Den eldste symaskina jeg har var med på et dødsbo vi kjøpte på 1980-tallet.
Den var helt ubrukelig, men hadde samme type spolehus som den mormor hadde da jeg vokste opp.
Jeg fikk sy dukkeklær på den og lærte meg å bruke det avlange spolehuset som så ut som en liten rakett.
Mor hadde ei elektrisk symaskin som het Alfa. Den sto under en en kasse av finer når den ikke var i bruk.
Nå i sommer kom jeg over ei slik symaskin og jeg kunne ikke nekte den å bli med hjem.
Lampa lyser og motoren går, men jeg har ikke greid å koble undertråd og overtråd sammen.
Skal prøve på nytt når tiden blir mindre travel.
Da jeg var i tenårene kjøpte mor et sybord med ei Singermaskin.
Symaskina kunne senkes ned i bordet og ei plate legges over slik at en ikke kunne se at hva som skjulte seg under bordplata.
Denne maskina kunne sy trestings sikksakk søm og flere mønsterborder. Den kunne sy knappehull omtrent som konfeksjonssøm.
Mor sydde klær til mine to småbrødre og jeg sydde hele min garderobe i alle tenårene.
Det var en drøm av ei symaskin!
Da jeg fikk se et slikt Singer sybord i en bruktforretning for noen år siden - var gleden stor da den fikk plass i bilen.
Jeg ble småbarnsmor i 1969 og kjøpte ei Husquarna 2000.
Den kosta kr 2 000.- og det ble garantert at den skulle vare en evighet - minst til år 2000.
Jeg har den enda, men den vil bare sy bakover . .
Symaskiner har vært tunge, dyre og solide.
Helt til det for en del år siden kom lette og billige plastmaskiner på markedet.
Jeg kjøpte ei som het Janome mini.
Den er så liten og lett at den står i et skap på kjøkkenet og er lett å ty til når noe småtteri skal repareres.
Året etter kjøpte jeg en AEG av omtrent samme type. Tenkte å gi den til dattera til jul.
Røpte det for henne, men hun hadde verken plass til eller bruk for symaskin.
Så den står her i beredskap om noen av de andre skulle krangle . .
Nå har jeg altså seks symaskiner - og de er sjelden i bruk,
men jeg har flere vevstoler og de er nesten daglig i bruk!
Skulle gjerne ha vevd på flere hver dag, men det godt å kunne variere.
