Telemarkstepper rekonstruert av Norma Hardang

For en del år siden ga Husfliden ut et hefte med bilder og mønster til 9 tepper som Norma Hardang hadde studert og rekonstruert. 

Teppene er vevd i tida fra 1795 – ca 1850 i Vest-Telemark. De 9 teppene ble utlånt og har fått navn fra stedet der de hører til.

Norma har valgt farger som ligner de fargene som opprinnelig var brukt.

Hun har brukt lingarn 16/2 i renninga og lingarn nr 20 til bunninnslag. I mønsterinnslaget har hun brukt Norsk Kunstvevgarn, tynt prydvevgarn. 

Teppene er fargesterke, har varierte mønsterborder og alle har kantløkker av ullinnslaget.

Opprinnelig var teppene vevd av plantefarga garn og det er trolig så sterke farger fordi de visste at fargene ville tape seg etter ei stund . . . 

Det er brukt skei 55-10 med 1 tråd i hovel og 2 i tinn.

Heftet inneholder  bilder i A-4 format og oppskrifter med fargevalg til hvert enkelt teppe.

Det var Fagutvalget i Vev v/ Ingebjørg Vågen som presenterte dette heftet for en god del år siden. Det er ikke datert. Og jeg vet ikke om det finnes i salg lenger.

Det er lett å bli inspirert både av farger og border. Etter at det kjemisk fargete garnet kom i uendlig mange farger og nyanser er det vanlig å bruke mere duse farger og lage bordene i nyanser.

I Familien nr4 /2011 er det oppskrift på ett av teppene.

Ser denne oppskrifta kom feil veg.
Hvis det er ønske om det, skal jeg sette det inn med riktig retning.

Telemarksløper og nesten 1 meter snø

Jeg har vevd mange tepper og løpere med Telemarksmønster. 
Det er enkel skillbragd med lerretsinnslag mellom mønsterinnslagene. Vanligvis med linrenning 20/2 ublieka, lerretsinnslag i 16/1 og mønsterinnslag i ull.

  Det er vanlig å lage  løkker av mønsterinnslaget i kanten. Da går det raskt å veve, for en trenger nesten ikke tenke på jevne kanter.
Løkka i kanten legges rundt en finger eller rundt en sterk tråd som en renner sammen med resten av renninga.
Denne tråden trees i skeia på hver side et par cm utafor renninga.


På fbsida Veving ble det vist et teppe og en løper uten løkker.
Vanligvis liker jeg ikke å "pirke" med fine kanter når en kan unngå det, men på løpere synes jeg at det er penest uten løkker i kanten.

Jeg har ei smal linrenning på en vev som var tredd i riktig mønster og lot meg utfordre.

Det går relativt greitt. En må smette litt med lerresinnslagene for å få kanten pen, hvis ikke vil noen av de farga mønsterinnslagene gå rundt kanten og det blir ikke særlig fint.

Løperen jeg vever har innslag av mercerisert bomull i tre nyanser, og skal ligge på et framskap til neste jul.

 

Ellers så snør det stadig. 

Lett og fin snø som vil synke sammen til nesten ingenting når mildværet kommer.

Under snøen er bakken ikke frosset, og det blir nok ikke hogst i skogen her i vinter.
 
Tina og jeg er ute på tur nesten hver dag. Truger er alta og omega. Ski ville gått til bunns i nesten en meter løs snø.
Tina drukner nesten i trugesporene jeg laget for et par dager siden. Hun vil gjerne går først og sjekke om vegen er trygg - og det er et slit i nysnøen.
Siste delen av timesturen havne hun bak i trugesporene.

Høye støvler og lange truger venter på neste tur.

Trugetur i snøværet, og planer om en liten, glemt vevstol med blå/grønn renning

Det ble ingen handletur i dag. Snøen laver ned og det meldes om stengte og glatte veger.
"La bilen stå, hvis du ikke MÅ ut " var trafikketaten sitt gode råd.
Vi måtte ikke ut - og jeg spente på meg trugene og la opp til en trimtur i stedet.
For meg er moderne truger det optimale fremkomstmiddel når snøen har lagt seg.
Jeg gleder meg til å sette støvlene i bindingen og loffe avgårde.

