Har ved halvdreiel før og forbinder det med store og litt imponerende mønster. Husker hvor stolt jeg var av et veggteppe jeg vevde med tynn renning og innslag med ullgarn.
Det er en tradisjonell vevteknikk som har vært brukt til duker og veggtepper i alle fall fra tidlig 1900-tall.
Det går greit å veve med 4 skaft og trøer, men da må en dobbeltrø for å få både bunn og mønster. Renning og bunninnslag er oftest tynnere enn mønsterinnslaget.
Nå har jeg satt opp ei renning i cottolin for å følge Jane på vevskolen.
Dette er en enkel form for halvdreiel der en bruker samme skyttel med samme garntykkelse i både bunn og flottering.
Jeg prøver meg frem for å finne ulike former og mønster.
Som vanlig er min prøverenning omtrent halvparten så bred som Jane sin.
Jeg har lært at en lett kan kjenne igjen halvdreiel fordi flotteringene går litt på skrå. De blir bundet ned av bindetråder.
Har sett dette før og irritert meg over at det kan bli usymmetrisk. Nå skjønner jeg at flotteringene må være parvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar