fredag 30. november 2012

Fottøy for rygg og knær som knirker.

Jeg brukte en hel dag for å få tak i støvler med handtak!
Dette er neoprenstøvler med kraftige såler som tåler søle og 20 kuldegrader.
Jeg har høye Muckboots fra før og vet at de funker i kulde med bare en tynn sokk inni.
Når rygg og knær knirker så er snøring og trange støvelskaft et ork.
Crocs er løsninga på sommeren, men nå er det is og snø ute og jeg hadde hørt at disse støvlene med handtak var et unikum.
Det kjedelige er at de bare  selges i Støvelbutikken i Vestby - 4 1/2 times kjøring fra der jeg bor.
Jeg vet at de er små i numrene, og jeg tok ikke sjansen på postordre.
Nå har jeg brukt støvlene et par dager og er kjempefornøyd!
De kan anbefales!



lørdag 24. november 2012

Snøballbusk og Dvergmispel

Endelig en dag med utevær før det blir gråvær og nedbør igjen.
Jeg brukte dagen til å høste greiner med "snøballer" og røde bær. 
De holder ei stund under tak og gjør meg i godt humør.
En legger nesten ikke merke til de små uanselige blomstene, men utover høsten lyser fruktene opp i hagen.

Biene finner mye nektar i blomstene, og jeg graver opp avleggere og sprer de rundt på eiendommen.

 



Julemesse i morgen som krever merking, prising og pakking. Det dukker opp løpere som  har vært med på salgsboder før og noen nye.

fredag 23. november 2012

Gjenbruk av gammel jakke


Jeg har bakt surdeigsbrød og eltefrie brød som ble kjempegode.
Det eltefrie brødet krever glovarm gryte med lokk.
Da hadde det vært greitt med store, tykke grytevotter.


Ei gammel mohairjakke ble vaska og tova. 
Jakka krympa enormt og ble til tykt stoff som med enkle sting ble til  mobilveske, gryteklut og digre grytevotter. Alt fikk en ny tur i vaskemasina og ble til nyttige gjenbruksting. Da blir det nok mere brødbaking i helga!


torsdag 22. november 2012

Saueputa i bunden rosengang

Så er saueputa på plass i sofaen. 
Når jeg ser på den er jeg bitte litt lei meg for at det er slutt på renninga. Det var virkelig artig å eksperimentere i denne teknikken.


I vevgruppa på Trådsnella var det litt forvirring om navnet på teknikken og da skrev "mormorG" dette:
Det som kan forvirre litt er benevnelsene på teknikkene tror jeg. Rosebragd (rosengang) og krokbragd er to ulike teknikker som kan hovles likt men nedknyttingen (koblingen) er forskjellig og nisseløperen må nok knyttes ned som krokbragd. "Bunden rosengang" er derimot det samme som krokbragd. Krokbragden veves uten lerretbunn mens i rosebragd kan du gjøre begge deler.(Uten lerretsbunn får du et tykt og kraftig stoff som av noen kalles "Tjukkåkle")

Her er i allefall oppskrifta som passer til vanlig vevstol uten kontramarsj.
Da kan en veve toskaft ved å trø på to trøer vekselvis( 1-3 og 2-4).
Vever en med kontramarsj blir koblingssjemaet litt annerledes, og en må legge til to trøer for å veve toskaft i tillegg til den tykke mønsterdelen.

 Før jeg fant frem til sauemønsteret, så prøvde jeg meg frem med ulike farger og "trylla frem" nisser, koner, hjerter, trær og andre border som jeg hadde sett andre plasser.
Dette er virkelig en artig teknikk som frir til fantasien. 

onsdag 21. november 2012

Endelig slutt på renninga

Da står vevstolen tom og jeg kunne sveive av innholdet på tøybommen.
Alltid spennende å rullle ut og se om det finnes feil og om stoffrullen svarer til forventningene.
Det enkleste er å knytte frynser på løpere.

Denne er i lerretsbinding med innslag av tynne filler i blånyanser som går fra lyst i en ende og til mørkt i den andre.

Jeg var temmelig lei av denne renninga som var 20 m lang og knappe 50 cm bred, men nå er den historie.
Har funnet frem renningsgarn og planlegger 90 cm bred filleryevev.

mandag 19. november 2012

Snakk om luftig brød!

Kom over en brødbakemetode som måtte prøves - ELTEFRIE BRØD.

Satte deig i går:

500 gram hvetemel
1/4 ts tørrgjær
1 1/2 ts salt
4 dl vann

I korte trekk er fremgangsmåten slik: 
Bland deigen, hev i 12-20 timer, brett deigen flere ganger på melet bakeplate, hev enda i
2 timer, stek i glovarm jerngryte/leirgryte/ildfast form med lokk.  
 Fant en norsk video som var helt super å følge.

Resultatet stekt i leirgryta vi brukte til steik i går ble kjempebra!
Nå dufter det gjærbakst i huset igjen . . og det blir  krydra suppe og brød til middag i dag.

Neste gang skal jeg prøve en grovere brødtype etter samme metode. 

Jeg undrer meg over manglende elting, men forstår det slik at det er den lange hevetiden som erstatter eltingen. Mens elting frigjør gluten slik at brødet blir luftig og "hullete", er det den lange heveprosessen som gjør at gluten frigjøres med denne metoden. Her er det lite gjær og lang hevetid - og det minner jo mistenkelig om surdeigsbaking!





søndag 18. november 2012

Sylta gresskar og skoddehav



Blå himmel, men  skodda kom og gikk slik at himmelen stort sett bare var der oppe en plass.
Det ble en tur i skoddahavet for å lufte bikkja før middag.



