Jeg skulle ha fått frem en LogCabin type.
En må nesten vite det for å se at inne i det røde feltet er det vannrette striper i noen kolonner og loddrette striper i andre.
Jane hadde vevd 8 ulike håndklær og jeg har saksa litt fra flere.
Det er mer renning igjen, så jeg får finne på noe mer sprelsk enn dette.
Det er alle fall spennende å se hvor mange muligheter som finnes i ei relativt enkel hovling.
Var på vevstua i dag. Nydelig å kunne veve matter igjen etter å ha vevd håndklær, bordskånere og sjal etter påtrykk fra Jane på vevskolen.
Har satt opp ei smal matterenning som er hovla i skridende/utvida rosengang.
Vever gule kuber på lys toskaftbunn.
Starten er dobbel tråd med cottolin i grønt/oransje i kjerringtenner. Den skal legges dobbel og syes opp.
Jeg vevde mønsteret i en liten prøve og må justere det etter hvert til det blir slik jeg tenkte. Det er panama eller basketvev og toskaft.
Enkel hovling og veving på 4 skaft/trøer.
Jeg hadde ei tynn bomullsrenning på en tangentvev og prøver meg frem i den.
Det er begrensa hvor mange sjal, bordbrikker og handklær jeg orker lage.
Merker likevel hvor mye jeg lærer på hver oppsetting. Ikke alltid at det er resultatet som er viktig. Veien frem er vel så viktig.
Neste prøve på samme renning er en jemtlandsdreiel med motsatt virkning - nesten speilvendt om midten.
Vanskelig for andre å se, men i nederste del er det to grønne kuber på anonym bunn. Så kommer to anonyme kuber med ei grønn ramme.
I neste rekke er det motsatt . . Er noen vevfeil der, men når jeg selv ser poenget , så er jeg fornøyd.
I øverste rekka er det lett å se hvor midten er . .
Dette er skoleoppgaver og hele bloggen er ei dagbok for meg selv for at jeg skal huska hva jeg vever og hva jeg lærer!
Har ved halvdreiel før og forbinder det med store og litt imponerende mønster. Husker hvor stolt jeg var av et veggteppe jeg vevde med tynn renning og innslag med ullgarn.
Det er en tradisjonell vevteknikk som har vært brukt til duker og veggtepper i alle fall fra tidlig 1900-tall.
Det går greit å veve med 4 skaft og trøer, men da må en dobbeltrø for å få både bunn og mønster. Renning og bunninnslag er oftest tynnere enn mønsterinnslaget.
Nå har jeg satt opp ei renning i cottolin for å følge Jane på vevskolen.
Dette er en enkel form for halvdreiel der en bruker samme skyttel med samme garntykkelse i både bunn og flottering.
Jeg prøver meg frem for å finne ulike former og mønster.
Som vanlig er min prøverenning omtrent halvparten så bred som Jane sin.
Jeg har lært at en lett kan kjenne igjen halvdreiel fordi flotteringene går litt på skrå. De blir bundet ned av bindetråder.
Har sett dette før og irritert meg over at det kan bli usymmetrisk. Nå skjønner jeg at flotteringene må være parvis.
Jeg ville veve et stoff der renninga skulle ha to farger som vekslet.
Jeg avskyr å kutte tråder på rennebommen for å knytte på ny farge stadig vekk.
Fikk tips om å lage to separate renninger og forene de to i sveipekammen.
Jeg starta med å legge de to renningene over et papir eller tøystykke liggende over sveipekammen - bukta mot garnbommen.
Så festa jeg 4 biter med texsnøre til garnbomkjeppen, to i hver ende. To smale rør stikkes inn i hull i texsnøre. De to renningene tres inn på hvert sitt rør.
Skillestikkene settes inn i hver renning. På øverste bildet har den lilla renninga fått skillestikkene på plass.
På neste bilde har begge renningene fått skillestikker .
Renninga er festa til separate rør og jeg kan dra frem riktig farge etter hva oppskrifta sier og legge rett farge på plass i sveipekammen.
En del av renningstrådene er fordelt.
Jeg har ei vannflaske som tyngde i hver renning på fremsida av veven mens jeg gjør denne jobben.
Når renningstrådene er fordelt riktig, kan jeg dra renninga på veven og fargene er fordelt slik at de er lett å finne når jeg skal tre i hovlene.
