Kanvas – stramei – aida

 Kjente navn som jeg forbinder med brodering i "gamle" dager. Husker jeg kjøpte aidastoff for mormor som hun brukte til ullbroderi.
Jeg hadde ei eske med "Skogarn" i en merkelig farge.
Det er lin nr 1 - altså litt tykt entråda lingarn.
Jeg tror dette er garn som ble dyppa i tjære og brukt til å sy sammen sko og såle f eks beksømsko som var vanlig å bruke på 1950-tallet.

Jeg tok sjansen og satte opp renning til en strameiprøve, og det har gått bra!

Hovlinga er i blokker på 4 skaft. Ofte 1,2,2,1 og 4,3,3,4. Her kan en lage ei ramme i toskaft rundt hele mønsteret eller en kan dele opp strameimønster med toskaftparti. Toskaften hovles da på første og fjerde skaft.

Nå har jeg vevd slikt stoff som jeg også forbinder med myggtjeld. 

Jeg har vevd både stramei og myggtjeld tidligere etter oppskrift, men nå skjønner jeg hvordan mønsteret er bygd opp.

Dette er også en prøve fra School of Weaving. 

Skyggevev i kypert

 Dette blir ei lang rekke med bilder!

Jeg har starta på oppgaven fra School of Weaving som handler om skyggevev.

Det er mer spennende og ganske annerledes enn skyggevev som jeg har vevd tidligere.

Da var det fargeeffekt i toskaft som var basis. Denne gangen er det kypert og flere kypertvariasjoner som er basis for skyggevirkningen.

Renninga er i to farger, ubleika kvit sammen med brun, oransje, grønn og rød.

Skulle gjerne ha brukt svart som bunnfarge, men jeg hadde ikke svart på lager.

Det er Mary Atwater som har utvikla denne metoden - amerikansk håndvever som levde fra 1878-1956. Hun har skrevet flere bøker og ble populær på 2000' tallet igjen.

Prøven jeg har vevd  er hovla rett gjennomgående i feltet til høyre, så kommer spisshovling i det oransje felter, troyansk i det neste og utvida kypert i det røde feltet.

Jeg er spesielt svak for det troyanske mønsteret, med synes at det er litt vanskelig å se. 

I denne sekvensen kan en skimte det i det grønne feltet.

Jeg trør etter samme mønster som det er hovla: Tromp as Writ. Innslaget er anna hver lys og mørk. Det er markant forskjell på om jeg starter med lys eller mørk.

Ser ut som om mønsteret kommer best frem når jeg starter med den mørkeste fargen.

Jeg har mye renning igjen og kommer til å prøve meg frem med ulike tykkelser på innslaget og med forskjellige farger.

Jane Stafford School of Weaving

Bildet er lånt fra Scool of Weaving

 Jeg har fulgt Jane Stafford School of Weaving siden nyttår og blir ikke lei. Betalte kr 1500 for å følge leksjonene fra begynnelse til det nå er inne 9. året.

Ikke ofte jeg får så mye glede av en slik pengesum!
Hun starter sesong 1 med å lage renning  på rennebom eller enklere innretning og forsetter med å vise ulike vevtyper: - trinsevev, kontramarsjvev, jackloom, tangentvev og moderne gulvvev.

Jane tar for seg ulike garnsorter og hvilken tetthet  som passer i vevskeia. Hun er innom spinning, kurvfletting, fargelære og Fibonacci-systemet for stripeinndeling. 

Jeg kan fråtse i alt som har kommet ut og lære i mitt tempo. Det er ingen innsending, men jeg kan lese kommentarer og spørsmål som kom da de ulike kapitlene var nye og det er et forum der en kan spørre og dele bilder.

Toskaft ble mer enn lerret og rips. Kypert er ikke lenger diagonalstriper, men et vell av varianter: rosengang, gåsøye, fiskeben, bølgende, skridende, stormønstret, troyansk mønster og enda flere som ikke kan beskrives lett.

Jeg er på slutten av kapittel 4 der kypert er hovedfokus. Nå vever jeg Atwater skyggevev som er litt annerledes enn skyggevev som er basert på toskaft. 

Prøven som skal veves har 4 farger og 4 hovlinger og jeg har nettopp begynt - det ser lovende ut!

Ny renning på gang

 Det ble cottolin i 5 farger i renninga. En hovedfarge og 4 farger i hver sine striper sammen med naturfarga cottolin.

