Jeg kjøpte ei Huskvärna symaskin i 1969. Sydde barneklær for en forretning i Oslo mens jeg var hjemmeværende småbarnsmor.
Symaskina kosta kr 2 tusen - en enorm sum på den tida, men den var så moderne og bra at den skulle vare til år 2000. Det var uendelig lenge til.
Maskina varer fremdeles, men den vil bare sy bakover . . .og så veier den nesten ett tonn!
Falt for fristelsen og kjøpte ei billig plastmaskin som er så liten og lett at den går inn i kjøkkenskapet og er lett å ty til.
Ble uendelig imponert da den uten problemer tok seg frem over dobbel filleryevev.
Ei pute trengte søm i siden og jeg gadd ikke hente den tunge maskina fra kjelleren.
torsdag 30. november 2017
onsdag 29. november 2017
Gåsøye i to farger.
Egentlig synes jeg at ringvend er et minst like bra navn, men når en i så nær vevkontakt over grensen - så er det blitt til at en sier gåsøye her også. På samme vis som rosebragd lett blir til rosengang.
Det går mot slutten av renninga med gåsøye og jeg leker litt med farger og mønstre.
På den nederste borden har jeg trødd rett gjennomgående og snudd, slik at øyet kommer frem.
Har slått inn med annen hver rød og grønn tråd.
Den øverste borden er motsatt trødd med annen hver orange og brun tråd.
Det er mange muligheter med gåsøyehovling.
Det går mot slutten av renninga med gåsøye og jeg leker litt med farger og mønstre.
På den nederste borden har jeg trødd rett gjennomgående og snudd, slik at øyet kommer frem.
Har slått inn med annen hver rød og grønn tråd.
Den øverste borden er motsatt trødd med annen hver orange og brun tråd.
Det er mange muligheter med gåsøyehovling.
tirsdag 21. november 2017
Julemarknad
bordet er dekket med honning og matter |
Som vanlig pakka vi bilen med honning og filleryer på søndag.
Det har blitt tradisjon med ei slik samling i Eidsborg før advent.
Grendelag og ungdomsklubb i denne vesle bygda er en sammensveisa gjeng som er flinke til å lage trivelige arrangement.
De to siste årene har julemessa vært på museet like ved Eidsborg stavkyrkje.
Museumsbutikken har et rikt utvalg av bøker og gaveartikler - mange til reduserte priser på julemessa.
Gubben og gamla solgte honning, flere filleryer og en bordløper.
Nabobordet var fullt av nybakte kaker, brød og digre kanelsnurrer som smakte himmelsk.
Glass med sylta gresskar og ingeførbiter er ble med hjem. Det er smakelig følge til elgsteik og annen kjøttmat.
Godt på leverpostdeigskiva også!
mandag 20. november 2017
Lett å veve . . .
feil sydd sammen, igjen! |
Måtte sprette opp sømmene på denne lettvevde puta flere ganger og enda ble det ikke riktig.!
Jeg så ikke siste fadesen før jeg hadde sydd på bakstykke og putta inn fyllpute . .
Puta fra månadens väv har stått på vent lenge.
spretta opp sømmene her . . |
Nå hadde jeg ei smal renning og da greidde jeg akkurat å veve 4 kvadratiske stykker på ca 25x25 cm før renninga tok slutt.
Regner med at de som ser dette og har lyst til å prøve oppskrifta, IKKE syr den sammen feil . .
Erfaringa mi er at man lærer på andres fadeser . derfor poster jeg denne . .
søndag 19. november 2017
Ventetid
Te og flaske med nybrygget ingefærøl |
Mens jeg venter på at ingefærølet blir ferdig drikker jeg ingefærte som også er utmerket drikke.
Skal på julemesse i dag og bilen er fylt opp med filleryer og honning.
Denne julemessa er en slik plass der en møter naboer og andre kjenninger som en ikke ser så ofte ellers.
Før møttes folk på butikken og på postkontoret, men det var i gamle dager.
Nå suser vi forbi hverandre i stadig nye biler og det er bare så vidt vi rekker å hilse.
Heldigvis har vi vevstuer og strikkekafeer.
Flaska med lettvindtøl er satt på kjøla, mens glasset med ferment starter står på kjøkkenbenken og mates med 1 ss sukker og 1 ss raspa ingefær hver dag.
lørdag 18. november 2017
Ingefærøl
Fant to oppskrifter på ingefærøl og er i gang med begge.
Den enkle brygges rett på ei 1 1/2 liters flaske med
litt gjær, sukker, ingefær og sitron.
Oppskrifta er grei.
Den har stått et døgn på kjøkkenbenken og går på kjølerommet i dag.
Den andre oppskrifta kalles fermentering og er mer tidkrevende. Den inneholder ikke gjær og minner om surdeigstarter som en lager fra bunnen av.
Sukker, ingefær og kokt vann står på kjøkkenbenken i ca ei uke og mates med sukker og ingefær hver dag.
