Epler i fokus

Vi har hatt kraftig vind og noen frostnetter. Bakken under de store epletrærne var dekt av nedfallsepler.

Jeg tok inn bøttevis! Noe ble lagt i kasser, noe ble kokt, noen havna i eplekaker og desserter, og mange ble tørka i skiver.

Jeg har en enkel epleskreller som skjærer i skiver og tar ut kjernehus.

En frukttørker med flere skuffer brukes både til sopp, epler, banan og urter.

Ei fruktpresse står på ønskelista.
Det hadde vært kjekt å presse ut juice . . 

Jeg la forresten epler i fryseren og pressa ut saft da de hadde tint, men det var tungt for hendene. Prøvde ei gammeldags sitronpresse også.

Det ble mye jobb og lite juice, men det som kom smakte godt.

Lurer på om dette nettstedet funker . .Veving i startfasen

Jeg vever fremdeles . .

 men det er ikke bare veving som er i fokus.

Tanken om å starte ei sygruppe i bygda ble lufta og flere hadde lyst.

Vi møttes ei helg i september med symaskiner, stoff og mange ideer. Flere hadde lyst til å sy festdrakt. Noen voksne damer opplever at bunaden ikke passer lenger. Andre har ønska seg bunad, men det er en dyr anskaffelse.

Fæbrik og andre grupper inspirerer til å sy selv - gjerne omsøm og bruk av gardiner, sengetøy, duker og lign.

Vi som vever har mye slikt liggende og da er det ikke så ille om en syr eller klipper feil.

Jeg har sydd en vest av ei gardin og har klipt bluse og enda en vest av stoff som har ligget lenge lagra.

Nå til helga skal vi møtes i den gamle, tomme skolen. Der har vi satt inn alt som trengs for å være kreative og hjelpe hverandre.

Blir spennende!

Mange tips å få på nett om enkle klær som trenger minimalt med søm også: 

Nye matter på gang

 

Den finske vevsida Kangaspuidentaitajat har ei fargerik matte på fremsida. 

Den inspirerte til ei ny fillerye i toskaft der innslaget dekker mesteparten av renninga.
Den lilla kanten i starten skal være innbrettekant.
Ellers er hvert tredje innslag svart og binder fargene sammen.

Artig å veve og en får brukt opp mange av de korte fillestrimlene.

Den andre matta jeg vever har svart renning og er et ønske fra ei som ville ha ei kjøkkenmatte i svart, brunt, rødt og oransje.

På bildet ser de oransje partiene rosa ut .

2 matter ut av veven

.Alltid spennende å klippe ned en vev.

Vanligvis venter jeg til bommen er full, men denne gangen ble det bare to matter på bommen.

Det skulle være torgdag i nabokommunen og da hadde jeg lyst til å få med denne fargerike matta.

Den andre matta er vevd i toskaft med en smal rosebord i hver side. Innslaget er et gammelt bomullspledd.

Jeg har mange ulltepper også som kan bli matter, men ikke har jeg bruk for noen - og synes det er vanskelig å veve slik at det blir særlig spennende.

Kan ikke veve for mye som blir liggende på lager.

De to mattene er vevd i panama og det er to tråder i anna hver tinn i 30-skei.

Innslagene dekker det meste av innslagstråden.

Bomullsskjerf

 Satte opp ei renning høsten 2022 og vevde et skjerf med et slitsomt mønster.

 Renninga var rosa og jeg brukte svart som innslag. Etter 2 meter ble det stopp. Jeg var lei og syntes innslaget ble for tett.

Starta opp med nytt mer glissent  innslag med grønt.
Så kom jula og jeg fikk nye ideer etter nyttår.

Så ble veven stående til nå.

Jeg fortsatte med det grønne og nå har jeg snart 2 meter.

Mønsteret ser ganske kaotisk ut og jeg kommer garantert ikke til å veve flere skjerf.

Tipper det blir kluter av restrenninga.

Travle dager med honning på slyngerommet

 Heldigvis fikk vi høsta noe lynghonning  før gråværet kom. 