Dette er en oppgave fra Jane Stafford som skal bli kypert skyggevev med 4 ulike hovlinger.

Renninga har ikke så spreke farger. Måtte ta det jeg hadde på lager.

Skulle gjerne hatt svart som bunnfarge. Svart fremhever andre farger på en super måte.Jeg tenker mer på læring og utfordring enn på det ferdige produktet 

Sveipinga på denne veven går som en lek og jeg bruker ikke pådragningsknekt.
Jeg lar renninga henge med litt tyngde og retter den opp slik at det ikke blir krøll foran sveipekammen eller skillepinnene. 
Gleder meg til å komme i gang med denne utfordringa!

Jeg skal ha 7 tråder pr cm og var heldig og fant ei 35-skei som får 2 tråder i tinn.

Farger i vevprøven

 

Kan bli skjerf utav denne prøven hvis jeg fortsetter med farger og kanskje med mohairgarn.

Mønsteret jeg vever her er gåsøye med panama i de kvite feltene. 

Jeg fortsatte med mohair som innslag. 

Der ble innslaget løsere og var mer likt den blå renninga så mønsteret vises dårligere.

Arbeidsstykke i ull

 

Er i gang med ny prøvevev på ca 40 cm bredde. Denne gangen er det kombinasjon av panama og kypert.

Jeg hadde ei blå ullrenning på lager og laga ei ny kvit renning som passer med antall tråder til de kvite feltene.

Jeg la skillepinner i hver av renningene og festa de til hver sin garnbomkjepp.

Så la jeg de to renningene i riktig rekkefølge i sveipekammen og hang de to renningene sammen foran veven med ei vannflaske som tyngde. 

Det gikk greit å plukke frem trådene til hovling. 

Første delen av renninga fikk innslag som passa til de kvite panamafeltene.

Så gikk jeg over til å veve kypertvariasjon som vises i de blå feltene.

Jane Stafford kaller denne episoden for "Panama og kyper på date!"

Gamp = arbeidsprøve

 Har vevd en arbeidsprøve i ulike kypertvariasjoner.  
Den var morsom og litt utfordrende å veve, men jeg ble skuffa over resultatet. Synes den ser rotete ut og det er vanskelig å se de ulike mønsterkombinasjonene.
Kan hende har jeg vevd for tett, eller så er det feil forhold mellom renning og innslag.
Renninga er kvit 12/3 og innslaget er dobblspolt 16/2.

Det er 6 ulike hovlinger med panamabord mellom hvert parti.

#1 er rett gjennomgående hovling,
 #2 er spisshovling,
#3 er fiskebein,
#4 er trojansk vegg,
#5 er V. punkt,
#6 er fiskebeinvariant. 
Innslagene er etter samme system: TaW - tromp as writ.

Nedknyttinga er batavia- likesidig kypert.

 Jeg prøvde et stykke med renningseffekt på slutten.
Dette er en oppgave i sesong 4 i School of Weaving.

Med litt fantasi eller skråblikk, så kan jeg se et mønster inne i merka felt som er ok.

Kypertgamp og variasjon på fletteveven

 Er i gang med ny renning i dobbel tråd med 12/3. Tror det skal kunne erstatte bomull 8/4 som skulle ha vært i oppskrifta til en vevprøve i kypertvariasjoner.

Har sett slike prøver og tenkt at jeg ville veve en. Nå har jeg laga renning og sveipa den på veven.

Har kommet halvvegs i hovlinga, så jeg satser på å komme i gang med vevinga i morgen.

På tangentveven er det mer igjen på fletterenninga. Slo inn med skikkelig rosa i ene kanten. Da så jeg hvor blek rosa resten av innslaget er.

De tre prøvene er ute av veven og i bruk som spisebrikker. Ser tydelig en matflekk på den ene . . 

Flettevev med kantsøm!

 Jeg har fått hjelp på fb-sida VEVING med tips om norske navn på de to begrepene jeg lærer mer om på vevskolen til Jane Stafford.
Log Cabin kan oversettes med flettevev. Det står faktisk i den gamle "Håndbok i veving."
Fikk også tips om å oversette hemstiching med kantsøm eller frynsesøm.

Om det er vanlige begrep her til lands vet jeg ikke, men jeg prøver å stappe det inn i et overfyllt hode.

