Den inspirerte til ei ny fillerye i toskaft der innslaget dekker mesteparten av renninga.
Den lilla kanten i starten skal være innbrettekant.
Ellers er hvert tredje innslag svart og binder fargene sammen.
Artig å veve og en får brukt opp mange av de korte fillestrimlene.
På bildet ser de oransje partiene rosa ut .
.Alltid spennende å klippe ned en vev.
Vanligvis venter jeg til bommen er full, men denne gangen ble det bare to matter på bommen.
Det skulle være torgdag i nabokommunen og da hadde jeg lyst til å få med denne fargerike matta.
Den andre matta er vevd i toskaft med en smal rosebord i hver side. Innslaget er et gammelt bomullspledd.
Jeg har mange ulltepper også som kan bli matter, men ikke har jeg bruk for noen - og synes det er vanskelig å veve slik at det blir særlig spennende.
Innslagene dekker det meste av innslagstråden.
Renninga var rosa og jeg brukte svart som innslag. Etter 2 meter ble det stopp. Jeg var lei og syntes innslaget ble for tett.
Starta opp med nytt mer glissent innslag med grønt.
Så kom jula og jeg fikk nye ideer etter nyttår.
Så ble veven stående til nå.
Mønsteret ser ganske kaotisk ut og jeg kommer garantert ikke til å veve flere skjerf.
Tipper det blir kluter av restrenninga.
Heldigvis fikk vi høsta noe lynghonning før gråværet kom.
Nektaren renner ut av lyngblomsten når det regner og det tar gjerne et par dager før nye blomster produserer nektar. Når det regner anna hver dag, så blir det lite honning i kubene.
Biene forsegler honningen med voks når cellene er fulle av honning. Da er tavla klar til høsting.
På slyngerommet fjerner jeg voksen med en skrellegaffel, og tavlene med lynghonning får en tur gjennom en honningløsner før de plasseres i honningslynga.
Det følger en god del voks med honningen og den må siles fra før honningen er klar for røring
Lynghonningen har en helt annen konsistens enn sommerhonning. Den er geleaktig og seig, og må gjennom flere siler før den er ren.
Da helles den i en dunk og røres til den blir passe tykk og kan tappes på glass eller plast emballasje.
Det er en lang og tidkrevende prosess, men det foregår bare i en periode på sensommer/høst.
Planla regnbuefarger, men hadde ingen god rød, så da ble det rødbrunt i starten.
Måtte plukke frem uendelig mange stoffrester for å få brukbare overganger, men tror jeg fikk det brukbart til.
Både puta og matta har svart renning.
Matta har et rosengangsmønster inspirert av Frank Berthelsen.
Utrolig hvor mye forskjellig en kan få av rosengang når en har toskaft i tillegg.
Puta har innslag av filler. Matta har innslag av flerlagt ullgarn.
En kan rette det opp når en knytter frynser ved å stramme litt mer ytterst, eller en kan stramme opp med en vevspenne når en knytter.
Når en lager innbrett i kanten kan det bli vanskeligere.
Jeg henger de opp dobbelt med to lister i nedre kant, skrustikker og tyngde - slik at matta strammes opp. Lar det henge et par dager.
Halve slekta mi er fra Vefsenområdet, men jeg har vært der bare en gang etter at jeg flytta derifra som toåring.
Oldefar bodde ved Røssvatnet som nygift og nå har jeg så innmari lyst til å se Røssvatnet som er Norges tredje største innsjø. Han var for øvrig far til 23 barn.
Kamkake? Hva er det?
Aldri hørt om, men Google vet alt og jeg fant frem til denne sida der kamkakebakst er filma steg for steg.
Jeg hadde rugmel og laga 1/4 av deigen i oppskrifta, men brukte bare en halv pakke gjær.
Mine kamkaker blåste seg ikke opp, men smaken ble bra med Kviteseidsmør og bestemorost. - og jeg vil prøve på nytt.
Jeg hadde ikke kamrulle, men brukte ei kaketrinse.
Sånn skulle de ha sett ut . .
Den andre veven hadde kvi renning. Den var hovla i utvida eller skridende rosengang med tillegg av toskafttrøer.
Den gule matta og den i boblemønster er vevd der. I tillegg er det ei blå matte i rosengang og ei ullmatte i dobbelvev som er vevd på vevstua i Morgedal.
Nå er frynser knytta og kanter lagt opp og jeg er snart klar for Vinjedagen og torgdag på Telemarkstunet i Rauland.
Jeg spylte hver matte på begge sider og sprøyta på ei svak såpeblanding før neste matte kom på.
