Jeg har vaska prøvene jeg vevde i myggtjeldkombinasjoner.
De er fra undervisninga til Jane Stafford og har amerikanske navn:
Blended Lace Draft består av: Swedish Lace, Bronson Lace og Bronson Spot.
De tre teknikkene er satt sammen slik at de danner mønster.
Den grønne brikken er vaska og har krympa en del på bredden.
Nærbilde av rute i Swedish Lace.
Det er en teknikk som brukes mye i Sverige. Her i landet er det lite brukt - annet enn i Setesdal. Der er det en gammel tradisjon.
Jeg begynte med gult garn og gikk videre med oransje og rødt. Nå har jeg vevd 70 cm og har funnet frem rødfarger som går mot lilla.
Moralen er: - ikke ha kaffekoppen nær en kvit vevnad !
Jeg er i gang med myggtjeldvariasjoner og vever etter et mønster som består av A, B og C.
Det er en blanding av Swedish Lace, Bronson Spot og Bronson Lace.
De skrå strekene på dette bildet betyr at A, B, og C skal trøes etter hverandre flere ganger.
A = 12121, B = 13131 og C = 1414
Et mønster som er artig å veve og som en kan ta ut deler av til et senere prosjekt.
Her er en oversikt over myggtjeldvariasjoner.
Så nylig gardiner med ruter i Swedish Lace.
De var helt nydelige. Det var et lite trådkors i midten av hvert kvadrat som gjorde mønsteret veldig blondeaktig.
Blended lace heter oppskrifta.
Jeg har sett ulike typer myggtjeld før - særlig i gardiner, og jeg har vevd en liten brikke i lin.
3 meter renning i bomull 12/3 er på garnbommen og jeg har så videt begynt å tre i hovler.
Skulle vært silke i innslaget, men jeg har noe blankt garn jeg kjøpte på Åland en gang som ligner litt på silke.
Dette er også en av oppgavene fra Jane Stafford. Hun er så inspirerende at det knapt går en dag uten at jeg følger undervisninga.
Jeg startet påsveipinga med å legge bukta ved skillet i en kjepp (rød prikk) som jeg kobler til garnbomkjeppen (grønn prikk). Da drar jeg ut renningbukta uten at jeg trenger tenke på hvor midten er - i forhold til snorene som går til garnbommen.
Jeg legger renninga på et tøystykke (rosa) over sveipekammen og stikker skillepinnene inn i skillet som ligger MELLOM sveipekammen og garnbommen.
Da slipper jeg styret med å flytte skillet.
Jeg merker av hvor renninga skal ligge i sveipekammen og legger ut 6 tråder pr cm. Veldig greit da jeg brukte 3 spoler til rennebommen og jeg får 6 tråder i renslen. Renninga henger foran veven med ei vannflaske som tyngde.
Kjente navn som jeg forbinder med brodering i "gamle" dager. Husker jeg kjøpte aidastoff for mormor som hun brukte til ullbroderi.
Jeg hadde ei eske med "Skogarn" i en merkelig farge.
Det er lin nr 1 - altså litt tykt entråda lingarn.
Jeg tror dette er garn som ble dyppa i tjære og brukt til å sy sammen sko og såle f eks beksømsko som var vanlig å bruke på 1950-tallet.
Nå har jeg vevd slikt stoff som jeg også forbinder med myggtjeld.
Jeg har vevd både stramei og myggtjeld tidligere etter oppskrift, men nå skjønner jeg hvordan mønsteret er bygd opp.
Dette er også en prøve fra School of Weaving.
Ute av veven, vaska og strøket ble prøven slik:
Dette blir ei lang rekke med bilder!
Jeg har starta på oppgaven fra School of Weaving som handler om skyggevev.
Det er mer spennende og ganske annerledes enn skyggevev som jeg har vevd tidligere.
Renninga er i to farger, ubleika kvit sammen med brun, oransje, grønn og rød.
Det er Mary Atwater som har utvikla denne metoden - amerikansk håndvever som levde fra 1878-1956. Hun har skrevet flere bøker og ble populær på 2000' tallet igjen.