Jeg har skifta ut de doble kvite trådene jeg hadde i første stoff med svarte tråder i stoffet på det øverste bildet.

Synes det stoffet har mer 3D-virkning enn bildet nedenfor med kvite doble tråder.

 

Log cabin eller kontvev?

 Jeg mener en må bruke norske ord på vevnader som har vært vanlig å veve her i årtier.
Jeg lærte denne teknikken på husflidskolen på 1970-tallet og da ble den bare nevnt som fargeeffekt på linje med andre fargeeffekter.
Toskaft og variasjoner er jo det første man lærer på kurs: panama, rips, engelsk toskaft og fargeeffeker.

På vevskolen til Jane Stafford er jeg kommet til fargeeffekter og jeg vever Log Cabin. Har lett i flere vevbøker, men finner ikke noe norsk navn annet enn ruta fargeeffekt. I Sverige bruker de kontvev, og det høres greit ut.

Jeg har da vevd kontvev i brunt og rosa. Det var det garnet jeg fant. I oppskrifta skal det veves med bomull 8/4 og jeg bruker dobbel 4/2 i 40-skei.

Kan hendet det er blir litt glissent. Får se når det blir vaska.
Jeg var litt unøyaktig i renninga og ser jeg har blingsa litt med antall tråder i kantene. Skal se om jeg får retta opp det når jeg avslutter denne som kan bli en spisebrikke.

Jeg har forresten skrevet om dette i 2018

Luftige skjerf og log cabin

 Skjerfene ble luftige nok, men ikke helt vellykka.
 Jeg lot meg inspirere av Jane Staffords lekre skjerf, men laga min egen vri fordi jeg hadde ei renning liggende i riktig garntykkelse.
Er ikke så opptatt av symmetri og like store mønster. Det blir helst litt prøving og feiling med meg.

Jeg lærte i alle fall en god del, så om jeg vil prøve en annen gang, så har jeg forbedringspotensiale.

Det positive er at skjerfene er nydelig myke å ha på. Renninga er bomull 16/2 der noen av trådene er mercerisert og skinnende. Det samme i det ene skjerfet, mens det andre har innslag av mohair.

Jeg i gang med sesong 3 av Jane Stafford School of Weaving som tar for seg ulike former for toskaft.  

Nå er jeg kommet til Log Cabin. Vet ikke om noe norsk navn annet enn fargeeffekt. I Sverige sier de kastkäpp eller kuntvev.
Jeg har vevd det før og er klar over at en må ha to farger i renninga og at en skifter mønster/rute ved å renne to tråder i lik farge etter hverandre. Når en vever må en veve med annen hver farge, men la det gå to innslag av samme farge for å skifte rute.
Jeg har sett at uttrykket kan bli ulikt og nå skal

jeg "utforske" dette. Renninga ble laga i går og nå har jeg sveipa den på en tangentvev.

Ble litt forskrekka når jeg oppdaga hvor unøyaktig jeg hadde vært da jeg laga renninga. Den ene kanten er større enn den andre.
Skal tenke på hva jeg gjør med det .  .

Jane Stafford vevskole

 Det har gått tre uker siden jeg meldte meg på Jane Stafford vevskole.

Jeg har brukt hver dag til å gå igjennom de første kapitlene og er overveldende begeistra!

Lenge siden jeg har fått så mye nytte og glede av   1 400. kroner.

Da jeg meldte meg på fikk jeg tilgang til alle de 8 episodene som lå ute. Det er mye å lære på hver episode - og så jeg som trodde jeg kunne det meste . . 

Jane er opptatt av at vi ikke må veve for tett. Mye av det vi vever skal vaskes, og det vil krympe.
I sesong 3 viser hun luftige skjerf og sjal.

Oppskrifta som fulgte med hadde renning i bomull 16/2. Jeg hadde ei slik renning liggende med relativt få renningstråder. Den ble satt på en liten vev og jeg er nesten ferdig.
Jeg følger ikke oppskrifta, men tilpasser trådene slik at det blir ei luftig renning med åpne tinner i skeia.

De to øverste bildene er fra Jane sitt utvalg.
Slik kan et luftig skjerf bli!

Det siste bildet er fra veven min der innslaget er  mohairgarn.

Ferdig mwed to matter

Jeg har tømt en vev og fått ny, lys matte på gulvet der den lå den matta som ble ødelagt i vaskemaskina.

