fredag 29. mai 2020

Davids positive og negative sider . .


Stort sett bare positivt å si om Louet's David.

  • Veven er lett, men har "sugekopper" på beina som gjør at den står som en påle.
  • Skillet er det største jeg noen gang har sett!
  • Den innebygde sveipekammen er slik at en virkelig kan sveipe på renninga uten pådragningsknekt eller tyngde. Jane Stafford demonsterer det her og jeg har prøvd det på to renninger.
  • Veven kom med alt utstyr på plass: 100 hovler på alle 8 skaft, alle snorer var festa uten snor til trøene. De er tilpasset i lengde og knyttes på med ei renneløkke og settes på riktig skrue på trøene. Supert system !!
  • Skeia kan sette på skrå i slagbommen - noe som forenkler og sparer tid ved treing
  • Nedknytting til trøene går raskt og lett - bare å smette trådløkka inn på rett skrue i trøa.
  • Skaftene henger helt i ro og i riktig høyde når en skal tre hovlene 
  • Materialet i veven er så lekkert at veven godt kan stå i stua
  • David går så stille at den knapt kan høres i et naborom eller i etasjen under 
  • Det er montert en "slakkevaier" og ei arm til garnbommen. Da kan jeg sitte i veven, dra opp arma og slakke på garnbommen - uten å reise meg fra benken. Dette fungerer supert!
  • Setter veldig pris på hylla over skaftene.

  • Så til det eneste negative jeg har funnet:
  •  
  • En kan ikke bruke bredere skei enn 90 cm

  • Benken som var ei tilleggsbestilling er ikke regulerbar og veldig glatt å sitte på. 
  • Jeg skulle ha hørt på et råd jeg fikk: - bestill en ekstra garnbom. Jeg skjønte det ikke da, men ser jo at det er plass til en ekstra bom - så om en blir lei av å veve hånduker, så kan en sveipe på renninga og bruke ekstrabommen med ei anna renning.


mandag 25. mai 2020

Ny fargerik renning på gang . .

Putta ull inn i kanalene



Neste prosjekt var puter med kanaler til å putte fyll i. 
I tillegg skal jeg veve poseveske eller sekk.

Det gikk innmari raskt å komme i gang med vevinga.
Jeg laga renning av tykt bomullsgarn før klokka 12.

Var spent på om David takla denne renninga like godt som den i cottolin.


Jeg brukte samme metode: - ingen hjelpemidler. Jeg stramma renninga i sveipekammen som er integrert i veven og dro renninga på garnbommen smått og pent.

Det høres utrolig ut, men det går helt fint å sveipe på renning uten å ha tyngde på renningsfletta.


Det var bare 4,5 meter renning, men det ble noe skjøting da det er flere farger.
Noen garnnøster tok slutt og jeg måtte finne erstatningsgarn.

Renninga legges i sveipekammen




Dette er ei oppskrift jeg prøvde på kurs i Rauland. Det er 4 skaft og 10 trøer.

Tviler på om jeg hadde orket å sette opp et slikt prosjekt i en vanlig vevstol.


David er uhyre enkel å betjene. Jeg kan ikke helt forklare hva en jackloom er, men den er mye enklere enn en kontramarsjvevstol.

Jeg knytter ei snor fra de faste "vekslene" til trøene. Det er bare ei snor fra hver mørke rute i nedknyttingsmønsteret.
Snora har fast lengde og den skal smettes inn på en skrue i trøene. Dette går så raskt at det ikke var noe problem med 10 trøer.

En vanlig posevev krever bare 4 skaft og 4 trøer, men når en vil ha mulighet til å lage kanaler på tvers er det greit å ha minst 8 skaft.
Det går lett å tre hovler når jeg ser skillepinnene i riktig høyde.
Jeg har i tillegg to toskafttrøer slik at jeg kan åpne mellom lagene og putte inn fyll om jeg vil veve rundt.
Det er også greit med toskaft i bunnen når jeg skal veve pose/veske eller pute.









Ferdig!



Alle hånddukene er ferdige. 
Noen har frynsekant og andre har fått oppleggskant.
Det var lett å variere med mønster og farger og jeg kommer garantert til å lage ny renning med sålldräll 
 - eller sildreiel

 - eller er det fattigmannsdreiel . . ?

Jeg la håndukene i bløt over natta og de krympet en god del.
Den som var 62 cm ferdig vevd krympa 5 cm i lengden og 1 cm i bredden.
Kan hende kryper de mer etter en omgang i vaskemaskina. .  .

Falt for fristelsen til å slå inn med tynne filler i siste bilt av renninga.

Det ble helt greit og kan bli en liten løper om jeg finner frem strykjernet.




 Det lå et stykke ullvevnad som skulle bli sitteunderlag. 
Kvitt ullgarn i renninga og innslag av gult og oransje ullgarn.
Teknikken er gåsøye - eller ringvend som noen sier.

Etter en omgang i vaskemaskina på 40 grader og vanlig vaskemiddel, ble det slik jeg hadde tenkt.



Fint å ha i utestolen tidlig på våren.

lørdag 23. mai 2020

Håndduker i sålldreil




Det gikk innmari fort å veve i sålldreil.
Renninga var i cottolin og innslaget varierte fra smale filleremser til cottolin og flerlagt bomullsgarn i varierende fargeskala.

Jeg har ganske mye tynt bomullsgarn liggende. 
Det er stort sett 20/2 og noe tynnere enn det også.
Jeg har fått mye ubleika kvitt garn som jeg har farga.












Det egner seg svært godt til innslag i håndduker. 
De har ligget i vann over natta og henger til tørk. 

Er litt spent på kvaliteten, men det ser bra ut.