Jeg har begge parene med skillestikker på plass helt til jeg har retta opp eventuelle feil. Da kan stikkene tas ut.
te hvordan en kan forene to renninger med ulik farge: Hver renning festes med hver
Meninga mi er som før: - ikke verd arbeidet med 8-10 trøer. De er litt annerledes på baksida, men ikke bedre.
Etter oppskrifta skulle det være flere mønster ved siden av hverandre til sjal.
Jeg laga bare ei smal remse for å prøve teknikken.
Har satt opp enda ei smal renning for å prøve noe nytt.
Denne gangen er det blokkveving som kan bli figurer i glattvev på en bunn av myggtjeld.
Det er 8 skaft og 8-10 trøer og jeg har etter hvert fått litt trøbbel med toskaften når ei trøe skal løfte 7 skaft. Kan hende problemet oppstår fordi renninga er så smal - bare 22 cm.
Heldigvis er renninga knappe 2 meter.
Det er bare nysgjerrighet som gjør at jeg gidder å knytte opp så mange trøer.
Kan sikkert bli fint på en duk, men hvor mange duker skal en ha?
Gleder meg til å klippe ned og få vasket dette og se om myggtjeldmønsteret kommer godt frem i ramma rundt.
Både hovling og trøing er veldig enkel.
Dette er siste kapittel i sesong 6 i School of Weaving.
Det påståes at det er enklere å sy i veven enn når den kommer ut og ligger på bordet.
Er ikke sikker på at jeg er enig. La ei tung bok på skjerf som ikke var klipt fra hverandre og syntes det gikk greit også.
En annen ting jeg ikke er sikker på, er hvor forskjellig myggtjeld og stramei er.
Jeg har vevd store ruter i begge teknikkene og syntes de var til forveksling like.
Når jeg ser de to sammen - så ser jeg forskjellen !
Myggtjeldruta har et lite kors inni.
Stramei er hovla: 1221, 4334.
Myggtjeldruta er hovla slik: 12121 4 12121 og 43434 143434
Fortsetter med samme renning og prøver meg frem med ulike trøinger og farger.
Dette er en ganske tradisjonell utgave der jeg trør på vekselvis to trøer til en bord og to andre trøer til bord 2.
Det brune stykket har tilnærma toskaft med ei ramme av tykkere garn.
Det brune partiet er vevd på samme måte, men jeg ser at den sirkelformede virkninga ikke kommer frem. Det er nok fordi jeg ikke har starta på riktig trøe.
Renninga er brun i midtpartiet og grønt på sidene.
Jeg har vevd sålldräll før og hørt at teknikken kalles fattigmannsdreiel her til lands. Synes den passer godt til handkle, men har også vevd skjerf/sjal i ull og bomull og jeg har sett fine gardiner.
Nå er jeg i gang med prøver i det som heter M&O i School of Weaving. Ingen tvil om at det er samme teknikk, men det er utrolig hva en kan få ut av samme hovling om en bruker fantasi og en smule kunnskap. Jane har vevd opp 11 ulike eksempler og jeg velger å veve noen som er ganske utypiske.
Denne første minner veldig om hullbragd, men denne er like brukbar på begge sider.
Her har Jane foreslått å bruke 4 tråder som flytende jarekant, med en tom tinn mellom den og resten av renninga.
Jane viste bilder etter vask og det så virkelig bra ut. Et godt tips!!
Har aldri vevd jämtlandsdräll og tror ikke det er noen vanlig vevteknikk her til lands.
På School of Weaving kalles teknikken Cracle, men det henvises til Sverige der teknikken kommer fra. Her er det ikke flotteringer å snakke om.
Jeg har brukt 2 typer garn: chenillegarn og bomull 8/2 - og jeg har laga litt ulike innslagsteknikker.
I Sverige har de sikkert andre navn på innslagstypene.
Åsa Martinsson har et par artikler om hvordan en setter/finner navn på teknikker. Hun skriver om daldräll, nevner knapt jämtlandsdräll.
Jeg har farga noe av det og brukte grønt som innslag, noe som er litt skummelt da jeg ikke stoler helt på fargekvaliteten.
Jeg brukte mange ulike trøinger og fikk frem et utall forskjellige mønster.
Oppskrifta her er sjal og jeg halverte bredden. Har ikke bruk for flere sjal eller løpere, men jeg hadde lyst til å prøve oppskrifta .
Det ble veldig blank og fin overflate, men for hardt til sjal. Blir nok lagervare sammen med mange andre prøver.
Har vevd halvdreiel flre ganger før, men dette var et mønster som var litt annerledes.