Bikkja springer vanligvis foran og jeg går etter i starten.
Nå er snøen så dyp at etter ei stund så går jeg foran og bikkja etter.

Bildet er fra da vi hadde valper.
Jeg gikk opp løype i snøen og hele valpekullet på 7 små Bordercollier fulgte etter.'Det var ei herlig tid.
Tina hadde to kull med 7 valper hver gang.

De moderne trugene har bindinger som er løse i hælen slik at den løfter seg omtrent som en skibinding.
Trugene er mye lengere og smalere enn den gamle trugetypen som var kort og rund og med foten fastspent til rottringen.

Dette er et herlig fottøy nesten som ski - bare at de er tryggere i utforbakker . .  .

Så ble det ikke noe veving i dag, men jeg tok med en tommestokk og målte med frem til at jeg kan ta den lille veven med meg inn på kjøkkenet. 
Den satte jeg opp på et uferdig rom i huset da det var varme dager.
Hvis det går får jeg muligens vevd ferdig bomullsskjerfet jeg starta på i sommer . . .  

Det blir morgendagens prosjekt.

To vevde puter og Singer 2000

To puter har fått sikksakksøm i klippekanten og er prøvekjørt i kjøkkensenga.

Litt ulikt mønster og innslag av flerlagt ullgarn både i bord og bunninnslag.

Halvdreiel er et mønster jeg har vevd før i litt grove tekstiler. Mønsterbordene kan varieres i det uendelige ettersom man trer i hovlene.
Det er et typisk mønster som har vært mest brukt til duker og forklær.

Utfordringa i dag ble symaskinsømmene.
Jeg har en GAMMEL Singer 2000  fra 1968. Hun som solgte den garanterte at den ville vare til år 2000   
- og det var jo fryktelig lenge til.

Symaskina har vært med på barneklær, gardiner, lappesøm og klær til meg selv og den har vært min venn i mange år.
Problemet er vekta. 
Jeg falt for fristelsen og kjøpte en billigmodell for noen år siden. Den har vært grei til enkle sømmer, men i dag streika den når jeg mata med filleryekanter.

Ikke så rart i grunnen . . .

Jeg måtte frem med den gamle som tok utfordringa nesten på strak arm.

Jeg måtte imidlertid godta at den bare sydde BAKOVER.
Om det var uvilje eller at den var forlatt i et iskaldt rom vet jeg ikke, men den nekta å sy rett veg.

Det ble en pose til nettbrettet også når jeg først var i gang.

Halvdreielsteppe med filleinnslag

Knytter frynser i dag på halvdreielsteppet.

Det ble mer vellykka enn jeg hadde tenkt. 
De litt lange sprangene i mønsteret er slett ikke snubletråder.
Mønsterinnslaget er av trikåremser som jeg har dratt litt i ,slik at de ikke får noen sårkant.

Lerretinnslagene er i ulike nyanser av ubleika kvitt og noen få blanke/skimnelde filler fra ei gardin.
Er ikke glad i blanke flater, men i filleryer synes jeg det er spennende med noen få striper.


 

  Teppet er ganske tynt, men det er så stivt at det ligger godt på gulvet.

For at mønsteret ikke skulle bli for stort har jeg brukt 35/10- skei.

 
I går fikk jeg et spørreskjema fra Kreftregistret om "Kvinner og Kreft" som jeg får med noen års mellomrom.
Det handler om levevaner: mat, bevegelse, kosmetikk, soling, alkohol osv.

Det slo meg at jeg i min 15 timers dag SITTER  i 11 timer og går ute i 45 minutter - store deler av året.

Ettersom kiloene også legger seg rundt midten på denne tida av året, så  plukka jeg frem trugene og tok en times tur i løssnøen i dag.

