Garn og havresekk

Farga mursteinsrødt i dag.
Hadde en kvit havrepose liggende fra gamle dager - en miniutgave av sjømannssekken. 
Den ble ganske fin med ombinding midt på, en enkel form for knytebatikk.

Ei garnhespe fulgte med. Den fikk et par knuter som ble nesten kvite etter at jeg knytta opp. En tur i ettersuppa ga det kvite feltet en lys rødbrun farge.
Jeg liker at fargen trekker ujevnt på slik at det blir mer liv i garnet.
Dette er merserisert bomullsgarn garn av ukjent tykkelse - litt tynnere enn 12/3.
Tror det vil bli bra i sjal.

Dreier frynser på pleddvev

Klipte ned stoff til pledd på den lokale vevstua. 
Er ikke sikker på om det blir pledd eller stoff til poncho, men jeg dreier frynser i alle fall.

Lenge siden jeg har gjort det og måtte fikle litt før jeg fikk dreid to grupper på 5+5 tråder samme vei og knytte i enden. 
Da snurra den motsatt veg og ble riktig.



 Det vevde stoffet fikk en tur i vaskemaskina sammen med noe annet tøy og vanlig vaskemiddel.
Det ble akkurat passe mykt og tett.
Børsta det opp med ei neglebørste og ble riktig fornøyd.

Det er et entråda ullgarn som var enkelt i renninga , men ble lagt dobbelt i innslaget.

Kan hende at det blir stoff til jakke .  . 

Barnevevstol er fin som prøvevev . .

Vevstua fikk noe tynt hjemmefarga garn som var tova så mye sammen at det var nesten umulig å bruke.
Jeg fikk dratt det fra hverandre og nøsta det opp.
Det er svært mykt og jeg tror det hadde blitt fine skjerf eller sjal. 

Spørsmålet er hvor tett skei en skal bruke og hva slags teknikk.
Garnet er i flere nyanser av gult, blått og grønt.
Samtidig har jeg innmari lyst til å bruke fargeffekt i toskaft.

Jeg lette frem en gammel barnevev og sveipa på gult og grønt garn og tredde det slik at det lå to like farger etter hverandre med jevne mellomrom.
Skulle nok ha hatt større fargekontrast, men jeg ser da tydelig rutemønsteret som noen kaller Log Cabin og andre kaller kastkjäppar eller kuntväv.



Slik så det tova garnet ut før jeg dro trådene fra hverandre.
Greit å sitte med foran TV'n når programmet ikke fenger .  . 

Skal veve litt mer og finne ut om tettheten er bra og om jeg skal veve med enkelt garn. Her har jeg brukt dobbelt garn både i renning og innslag.

Fargeeffekt på toskafthovling

Bildet er lånt fra https://strick17.blogspot.com

I Sverige kalles teknikken kastkäppar eller kuntväv, i Amerika sier de Log Cabin.
Noe av det enkleste en kan veve, og det ser ganske avansert ut. 

Jeg lar med inspirere av danske Mette Frøkjær og tyske/svenske Maliz.
De vever mye i toskaft og det er lett å tenke at det enkle ofte er det beste.

Bildet er lånt fra https://strick17.blogspot.com

Jeg er i gang med å farge garn - både renninger og innslagsgarn. Da vil jeg sette opp noen enkle renninger der både renning og innslag kommer godt frem.

Teknikken egner seg godt for veving i de enkleste bordvever eller i grindvev.
En kan veve skjerf, sjal, grytekluter, vesker, puter eller hva som helst i ull, bomull eller linblandinger.

En må ha to farger i renning og innslag og hovle etter et system der to farger kommer etter hverandre med jevne mellomrom.
Da skifter rutemønsteret.

Martinsson & Eriksson har en WeavPoint insruksjon som kan være en enkel innføring i dataprogrammet.

Jeg anbefaler jevnlige besøk på bloggsidene:
 https://strick17.blogspot.com og http://vaeveren.blogspot.com

Farger innslagsgarn og renninger med brunt og grønt pulver

Jeg var med på et fargekurs i Rauland i sommer der Åse Eriksen var lærer.
Jeg kom hjem med fargetindrende øyne og planla å farge garn, klær og stoff til matteveving.

Jeg satte opp handleliste, men hadde ingen erfaring med med toll og porto på varer fra Danmark.
Fargepulveret er lett i vekt, men jeg måtte ha trinatriumfosfat, - minst 1 kg.
Så da ble handelen utsatt og jeg har plukket frem gamle fargemidler.

Prøvde først med Cool-aid, men det egner seg bare på ullgarn.

Så prøvde jeg med noen fargeposer som heter Indigofarger:
 Bronzebrun og saxegrønn i første omgang.

Det gikk over all forventning.
En pakke passa til 250 - 500g stoff/garn.
Jeg brukte ettersuppa og farget flere garnhesper i ull og bomull.

Gleder meg til å sette opp renninger med farga bomull 12/3 i vinter!
Har farga med mursteinsrødt i dag, men det må tørke før jeg får riktig inntrykk av fargen.