Prøven jeg har vevd er hovla rett gjennomgående i feltet til høyre, så kommer spisshovling i det oransje felter, troyansk i det neste og utvida kypert i det røde feltet.
Jeg er spesielt svak for det troyanske mønsteret, med synes at det er litt vanskelig å se.
I denne sekvensen kan en skimte det i det grønne feltet.
Jeg trør etter samme mønster som det er hovla: Tromp as Writ. Innslaget er anna hver lys og mørk. Det er markant forskjell på om jeg starter med lys eller mørk.
Jeg har mye renning igjen og kommer til å prøve meg frem med ulike tykkelser på innslaget og med forskjellige farger.
 |
| Bildet er lånt fra Scool of Weaving |
Jane tar for seg ulike garnsorter og hvilken tetthet som passer i vevskeia. Hun er innom spinning, kurvfletting, fargelære og Fibonacci-systemet for stripeinndeling.
Jeg kan fråtse i alt som har kommet ut og lære i mitt tempo. Det er ingen innsending, men jeg kan lese kommentarer og spørsmål som kom da de ulike kapitlene var nye og det er et forum der en kan spørre og dele bilder.
Toskaft ble mer enn lerret og rips. Kypert er ikke lenger diagonalstriper, men et vell av varianter: rosengang, gåsøye, fiskeben, bølgende, skridende, stormønstret, troyansk mønster og enda flere som ikke kan beskrives lett.
Jeg er på slutten av kapittel 4 der kypert er hovedfokus. Nå vever jeg Atwater skyggevev som er litt annerledes enn skyggevev som er basert på toskaft.
Prøven som skal veves har 4 farger og 4 hovlinger og jeg har nettopp begynt - det ser lovende ut!
Det ble cottolin i 5 farger i renninga. En hovedfarge og 4 farger i hver sine striper sammen med naturfarga cottolin.
Dette er en oppgave fra Jane Stafford som skal bli kypert skyggevev med 4 ulike hovlinger.
Renninga har ikke så spreke farger. Måtte ta det jeg hadde på lager.
Skulle gjerne hatt svart som bunnfarge. Svart fremhever andre farger på en super måte.Jeg tenker mer på læring og utfordring enn på det ferdige produktet
Jeg skal ha 7 tråder pr cm og var heldig og fant ei 35-skei som får 2 tråder i tinn.
Mønsteret jeg vever her er gåsøye med panama i de kvite feltene.
Jeg fortsatte med mohair som innslag.
Der ble innslaget løsere og var mer likt den blå renninga så mønsteret vises dårligere.
Jeg hadde ei blå ullrenning på lager og laga ei ny kvit renning som passer med antall tråder til de kvite feltene.
Jeg la skillepinner i hver av renningene og festa de til hver sin garnbomkjepp.
Så la jeg de to renningene i riktig rekkefølge i sveipekammen og hang de to renningene sammen foran veven med ei vannflaske som tyngde.
Det gikk greit å plukke frem trådene til hovling.
Første delen av renninga fikk innslag som passa til de kvite panamafeltene.
Så gikk jeg over til å veve kypertvariasjon som vises i de blå feltene.
Jane Stafford kaller denne episoden for "Panama og kyper på date!"
Det er 6 ulike hovlinger med panamabord mellom hvert parti.
#1 er rett gjennomgående hovling,
#2 er spisshovling,
#3 er fiskebein,
#4 er trojansk vegg,
#5 er V. punkt,
#6 er fiskebeinvariant.
Innslagene er etter samme system: TaW - tromp as writ.
Har sett slike prøver og tenkt at jeg ville veve en. Nå har jeg laga renning og sveipa den på veven.
På tangentveven er det mer igjen på fletterenninga. Slo inn med skikkelig rosa i ene kanten. Da så jeg hvor blek rosa resten av innslaget er.
De tre prøvene er ute av veven og i bruk som spisebrikker. Ser tydelig en matflekk på den ene . .
Jeg har fått hjelp på fb-sida VEVING med tips om norske navn på de to begrepene jeg lærer mer om på vevskolen til Jane Stafford.
