trådene er stramme.

Jeg vever videre på matta jeg holdt på med. Når knutene kommer frem til baksida av hovlene, avslutter jeg matta.

Så hjelper jeg knutene gjennom hovler og skei og starter på neste matte.


Her er starten på neste matte med oppleggskant i toskaft og bølgemønster i rosengang.

Forrige matte skal ha kant med frynser.

tirsdag 6. februar 2018

Knytte sammen renninger bak på veven.

Klemmer over renninga bak på veven

Etter å ha satt klemmer over den gamle renninga mellom skillepinner og garnbomkjepp bak på vevstolen, klipte jeg opp renningsbukta.

Skillepinnene er knytta fast til vevstolen, slik at renningsendene henger trygt.

Da er garnbomkjeppen klar for den nye renninga hvor renslene er tredd i riktig bredde i sveipekam eller skei.





Sveipekammen står oppå kontramarsjen

Pådragningsknekten er satt opp og den nye renninga ble hengt opp. Den går over hele veven med skillet bakover.
(Har skrevet om pådragningsknekt tidligere:
Enkel hjemmelaga pådragningsknekt funker bra! )

 Renningsbukta er tredd inn midt på garnbomkjeppen slik at bredden er riktig.

Sveipekam eller skei er festa oppe på veven på kontramarsjen (eller tverrstanga om en bruker hester og trinser.)


Nå kan renninga sveipes på garnbommen bak - og den siste bukta klippes opp slik at en får en jevn kant som kan knyttes fast til den gamle renninga.
Det skal jeg gjøre i morgen.

Denne metoden passer når en skal ha samme hovling og nedknytting.

Jeg sparer mye arbeid med å bruke pådragningsknekt, sveipekam og å knytte sammen ny og gammel renning når jeg drar renninga på - over veven slik at jeg ikke rører nedknyttinga.







mandag 5. februar 2018

2 lange renninger skal sveipes på med pådragningsknekt



Den gamle matterenninga tok slutt og jeg skal knytte på renning i morgen.

Den nye renninga skal knyttes på bakre del av vevstolen og jeg har satt klemmer over renninga før jeg klipper opp bukta som går rundt garnbomkjeppen.

Det er viktig at skillepinnene sitter på plass slik at trådene kommer i riktig rekkefølge når de skal knyttes sammen med den nye renninga.


Jeg laga 2 nye matterenninger i går - begge på ca 25 meter og 272 tråder bomull 12/6.

Den kvite renninga veide 2,2 kg og den svarte veide 2,6 kg. 
Kan vel hende at den svarte ble litt lenger enn 25 meter .  . .