Panama på kypertrenning

Hadde ikke tenkt på det før at en kan veve panama på kypertrenning ved å trø 1 og 3 trøe - eller 2 og 4 trøe annenhver gang.

Dette er ei smal prøverenning og her må alle midler brukes for å få frem en renningseffekt.

Her er innslaget grønt strenggarn.

Det mørke innslaget på siste bildet er dobbelt kjøpestrenggarn i mørk blått.

Øverste delen er panama og nederste delen er kypert på toskaftbunn. Jeg brukte to omganger toskaft i mellom kypertinnslagene.

TEnker jeg klipper ned denne renninga for å se hvordan kvaliteten blir og om fargeeffekten i renninga vises.

Hovla om farga renning

Har sveipa på ei ny farga renning som jeg hovla i jämtlandsdräll først. 
Ei litt innvikla hovling som hadde flere feil og som ble kutta ganske raskt.



Har hovla om til kypert og vevd en enkel, smal løper med innslag av strenggarn som jeg laga fra eget garnlager.
Jeg må nok innse at for å få frem den flammefarga renninga, så må jeg ha tettere renning. Her har jeg 60-skei til bomull12/3. 

Løperen skal ha frynser - og der vil flammegarnet komme til sin rett  .  . .

Hagen har ikke tørka helt ut . . .

Humle

Sol og varme i mange uker gir brunsvidde plener og jorder. Mange planter visner helt ned om en ikke vanner hver dag.

Humleplanten visner ned hver høst, men  den kommer opp med mange stilker og slynger seg metervis over vegger og oppbindinger.
I år blomstrer den svært tidlig. Mange høster blomstene og bruker de til ølbrygging.

I den brunsvidde plena er det noen grønne lyspunkter.
Det er de sortene en ikke liker så godt: groblad og høymole.
På 10 minutter greidde jeg nesten å fylle ei stor bøtte med dette utmerkede hjelpemiddelet.
Fiskars ugrasklype dro opp planten med røtter - og var jeg heldig slapp jeg å bøye den skrale ryggen i varmen.
Et supert redskap!


Vi har stort sett stauder i hagen.
De er godt etablerte og har rotsystem som går i dybden og finner noe vann. 

Vi var på ferie ei uke og ingen vannet blomster.
Potteplantene sto på skyggefulle plasser og hageplantene hadde fått våte aviser ved røttene og skyggeplater som skåna rotenden. 
To squashplanter sto i undervannsbed og hadde digre frukter etter ei uke alene i sola.
Blomstene er fantastisk vakre og biene finner både pollen og nektar her.


Vevstolen har fått tak og slyngplanter med røde blomster. Det er blomsterbønne som setter digre frøkapsler.
De vokser nesten like raskt som humleplanten, men er ettårige.

Åland

Har vært en tur på Åland og oppdaga at jeg mer eller mindre var i Finland der euro'en rår. Landet hadde vært under Russland i ca 100 år, men de prata svensk, så det var lett å gjøre seg forstått.

Jeg handla ikke så mye, men ettersom det var ny kunnskap at Åland var selvstyrt og hadde eget flagg, så ble det noen få suvenirer - med flagg.
Jeg fant en loppis med kvitt, tynt mercerisert bomullsgarn som ble med hjem og ei tomflaske som hadde inneholdt lokalt honningøl - og ei såpe.

I ei verandatrapp fant jeg ei gammel fillerye som viste seg å være tradisjonell for Åland. Tok bare et bilde av den . . . 


Det var håndverksdager i Mariehamn med salgsboder der jeg fant 4 lokale vevbøker.


I "Den ålandska trasmattan" fant jeg igjen den matta som jeg tok bilde av et par dager tidligere.

Bøkene er ikke veldig spennende, men de forteller om Ålandsk vevtradisjon og har mange oppskrifter.



Badedrakten var med og jeg badet i Østersjøen - på Lilla holmen. 
Det var 28 gr. i vannet! 
Hvem skulle trodd det, på ei øy midt i havet . . 


Ingen tvil om hvor denne bilen hører hjemme . . . 

Løper med innslag av eget strenggarn

 Siste delen av den 6 meter lange renninga ble til den planlagte løperen.
De to lilla renningene på siden er på 113 tråder av bomull 12/3. Renninga i midten er på 175 tråder.
Hadde beregna at det skulle passe med rutene.
Garnet er mercerisert og ganske blankt.

Jeg brukte 70-skei med to tråder i tinn - så det ble 14 tr pr cm.
Det tykke grønne innslaget er helt dekt i de tette partiene og dominerer i de glisne partiene.

Hovlinga er på to partier med vekselvis 1 og 6 tråder og 6 og 1 tråd i hovel.
Det gir rutemønster som skifter overflate når en skifter parti.

Innslaget er tykt og tynt, annen hver gang i ei rute.
Når en slår inn to tykke innslag etter hverandre, skifter ruta mellom innslagseffekt og renningseffekt.

