Matte i rødt og blått

Endeleg ser eg enden på renninga i den siste vevstolen eg fekk.
Det var eit arvestykke laga av ein i slekta.

Måtte prøve den, men den har strammehjulet på innsida og det er tungt å kome til når ein skal sleppe fram veven.

Det blir i alle fall ikkje fleire matter i den vevstolen.
Kan hende set eg opp ei smalare renning som ikkje må vere så stram . . 

Eg tek ofte bilete av starten på matta - slik at eg sluttar av på same vis.

Første matta eg vov her var ei bestilling på ein kopi av ei gamal matte som var vevd i 40-skei. Den vart for tett og tynn etter min smak.
Da eg tok ned den tredde eg om - slik at det vart to tråder i anna kvar tinn.
Da blir matta noko tykkare.

To vever ble slanka i dag . ..

Da tar vi sommerferie fra vevstua på Askeladden. 


Gunvor klipte ned vinterens produksjon på matteveven.
Vi fant 3 lange dongerimatter, ei lita rød gangmatte og to kjempefine tykke ullmatter med innslag av tykt ryegarn av  mohair/spelsau fra Telespinn.
Dette garnet er spunnet og farget på det lille spinneriet i Svartdal i Telemark. Garnet er flerfarget og skikkelig artig å veve av!
Spinneriet ligger mellom Notodden og Seljord og er verd et besøk. 
I Seljord finner du også Seljord vev og garnsenter med mye vevutstyr, garn og utstilte vevnader.

Bordveven ble også tømt. Renninga var bomull 12/6, hovla i rosengang og tredd i 35-skei.
Jeg har virkelig fått sansen for bordvevens mange muligheter.
På 4 skaft kan en veve toskaft og alle typer rosengang uten at en må krype under veven for å "knytte om."

Her er vevd 
- rett gjennomgående rosengang, (bølger)
- rosengang på toskaftbunn
- motsatt trødd rosengang og 
- bunden rosengang.

Dynetrekk blir til vevd stoff

Hva dette skal bli vet jeg ikke, men det er spennende å se hvordan et mønstret stoff blir forvandlet i veven.



 Stormønstrede stoffer i mange farger blir ofte kaotisk i veven, men dette lilla dynetrekket er ganske artig å veve av.











Enda et tynt dynetrekk er skåret opp i smale strimler og blitt til vevd stoff.

Det første  er hovla i rosengang - det andre i toskaft.
Stoffet er litt lysere på vranga - derfor blir det lysere blått noen plasser. 
jeg liker variasjonen når den ikke blir for stor.

Grønt både ute og inne

Våren ute er herlig grønn med blomstrende tulipaner, påskeliljer , pinseliljer og frukttrær.
Biene koser seg der og i alle de nektarrike løvetannblomstene.
På vevstua går det også i grønt. Jeg er i gang med et nytt stoltrekk til utestoler.
Det blir klosterfönster i tre grønnfarger.
Er usikker på om oppskrifta opprinnelig er finsk eller svensk. Det er i alle fall en artig variasjon av en skridende kypert.
Jeg starter øverst med en rosebord som skal brettes inn. Midt i bretten har jeg vevd inn ei kraftig snor som skal bli knyesnor helt oppe.
Mellom brettekanten og stoffet vever jeg inn ei ny snor. Begge har ender som henger utafor kanten. Dette mønsteret er raskt å veve - og jeg liker effekten.
Veven står et stykke unna vinduer og jeg har montert opp ei rekke lyspunkter på kontramarsjen.
Viktig med godt lys!



I går kveld laga jeg ei renningsflette på 210 tråder i tynt ullgarn. Det skal bli sjal/skjerf i toskaft.
 Det ble 20 meter renning som skal trees i 60-skei og blir ca 35 cm bredt.
Jeg laga en prøve på 3 meter og ble fornøyd med kvaliteten.

Enkelt rosengangsmønster

Det er mye stoff på bommen og lite renning igjen og jeg er i gang med et enkelt mønster på en løper for å veve ned denne renninga før sommeren.

Er innmari spent på hva som kommer til syne når "askeladdene" skal klippe ned denne veven om et par uker.
Det er bomull 12/6 i renninga. 
Mønsterinnslag av 1 cm tynt dynetrekk og bunn av lintow i rosenganghovling.

Skjerf/sjal i tynn ull

Laga ei kort prøverenning av tynt, mykt ullgarn som vevstua hadde fått fra et nedlagt lager.
Vanskelig å vite hvor tett skei en bør bruke, så jeg rente bare 3 meter.

Sveipekammen letter arbeidet betraktelig da det er 1 cm mellom tinnene.

Renninga ble sveipa på en bordvev med en vinkartong som tyngde.
Planen var 35 cm bredde i 40-skei, - så jeg rente 140 tråder.

