Kjenner at jeg har vevd nok rosengang.
Til nå i vinter har jeg vevd bunden rosengang på bordvev og ulike slags rosengang på ei hjemmefarga renning.
Her vever jeg mest for å komme til enden av denne renninga. Jeg burde ha brukt en teknikk der renninga ble mer synlig. Prøvde meg litt, men enda opp med rosengang.
Det går i rosa og gult - for å få brukt opp noe av alt det rosa garnet jeg har arva fra en eller annen.
Rosengang har uendelig mange muligheter- særlig når en har toskafttrøer i tillegg.
Med litt fantasi kan en trylle frem uendelig mange mønsterkombinasjoner.
Det første bildet viser rosengangborder på toskaftbunn. Her brukes 4 mønstertrøer og to toskaft-trøer. Mønstertrøene har litt tykkere garn.
De to andre bildene er motsatt trødd rosengang der en bruker bare 4 trøer og slår inn annet hvert innslag med ulik farge:
- trøe 1 med mørk og (motsatt) trøe 3 med lys
- trøe 2 med mørk og trøe 4 med lyst
- trøe 3 med mørk og trøe 1 med lyst
- trøe 4 med mørk og trøe 2 med lyst
Da får en sikksakkbord på framsida og en kryssbord på vranga.
Trøe-rekkefølgen kan varieres, men for å få dekt renninga må en alltid slå inn den motsatte trøa - vanligvis med en annen farge og ofte et litt tynnere garn.
I Setesdalen og i Sverige er dette en vanlig teknikk fra gammelt av.
Har klipt ned en teppelignende sak som skal toves.
Den er vevd i gåsøye/ringvend og skal bli sitteunderlag. Er spent på hvor stor den blir etter en tur eller to i vaskemaskin.
Nå er den 73 x 120 cm.
Renninga er dobbeltspolt kvitt ullgarn og innslaget er 6-lagt ullgarn av ukjent sort.
Etter en tur på 60 gr i vaskemaskin sammen med et par dongeribukser ble det sitteunderlag på 52 x 65 cm.
Trolig blir det sydd til ei pølse og tredd inn på den fastmonterte vevbenken.
Mange dynetrekk har bare en søm i kortendene og da er det enkelt å skjære det opp slik at det blir ei lang strimmel i stedet for å rive det i kortere strimler.
En bretter dynetrekket slik at kortenden med søm kommer på utsida av det sammenbrettede dynetrekket.
Så strimler en opp og skjærer over den indre bretten, men ikke ut til bukta med søm. Det bør stå igjen ca 10 cm.
Så bretter en ut det stykket som ikke er oppdelt og deler det med skjærehjul eller saks.
Jeg hadde et dynetrekk med fargestriper og delte opp slik at jeg fikk de røde, grønne og blå feltene i hvert sitt nøste.
Når varer skulle telles opp ved årsskiftet oppdaga butikkeier at sola hadde bleika kanten på en stabel bordløpere.
De var ikke salgbare og jeg fikk spørsmål om de kan brukes til veving.
En vevprøve så bra ut så da blir dette neste prosjekt på toskaftveven.
Sammen med flanellsdynetrekk kan det bli noe ut av dette.
Kanskje veske eller puter . .?
Jeg er akkurat ferdig med ei matte med innslag av jarekanter, og den veven er ledig for nye oppdrag.
Det er 25-skei så da vil innslaget dekke mer av renninga enn når jeg bruker 30-skei - som jeg vanligvis gjør til fillematter.
Denne renninga er kvit bomull 12/6 og den er hovla i toskaft.
Det er en gammel vev som har vært brukt til matteveving i mange år.
For at slagbommen skal bli tyngre og slå fillene godt sammen, er det skrudd på et flattjern langs hele bommen. LURT !!
Jeg burde ha vevd ferdig på en vev før jeg starter på en ny, men jeg blir lett lei og synes det er greit å veve etter humør og lyst.
I dag lekte jeg med farger og mønster på ei flerfarga renning 12/3. Den er hovla i rosengang og knytta ned til 6 trøer - slik at jeg kan veve både toskaft og rosengang.
Jeg er veldig fasinert av rosengang og alle mulighetene som finnes.