Jeg ville ha en skarp grønnfarge og spolte sammen de tynne grønne fargene jeg hadde til jeg fikk et passe tykt strenggarn.

Innslag av bregner og brennesle . .

Vevstolen er tom og jeg har fått på plass en solskjerm til vinduet. 
Potteplantene har fått ferie i skyggen på utsida av huset, så det er ganske tomt i vinduskarmen.

Dette er tre av de fargede renningene som er tredd tett i skeia.
Lilla i kantene og rødlig i midten.

Innslaget skulle vært halm, men det ser ut til at stilker av bregner og brennesle funker bra. De var ferske da jeg slo de inn, men ser bra ut etter at de har tørka. 
Prøvde å tørke de først, men da ble de krokete og skeive.
De gule stilkene er bregner og de grønne er nesle.
Flammefarginga vises best i det rødlilla midtpartiet.

Blir spennende å se hvor mye sol garnet tåler før det falmer . . 

Rutevev med remazolfarga renning

Er i gang med prøveveving i åpen renningsrips.

Ett tykt og et tynt innslag gir rutevirkning. To tykke eller to tynne innslag etter hverandre skifter rutevirkning fra tett til glissen.

.
Prøvde først med innslag av rosa jerseysnor som tykt innslag. Så et parti med grønt strenggarn og et parti med skarp grønn jersey til slutt.

Hadde tenkt å finne strå til innslag, men ettersom jeg har ormegras i hagen så ribba jeg noen bregner for grønt og fant ut at det duger like bra som strå.

Tenkte at det kunne bli skygge for potteplanter i vinduet.

Kanskje ikke så lurt da sola vil falme fargen ganske raskt.

Av de få innslagene jeg har gjort ser det ut som om det skarp grønne harmonerer best med renninga. Det sørgelige er bare at det var en liten rest. . . .
 Skal se om jeg finner grønt garn som jeg kan lage strenggarn av.

Nyfarga renninger på veven.

Bukta er festa til garnbomkjeppen.

For å få frem effekten av flammefarginga vil jeg sette opp en rutevev med renningseffekt.


Tre smale renninger er lagt ved siden av hverandre og tredd inn på skillepinnene. 
De to ytterste renningene er farget i blå og rødt remazolfarge - omtrent halvparten av hver farge.


Renninga i midten var med i samme fargebad, men fikk noen knuter for å beholde lillafargen på noen plasser før den ble lagt i et rødt fargebad med litt gult i. 

I enden ved skillet ble den ganske blå, mens den er rødere lenger bak.




Skillepinnene er knytta sammen med ei skorem - noe som gjør at det er lett å få enden gjennom hullene.
Knuten sitter godt og den er lett å få opp igjen.

Dette blir ei smal renning for å prøve hvordan det blir med flammefarga garn i renning.

Jeg bruker en hjemmesnekra sveipekam med spiker på ei fjøl med millimeterpapir. 
Veldig greit med 1 cm mellom spikrene.
Spikrene bør ha stort hode og jeg stenger med en strikk etterhver som jeg legger ned renninga.

Jeg synes det er greit å dra på renninga alene og legger skillepinnene foran sveipekammen.
Da slipper jeg å flytte skillepinnene i veven før jeg sveiper på.
For at renninga som ikke er tredd i sveipekammen ikke skal hekte seg i spikrene, legger jeg et bøyd pappark over spikrene.

Jeg krysser en bred og sterk strikk mellom spikerhodene for at renninga ikke skal flytte på seg.

Nå er renninga klar for veven.

Jeg setter sveipeskeia i slagbommen og fester bukta i garnbomkjeppen.



Denne renninga er bare 3 meter og får henge med tyngde fra brystbommen etter en tur om stoffbommen for å få nok strammimng.

Fargekurset i Rauland

 

Hjemme igjen etter en uforglemmelig langhelg i Rauland. 
Vi var 8 med på kurset fra mange kanter av landet.
Noen fra vest , noen fra øst og en fra Sveits.

Tekstilkunstner Åse Eriksen ga oss ei innføring i farging med remazolfarger som kan brukes på både plantefiber og animalske fiber. 

 

Vi farga garn til renninger og noe til innslag i bomull, lin og ull.

Jeg hadde trodd at farging med kjemiske farger krevde verneutstyr og full utlufting i rommet.

Vi brukte mye salt og noe trinatriumfosfat - ikke særlig giftige tilsetninger. 
En svak kjemisk lukt i rommet, men kun gummihansker som verneutstyr.

fargeprøver

Fingrene ble likevel preget av hva vi drev med.
Iveren tok overhånd og det var lett å glemme at gummihanskene skulle på.

 I dag - et par dager etter er all farge borte.

Så kommer det an på om vi får brukt de fargerike renningene .  .