fredag 25. desember 2020

Enda mer skridende rosengang

For et par år siden laga jeg ei pute av noen smale lyse grønne fillestrimler. 

Jeg hadde flere slike nøster og tenkte jeg kunne lage en løper til langbordet som står inntil sofabenken der denne puta har tilhold.

Det ble en nesten 2 meter lang filleløper med border i skridende rosengang.

Den ble nesten like lang som bordet og får trolig plass der på nyåret når juleløperen havner i skuffen igjen.

Jeg liker å veve med smale filler. Det går raskt og det går greit å kombinere med strenggarn som jeg har brukt til mønsterinnslag her.

Det er lettere å få liv i innslagsflatene når en har filler med svak mønstring.

Med ei smal renning i f eks 12/6 kan en lage utkast til gulvmatter.

Ei så smal renning går raskt å hovle om til f eks rutemønster eller andre teknikker en har lyst til å prøve.



onsdag 23. desember 2020

Rutematte i uvanlig teknikk

 Fant ei oppskrift i Väv nr 3/13 som hadde omtrent samme hovling som til  dobbelvev på enkel renning.

Det pussige var at nedknyttinga var batavia + toskaft - akkurat det jeg hadde på denne veven.

Jeg hovla om og er i gang.


Kerstin Askert skriver i kommentar til oppskrifta at det er hovling som til jämtlandsdräll, men der trør en hvert mønster med bare en trøe.

Her må en trø to trøer annen hver gang for å få ei rute - og med toskaft mellom. For å få motsatt rute trør en to andre trøer .  .med toskaft mellom.
Hun sier at dette er kuvikas på to partier. 

Pussig ettersom jeg vever kuvikas på en annen vev .  . og jeg synes ikke ay\t det ligner


Ettersom veven hadde toskafttrøer  så ble neste matte av et enklere slag.

Er så lei av all prat om at denne jula blir ØDELAGT - fordi den blir annerledes.

Jeg tror vi har litt godt av at ikke alt blir akkurat slik som vi forventer,
- men jeg føler selvsagt med alle som er syke eller som er redd for å bli syke - eller som savner noen å være sammen i jula.

Likte denne trøsteplakaten:




Det er ikke alle som gleder seg til jul . . 

 . . . . noen liker hverdagene best !

mandag 21. desember 2020

Så mye forskjellig i ei smal rosengangrenning

Jeg har ei bok om tradisjonelle åkle vevd i Setesdal. Boka er skrevet av Karin Bøe som bor i Valle.

  På vevstua hadde vi ei smal renning med ubleika 12/6 som var tredd i rosengang. Jeg brukte boka som inspirasjon og vevde et lite åkle i setesdaltradisjon. Det er vevd i motsatt trødd rosengang - som er en vanlig åkletradisjon der.

Motsatt trødd rosengang er vanlig i Sverige, men lite kjent i Norge.

En bruker bare 4 skaft og 4 trøer og kan få frem mange mønsterkombinasjoner.

Innslaget med ullgarn er så tett at det dekker renninga helt.

Her er samme trøing, men med annet mønster og andre farger.

Jeg hadde mange rødlilla og grønnlige restespoler som jeg fikk brukt opp. 

Ikke sikkert at det blir brukt til noe, men en vet aldri. Kan bli ei pute eller et sitteunderlag eller noe helt annet.




Her er ei lita matte i bølgemønster med innslag av filler. Mange kaller det ormematte.



 - og en bordløper med tynne filler som innslag.

Dette er rosengangsborder på lerretsbunn. 
Rader med små blå blomster.


Siste bilde er også rosengangsborder på lerretsbunn, men her er innslaget ullgarn.

Bildet viser forside og bakside av samme vevprøve.

En kan sitte i timevis og prøve seg frem med ulike trøinger for å få frem nye border.


Alle bildene her er vevd på samme renninga. Hovling er vanlig rosengang dvs V-punkt hovling.

Nedknyttinga er batavia + toskafttrøer. 

Det vil si 4 skaft og 6 trøer.

Om en har ei slik nedknytting er mulighetene mange: 
 - rosengang
 - kypert
 - toskaft (lerretsbinding)
 - mange halvdreielsmønster

fredag 27. november 2020

Kuvikas på Louet's David


Prøver meg på kuvikas - en teknikk jeg bare har hørt om, men nå er jeg i gang.

Det ble ikke akkurat slik som jeg hadde tenkt, men ser ut til å bli bra likevel.