Flere kjerringtenner i ull

Det blir enda et teppe med ullgarn til innslag. 
Herlig å se at garnlageret minker og det var spennende å planlegge striper og kjerringtenner.
Dette blir i brunt og grått.

Bredden er ca 80 cm - så da bør vel lengden bli bortimot 1,5 meter  . . 

Veven står i et rom som vanlifvis er kaldt på vinterstid, men i år lar vinteren vente på seg.
Det har vært 6-7 varmegrader tidlig på morgenen og da er det greit å holde til på dette rommet.

Veving er bevegelse og en holder varmen !

Koner, menn og en saueflokk

Når en bare kommer inn i teknikken er det skikkelig artig å veve figurer i bunden rosengang.
Er enig med de som sier at selv om hovling, trøing og nedknytting er akkurat som på krokbragd, så må det være krokborder for å bruke betegnelsen krokbragd.

Når noen spør hva dette skal bli, så svarer jeg: aner ikke - jeg bare leker med restegarn som det flommer over av.
På denne bordveven bruker jeg 35-skei. 
Det passer godt til tretråds garn.
Prøvde samme garn i 30-skei og det ble ikke bra. Renninga kom frem mellom innslagene.

God økonomi i å lage renning selv!

Jeg brukte ca en time på å lage ei matterenning på 231 tråder på 18 meter - og jeg brukte knapt 1 1/2 kg garn. 
Jeg planla å bruke 3 spoler som inneholder ca 1/2 kg.
Praktisk da å renne med tre tråder, en fra hver spole.
 Det blir 6 tråder i ei rensle og det er er greit å legge ei rensle i annet hver mellomrom i sveipeskeia.
Vanlig å bruke 30-skei til matter, men om en bruker 25-skei eller 40-skei, så gjør det ikke noe om renninga på garnbommen er noen cm bredere eller smalere enn den skal være i skeia.
Vi skal bruke 25-skei denne gangen og vil ha ca 90 cm bredde. Med 3 doble tråder ytterst i hver side passer det bra med 231 tråder.

3 halvkilos spoler kosta i fjor kr 300.- når vi kjøpte 25 kg. Kjøper en enkle spoler blir de dyrere.
Skulle jeg kjøpt samme renninga ferdig ville den ha kosta ca 1000 kr.

Lage renning med skille i begge ender

Bildet lyver - rennebommen er horisontal . . 

Har en rennebom med mulighet for å lage skille i begge ender er det ikke nødvendig å la skillepinnene følge med når en sveiper på renninga.
Det ene skillet må en ha for å hente frem tråder i riktig rekkefølge når en trer i sveipeskeia.
Så sveiper en på renninga i riktig bredde.
Når en kommer til andre enden stikker en skillepinner inn i det bakerste skillet som en trenger for å tre i hovlene i riktig rekkefølge.

Jeg har ikke gjort dette tidligere. Det å ta vare på skillet har vært så inngrodd at jeg aldri har tort å gi slipp på det.
Ofte har renninga blitt liggende ei stund og da er jeg ikke 100% sikker på om det er skille i andre enden .  .
Denne gangen skal det bli jomfrutur: - jeg skal dra ut skillepinnene før påsveiping.

Ensfarga ripsrenning med ruter . .

Vanligvis har ripsløperne flere farger i renninga. 
Det er utfordrende å lage renninga fordi det er mange tråder og det må skiftes farge med jevne mellom - i system.

Her har vi laga ei ensfarga svart renning og fått fin rutevirkning bare med innslag i kontrastfarge.

Løperen ble 90 cm bred. Renninga er bomull 12/6 og innslag med strenggarn laga av gammel bomull 20/2 -sikkert 70 år gamle hesper.

Godt å få brukt det gamle garnet.

Krokbragdmenner på rekke og rad

  Det er så mange som vever nisseløpere for tida.
Jeg er ikke så glad i nisser, men synes det er utfordrende å veve figurer.
Har rosenganghovling i en bordvev og er i gang med en prøve.
Ei rad med mannfolk i grønn eng først, så får vi se om det blir ei rad med damer etterpå.

Teknikken er bunden rosengang med helt vanlig rosenganghovling. 

Skal en veve slik i vanlig vevstol knytter en et skaft til hver trøe og trør rett gjennomgående. Det er innslagsfargen som lager mønster. 
Skoene kommer frem når jeg slår inn grønt på første og siste trøe og svart på trøe 2 og 3.

Dobbelvev på enkel renning

Tøybommen var full og vi klipte ned en vev med ruter på Askeladden si vevstue.
Artig å se hvor ulike mattene kan bli etter hvem som vever.
Enkel oppsetting: hovling på to parti, 4 skaft og 4 trøer.

Vevstua er på bakrommet på et bruktutsalg som pensjonistlaget driver.
Bruktbutikken fikk inn to vevstoler fra dødsbo som ingen ville kjøpe.
Tre damer hadde lyst til å veve og jeg ble spurt om å hjelpe til med oppsettinga.
Så var vi gang.
Nå har vi fire store vever og en bordvev.
Tre vever har matterenning, en har rosenganghovling som passer til krokbragd.
Bordveven er også tredd i rosengang.