Ble ganske skuffa over vaffelhånddukene jeg vevde med bomull i renninga og cottolin i innslag. De krympa så enormt og ble harde og ikke så gode å bruke.
Vanskelig ikke å slå for hardt til. . . 
Det var lett å variere mønsterinnslagene og å blande farger.
De 8 hånddukene ble ganske ulike og jeg skulle gjerne vevd flere!



De fleste fikk oppleggskant i begge ender, men noen fikk et par maskinsømmer og korte frynser.



tirsdag 19. mai 2020

Gjestehåndkle i sålldreil eller sildreiel?



Jeg fant ei gammel renning med striper som ikke passa helt til det hovla mønsteret, men det spiller liten rolle.
Dette er jomfruturen med David og vevinga er en nytelse.
Skillet er enormt og veven går så stille at den godt kunne stått i stua.

Jeg liker dette mønsteret og tror det kalles fattigmannsdreil på norsk. Det høres så trist ut, så om en oversetter sålldräll direkte blir det sildreiel. 



Sjekk det skillet!!
Med bare lilla innslag i 4-lagt hjemmefarga 20/2.




søndag 17. mai 2020

David har fått renning på


Cottolinrenning på ca 6 meter og 38 cm bredde ble sveipa på veven. Jeg brukte ei oppskrift fra boka NYA VÄVAR som vävmagasinet har gitt ut.
Etter oppskrifta til gjestehåndkle skulle det vært 10 tråder pr cm, men ettersom skeia som fulgte med var ei 40-skei ble det 8 tråder pr cm.

Det eneste  jeg har å utsette på David er at han bare kan ha skeier som er 90 cm eller mindre.
 Veven har 8 skaft med 100 hovler pr skaft. Alt av snorer fulgte med + ei 40-skei.

Hovlene mellom øvre og nedre skaft er stramme og lette å tre.
Slagbommen er slik utforma at skeia kan stå på skrå. Det gikk raskt å tre i skeia også.

Hovedgrunnen til at jeg kjøpte denne veven var den enkle nedknyttinga.
Hver trøe har en rekke skruer på ene siden.
Snora som kommer ovenfra er målt til riktig lengde og siste løkka skal trees inn på skruen på riktig trøe. Det er så enkelt og går så raskt at en kan skifte nedknytting hver dag om en har lyst.
Nedknytting er det jeg vanligvis gruer mest til. Å sitte krumbøyd under veven og være redd for at en ikke kommer opp og ut igjen .  .
Da er det bare å veve så mye jeg orker !!









fredag 15. mai 2020

David fra Louet er på plass




Det første en legger merke til med veven er det lekre treverket. Det er lyst og glatt.

Jeg starta på monteringa i går og nå er vidunderet klart med renning på.

Bakre delen med garnbommen kan en løsne og slå inn slik at veven tar mindre plass når den ikke er i bruk.




Ei renning i cottolin dukka frem fra glemselen. Jeg hadde satt opp for lang renning en gang og klipte den ned, heldigvis med skillet inntakt.


Nå ble jeg litt i villrede.
Vanligvis er det bukt i den enden som skal inn på garnbommen. Her var løse knuter. 
Da var den innebygde sveipebommen god å bruke.
Jeg tredde  renninga på - bak skillepinnene i noenlunde riktig bredde.
Så laga jeg nye faste knuter ytterst i hver trådbunt og tredde garnbomkjeppen inni.

Dette ble bra. 
Jeg hadde sett Jane Stafford sette renning på en lignende vev og var spent på om hennes enkle metode virkelig fungerte. Filmen er lang, men det er en nytelse å se hvor rolig og sikker hun er når hun demonstrerer påsveiping.
Det funka virkelig for meg også!
Jeg brukte nok litt lenger tid, men det gikk som en drøm - uten noen hjelpemidler.

På andre vever bruker jeg pådragningsknekt og tyngde på renningsfletta.
Her gjorde jeg som Jane Stafford:  - jeg stramma renninga godt mot den innebygde sveipekammen og lot renninga henge på fremsida av veven mens jeg dro den på garnbommen.





torsdag 14. mai 2020

Bytter ut gammel vev med ny fra Louet.




Så kom endelig veven jeg bestilte fra Spinnvillt i Oslo.
Den gamle veven ble skyssa ut med trillebår og fikk plass på vevlageret sammen vevfiller og en gammel vev fra Tuddal.
Det var litt vemodig. Dette var den første veven jeg kjøpte da jeg bodde i Trondhjem  midt på 1970-tallet.
Den ble kjørt hjem på taket av ei VW- boble. 
Veven er ikke stor, men  ble mye brukt under krigen da de vevde sengetøy på den.

Den nye veven ble pakka ut. Det var uendelig mange deler og skruer. Heldigvis tok jeg bilde. 
Da jeg var nesten ferdig med monteringa så mangla det en del.
Jeg lette høyt og lavt og la meg med tanken at jeg grudde for å melde fra om at en del mangla i forsendelsen.
Neste dag kom jeg på bildet jeg hadde tatt - og der så jeg delen jeg savna.
Den lå under en liten kommode . . 

Det fulgte med gode verktøy og jeg satte sammen veven uten hjelp!
Jeg gjorde en monteringsfeil underveis, men oppdaga det raskt og fikk retta opp.
Det var gode fargebilder i monteringshefte - noe som var viktig fordi min engelsk er svært mangelfull.
Dette kalles en Jackloom og virker svært enkel og bruke. 
Jeg er spent på om den virkelig funker så godt som jeg har sett på youtube når Kelly demonstrerer.

Det vil vise seg. Jeg har ei ferdig renning som skal på i morgen.