En tredje oppskrift minner mer om tradisjonell ølbrygging. Halvors ingefærøl. Har lyst til å prøve den, men først må jeg kjøpe mer ingefær og sitron!
Halvors ingefærøl.
20 liter vann
300-400 gram ingefærrot. Skrubbet og skivet. ( Kokes i ca 1 time.)
2 kg sukker
½ kg brunt kandissukker
½ pk Idun fersk gjær.
Saft fra 2 sitroner
1 teskje + 10 dråper sukkerkulør
300-400 gram ingefærrot. Skrubbet og skivet. ( Kokes i ca 1 time.)
2 kg sukker
½ kg brunt kandissukker
½ pk Idun fersk gjær.
Saft fra 2 sitroner
1 teskje + 10 dråper sukkerkulør
Fyll bryggdunken halveis opp med kaldt vann. Løs opp sukker og kandis i 4-5 liter kokende vann.
Hell dette oppi dunken. Kok opp de delte ingefærskivene i to-tre liter vann. La dette småputre under lokk i ca 1 time.
Press ut saften fra de to sitronene oppi dette avkoket. Ha deretter sukkerkulør i. Rør alt godt sammen.Tre en vid trakt nedi tuten på dunken, og plasser en finmasket sikt oppi.Sil blandingen fra kjelen i.Fyll dunken helt opp med kaldt vann. Rist dunken slik at alt blandes godt.
Nå skal det tappes av en liter av råbrygget igjen oppi et mål. Den ferske gjæren* smuldres opp i denne blandingen, og røres godt. Legg over et lokk eller en skål, og la det stå på et lunt sted. Når gjæringen er kommet godt i gang, (høres/sees på brusingen) helles den over på dunken. Ryst deretter hele dunken godt igjen slik at godsakene blander seg.Blandingen gjæres på dunken i stuetemperatur i 1-2 dager, med gjærlås.Tapp råbrygget på halvannenliters plast eller glassflasker. Sett kjølig i en kjeller eller lignende i minst 5 uker (+7–10C). -Den siste uka før bruk, lagres flaskene gjerne i kjøleskap (+4 -7C). Da blir ølet helt klart.
NB. Husk å åpne flasken mens den er kald!
Hell dette oppi dunken. Kok opp de delte ingefærskivene i to-tre liter vann. La dette småputre under lokk i ca 1 time.
Press ut saften fra de to sitronene oppi dette avkoket. Ha deretter sukkerkulør i. Rør alt godt sammen.Tre en vid trakt nedi tuten på dunken, og plasser en finmasket sikt oppi.Sil blandingen fra kjelen i.Fyll dunken helt opp med kaldt vann. Rist dunken slik at alt blandes godt.
Nå skal det tappes av en liter av råbrygget igjen oppi et mål. Den ferske gjæren* smuldres opp i denne blandingen, og røres godt. Legg over et lokk eller en skål, og la det stå på et lunt sted. Når gjæringen er kommet godt i gang, (høres/sees på brusingen) helles den over på dunken. Ryst deretter hele dunken godt igjen slik at godsakene blander seg.Blandingen gjæres på dunken i stuetemperatur i 1-2 dager, med gjærlås.Tapp råbrygget på halvannenliters plast eller glassflasker. Sett kjølig i en kjeller eller lignende i minst 5 uker (+7–10C). -Den siste uka før bruk, lagres flaskene gjerne i kjøleskap (+4 -7C). Da blir ølet helt klart.
NB. Husk å åpne flasken mens den er kald!
fredag 17. november 2017
Mere gåsøye og litt ingefær
Renninga med gåsøyehovling er lang og jeg er i gang med ei ny matte.
Denne gangen slår jeg inn og trør på vanlig vis, men jeg legger inn annen hver kvit og brun farge og litt orange midt i "øyet" før jeg snur.
Flere muligheter med gåsøye enn jeg hadde tenkt.
Fikk ingefærøl å drikke sammen med Innherredsodd for ei tid siden. Syntes den var for søt og hadde for lite ingefærsmak.
Nå har jeg kjøpt ingefær og sitron og skal prøve meg på brygging.
Fant to oppskrifter: en enkel og en mer arbeidsom.
Skal prøve den enkle først.
onsdag 15. november 2017
Motsatt trødd gåsøye
motsatt trødd |
To skytler med ulik farge slåes inn annen hver gang.
- Nr.1 når en trør ned 1.trøe, nr.2 når en trør 3.trøe
- nr.1 når en trør ned 2.trøe, nr.2 når en trør ned 4. trøe.
- nr 1 når en trør ned 3. trøe, nr 2 når en trør ned 1.trøe
- nr 1 når en trør ned 4.trøe, nr 2 når en trør ned 2. trøe.