Trugene er min beste venn om vinteren.
Da kan jeg gå overalt uten å være redd for å skli på isen eller gå på trynet i utforbakkene.

Fin mosjon for bikkja også, for den vil gjerne være foran - og må gå opp spor i nysnøen.


 
Vi hadde ikke gått så langt før elgspor dukka opp.
Ku og kalv hadde ligget i skogsvegen i natt og hadde funnet seg frokost i noen ungtrær som bøyde seg ned. 

Andre dyrespor var det dårlig med i dag.
Reven ligger nok i hiet og drømmer om de tre lammene de tok i skogen her sist sommer

Endelig ute av veven

Da fikk jeg klipt ned siste del av renninga og har kanta ei av putene med sikk sakksøm.
Så sa symaskina stopp og ville ikke mere.
Fikk i alle fall et inntrykk av om dette er noe å satse på.

Bunninnslaget er lyst ullgarn og halvdreielsmønsteret er i flerlagt restegarn.

Mønsteret minner litt om enkel skillbragd, men her ser en mer av mønsterinnslaget mellom hoppene.


Helt til slutt i renninga lekte jeg med farger og ulike innslagstyper.
 


Det mest vellykka var lerretsinnslag med jarekanter og bord med flerlagt garn.
Da ble ikke bordene så markert. De drukna litt i lerretsinnslagene mellom hoppene.

I den første delen av den gule borden har jeg fått en hullbragdeffekt der flere lerretsinnslag etter hverandre blir ramma inn av enkel bord med tykt jarekantinnslag. 

Planen er nå å knytte neste renning fast til denne og få samme halvdreielsborder i neste renning. 

Dette var spennende!! 


Det snør og snør og herlig kvit snø legger seg i bærbusker og på hagemøblene som står ute.



Nå går det mot kveld og jeg må finne nytt strikketøy etter at 2 luer av et flerfarga nøste er ferdige.

Jeg hadde problem med å komme inn på blggen i går. Nå går det bedre, men jeg har fått besøk av et banner øverst på bloggen.
Noen ganger er det reklame, eandre ganger er det melding om at jeg har lite plass igjen på harddisken.

Jeg bli oppfordra til å klikke for at Windows skal reparere .  ..

Dette er skummelt - og jeg unngår å klikke. 

Siste rest på halvdreielrenninga blir puter

Fillerya med halvdreielborder er ferdig og to puter med innslag av restegarn er også på tøybommen.
I morgen skal jeg på handletur, men fredag regner jeg med å klippe ned ett teppe, to puter og en fantasirest.

Jeg har hatt store problem med å komme inn på bloggen de siste dagene. Har prøvd diverse innfallsvinkler, men greidde ikke å få opp fanen til nye innlegg.

Det har hent meg før at enkelte problemer løses vev å bruke en annen nettleser enn Firefox som jeg vanligvis bruker.
Denne gang var det Explorer som løste problemet!
Nå er jeg inne og får oppdatert.





Mens jeg vever surrer Faldbakken sin nye: SENSKADE på cd-spilleren. Det er god underholdning . . .

Godt at bibliotekene låner ut lydbøker.





Da vi var på Trøndelagstur ble det et par timers venting i Oslo.

Jeg snuste litt omkring og fant et konditori/bakeri som het BIT. De solgte minibrownies  som var aldeles nydelige og minte om smulekakene vi kjøpte i Trondhjem i gamle dager som het punsjeboller.

De var ikke stekt, men  var laget av kakesmuler, smør, sukker og med marsipankant rundt.. De ulike bakeriene hadde sin egen vri og noen hadde romsmak.

Nå prøver jeg å kopiere og lage egne kaker som ligner. De står til avkjøling.

Grønn ufo - eller virus?

Det har sneket seg inn et grønt ufo-lignende tegn i de fleste artikler og blogger jeg ser på i dag.