Nektaren renner ut av lyngblomsten når det regner og det tar gjerne et par dager før nye blomster produserer nektar. Når det regner anna hver dag, så blir det lite honning i kubene.

Biene forsegler honningen med voks når cellene er fulle av honning. Da er tavla klar til høsting.

På slyngerommet fjerner jeg voksen med en skrellegaffel, og tavlene med lynghonning får en tur gjennom en honningløsner før de plasseres i honningslynga.

 Der sentrifugeres honningen ut til kantene og renner via en kran ned i et spann.

Det følger en god del voks med honningen og den må siles fra før honningen er klar for røring

Lynghonningen har en helt annen konsistens enn sommerhonning. Den er geleaktig og seig, og må gjennom flere siler før den er ren.

Da helles den i en dunk og røres til den blir passe tykk og kan tappes på glass eller plast emballasje.

Det er en lang og tidkrevende prosess, men det foregår bare i en periode på sensommer/høst.

Fargerik matte i rosengang

 

Er i gang med ny matte i rosengang. 

Planla regnbuefarger, men hadde ingen god rød, så da ble det rødbrunt i starten.

Måtte plukke frem uendelig mange stoffrester for å få brukbare overganger, men tror jeg fikk det brukbart til.

 4 partier på ca 50-60 cm. Da skulle matta bli omtrent 2 meter lang.

Det ligger stoff og fillestrimler over det meste av gulvet, så jeg håper det ikke kommer folk her før jeg er ferdig.

Jeg har en hylleseksjon med med stoff på vevstua og et fjernlager på loftet.

Fikk tips om å henge fillestrimler på kleshengere for å få riktig rekkefølge på fargene og det var lurt.

Dette tar lang tid, men du verden så artig å veve slik.

 

Montert ei pute og ei lita matte

 

Ting tar tid, men nå er det meste av halvferdige saker i orden. 

Både puta og matta har svart renning.
Matta har et rosengangsmønster inspirert av Frank Berthelsen.
Utrolig hvor mye forskjellig en kan få av rosengang når en har toskaft i tillegg.

Puta har innslag av filler. Matta har innslag av flerlagt ullgarn.

Matter med bøy i endene

 Det hender at mattene ikke får en vannrett kant. Den vender opp i sidene.

En kan rette det opp når en knytter frynser ved å stramme litt mer ytterst, eller en kan stramme opp med en vevspenne når en knytter.

Når en lager innbrett i kanten kan det bli vanskeligere. 

Jeg henger de opp dobbelt med to lister i nedre kant, skrustikker og tyngde - slik at matta strammes opp. Lar det henge et par dager.

Sommeren 2024

 

Heldigvis fikk jeg tatt bilde av blomsterenga mi før regnet kom. Valmuer så nydelige, men tåler ikke mye regn.

Kamkaker

 

Halve slekta mi er fra Vefsenområdet, men jeg har vært der bare en gang etter at jeg flytta derifra som toåring.

Oldefar bodde ved Røssvatnet som nygift og nå har jeg så innmari lyst til å se Røssvatnet som er Norges tredje største innsjø. Han var for øvrig far til 23 barn.

Jeg kikker av og til innom fb-sida og så at det hadde vært kamkakedag i Bleikvassli nylig.

Kamkake? Hva er det? 

Aldri hørt om, men Google vet alt og jeg fant frem til denne sida der kamkakebakst er filma steg for steg.

Jeg hadde rugmel og laga 1/4 av deigen i oppskrifta, men brukte bare en halv pakke gjær.

Mine kamkaker blåste seg ikke opp, men smaken ble bra med Kviteseidsmør og bestemorost. - og jeg vil prøve på nytt.

Jeg hadde ikke vedfyrt ovn eller pizzaovn, men stekte under grill i vanlig steikovn.

Jeg hadde ikke kamrulle, men brukte ei kaketrinse. 

Sånn skulle de ha sett ut . . 

Mattesamling

 Har klipt ned matter fra to vever i sommer. Veven med svart renning er hovla i kypert. Det ble ei blå/grønn matte og ei i røde nyanser.