Dette er en forenklet dreiel som er  vanlig i Finland og den ligner litt på kukkoladräll som jeg har vevd tidligere.

Det er bunninnslag med toskaft mellom hvert mønsterinnslag - noe som er ganske vanlig, men her er nedknyttinga litt spesiell og en skal bruke to trøer samtidig i mønsteret.
Det går jo vanligvis ikke an med kontramarsj, men med denne 
nedknyttinga, der O i skjema betyr ingen nedknytting går det greit.

Jeg vever på David en jackloom fra Louet og der er systemet noe annerledes, men det ble et brukbart resultat.
 

Jeg satte opp  6 meter renning: 

200 tråder av et mykt 12/6-garn som var beregna på hekling. 

Det gikk raskt å sveipe på renninga alene på denne snedige lille veven som  har innebygd sveipekam.
Hovla  6 skaft, tredde i skeia og knytta ned til 8 trøer.
Jeg prøvevevde samme dag.




Her har jeg kommet litt lenger og fargene er bedre.







søndag 22. november 2020

Ferdig med 3 nye matter

 

Den rød/lilla matta er ganske kort - bare 1,5 meter.

Det er border av skridende rosengang på toskaftbunn.


Jeg leste om en som dampa fillemattene etter at hun tok de ut fra veven.

Tenkte at jeg ville prøve på denne som satt lengst inne på bommen og lå litt bølget på gulvet.

Så har jeg prøvd det også .  .. 





Neste matta er ganske sprek i fargene:

lilla - gult - oransje og rødt, med litt grønt mellom stripene.

Det er denne som fikk grønn brettekant.


Den siste matta er i mørk blått ullstoff og med striper i diverse farger. Den er 2,50 cm lang og har ikke en eneste rosebord.




lørdag 21. november 2020

Brettekant i stedet for frynser

 3 matter er tatt ut av veven og jeg har knytta perleknuter i endene på to.

For at kanten skal bli rett, starter jeg med første knuten noen cm inne på matta.

Jeg knytter derifra og ut mot kanten. Da får jeg stramma de ytterste trådene like mye som de som kommer lenger inn.

Så fortsetter jeg med knuter på resten av matta.

Starter en knutene ytterst har matta lett for å bli buet i kanten.

Dette går mye raskere enn å lage brettekant, men det er greit med litt forandring.

Brettekanten/ falden er vevd med tynne filler og med renningsgarn midt i og i kantene. Jeg lot det være ca 6 cm igjen av renninga slik at jeg  fikk knytta renningstrådene sammen. 
Tidligere sydde jeg renningskanten flere omganger med maskin, men fant ut jeg da lett dro ut renningståden når jeg sydde inn falden.

Har skrevet om veving av brettekant i et tidligere innlegg.


Når jeg syr inn falden bruker jeg ei butt knyttenål. 

Jeg stikker nåla i innslaget med renningstråd i matta og i en renningstråd i falden.
Dette går relativt greit.

Falden blir ganske usynlig på begge sider av matta.













mandag 16. november 2020

Mer enn halvvegs ferdig med ullmatta

 Det går fremover, men sannelig tar det tid med denne matta.

Det går seint å veve dobbelvev og ekstra seint når en skal nøste sammen 8-10 tynne tråder i riktige farger.

Jeg har et anstendig lager av ulike farger, men vil gjerne prøve å få fargene til å gå over i hverandre uten skarpe overganger.



Jeg laga ei arbeidstegning som jeg prøver å følge. 

Den er fargelagt på rutepapir. 

Det er en stor og kraftig vev jeg bruker på vevstua. Den er oppkalt etter eieren som bodde i Oslo, men som har slekta si fra Bjåland i Morgedal.

Veven heter Bjålandsveven . .  

Hjemme har jeg en Vesaasvev som kommer fra Vesaas i Vinje.

søndag 15. november 2020

Matte i lilla, gult, oransje og rødt

 Litt skumle farger dette, men det er jo en del av fargesirkelen og bør bli bra. 

Det ble lilla i begge endene og noen grønne striper innimellom.

Noen roserader ble det også. 

Tok ut tre matter i dag og er spent på hva som finnes inne i matterullen.


Den siste jeg vevde ferdig i dag ligger lengst inne i rullen.

Det er en i mørk blå ull med striper og så den jeg tror jeg liker best ytterst.


Da blir det et par dager med frynseknytting og opplegg i kantene.





fredag 6. november 2020

Ferdig med ei matte og starta på ei ny som skal få brettekant i stedet for frynser


Har akkurat avslutta ei matte i ullstoff. 