Oppdaga at det også er tilfelle på min blogg.
Det er de orange ordene som har fått understrekninger og som ser ut som linker.
Hvis en klikker så spretter det opp en boks som forteller at du kan vinne eller har vunnet noe.

Dette er irriterende, og jeg håper det forsvinner like raskt som det kom inn .  .

Skal tro om det er bare jeg som ser dette, eller om andre opplever det samme ?

Hjem kjære hjem, tiddelibom . . .

Har vært på reise noen dager. 10 timer med buss/ tog en vei, og like lenge stillesitting på returen.
Etter at vi gikk av bussen skulle den over fjellet der det hadde det vært kolonnekjøring hele dagen og det var fare for stengt veg. Sjåføren foreslo at de som tenkte seg over fjellet, kunne gå over til returbuss til Oslo hvis de ikke hadde overnatting før fjellet.
 
Vi gravde frem bilen som sto ved bussholdeplassen og fant vegen hjem.
Ved postkassa ble vi møtt av 1/2 meter snø på gårdsvegen som er ca 500 m lang.
Vi svømte ned vegen, fikk børsta snø av traktor og fresa opp vegen så vi fikk kjørt ned bilen.





I dag våkna vi til mere snø og mesteparten av dagen gikk med til snømåking. 
Nydelig, luftig og lett snø er fin mosjon.
Ei stund foran Tv ble det tid til. Nabobygdas store sønner gikk på ski, en i Worldcup kombinert og et par i NM på Lillehammer.
I morgen skal de stille med stafettlag: en senior, en junior og en under 18 år.
Da er det spennende når vi kjenner utøverne - i alle fall kjenner vi foreldrene 


Tina har vært på feriekoloni sammen et par andre av samme slaget. Den jubla lykkelig da den ble henta, selv om den ikke var overvettes begeistra for å stå ute i hundegården mens vi rydda snø.

Snømus i kjelleren og halvdreiel på vevstolen

Jeg ser enden på den brede renninga nå og gleder meg til å klippe den ned.
For at hoppene i mønsteret ikke skulle bli for lange så tredde jeg om til 35-skei.
Det var nok lurt, men jeg synes rya blir litt tynn, og det er vanskelig å slå godt til med så fin skei.

Jeg kommer helt sikkert til å bruke halvdreielborder i andre filleryer også. Er litt spent på om den er brukbar på vrangsida.

En kan lett utvikle mønsteret når en får prøvd med glisnere skei og flere bindepunkter.

Mens jeg satt oppe å vevde var gubben i kjelleren under vevstua.
Der hadde han fått selskap av ei nyskjerrig snømus.
Den hadde ikke skifta farge helt, men var litt brun på hodet.

 




Den klatra på stoler og spann og inn i gubben sin varmedress.
Snømusa er vårt minste rovdyr og en flink musejeger, så vi plukka inn all museåten som var lagt ut - for denne krabaten vil vi gjerne beholde.

Godteriskål på Seljord vevsenter

Endelig ble det kaldt og gårdsvegen er fremkommelig igjen.
Da gikk turen til Seljord og jeg var innom vev og garnsenteret for å få tak i ei ny 60-skei.
Rett innafor døra sto et Velkommen-bord med ei stor glasskål med rester av renningsgarn til kr. 5.- pr stk.
Snakk om røverkjøp!
Det er jo bare rester, men likevel
 LIN ER LIN 
Vev og Garnsenteret lager renninger på bestilling og da blir det alltid noe igjen på snellene.
De grove snellene kan brukes til ender på filleryer, og de finere til prøvevever i små vevstoler som jeg har flere av.

Jeg kjøpte 10 stykker . .  .
Planen ER at de skal brukes, men først må de lagres.
Jeg handla ikke et klesplagg enda butikkene hadde stativ på stativ med 50% avslag.
Nå ser jeg at det lå bleika lin i bunnen av skåla. 
Må nok en tur til Seljord igjen .  . . . .