Etter noen timer ble hver matte spylt ren, rulla tett sammen og fikk stå på høykant over ei stekerist - slik at en del vann rant av.
Så ble de hengt opp til tørk.
Morgenen starta med tapping av sommerhonning.
Jeg har rørt i dunken morgen og kveld i lang tid og nå ser honningen ut til å ha fått riktig konsistens.
I mange år har honningen blitt rørt i en diger dunk som tar 200 kg.
Motoren tok kvelden og nå er jeg tilbake til gamlemåten der jeg rører i honningen med drill.
Jeg klatra opp gjennom ura og traff på rakkerne uten å få de med. Men, jeg fant ei nedfalls bjørk med knall oransje kjuker som jeg aldri hadde sett maken til.
Putta et par i lomma. De endte i en kjele med vann og litt garn. Fargen ble så bra på ubeisa garn at jeg ville ha mer og tok en ny tur.
Artsdatabanken sa at det er sinoberkjuke som er vanlig over hele landet.
Jeg ble så begeistra at jeg fant frem alunbeis og garn i går kveld.
Jeg har nylig klipt ned 5 matter som skal ha knytta frynser og bringebær som skal plukkes og røres.
Så var det 8 rømlingene som jeg bør lete etter.
Eieren er varsla. Han har to sauebikkjer og rykker nok ut når regnet gir seg.
Jeg har vevd med skridende rosengang i mange år.
- kanskje utvida rosengang er et bedre begrep.
Dette er ei hovling som kan gi mange uttrykk.
Øverste bildet er ei enkel rose på toskafbunn.
Neste bide viser en større bord.
Slike border kan lett bli veldig dominerende, men det er ulik smak og det er lett å bli begeistra for mulighetene og legge inn mange farger.
Rett gjennomgående trøing gir bølgemønster
- en enkel blomsterbord i kanten av ei toskaftmatte.
Alt dette kan en få om en hovler slik:
Hovling med mange navn og finnes i flere utgaver.
Hovlingsrapporten lengst til høyre på 24 tråder/ruter som er farga med rødt er ei slik hovling med mange navn: fantasirosengang, utvida rosengang, skridende rosengang, rosengangvariasjon og sikkert flere navn.
Den rosa hovlinga vevd siden av er ei vanlig rosenganghovling.
Hovlinga lengst til venstre er halvparten av den første og forklarer hvorfor det kalles utvida, skridende osv.
Det gule feltet er en utvidelse av første hovlingsruta til rosengang.
Det grønne feltet er utvidelse av andre hovlingsruta osv . .
En kan utvide ei hovlingsrute med 4 nye ruter i stedet for tre - og får et større mønster.
Dette er ei hovling som er vanlig i Sverige, men ikke så vanlig her.
I læreboka "Å veve" står det litt om skridende hovlinger på s 49
Hovlinga er skridende rosengang og da passer det bra med ei ny Irismatte.
Åsa Martinsson bruker navnet Rosengångvariation herTok frem noen ensfarga stoff og prøvde meg frem med grønt i staren og gikk over til rødt.
Da er jeg i gang!
Den gule matta under er vevd på samme renninga.
Mange inspirerende bilder der, men oppskriftene blir håpløse å bruke da språkforståelsen ikke er så bra og vev terminologien er helt annerledes.
Beskrivelsen så slik ut: Warp: 5/2 cotton, white, natural, and dark blue Sett: 16 epi Sleying: 8-dent reed, 2/dent Weft: 5/2 cotton, white, natural, and dark blue.
Relativt gresk for meg, men jeg har en del bomull 12/3 og tenkte jeg ville prøve det og 60-skei som passer til garnet.
Jeg hadde ei renning på 226 tr liggende og rente grønne tråder i tillegg. Den kvite renninga ble lagt i sveipekammen sammen 5 tråder av den grønne renninga med ca 5 cm mellomrom.
Når jeg hovla kom de grønne stripene på rett plass.
Med et par vannflasker som tyngde sveipa jeg på ca 6 meter ganske raskt.
Nå er jeg i gang og synes det ser bra ut.
Bildet ser veldig rosa ut, men fargen er bleika kvit.
J
Sjekka fillelageret mitt og der er det mye rosa og mye gult sengetøy og gardiner.
Rosa til matter er ganske lite aktuelt så da landa jeg på gult.
Det passa egentlig greit da regnet øste ned og det var kaldt. Nydelig da og kunne boltre seg i solskinnsfarger på vevstua.
Det ble ikke særlig vellykka, kanskje fordi jeg tredde bare en halv rapport.
Fint å ha en kraftig bordvev til å lage matteprøver på. Lett å sveipe på korte renninger og lett å tre om når det ikke blir bra.