Her er det bare toskaft av mørk blå vadmel med smale striper av andre farger.
Matta er 2,5 meter lang og skal ligge på et kaldt gjesterom.



Er så vidt i gang med neste matte som blir litt friskere i fargene.

Starten er toskaft, men jeg planlegger noen roser etter hvert.

Denne skal få BRETTEKANT I ENDENE.

Jeg planlegger slik at jeg har ca 6 cm av renninga som trengs for å knytte perleknuter.

Jeg slår inn noen omganger med dobbelt renningsgarn til innbrett som ikke vil vises.

Neste innslag er 8 smale filler

- så kommer 3 innslag med mørk blå bomullsgarn

- 8 nye innslag med tynne filler (her er det grønne remser med blomster)

 - 3 nye innslag med blått bomullsgarn.

Så begynner matteveving med lilla innslag.

I andre enden av matta blir det brettekant på samme måte:

- starter brettekanten med 3 innslag blått bomullsgarn, - 8 innslag med tynne filler, - 3 innslag blått bomullsgarn,-  8 innslag tynne filler og noen innslag med dobbelt renningsgarn, før jeg vil avslutte med minst 6 cm renning som skal brukes til perleknuter.

Raden med perleknuter kommer inni brettekanten. Dette blir bedre enn om en syr maskinsøm, og perleknutene vil ikke merkes.

mandag 26. oktober 2020

Ullmatte i dobbelvev på enkel renning

 Jeg har kilovis med ullgarn og tenkte å gjøre en innsats for å kvitte meg med noe.

Jeg har nøsta sammen 6-10 tråder - etter tykkelsen på garnet og vever ei ullmatte.

Jeg har en plan . . 

Starta med 20 cm svart på begge skytler. Så går midtpartiet over til blått og så mot turkis.

Kantene gikk fra svart til grått og så mot gult.

Tiden vil vise hvordan planen er - og om jeg greier å følge den. . . 

Jeg har ubleika 12/6 i renninga og hovla i 25-skei. Da vil ikke så mye av renninga vises.
Bredden i vevskeia er 110 cm.

Etter 80 cm veving ser matta slik ut:




søndag 18. oktober 2020

Hullbragd på 4 parti

 Dette er en teknikk som i krever 4 skaft og 6 trøer i kontramarsj.
To trøer til toskaftborden som rammer inn hullene og to trøer til hvert "hullparti".

Har en trinsevev kan en bruke 4 trøer om en trør dobbelt dvs trør på to trøer samtidig i toskaftborden.
 Bildet under er en hullbragd på 4 parti i en trinsevevstol.

Renninga er svart bomull 12/6 og innslag med filler. Dette er en gammel vevstol som har stått i en krok med renning og et vevd teppe på stoffbommen. Kanskje på tide å få vevd ned denne renninga nå når jeg har fått lyst til å veve hullbragd igjen. . . .

Det er så mange inspirerende og instruktive vevbøker. Mange er vanskelige å få tak i, men heldigvis finnes det en god del på Nasjonalbiblioteket sin nettside. 
En må bare finne de rette søkeordene.

Hovlinga på skjemaet under viser først hovling på to parti - merka med blått.

Det som er merka med rødt er hovling på 4 parti. 

Parti 1 hovla på 1. og 2. skaft
parti 2 hovla på 2. og 3. skaft
parti 3 hovla på 3. og 4. skaft 
parti 4 hovla på 4. og 1. skaft      

 Jeg har helt usymmetriske partier og ett toskaftinnslag mellom hvert parti.

På bildet under er renninga av bomull 8/2








lørdag 17. oktober 2020

Reparerer mattekant

 Når jeg skal vaske matter legger matta på terassegulvet og bruker høytrykkspyler. 
Jeg spruter såpe på eventuelle flekker - lar de ligge ei stund og skyller med spyleren.

I sommer glemte jeg at jeg hadde olja gulvet tidlig på våren - noe som førte til at de kvite frynsene ble gråbrune og stygge.

Fant et tips om hvordan en kunne lage en knyttekant og satte i gang.

Matta hadde perleknuter og første knyttefryns ble lagt langs kanten. Den nestefrynsen ble knytta rundt den første og lagt videre langs kanten osv . . - slik at alle frynsene ble liggende som en ganske pen kant.

Det store spørsmålet er om denne kanten blir solid nok.

Den så ganske bra ut. .  .

MEN, - etter ei uke gikk knyttekanten i oppløsning.