Når jeg skulle tre i skeia viste det seg at jeg bare hadde 60-skei som passa til bordveven og da ble bredden bare 23 cm.
MEN, - kvaliteten ble bra.

Planen er da å sette opp ca 20 meter med 210 tråder. Regner 2 meter pr skjerf/sjal.



Jeg renner med 4 tråder, 2 mørke og to lyse. 
Innslag med to mørke og to lyse i toskaft gir pepitaruter.


På slutten av renninga slo jeg inn et parti med mørk grønn og et parti med lysgrønn.

Vevstua hadde en spole med gammelt tynt løkkegarn i bomull som jeg også prøvde,

 - og et lite parti med en lysere og tykkere grønn.

Gåsøye til toving

Ei kvit ullrenning er hovla i gåsøye og planlagt til å bli sitteunderlag som skal toves. 
Jeg har vevd et par slike før og synes de blir passe tykke når jeg vever med glisne innslag og tover kraftig i maskin.

Denne gangen ble det slått inn med flerlagt entråda ullgarn.




. . . . - og ute blomster plommetrærne trass i at det har vært kalde netter.
Blir spennende å se om det blir noe frukt. Kan ikke se frostskader.

Enkel veske

Denne veska er laga av ei lang, 16 cm bred strimmel fantasivev. Jeg hadde ingen planer annet enn å knekke rosengangnøtta.
Jeg har vevd rosengang i filleryer, - slike som ble bølger når en slår inn 4 omganger med hver farge.
Men det tok noe tid før jeg forsto hvordan jeg kunne få så uendelig mange mønsterkombinasjoner som jeg så andre steder.

Etter at jeg hadde vevd mer enn 2 meter var jeg lei og klipte ned.

Renninga var tredd i ei tett skei, men jeg hadde lyst til å prøve å veve sjal av samme renninga. 
Jeg tredde renninga på nytt - i ei 30-skei og veven ble 55 cm bred.
Det var ikke noe problem. Ingen tråder røk.

Jeg vevde flere sjal av samme renninga.

Ettersom garnet var tynt så lot jeg to tråder gå sammen flere steder - noe som ga sjalet mer struktur.
Kvaliteten på sjalet ble bra og jeg bruker det ofte.

Den lange prøveveven ble etter hvert til ei rommelig veske.

Sidestykket som også er skulderreim er 1,40 cm langt. Skulderreima er sydd sammen - kant i kant.

plass til pass i veskeklaffen

Sidestykket er sydd sammen med midtstykket som er ca 90 cm langt når det er bretta inn til klaff.

Da vi skulle ut å reise oppdaga jeg at klaffen passa akkurat til å være oppbevaring for passet mitt!

Veska er fora og det er sydd inn et lite rom til nøkler mm mot bakstykket.

Vevde vesker

Det har blitt vevd noen vesker i årenes løp. 
Nå når mange er opptatt av å bruke mindre plast og syntetiske materialer er handlenett og vesker mer aktuelt enn på lenge.

Den veska jeg bruker aller mest er laga av en fargerik prøvevev da jeg etter hvert oppdaga hvor mangfoldig rosengang kan være.
Jeg hadde ei stor pappeske full av tynt bomullsgarn 20/2 og tynnere. Garnet er mer enn 50 år gammelt og jeg var spent på om det gikk an å lage renning av det.
Den andre veska er vevd i halvdreiel.

Jeg har vevd flere vesker med innslag av filler og restegarn.
Den minste har innslag av filler. Håndtaket er innvevd.
Den andre veska er også toskaft: tett og glissen rips.




Denne handleveska har også innvevde handtak. 
Det er vanlig matterenning, bomull 12/6 i 90 cm bredde. Den er solid og tåler mange tunge melkekartonger.





Den siste veska ble vevd som prøvevev da jeg gikk på husflidskolen i forrige århundre.
Oppgaven var å bruke ei ullrennig i tre farger - både tykt og tynt garn.
Innslaget skulle være likt slik at vi kunne se hvordan fargeinntrykket endra seg.


Siste bildet viser finveska mi. Den er det VevBerit som har laga.
Et stykke telemarksvev omkransa av fløyel-stoff.

Rosenkransbragd

Dette er et gammelt mønster med 8 skaft og 8 trøer. Den norske husflidsforenings håndbok i veving har oppskrift til mønsteret. I min utgave står det på side 139.
Laurdal Uldspinneri tok imot slitte ullplagg som de karda opp, blanda med saueull og laga garn av.
Mange av de som leverte inn ullplagg kjøpte tilbake vevde tepper.
Teppet på bildet er vevd i  130 m bredde og delt opp i stykker på ulik lengde. Det jeg har er brukt for å spare på det originale trekket i stolen.
Det ble også vevd i lengre stykker til sengetepper.

Ellers er det full vår med blomstende busker som står imot snøværet som kom i dag.
Biene rakk å bestøve plommeblomstene før kulden satte inn, så da får vi håpe på frukt på sensommeren.