Denne er vevd i den teknikken jeg kaller for "finsk spets". 

I hver kant fikk den en brettekant.

Jeg lar det være minst 6 cm åpent før jeg vever noen noen omganger med matterenning - ca 1 cm. Så ver jeg 3 cm med tynne strimler, 3 omg med matterenning ( midt i bretten).  3 cm tynne filler igjen før et par omganger med matterenning. De siste er lette å stikke nåla i når jeg skal sy opp falden.

Da begynner jeg med å veve med vanlige fillestrimler.

Den åpne plassen før jeg begynner å veve kant er for at jeg skal kunne knytte sammen renningstrådene som skal være inni falden. Jeg stoler ikke på symaskinfald!!

På motsatt side blir det omvendt: to innslag med matterenning før jeg vever 3 cm med tynne filler, 3 omg med matterenning, 3 cm med tynne filler og ca 1 cm med matterenning. Så må det være minst 6 cm med åpen renning for å knytte fast kanten.

På vevstua har jeg avslutta ei gul/kvit rosengangmatte.

Den blir stående i veven til jeg har fått laga det planlagte veggteppe i motsatt trødd rosengang.

I Setesdal har dette vært en åkletradisjon fra gammelt. I Sverige er det en vanlig rosengangteknikk: motsatstrampad rosengang.

Jane Stafford er et unikum!

 Jeg har sett Jane Stafford demonstrere flere av vevene til Louet og blitt betatt av henne og den formidlingsevnene hun har.

Bildet er lånt fra strick 17

På slutten av 2024 fikk jeg se et innlegg på bloggen til Maliz  Hun viser hva hun har vevd etter en av de siste episodene til Jane Staffords vevskole. 
Renninga er i svart /kvitt og har ulike hovlinger slik at en får flere uttrykk etter som en trør.

Det så så fristende ut at jeg meldte meg øyeblikkelig inn på den nettbaserte vevskolen.

Nå har jeg brukt hver dag på nyåret til å gå igjennom noen av alle episodene Jane har lagt ut. Hver leksjon er på ca 45 minutter og det er uendelig mange. Leksjon 1 starter med å lage renning på ulike rennesystem og fortsetter med sveiping. Hun imponerer med å sveipe på ei 13 m lang renning med bøker som tyngde på 25 minutter!

Jeg har lært enormt mye, enda jeg er langt under middels god i engelsk.

Jeg bruker googles oversettelsesprogram og lager meg ordliste. Kalkulatoren er hjelp til å omsette inch, "og yards til cm.

Nå er jeg spent på de neste leksjonene!

Motsatt trødd rosengang på tangentvev

 Jeg planlegger å veve et åkle i motsatt trødd rosengang.

I Setesdal er dette en gammel tradisjon. Karin Bøe  har skrevet om dette i ei innholdsrik bok: «Rugger og brossar,  Åkle i Setesdal» (2012)

En hovler V.punkt og bruker alltid to farger. To motsatte innslag etter hverandre må til for å dekke renninga.

Dette skrev jeg om i forrige innlegg 3.januar.

Mette Thorsen kaller det rosebragd med ripsvirkning på s 154  i boka Bordvev.

- Første borden i plansjen  starter med tangent 3 og 4 med hovedfargen og følges med tangent 1 og 2 i annen farge.

Ofte gjentar en denne kombinasjonen flere ganger.

 - Så kommer tangent 1 og 4 i hovedfargen og 2 og 3 i bunnfargen.

- 1 og 2 i hovedfargen krever 3 og 4 i bunnfargen.

 - 2 og 3 i hovedfargen krever 1 og 4 i bunnfargen.

Når en vever kommer en raskt inn i tralten:

- de to første tangentene hører sammen med de to siste

- de to midterste tangentene hører sammen med de to ytterste.

Første borden blir en bølge som brukes mye

De fem bordene i plansjen har jeg vevd i svart/kvitt:

Svart er hovedfargen og kvitt er bunnfargen

Den kvite stripa i nedre kant av midten skiller bordene 2 og 3

Her har farger og mønster fått fri utfoldelse.

Jeg har brukt forskjellig farge på hver bord.

Da kan jeg kan ta ut de bordene jeg vil ha og sette dem inn i teppet i farger som harmonerer mer enn i denne prøven på 20 cm bredde.