Den andre veven hadde kvi renning. Den var hovla i utvida eller skridende rosengang med tillegg av toskafttrøer.

Den gule matta og den i boblemønster er vevd der. I tillegg er det ei blå matte i rosengang og ei ullmatte i dobbelvev som er vevd på vevstua i Morgedal.

Nå er frynser knytta og kanter lagt opp og jeg er snart klar for Vinjedagen og torgdag på Telemarkstunet i Rauland.

Mattevask

 Oppholdsvær i mange dager i strekk og jeg tok sjansen på å vaske matter.
La bygningsplast på uteplattingen og mattene oppå.

Jeg spylte hver matte på begge sider og sprøyta på ei svak såpeblanding før neste matte kom på.

Etter noen timer ble hver matte spylt ren,  rulla tett sammen og fikk stå på høykant over ei stekerist - slik at en del vann rant av.

Så ble de hengt opp til tørk.

Godvær i sikte!

 

Hvis varslene slår til blir det ei uke uten regn! Jeg har hatt god anledning til å samle regnvann i bøtter og spann, så slipper jeg dra ut vannslangen.

Morgenen starta med tapping av sommerhonning. 

Jeg har rørt i dunken morgen og kveld i lang tid og nå ser honningen ut til å ha fått riktig konsistens.

I mange år har honningen blitt rørt i en diger dunk som tar 200 kg. 
Motoren tok kvelden og nå er jeg tilbake til gamlemåten der jeg rører i honningen med drill.

Sinoberkjuker og sauer på rømmen

8 innlånte værer har gått på inngjerdet område i skogen her i sommer. Oppdaga at to var borte og vi forsto at de hadde kommet seg ut av området.

Jeg klatra opp gjennom ura og traff på rakkerne uten å få de med. Men, jeg fant ei nedfalls bjørk med knall oransje kjuker som jeg aldri hadde sett maken til.
Putta et par i lomma. De endte i en kjele med vann og litt garn. Fargen ble så bra på ubeisa garn at jeg ville ha mer og tok en ny tur. 

Artsdatabanken sa at det er sinoberkjuke som er vanlig over hele landet.

Jeg ble så begeistra at jeg fant frem alunbeis og garn i går kveld.

I dag har fornuften innhenta meg: Hva skal jeg med enda mer plantefarga garn?

Jeg har nylig klipt ned 5 matter som skal ha knytta frynser og bringebær som skal plukkes og røres.

Så var det 8 rømlingene som jeg bør lete etter.

Eieren er varsla. Han har to sauebikkjer og rykker nok ut når regnet gir seg.

Skridende rosengang og toskaft

 

Jeg har vevd med skridende rosengang i mange år.
 - kanskje utvida rosengang er et bedre begrep.

Dette er ei hovling som kan gi mange uttrykk.

Øverste bildet er ei enkel rose på toskafbunn.

Neste bide viser en større bord.

Slike border kan lett bli veldig dominerende, men det er ulik smak og det er lett å bli begeistra for mulighetene og legge inn mange farger.

Rett gjennomgående trøing gir bølgemønster

Partivis trøing gir terningmønster

-  en enkel blomsterbord i kanten av ei toskaftmatte.

Alt dette kan en få om en hovler slik:

Trøing og farger kan en variere nesten i det uendelige og få frem ulike mønster.

Skridende rosengang, rosengangfantasi, utvida rosengang,

Hovling med mange navn og finnes i flere utgaver.

 Åsa Martinsson viser hovlinger og skriver om fenomenet her.

Hovlingsrapporten lengst til høyre på 24 tråder/ruter som er farga med rødt er ei slik hovling med mange navn: fantasirosengang, utvida rosengang, skridende rosengang, rosengangvariasjon og sikkert flere navn.

Den rosa hovlinga vevd siden av er ei vanlig rosenganghovling.

Hovlinga lengst til venstre er halvparten av den første og forklarer hvorfor det kalles utvida, skridende osv.

