fredag 29. september 2017

Pleddrenninga henger over pådragningsknekten




 og vi kom mer enn halvvegs med de 20 metrene  onsdag  kveld.

Det går utrolig seint å sveipe på, enda jeg bruker sveipeskei med 1 cm- mellomrom og har tatt ut skillepinnene.


Jeg har omsider forstått poenget med skille i begge ender.

Første skille er for å sortere trådene i riktig rekkefølge på sveipeskeia. Når den er full, har dette skillet gjort jobben sin. 

Når vi kommer til siste bukta setter jeg skillepinner i det siste skillet som trengs når en skal tre i hovlene.



 Siste veven på vevstua har ei kraftig svart renningsflette over knekten. 
Det er 12/9-renning i som skal i 27/10-skei.

Dette var ei rennings som har ligget i mange år og vi vet ikke hvor lang den er.



Stille konsentrasjon når hun vever for aller første gang i sitt liv.
Hun har laga renning, fått hjelp til å sveipe på og tredde hovler og skei før hun knytta ned til to trøer.
Blir spennende å se om hun  har valgt ei skei hun blir fornøyd med. 
 - og om veving er så spennende som vi andre sier .  .. 

torsdag 28. september 2017

Tynt ullgarn skal bli pledd

garn er det nok av .  .. 
Vevkjerringene i bygda har hatt fellesmøte.
8 av 10 vevstoler har fått renning og nå er det like før de to siste blir kledd i ull og bomullsgarn.

 Jeg brukte kvelden på å lage renning av tynt ullgarn fra tidligere Berger pleddfabrikk - og det skal da bli pledd på 120 cm.


20 m renning med 600 tråder. Regner med å sette opp i 50-skei og veve toskaft.
renninga ble kjempediger


Jeg rente med 4 tråder i rennestikke og håper at jeg har telt riktig.
Skal i ei 50-skei som er akkurat 120 cm brei.

Jeg har vevd sjal av samme garnet før og putta et i vaskemaskina på 40 grader. 
Det ble mykt og akkurat passe tova til å bli pledd. Blir spennende å se om dette blir like vellykka.

Har vent meg til å veie renninga før jeg går videre. Denne veidde 2,1 kg.

tirsdag 26. september 2017

Grønt på svart

Har avslutta den mystiske svarte renninga som sto på en av vevene som vi har arva. 

Garnet er svart 12/6 og den var hovla i et mønster som virka ganske ukjent.
Jeg la det inn i WeavePoint og fant ut at det ligna på hovling til tavlebragd og knytta ned til tavlebragdmønster og toskaft.

Det kan sikkert bli mer spennende med tynnere ullgarn i gode farger.

Hvis ingen av de andre vil veve her, så knytter jeg ned til batavia og ser hvordan det blir.

mandag 25. september 2017

Dobbelvev på enkel renning



Vevstua Askeladden hadde første høstmøte nylig.

Det er et trangt lokale med noen små, gamle vever uten  kontramarsj.
Vi klipte ned en dobbelvev som er ca 1 meter bred.

Jeg laga en prøvelapp først og så prøvde jeg meg på et litt større teppe.

Utfordringa med dobbelvev er at en bør ha mye av minst en type filler.

Det blir lett rotete med mange farger.

Jeg er ganske fornøyd med det store teppet, mens det lille er typisk prøvelapp.

søndag 24. september 2017

Nostalgiske knyttetepper

Vinteren 1967/68 var jeg praktikant på Sellgrens Veveri i Trondhjem. Jeg skulle bli tekstilingeniør - hadde jeg tenkt.

Men så  ble det giftemål, småbarn og vevkurs i Sandvika i stedet.
 På den tida jeg jobba hos Sellgren var knyttetepper svært populært.


Sellgren solgte teppebunner, Husfliden solgte egna garn og jeg fikk tilgang på billige teppebunner og restegarn fra veveriet.

Mor og jeg knytta tepper til vi ble ganske forsynte.

Da mor døde i sommer plukka vi frem tepper fra vegger og gulv og fordelte på arvingene.
Det var 5 kjempestore tepper og 8 mindre knytta tepper.
Jeg reiste hjem med to av de store teppene og blir litt matt når jeg tenker på alt garn og alle arbeidstimene som ligger bak.

Det var anerkjente kunstnere som tegna mange av mønstrene. Husker at Ramon Isern laget flere motiver.

Potetgrøt er ikke det samme som potetstappe

Det ligner men har en annen konsistens.
Kjennere sier at potetgrøt må lages på høsten og helst av nylig høsta potet.

Jeg vet en familie som har noen få potetris i blomsterbedet slik at de får noen måltider tidlig høst.

Vi har egen åker og tar opp nypotet annen hver dag. Da er skallet så tynt at noen drag med ei børste er nok.