Kort og langt teppe i kypertbinding

Da er frynsene knyttet på de to teppene som ble klipt ned i forrige uke.
Tøft for hendene med frynsknytting i stor stil.
Det ble gnagsår på langfingeren.

Det lange teppet skal ligge på TV-stua og er svært nær kopi av det teppet som ligger der og som er ganske utslitt.
Det har ligget i 17 år og mange av renningstrådene er røket.

Fargene på det siste bildet har riktigere farger. Jeg hadde samla nøster av oppklipte filler i en sekk og plukka ut de som hadde riktige farger.

Det gikk så raskt og var så artig å veve dette teppet at jeg glemte å stoppe, og det ble noe lenger enn planlagt.

Nå er jeg i gang med siste rest av renninga og har tredd om til halvdreiel. Jeg har gjort dypdykk i kvite filler, sengetøy og gardiner får bein å gå på.

Så har jeg planer om å veve et veggteppe med ull i renning og innslag.
Det er et teppe jeg så bilde av for mange år siden.
Turid Steen fra Tromsø hadde ideen til teppet som er vevd i krokbragd med ulik tykkelse i både renning og innslag slik at det får et "bølgende" inntrykk.

Jeg fant oppskrift til teppet i vevboka til Gulsvik og Vaagen som heter "VYER I VEV".
En kan bla i boka på Nasjonalbibliotekets boksider  
Oppskrifta finnes på side 64

Halvdreiel i filleteppe

Har tredd om kypertryeveven til halvdreiel og var litt spent på om det ble lange snublehopp.

Oppskrifta jeg brukte var på 4 skaft og 4 trøer og ment til enkel oppbinding med hester/trinser.
Da må en trø på to trøer samtidig både for å få lerretsbinding og mønster.

Renninga mi sto i en vev med kontramarsj og jeg måtte bruke de små grå for å finne ut at jeg bare måtte henge på et par nye trøer for å få til partier med lerretsbinding mellom mønsterbordene.

Det er  noe av det  utfordrende med veving, at en kan endre på oppskrifter en finner slik at det passer til det en planlegger.

 


Jeg har så vidt begynt, og jeg synes det ser bra ut.  
Partiene med toskaft er i ulike nyanser av kvitt og mønsterinnslaget i krittkvitt.

Har ikke vevd slike mønsterborder i filleryer før og jeg gleder meg til å få denne ut av veven.

Halvdreiel har jeg vevd før i tynnere garn til veggtepper og til kistedekken.
I "gamle dager" ble teknikken brukt mye i duker.

Teppet som ble for kort

Stor overraskelse. Teppet som skulle vært sånn omtent 2,5 m var blitt 160cm langt.
Jeg har missa med 1m. Sånn kan det gå når en tar lang pause midt i en vev.
Det blir galt forhold mellom bredde og lengde. Etter boka burde det være minst 210 cm - ettersom det er ca 140 bredt.

Sånn er livet.
Mens jeg knytta ferdig frynsene på teppet hørte jeg på "Mellom himmel og jord" i radioen.
Et program til ettertanke.

Hun som gjorde inntrykk på meg mente at skolen burde sette av en time i uka til psykisk helse allerede fra første klasse.
Ungene bør lære: "JEG ER BRA NOK SOM JEG ER!"
De bør lære mestringsteknikker som kan være til hjelp senere i livet. 
En kan lære å kontrollere stress og godta hverandres egenheter. Trolig ville mye mobbing og misnøye med egen kropp og egen evne være unngått.

Christine Ottersland har en blogg der hun bl a skriver:

"Datteren min har angst. En til tider ganske tung diagnose å bære på. Hun er det tøffeste mennesket jeg vet om. Hun gjør ting hun ikke tør hver eneste dag. Men tidvis innhenter nervene henne, og hun blir slått til bakken av sine demoner.
Sats på psykisk helse i grunnskolen. Jeg LOVER at det vil gagne samfunnet på sikt!"