Log Cabin kan oversettes med flettevev. Det står faktisk i den gamle "Håndbok i veving."
Fikk også tips om å oversette hemstiching med kantsøm eller frynsesøm.
Om det er vanlige begrep her til lands vet jeg ikke, men jeg prøver å stappe det inn i et overfyllt hode.
Jeg har skifta ut de doble kvite trådene jeg hadde i første stoff med svarte tråder i stoffet på det øverste bildet.
Synes det stoffet har mer 3D-virkning enn bildet nedenfor med kvite doble tråder.
På vevskolen til Jane Stafford er jeg kommet til fargeeffekter og jeg vever Log Cabin. Har lett i flere vevbøker, men finner ikke noe norsk navn annet enn ruta fargeeffekt. I Sverige bruker de kontvev, og det høres greit ut.
Jeg har da vevd kontvev i brunt og rosa. Det var det garnet jeg fant. I oppskrifta skal det veves med bomull 8/4 og jeg bruker dobbel 4/2 i 40-skei.
Kan hendet det er blir litt glissent. Får se når det blir vaska.
Jeg var litt unøyaktig i renninga og ser jeg har blingsa litt med antall tråder i kantene. Skal se om jeg får retta opp det når jeg avslutter denne som kan bli en spisebrikke.
Jeg har forresten skrevet om dette i 2018
Skjerfene ble luftige nok, men ikke helt vellykka.
Jeg lot meg inspirere av Jane Staffords lekre skjerf, men laga min egen vri fordi jeg hadde ei renning liggende i riktig garntykkelse.
Er ikke så opptatt av symmetri og like store mønster. Det blir helst litt prøving og feiling med meg.
Jeg lærte i alle fall en god del, så om jeg vil prøve en annen gang, så har jeg forbedringspotensiale.
Det positive er at skjerfene er nydelig myke å ha på. Renninga er bomull 16/2 der noen av trådene er mercerisert og skinnende. Det samme i det ene skjerfet, mens det andre har innslag av mohair.
Jeg i gang med sesong 3 av Jane Stafford School of Weaving som tar for seg ulike former for toskaft.
Ble litt forskrekka når jeg oppdaga hvor unøyaktig jeg hadde vært da jeg laga renninga. Den ene kanten er større enn den andre.
Skal tenke på hva jeg gjør med det . .
Det har gått tre uker siden jeg meldte meg på Jane Stafford vevskole.
Jeg har brukt hver dag til å gå igjennom de første kapitlene og er overveldende begeistra!
Lenge siden jeg har fått så mye nytte og glede av 1 400. kroner.
Da jeg meldte meg på fikk jeg tilgang til alle de 8 episodene som lå ute. Det er mye å lære på hver episode - og så jeg som trodde jeg kunne det meste . .
Jane er opptatt av at vi ikke må veve for tett. Mye av det vi vever skal vaskes, og det vil krympe.
I sesong 3 viser hun luftige skjerf og sjal.
Det siste bildet er fra veven min der innslaget er mohairgarn.
Denne er vevd i den teknikken jeg kaller for "finsk spets".
I hver kant fikk den en brettekant.
Jeg lar det være minst 6 cm åpent før jeg vever noen noen omganger med matterenning - ca 1 cm. Så ver jeg 3 cm med tynne strimler, 3 omg med matterenning ( midt i bretten). 3 cm tynne filler igjen før et par omganger med matterenning. De siste er lette å stikke nåla i når jeg skal sy opp falden.
Da begynner jeg med å veve med vanlige fillestrimler.
Den åpne plassen før jeg begynner å veve kant er for at jeg skal kunne knytte sammen renningstrådene som skal være inni falden. Jeg stoler ikke på symaskinfald!!
På vevstua har jeg avslutta ei gul/kvit rosengangmatte.
Den blir stående i veven til jeg har fått laga det planlagte veggteppe i motsatt trødd rosengang.
I Setesdal har dette vært en åkletradisjon fra gammelt. I Sverige er det en vanlig rosengangteknikk: motsatstrampad rosengang.