Så starter en på nytt.
lettere å se virkninga av motsatt trødd gåsøye her |
søndag 12. november 2017
I trasmattans värld
Jämtlandsdräll |
Det tok ei og ei halv uke og jeg måtte hente den på en utleveringsplass en halvtimes kjøretur hjemmefra.
Boka var ikke større enn at den kunne ha fått plass i postkassa, men Nordpost leverer ikke i postkasse.
MEN, om den kom sent så kom den godt!
skridende rosengang |
Her til lands er det vanlig å avslutte matter med perleknuter og frynsekant.
I Sverige bretter de ofte inn kantene eller de syr på en stoffkant.
Jeg lander ofte på det enkleste, men den matta jeg er i gang med nå får
brettekant:
-1 cm matterenning
Mønster på brettekanten |
- 2 omganger matterenning
- 3 cm smale, myke filler
- 2 omganger matterenning
Da er en klar for de plangagte filleinnslagene.
Viktig å legge de smale fillene løst i innslaget så ikke brettekanten blir smalere enn resten av matta.
I boka finner jeg bilder av brettekanter med mønster. Har ikke sett det før, men det skal prøves!
All grunn til å anbefale boka: I trasmattans värld av Monica Halén.
lørdag 11. november 2017
Restegarnsmatte i gåsøye
Hadde tenkt å hovle om gåsøyerenninga der jeg slo inn med rundballesnøre,
men ettersom jeg er i restegarnshjørne - så er jeg i gang med ei ny matte.
Jeg nøster sammen 5 garnsorter i brunt og det samme i lys grått og slår inn partivis.
Mønsteret vises særlig godt i det mørke partiet.
Matta blir ikke lang, men det blir spennende å se hvordan den blir, med innslag av ullgarn.
søndag 5. november 2017
Raskt å veve enkle skjerf
Er i gang med restegarnskjerf.
Gikk raskt å sveipe på den 5 meter lange ullfletta.
To tråder i tinn i 35-skei og så var jeg i gang.
Tynn brun innslagstråd. Den samme som er ytterst i hver side.
Endelig har det blitt en vane å legge skeia på skrå nær jeg trer.
Mye lettere å se om jeg trer feil - og bedre for ryggen, enn å tre i skeia når den sitter i slagbommen.
Gikk raskt å sveipe på den 5 meter lange ullfletta.
To tråder i tinn i 35-skei og så var jeg i gang.
Tynn brun innslagstråd. Den samme som er ytterst i hver side.
Endelig har det blitt en vane å legge skeia på skrå nær jeg trer.
Mye lettere å se om jeg trer feil - og bedre for ryggen, enn å tre i skeia når den sitter i slagbommen.
lørdag 4. november 2017
Kan bli pute dette ..
Avslutta den smale linrenninga. Siste delen fikk innslag av strenggarn i svart og rosa.
Det kan bli ei pute sydd sammen av 4 deler.
Inspirasjon er henta i månadens väv som står på sida til Riksvävarna. Her finner en nye oppskrifter hver måned. Puteveven er svært enkel i en vevteknikk som Peter collingwood brukte.
Mitt problem er imidlertid at vevnader har en tendens til å bli liggende ganske lenge før montering.
Veven sto tom en times tid før det kom på ny renning, så får vi se hvor lang tid det tar før jeg er i gang med neste prosjekt.
I tillegg til puteveven var det rosengang på renninga. Fikk virkelig taket på motsatt trødd rosengang, men no er jeg lei! Ikke mer rosengang på ei stund. . . . .
onsdag 1. november 2017
Vevgrind som rennestikke
Laga renning til restegarnskjerf i dag.
Planen var å renne med 7 tråder og det gikk helt greit når jeg brukte ei lita vevgrind som rennestikke.
Litt tunge nøster lå helt i ro og var problemfrie, mens et lite nøste og en kjøpebunt av og til ble med opp mot grinda og laget litt kluss.
5 meter lang og 210 tråder til et skjerf på ca 30 cm bredde.
Har ingen ledig vev, men det ligger en liten vevstol i kjelleren.
Spørs om den skal komme til heder og verdighet igjen.
Hadde tenkt å gi den bort, men det er min første vevstol som jeg stabla på taket av ei folkevognboble for en mannsalder siden.
Renninga er i alle fall klar.
Planen var å renne med 7 tråder og det gikk helt greit når jeg brukte ei lita vevgrind som rennestikke.
Litt tunge nøster lå helt i ro og var problemfrie, mens et lite nøste og en kjøpebunt av og til ble med opp mot grinda og laget litt kluss.
5 meter lang og 210 tråder til et skjerf på ca 30 cm bredde.
Har ingen ledig vev, men det ligger en liten vevstol i kjelleren.
Spørs om den skal komme til heder og verdighet igjen.
Hadde tenkt å gi den bort, men det er min første vevstol som jeg stabla på taket av ei folkevognboble for en mannsalder siden.
Renninga er i alle fall klar.
Abonner på:
Innlegg (Atom)