I dag ble det nok en gang potetgrøt:
  middag til under en tier!


Potetene  skrubbes og kokes med en skvett vann i en stor kasserolle.
Når de er myke strør jeg over noen skjeer med mel og stapper til de fleste klumpene er borte.
Så sper jeg med melk.

Billig og god mat som jeg aldri hørte om før jeg kom til Telemark.

Tror ikke at det var/er vanlig i Trøndelag.


torsdag 21. september 2017

Gjenglemt matte i det grønne

Sånn kan det gå om en glemmer ei matte ute.

Hadde det enda blomstra en valmue eller i det minste ei løvetann . . . .

onsdag 20. september 2017

Gåsøyehovling med enklere innslag

Fant mer rundballesnøre og er i gang med ei dørmatte der jeg lager enklere innslag enn jeg hadde tidligere i sommer.

Den delen av vevnaden som er nærmest har innslag 1234321 . . osv  dvs enkel spiss. 
Den er lysere enn resten av innslaget.

Det mørke partiet har innslagsrapport: 
1234 1234 . . dvs rett gjennomgående innslag helt til jeg snur og innslaget blir 4321 4321 . . 
Dette partiet er mørkere fordi jeg har toskaftinnslag med kassettbånd mellom hvert blått mønsterinnslag.

Er så fornøyd med at jeg knytta ned til to toskafttrøer i tillegg til mønstertrøene.

Da har jeg så mange flere muligheter på lange renninger.

Mange muligheter med gåsøyehovling (ringvend).




Tidligere i sommer brukte jeg samme innslagsrapport som hovlingsrapport.

Da kommer det typiske gåsøyemønsteret frem.
En må hodet på rett plass når en vever slik .  . .
Alle bildene er fra samme renning, bare innslagsrapporten er ulik.
Innslag er rundballesnøre i plast og kassettbånd som skulle blitt søppel . . 

søndag 17. september 2017

Tre nye matter


To av de ferske mattene ble med til Telemarkstunet på torgdag i går. 
Den ene forsvant raskt og jeg fikk bestilling på en ny.
 Den blå skal Kirsti ha på kjøkkenet, så da er det bare å skjære filler og veve nye matter til julemessa i november.




fredag 15. september 2017

Torgdag i Rauland med honning og filleryer i morgen . . .




Klipte ned filleryer i går for å ha med til Rauland sammen med honning som akkurat er ferdig.

Ble sein kveld i går med frynseknytting og bortklipping av ender som stakk frem.

Herlig følelse å komme inn med en nedklipt matterull - måle lengder og se at jeg ikke har gjort noen store bommerter.




I dag har jeg tappa lynghonning på glass og i plastbeger.

Plastbegrene er kjøpt på Honingcentralen og har påtrykt nødvendige opplysninger.
De skal bare ha en liten lapp med navn og adresse.

Glassene med lynghonning får lilla lapper med lovpålagte opplysninger.

Jeg har tappeapparat som kan stilles inn på riktig vektmengde, noe som letter arbeidet.

Før veide jeg alle glass før og etter påfylling og måtte bruke skje for å justere til riktig vektmengde.

Det er 15 grader i dette rommet for at honningen skal finkrystallisere på riktig måte når den blir rørt i røreverket.
Det røres 5 minutter morgen og kveld i ca 14 dager for at honningen skal få riktig konsistens.


lørdag 9. september 2017

Jordeplegraut med Kviteseidsmør og surmelk . . .

Det hører høsten til.

Tok opp nypoteter i dag, børsta godt før de gikk i stor kjele med litt vann og salt.
Helte av alt potetvannet, strødde over et par spiseskjeer mel og stappa godt før jeg spedde med melk.
Grauten skal være så fyldig/ tett at sleiva står oppreist!

Gubben har vokst opp med potetgeaut på Sørlandet. Her i distriktet sier de jordeplegraut.
Første gange jeg fikk det servert hadde jeg problem med å svelge. 
Syntes spiserøret tetta seg med den litt seige grauten. Surmelkglasset ble redninga.
Det er en vanesak. 
Nå smaker det fortreffelig og vi planlegger ditto til uka.

fredag 8. september 2017

Vekselstøtter

Har hatt en  vevfri periode, men nå er sommeren over og mye av årets honninghøst er slynga, rørt og solgt. Mesteparten av honningen går til Honningcentralen, men noe selges privat på bygdedager og julemesse.

Jeg følger med på det som finnes på nettsteder om veving og fant forklaring på en sak som jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle bruke. 

To støtter for vekslene når en knytter ned til trøene slik at de kommer i samme høyde.

De skal ha ei stang i mellom slik som på det nedre bilde.
Bildene og forklaringa er henta fra Vävspolen.

Det er greit å bruke lignende støtte for trøene også. . .