 

Motsatt trødd rosengang.

 Denne typen rosengang er mye brukt i Sverige og krever bare 4 skaft og 4 trøer for å å få frem mange mønsterkombinasjoner. 

Det har også vært en vanlig åkletradisjon i Setesdal.
Karin Bøe har skrevet om dette i boka: «Rugger og brossar,  Åkle i Setesdal» (2012)

En vever alltid med to farger og to motsatte innslag etter hverandre for å dekke renninga en gang.

 En hovler V punkt: 

Bruker en vev med kontramarsj knytter en ned som til

Batavia

likesidig kypert ,  batavia, «trappetrinn»)

Starter en på trøe 1 med hovedfargen, må en slå inn en annen farge på trøe 3. Bruker en hovedfargen på trøe 2, kommer andre farge på trøe 4. Hovedfargen på trøe 3 krever andre fargen på trøe 1. Hovedfargen på trøe 4 krever andre fargen på trøe 2.

Det er slik at trøe 1 og trøe 3 hører sammen. Trøe 2 og trøe 4 hører sammen.

- trøe 1 med hovedfarge, trøe 3 med annen farge

- trøe 2 med hovedfarge, trøe 4 med annen farge

- trøe 3 med hovedfarge, trøe 1 med annen farge

- trøe 4 med hovedfarge, trøe 2 med annen farge

Jeg har laga ei strimle med forskjellige mønsterkombinasjoner og brukt farger som ikke harmonerer, men gjort det slik for å se hvor de ulike bordene starter og slutter.

Planen er å veve et åkle på ca 70 cm bredde og da er det fint å ha ei slik strimle for å tipse meg selv om hvordan forskjellige border og fargekombinasjoner kan være.

Løs rosengang - krokbragd

 Har sveipa bomull 12/6 på tangentveven Erica og tredd rosengang i 30-skei.

I boka Variere i veven  s 14 står det om blokkvev og jeg prøver meg i svart og lys grått.

Har brukt 1+ 2 tangent og 3+4 tangent flere ganger, så 1+4 og 2+3 flere ganger.

Innslaget dekker renninga helt og minner om gamle ulltepper.

Det står ikke mye om rosengang i boka, men det står avbilda flere gubber og jeg ble frista til å veve en slik.

Det er typisk for løs rosengang/krokbragd at det er fargen på innslaget som lager mønster. 
Jeg løfter alle tangentene og senker en av gangen, alltid i rekkefølgen 1-2-3-4-osv Her er det fargen på innslagsgarnet som lager mønsteret.

Vær obs! På noen tangentvever er fremste skaft kobla til 1. tangent fra  høgre. På andre vever er fremste skaft kobla til 4.tangent.
Oppskrifta kan bli speilvendt. Sjekk sko og sokker. Det skal være en renningstråd mellom sokkene.

Start med grønt på alle omgangene.

Sko: 1 grønn, 2 svarte, 1 grønn (flere ganger)

sokk: 1 grønn, 1 lys, 2 grønne

bukse: 1 grønn, 2 svarte 1 grønn

Rumpe: 3 svarte, 1 grønn

Belte

Genser: 3 gule, 1 grønn

skulder: 2 gule, 2 grønne

hals: 1 grå, 3 grønne

munn: 1 rød, 2 grå, 1 grønn

kinn: 3 grå, 1 grønn

øyne: 1 grå, 1 blå, 1 grå, 1 grønn

panne: 3 grå, 1 grønn

lue: 3 gule, 1 grønn og 2 gule, 2 grønne

dusk: 1 gul, 3 grønne og 1 svart, 3 grønne

Antall omganger av hvert parti velges etter tykkelse av garn og eget  ønske.

Fillerye i vaskamaskin . . .

 

Aldri mer skal jeg vaske matte i vaskemaskin!

Vanligvis vasker jeg filleryer på terrassen med høytrykkspyler eller vanlig vannslange.
Denne matta glemte jeg. Den er ganske lita - 140x80 cm og jeg vet mange vasker slike i maskin.

Jeg falt for fristelsen og sendte den avgårde på vanlig 40 gr vask og full sentrifugering. 

Heldigvis har jeg matter på lager, så det kom raskt ei erstatningsmatte på plass.

Gleder meg allerede til å veve ei ny. Har sett ei nydelig matte på nett med tavlebragdborder . .