Panamakors på toskaftbunn

 

Har lett etter et enkelt mønster som flyter på toskaftbunn til et stort sjal. Så dukka det opp i en skoleoppgave. 

Jeg vevde mønsteret i en liten prøve og må justere det etter hvert til det blir slik jeg tenkte. Det er panama eller basketvev og toskaft.
Enkel hovling og veving på 4 skaft/trøer.

Jeg hadde ei tynn bomullsrenning på en tangentvev og prøver meg frem i den. 
Det er begrensa hvor mange sjal, bordbrikker og handklær jeg orker lage. 
Merker likevel hvor mye jeg lærer på hver oppsetting. Ikke alltid at det er resultatet som er viktig. Veien frem er vel så viktig.

Neste prøve på samme renning er en jemtlandsdreiel med motsatt virkning - nesten speilvendt om midten.

Vanskelig for andre å se, men i nederste del er det to grønne kuber på anonym bunn. Så kommer to anonyme kuber med ei grønn ramme.
I neste rekke er det motsatt . . Er noen vevfeil der, men når jeg selv ser poenget , så er jeg fornøyd.
I øverste rekka er det lett å se hvor midten er . . 

Dette er skoleoppgaver og hele bloggen er ei dagbok for meg selv for at jeg skal huska hva jeg vever og hva jeg lærer!

Halvdreiel i enkelt format

Har ved halvdreiel før og forbinder det med store og litt imponerende mønster. Husker hvor stolt jeg var av et veggteppe jeg vevde med tynn renning og innslag med ullgarn.
Det er en tradisjonell vevteknikk som har vært brukt til duker og veggtepper i alle fall fra tidlig 1900-tall.
Det går greit å veve med 4 skaft og trøer, men da må en  dobbeltrø for å få både bunn og mønster. Renning og bunninnslag er oftest tynnere enn mønsterinnslaget.

Nå har jeg satt opp ei renning i cottolin for å følge Jane på vevskolen.
Dette er en enkel form for halvdreiel der en bruker samme skyttel med samme garntykkelse i både bunn og flottering.

Jeg prøver meg frem for å finne ulike former og mønster. 
Som vanlig er min prøverenning omtrent halvparten så bred som Jane sin.

Jeg har lært at en lett kan kjenne igjen halvdreiel fordi flotteringene går litt på skrå. De blir bundet ned av bindetråder.

Har sett dette før og irritert meg over at det kan bli usymmetrisk. Nå skjønner jeg at flotteringene må være parvis. 

Forene to renninger med ulik farge.

Jeg ville veve et stoff der renninga skulle ha to farger som vekslet.

Jeg avskyr å kutte tråder på rennebommen for å knytte på  ny farge stadig vekk.

Fikk tips om å lage to separate renninger og forene de to i sveipekammen.

Jeg starta med å legge de to renningene over et papir eller tøystykke liggende over sveipekammen - bukta mot garnbommen.

Så festa jeg 4 biter med texsnøre til garnbomkjeppen, to i hver ende. To smale rør stikkes inn i hull i texsnøre. De to renningene tres inn på hvert sitt rør.

Skillestikkene settes inn i hver renning. På øverste bildet har den lilla renninga fått skillestikkene på plass.

På neste bilde har begge renningene fått skillestikker .

Renninga er festa til separate rør og jeg kan dra frem riktig farge etter hva oppskrifta sier og legge rett farge på plass i sveipekammen.

Siste bildet viser de to renningene som ligger over sveipekammen på kanten oppe på veven.

En del av renningstrådene er fordelt.

Jeg har ei vannflaske som tyngde i hver renning på fremsida av veven mens jeg gjør denne jobben.

Når renningstrådene er fordelt riktig, kan jeg dra renninga på veven og fargene er fordelt slik at de er lett å finne når jeg skal tre i hovlene.

Jeg har begge parene med skillestikker på plass helt til jeg har retta opp eventuelle feil. Da kan stikkene tas ut.

te hvordan en kan forene to renninger med ulik farge: Hver renning festes med hver

Kypertvariasjon med fargeeffekt

 

Greit med 8 skaft og trøer når en får frem så spennende mønster som dette.

Var skeptisk til fargevalget, men det ble bedre enn jeg frykta.

Jeg kjøpte noen rosa spoler cottolin til halv pris for mange år siden.

Tenkte jeg kunne lage renninger og putte i fargebad. Det ble ikke noe av, så nå har jeg kombinert med lilla.

Mønsteret er en av oppgavene i School of Weaving. 

Jeg ser læreren Jane putter trådene ned på baksida når hun skjøter garn. 

Jeg lar trådendene gå opp til rettsida og er fornøyd med det.

Da kan jeg dra litt i enden før jeg klipper av tett inntil stoffet før jeg drar frem veven.

Deilig å være ferdig, så blir det ikke så mye etterarbeide når stoffet kommer ut av veven.

Figurvev og ferdige spisebrikker

 De figurvevde prøvene er ute av veven,  vaska og strøket.

Meninga mi er som før: - ikke verd arbeidet med 8-10 trøer. De er litt annerledes på baksida, men ikke bedre.

Etter oppskrifta skulle det være flere mønster ved siden av hverandre til sjal. 

Jeg laga bare ei smal remse for å prøve teknikken.

Jeg har vaska bordbrikkene også og er er veldig fornøyd med de. Har lyst til å lage flere med slikt mønster, kypertblokker, og med andre farger.

Figurveving på 8 skaft

 

Har satt opp enda ei smal renning for å prøve noe nytt.

Denne gangen er det blokkveving som kan bli figurer i glattvev på en bunn av myggtjeld.

Det er 8 skaft og 8-10 trøer og jeg har etter hvert fått litt trøbbel med toskaften når ei trøe skal løfte 7 skaft. Kan hende problemet oppstår fordi renninga er så smal - bare 22 cm.

Heldigvis er renninga knappe 2 meter.

Mønsteret er enkelt å veve, men dette er ikke annet enn prøvelapper. 

Det er bare nysgjerrighet som gjør at jeg gidder å knytte opp så mange trøer.

Kan sikkert bli fint på en duk, men hvor mange duker skal en ha?

Gleder meg til å klippe ned og få vasket dette og se om  myggtjeldmønsteret kommer godt frem i ramma rundt.

Både hovling og trøing er veldig enkel.

Dette er siste kapittel i sesong 6 i School of Weaving.