Løsninga blir nok å sy på en stoffkant . . . 



fredag 16. oktober 2020

Rosengangsvariasjon

 Så denne hovlinga en gang jeg var på Glimåkra på ei utstilling og har sett den siden i ulike sammenhenger i svenske matter.

Noen kaller den gammeldags rosengang,
- noen skriver utvida rosengang, 
- noen sier skridende rosengang og
noen fantasirosengang. 

Andre påstår at det er en form for daldräll.

 Når en ser på hovlinga så synes jeg at skridende rosengang høres greit ut.



torsdag 15. oktober 2020

Tre matter er klare

 De tre mattere er ferdig knytta og sjekka for feil. 


Hvis det blir julemesse i år så blir de nok med dit.

Det er grenser for hvor mange matter en kan ha på gulvene i et alminnelig hus.

Hytte har vi ikke - har aldri hatt tid eller lyst på. 






Den blå matta er 2,50 m lang                                     

Den røde matta er 1,65 m lang 

Den stripete ullmatta er 1,90 m lang








lørdag 26. september 2020

Sceneteppe, restegarn og spiderman

 Tre av mattene vi tok ned på vevstua var mine. 

Den røde matta er av et sceneteppe av bomullsvelur som var noe falma. Det var godt å veve av og jeg ble fornøyd med resultatet.

Innslaget i matte 2 er restegarn som ble spolt sammen til ganske tykt strenggarn. Ser bra ut denne også.

Den siste matta består av dynetrekk fra barnerom. De største partiene er spiderman og noe hadde Ole Brumm motiv.


Mattene er tredd i 25-skei og jeg valgte å ha 3 tråder i hver knute.

På denne er det en liten bord med kjerringtenner i hver kant.

Dette var første matta på stoffrullen og det er tydelige striper etter snorene.

At en aldri lærer å legge spiler eller papp først . .  .!!

lørdag 12. september 2020

Fortsetter med hullbragd

 Måtte bare fortsette med nye innslag. Denne gangen litt mer systematisk med cottolin i regnbuefarger.
Renninga av restegarn er bomull som ligner på 8/2. Den ble tredd i 40-skei med to tråder i tinn.



Her har jeg lagt bare ett innslag med brun tykk tråd i lerretinnslaget mellom hullene i parti 1 og parti 2.


På bildet under er det to lerretinnslag mellom parti 1 og 2.

Mønsterinnslagene er rester av lintowgarn.


Renninga er et par meter enda, så jeg kommer til å prøve litt mer .  . .

I åkleboka av Gauslaa og Østby står flere oppskrifter på hullbragd.

I boka Variere i veven står det om hullbragd fra side 75 -s 93. Her er det tips og variasjoner som må prøves.



Denne svart/ kvite koblingsboksen er vanlig nedknytting til hullbragd.
Toskafttrøene er satt til høgre.

På den farga mønsterboksen til venstre er toskafttrøene satt midt mellom mønstertrøene - merka med gult i koblingsboksen. Da vil man få en mer sammenhengende trøing når en veksler mellom parti 1 og parti 2.

De 4 første trådene - på første og andre skaft er parti 1. De fire neste trådene på tredje og fjerde skaft er parti 2.


Det brune og blå partiet på dette bildet er i samme oppsetting og kalles rutevev.

Annet hvert innslag er toskaft og annet hvert innslag er fra parti 1 og parti 2.
Dette blir et stødig stoff som kan brukes til møbelstoff eller til vesker.

Det er mange muligheter om en setter opp en vev med hullbragdhovling.
Med få forandringer kan en få frem både halvdreiel og skillbragd.



fredag 11. september 2020

Noen glimt fra et nybegynnerkurs i veving




Kjerringtenner . . .
merkelig navn på en toskaftteknikk

Vi laga ei renning av bomull 12/6.
1 meter vevd stoff til hver av de 5 veverne + 50 % svinn og 0,5 m til fremknytting og efsinger.
Om du ikke vet det, så er efsinger den siste delen av renninga som en bør regne med at en ikke får vevd noe på.

Det ble tredd med 2 tråder i hovel og 2 tråder i annenhver tinn i ei 40/10 skei.

Med tykk ulltråd i flere farger som innslag får en de typiske toskaftbordene som ofte kalles kjerringtenner.






Fattigmannsdreiel eller sålldräll 
som det står i svenske bøker er en teknikk som egner seg godt til håndkler og kluter. 
Vi satte opp ei smal renning i cottolin 22/2.
Noen slo inn med renningsfargene som på bildet, men andre slo inn med bare en farge.