Det gule feltet er en utvidelse av første hovlingsruta til rosengang.
Det grønne feltet er utvidelse av andre hovlingsruta osv . . 

En kan utvide ei hovlingsrute med 4 nye ruter i stedet for tre - og får et større mønster.

Dette er ei hovling som er vanlig i Sverige, men ikke så vanlig her.

I læreboka "Å veve" står det litt om skridende hovlinger på s 49

Ny Irismatte på gang

 

Renninga på Lundeveven er snart slutt, men jeg satser på at jeg får ei matte på et par meter.

Hovlinga er skridende rosengang og da passer det bra med ei ny Irismatte. 

Åsa Martinsson bruker navnet Rosengångvariation her

Tok frem noen ensfarga stoff og prøvde meg frem med grønt i staren og gikk over til rødt. 

Da er jeg i gang!

Fint å få så ulike matter på samme renninga. Akkurat ferdig med den gule og jeg gleder meg til å klippe ned, når renninga er slutt.

Den gule matta under er vevd på samme renninga.

Her er mønsteret jeg laga og brukte til Irismatta.

Det skal være toskaftinnslag mellom hvert mønsterinnslag.

Tavlebragd pute

 

Jeg hadde  matterenning igjen på bordveven og tredde om de 156 trådene til tavlebragd i 30-skei.

Det ble 50 cm bredde og passe til ei pute.

Greit å starte med filler for å se om jeg har tredd rett.

Her får restegarnet utfolde seg fritt.

Det ble litt glissent og renninga skinner igjennom noen plassser.

Går bedre når jeg velger tynnere garn.

Det er lett å lage frie mønster i tavlebragd, og det er fint å leke med farger.

Det er nok garn å ta av i hyller og skap og spennende å sette sammen farger.

Swedish lace/ myggtjeld, handkle

 Jeg abonnerer på Heddlecraft et vevtidsskrift som kommer 4 ganger i året. 

Mange inspirerende bilder der, men oppskriftene blir håpløse å bruke da språkforståelsen ikke er så bra og vev terminologien er helt annerledes.

Da siste sendinga kom, falt jeg pladask for et handkle i mønster kalt Swedish lace. Jeg finner lignende oppskrift i Anne Dixon handweavers pattern book, veldig likt det vi kaller myggtjeld.

Beskrivelsen så slik ut: Warp: 5/2 cotton, white, natural, and dark blue Sett: 16 epi Sleying: 8-dent reed, 2/dent  Weft: 5/2 cotton, white, natural, and dark blue.

Relativt gresk for meg, men jeg har en del bomull 12/3 og tenkte jeg ville prøve det og 60-skei som passer til garnet.

Jeg hadde ei renning på 226 tr liggende og rente grønne tråder i tillegg. Den kvite renninga ble lagt i sveipekammen sammen 5 tråder av den grønne renninga med ca 5 cm mellomrom.
Når jeg hovla kom de grønne stripene på rett plass.
Med et par vannflasker som tyngde  sveipa jeg på ca 6 meter ganske raskt.  

Nå er jeg i gang og synes det ser bra ut.
Bildet ser veldig rosa ut, men fargen er bleika kvit.

J

Mislykka prøver

 

Jeg har et par mislykka prøvevevinger bak meg. Den ene var en jemtlanddräll på 3 skaft og tre trøer. Jeg hadde sett et bilde som så spennende ut.

Renninga var lyxfiller! 

Jeg hadde ikke slike, men jeg hadde ganske mange lengder av matterenning. Tenkte at tre tråder skulle bli omtrent samme tykkelse.

Det var dumt tenkt, for lyxfiller er elastiske og de ville oppføre seg annerledes.

Jeg lærte i alle fall noe og fikk prøvd ut ei oppskrift som lå og slang.

Jeg prøvde med ulike innslag, men alt ble like mislykka

Er litt irritert nå for at jeg kasta oppskrifta.
Hadde vært artig og prøvd med elastiske filler i renninga . . 

Det var mer renning igjen og jeg tredde om til sålldräll.

Laga bare halvt mønster og ga opp ganske raskt før jeg klipte ned.