Her har jeg vevd motsatt trødd rosengang som gir spennende mønster med bare 4 trøer.
Innslaget dekker renninga helt på samme vis som bunden rosengang, men her har jeg knytta ned på samme måte som til likesidig kypert - batavia nedknytting - tror jeg det heter.
I Setesdal er mange av de gamle fargesterke åklærne vevd slik - på 4 trøer/ 4 skaft.
I Sverige er det også vanlig å veve rosengang på denne måten.
For meg tar det litt tid å få denne måten å veve på inn i hode, hender og føtter - derfor er dette bare lek - ikke noe krav at det skal bli til noe.
Ellers vever jeg stoff til ei grønn pute.
Her er renninga i lin og innslaget er strenggarn laga av ca 20 tråder bomull 20/2.
Det er innmari kjedelig å veve . .
Ketil Bjørnstad er en mangfoldig fyr. Han debuterte som feit 18 gammel klassisk musiker. Han sjokkslanka seg og fortsatte med spiseforstyrrelser i mange produktive år som musiker i mange sjangere, komponist, lyriker og romanforfatter.
De siste årene har han skrevet noen interessante biografiske romaner som alle heter:
VERDEN SOM VAR MIN.
Det er mursteiner på ca 800 sider og jeg lånte den første: Sekstitallet i høst. Den omhandler tida fra han var åtte og til han var 18 år. Jeg var ungdom på samme tid og det var mye gjenkjenning.
I jula leste jeg Syttitallet og den var vanskelig å legge fra seg. Han reiser på turneer med bl a Ole Paus og han får nærkontakt med jenter.
Midt på syttitallet bosetter oslogutten seg på Sandøya utenfor Tvedestrand med en samboer som livnærer seg med VEVING!
Dette var tida da Sigrun Berg hadde satt veving i fokus med mange populære og vakre vevde tekstiler.
Nå leser jeg boka om Åttitallet, men jeg plukka med meg lydbok om Sekstitallet for å friske opp hvordan Ketil Bjørnstad var som barn og ungdom - og jeg blir ikke lei.
Sist jeg var på biblioteket lånte jeg med et par av de bøkene han skrev da han bodde på Sandøya i 70- og 80-årene: Oda og Bingo.
Biblioteket vi hadde i bygda her ble nedlagt for noen år siden, og bøkene ble pakka ned i kasser. I fjor ble de pakka opp igjen og satt i hyller i det nye aktivitetshuset. Jeg var innom der og fant ei hylle full av Ketil Bjørnstad-bøker!
Ingen problem å fylle tida da, med renning på 8 vevstoler her hjemme og så er jeg i gang på to eksterne vevstuer.
Bunden rosengang kan bli rene billedveven om en bruker rette farger på rett plass.
Når en bare husker å trø rett gjennomgående 1-2-3-4 - så er det fargeinnslagene som lager mønster.
Mange vever gubbetepper og nisseløpere, men min tålmodighet holder ikke til det.
Dette blir en smal lapp som bare er til egen fornøyelse mens jeg vever.
Er ikke ferdig enda. Tenkte å ha noen trær og litt himmel over . .
Krokbragd veves på samme måte, men da er det border og ikke figurer som veves.
|
krokbragdteppe |
Jeg brukeren bordvev til dette og for meg var det ei utfordring å bli fortrolig med tangenter i stedet for trøer. Med litt tilvenning så går det bra.
Krokbragdteppet er vevd på samme slags renning.
Advent, jul og nyttår satte en brems på mange ideer og planer jeg hadde i høst.
Nå har jeg rydda bort julepynten og prøver å komme i vevmodus igjen.
Dette lilla julehjerte har Gunn vevd på Rand og rose tekstilverkstad
Jeg er mektig imponert av den driftige dama og alt det vakre hun får ut av en gammel damaskvev som nær hadde havna på bålet.
Var på besøk der og tok bilder av harnisken som hang mellom taket og veven.
Jeg gjorde ferdig ei toskaftmatte i dag og vet ikke riktig hvor vegen går videre.
Det står flere påbegynte vevnader, men inspirasjonen mangler.
I morgen skal jeg på Askeladden vevstue der jeg holder på med ei matte med innslag av lodne jarekanter.