Det er så mange muligheter når en har en vevstol og en inspirerende lærer som er oppfinnsom og lager artige og litt utfordrende oppskrifter.
Her har jeg brukt 8 skaft og 8 trøer.
Neste oppgave blir å veve ei hempe til handkleet . .
Fant frem og tredde ei bandgrind, men det ble ikke bra. Nå har jeg funnet frem noen brikker, så får vi se om jeg husker gamle kunster!
Jeg har kommet til 6. sesong i School of Weaving og har laga renning til en rutevev.
Oppgaven heter Twill & Lace.
Må bruke 8 skaft og 8 trøer og gleder meg til å gjøre noe jeg ikke har prøvd før.
Minner om noe jeg vevde i sommer/vinter.
Blir spennende å se.
Renninga mi har ikke så spenstige farger som Jane, men det ser ut til at det innslaget som blir mest synlig.
Jeg har vaska prøvene jeg vevde i myggtjeldkombinasjoner.
De er fra undervisninga til Jane Stafford og har amerikanske navn:
Blended Lace Draft består av: Swedish Lace, Bronson Lace og Bronson Spot.
De tre teknikkene er satt sammen slik at de danner mønster.
Den grønne brikken er vaska og har krympa en del på bredden.
Nærbilde av rute i Swedish Lace.
Det er en teknikk som brukes mye i Sverige. Her i landet er det lite brukt - annet enn i Setesdal. Der er det en gammel tradisjon.
Jeg begynte med gult garn og gikk videre med oransje og rødt. Nå har jeg vevd 70 cm og har funnet frem rødfarger som går mot lilla.
Moralen er: - ikke ha kaffekoppen nær en kvit vevnad !
Jeg er i gang med myggtjeldvariasjoner og vever etter et mønster som består av A, B og C.
Det er en blanding av Swedish Lace, Bronson Spot og Bronson Lace.
De skrå strekene på dette bildet betyr at A, B, og C skal trøes etter hverandre flere ganger.
A = 12121, B = 13131 og C = 1414
Et mønster som er artig å veve og som en kan ta ut deler av til et senere prosjekt.
Her er en oversikt over myggtjeldvariasjoner.
Så nylig gardiner med ruter i Swedish Lace.
De var helt nydelige. Det var et lite trådkors i midten av hvert kvadrat som gjorde mønsteret veldig blondeaktig.
Blended lace heter oppskrifta.
Jeg har sett ulike typer myggtjeld før - særlig i gardiner, og jeg har vevd en liten brikke i lin.
3 meter renning i bomull 12/3 er på garnbommen og jeg har så videt begynt å tre i hovler.
Skulle vært silke i innslaget, men jeg har noe blankt garn jeg kjøpte på Åland en gang som ligner litt på silke.
Dette er også en av oppgavene fra Jane Stafford. Hun er så inspirerende at det knapt går en dag uten at jeg følger undervisninga.
Jeg startet påsveipinga med å legge bukta ved skillet i en kjepp (rød prikk) som jeg kobler til garnbomkjeppen (grønn prikk). Da drar jeg ut renningbukta uten at jeg trenger tenke på hvor midten er - i forhold til snorene som går til garnbommen.
Jeg legger renninga på et tøystykke (rosa) over sveipekammen og stikker skillepinnene inn i skillet som ligger MELLOM sveipekammen og garnbommen.
Da slipper jeg styret med å flytte skillet.
Jeg merker av hvor renninga skal ligge i sveipekammen og legger ut 6 tråder pr cm. Veldig greit da jeg brukte 3 spoler til rennebommen og jeg får 6 tråder i renslen. Renninga henger foran veven med ei vannflaske som tyngde.
Kjente navn som jeg forbinder med brodering i "gamle" dager. Husker jeg kjøpte aidastoff for mormor som hun brukte til ullbroderi.
Jeg hadde ei eske med "Skogarn" i en merkelig farge.
Det er lin nr 1 - altså litt tykt entråda lingarn.
Jeg tror dette er garn som ble dyppa i tjære og brukt til å sy sammen sko og såle f eks beksømsko som var vanlig å bruke på 1950-tallet.
Nå har jeg vevd slikt stoff som jeg også forbinder med myggtjeld.
Jeg har vevd både stramei og myggtjeld tidligere etter oppskrift, men nå skjønner jeg hvordan mønsteret er bygd opp.
Dette er også en prøve fra School of Weaving.
Ute av veven, vaska og strøket ble prøven slik:
