Vi får vente å se!
Jeg liker garn som skifter farge, eller i alle fall nyanser slik som denne ildtoppen.
Ildtopp så helt annerledes ut for 20 år siden. Da var det enkle blomster, men de varierte litt i fargen.
Nå er det blitt små roser som står i blomst utrolig lenge.
Handkle nr 2 fikk to innslag i innbrettkanten oppe med tykkere garn som blir opphengshempe.
Her er innslaget flerfarga garn som ble farga sist vår da jeg hadde en fargeperiode.
I 2018 var jeg med på et inspirerende fargekurs.
Jeg legger inn oppskrift til dette mønsteret som ikke er kopi av noe annet mønster jeg kjenner til.
Lite handkle: 3 m renning med bomull 16/2 veier 90 g
480 tråder med 16 tr pr cm gir 30 cm bredde i skei når jeg trer 2 tråder i hovel og 4 tråder i tinn i 40-skei.
Innslaget er dobbespolt 16/2, cottolin eller lignende tykkelse.
 |
| Vevdiagram til tangentvev |
 |
| Vevdiagram til vev med trøer |
I lingarnhylla fant jeg ei eske med melert grønt lingarn. Det sto "skogarn" på utsida og lin nr 10 på nøstet.
Det ble innslag i neste handkle. Jeg bruker oppskrifta til "verdens beste" som sto i Väv nr 2 fra 2020 i en tangentvev.
Oppskrifta er til tre trøer, men en får litt større frihet i tangentveven med 4 hendler. Da ble dette mønsteret litt annerledes.
Grønt skogarn importert fra Sverige hørtes litt merkelig ut. Fikk hjelp på nett og fant ut at dette er lingarn som ble dyppet i bek og brukt til å sy/ reparere skosømmer med.
Jeg har et par stående i voksen størrelse. En sko veier neste 1 kg!
Bunninnslaget er dobbel bomull 16/2 . Mønsterinnslaget er bomull 8/2 som er ujevnt farga i pulverkaffe.
Det blir frynser i nedre enden og en foldekant oppe.
Jeg prøver meg på ei innvevd hempe i folden, men er usikker på om det vil funke. Vi får se når den er prøvd i bruk.
Oppskrifta på denne står i Väv nr 2 fra 2020.
Denne er av de beste jeg har sett. Hun er rolig, godt forberedt og snakker tydelig.
Det passa bra da jeg skulle sveipe på ei tynn bomullsrenning.
Sveipekam på strekkbommen bak på veven og snorer mellom eller gjennom skillepinnene.
Renningsfletta henger fritt foran på veven og blir stramma opp med jevne mellomrom.
Det ble noe flok ved skillepinnene, men det jevna jeg ut.
Jeg er HELT sikker på at dette går bedre enn å ha menneskehender som grer renninga.
Jeg kom raskt i gang og vever et mønster som sto i Vävmagasinet nr 2 fra 2020: Verdens beste handkle.
Jeg tredde om ei renning på vevstua, men gjorde en grov feil. Jeg brukte en tråd i hovel og fikk en annen kvalitet og mønster enn meninga.
Handkleet på vevstua ble som på bildet:
Jeg har vevd ei blågrønn matte og ei rød i veven med svart kypertrenning.
Nå har jeg starta med røde strimler fra en kasse med kast eller bruk-tema.
Liker ikke å kaste, så da tar jeg frem de lengste fillestrimlene og tenker at det blir pute om jeg blirfort lei, eller om sommeren lokker meg ut av vevstua.
Jeg er inne i en periode da jeg har lyst til å se hvordan ulike mønster kan bli i ferdig vev.
Det er spennende å prøve ulike tykkelser på garn og med skeier med ulik tetthet.
Det kan bli helt forskjellige produkter.
Denne gangen ble det kluter med renningsgarn 12/2 og litt forskjellig innslagsgarn.
MEN, jeg gir meg ikke med dette mønsteret før jeg får prøvd det i ullgarn og skjerf.
Da alle klutene var kantsydd og symaskina satt bort, dukka det opp en bit som hadde gjemt seg.
Per Styve la ut bilde av en vevstol som er så lett at han løfter den opp på et bord når han knytter ned til trøene.
Det er tyske Andreas Möller som har satt denne i produksjon.
En kan kjøpebyggeplan for 1500 kr eller bestille ferdig vev for ca kr 12.000.-
Må vel en tur til Hamburg da da . . .
En kan se veven i bruk her
Veven er elegant og lekker å se på og enkel i konstruksjon.
Påsveipinga går som en lek.
Utrolig at det går an.
Er nok ikke en vev for generasjoner, slik som våre trauste golvvever!
Veveriet i Hamburg har ei informativ hjemmeside som viser flere enkle og spinkle vever som er i bruk.
Andreas har vært på flere vevmesser i Sverige og vist bl a hvordan han bruker flyskyttel.
Jeg har sett flere gamle vever hvor det ble brukt flyskyttel. Der var slagbommen mye lenger enn vanlig for å ta i mot flyskyttelen. Senere er slagbommen forkorta og kan brukes som vanlig.
Veveriet der jeg hadde praksis i 1968 hadde slike mekaniske vever. Der fløy skyttelen raskt frem og tilbake og stoppa opp når skyttelen ble tom. En vever betjente flere vever og løp fra veve til vev for å sette inn nye garnspoler.
Andreas viser hvordan han vever med en forenkla flyskyttelbom. Legg merke til den blå måletråden som følger med!
Louet har også en moderne utgave av en vev med flyskyttel som blir demonstrert her. Et monster i forhold til Andreas sin . .
Prøver meg på noe nytt.
Ble inspirert av ei matte som ble lagt ut på nett av ei som het Iris.
Prøver meg frem med en skridende rosengang som var på en vevstol. Mønster av noe grått som lå i ei kasse og så prøver jeg med gråstripet eller kvitt i bunnen.
Kanskje blir det begge deler - ei strimle av hvert og ei med litt farge på . .
Alltid spennende å komme i gang med noe nytt som skal bli fillematte.
I en isboks lå en haug med røde og brune tråder på litt over to meter.
De ble knytta sammen og sveipa på en tom bordvev. .