Til søndagsmiddagen fant jeg frem et glass med sylta gresskar som jeg kjøpte på Handelsmøte i Gamleveg

Har ikke smakt gresskar siden jeg skulle prøve det meste da jeg hadde min første kjøkkenhage for ørten år siden.
Denne var lagt ned med ingefær og var helt nydelig. Kan virkelig anbefales!
Det var snadder  . . . 

lørdag 17. november 2012

Sauer i grønt gras

Da ble det en ny saueflokk som som stilte seg villig opp til "fotografering".
Fikk tatt dette bildet før de krabba inn på tøybommen.
Nå ser jeg omsider slutten på renninga, og da blir det ikke så lenge til de kommer ut i dagslys og jeg får se om det blir ei pute eller om de havner i haugen med prøvevevingsprosjekter.

Brød som ikke smuler !

Da har jeg omsider fått vellykka surdeigsbrød ut av ovnen!

Jeg satte en fin og en litt grovere deig til heving.
Begge deigene var så faste at når de var ferdig med første heving kunne jeg trille store "boller".
Da de hadde heva seg nok, gikk de i ovnen og kom ut som herlige brød.
Et par brød havna i brødformer.

Største fordelen med surbrød er at de ikke smuler og de får en herlig svampaktig konsistens.
De brødene som sto lengst til heving har en svak syrlig smak.

fredag 16. november 2012

Gerda Antti

Det går i lesing for tida. Fant en gammel kjenning på biblioteket som jeg leste for snart 30 år siden.
Gerda Antti skreiv to bøker på tidlig 80-tall om veversken Astri som bodde på svensk landsbygd og som var fasinert av sauer.
Jeg koser meg med å lese bøkene på nytt.


Med surdeigbakinga går det ikke så bra.
Jeg har problemer med å få deigen til å heve godt.
Det er sikkert flere grunner til det.
Jeg prøver meg stadig på nytt. 
Finleser oppskrifter og andres erfaringer.     Jeg gir ikke opp - da har jeg tapt!
Heldigvis fikk jeg avsetning på en surdeigstarter i går, så da får vi se om Randi er heldigere med heving og steiking.

lørdag 10. november 2012

I selskap med andre


Tok farvel med den brune 80-tallsmodellen i dag.
Den havna i selskap med mange andre mer moderne utgaver av kjøleskap og komfyrer.
Litt vemodig, men sånn er livet.
Vi feirer det nye kjøleskapet med surdeigsvafler, som smaker helt utmerket.
Godt å få brukt opp litt av all overskuddsdeigen.
Det står et par brød til heving også, så får vi se om de blir litt mere luftige enn de jeg bakte tidligere i uka.

torsdag 8. november 2012

Kjøleskapet døde i går - 31 år gammelt . . .

Det brune kjøleskapet har fulgt meg hele den tida jeg har bodd i Telemark. Det har flytta to ganger, og har tålt det godt.


Det enkleste hadde vært å kjøpe nytt og fått selger til å sette på plass og ta med det gamle.
Men så står det et nesten ubrukt kjøleskap i kjelleren . . 

Dagen har gått med til å skru av dører, plukke ut innmat, få det gamle kjøleskapet i bilen og det nye opp gjennom trapper og på plass. 

Vasking der kjøleskapene hadde stått og noe ommøblering dro med seg enda mere vasking og rydding, men det er snart jul og da er det greitt å vaske i krokene.

Det ble  verken veving eller baking i dag, men det står ei "surdeigsvaffelrøre" på vent - og de grove brødene jeg stekte i går kveld ble veldig smakfulle. Neste gang skal de få  lengre etterhevingstid så de vokser seg litt større.
Surdeigsbaking er såpass annerledes enn vanlig gjærdeigbakst at det blir en del prøving og feiling, men det er spennende å prøve seg!

onsdag 7. november 2012

Sinnasauer i utvikling. . .

Pinneguri har designa en herlig  sinnasaujakke . Tanken på den holdt meg våken i natt. Har ikke overskudd til å strikke jakke, men det burde gå an å veve sauer på linrenninga jeg holder på med . . 

Jeg prøvde meg frem. Først ble innslaget for grovt og sauene for lange og tynne.
Så gikk jeg over til tynnere garn og da ble det ei rekke med kvite sauer i grønt gras.

Hva det skal bli?
       Tja, ei pute går vel an, men dette er bare en kladd, mens surdeigsbrødene hever!

Så ble det brød . . .

Det er ikke fullt før det renner over!

Det går bra med surdeigsavleggerne.   Glassene renner over - enda jeg trodde at lokkene var tette.

Første to brøddeigene ble av fint mel. 
De så lekre ut på andres bilder, men mine ble ikke så luftige som jeg hadde håpa på.
Regner med at øvelse gjør mester.

Jeg laga brød og to ulike avleggere. Den ene var merkbart surere enn den andre.
Da jeg oppdaga det, skjønte jeg vitsen i at man skulle tømme ut og "mate" på nytt to ganger pr dag.
Jeg hadde nok sluntra unna dette på slutten. Ble lei av å kaste eller utvide samlinga av avleggere.
Nå står grovbrød til heving. Det er grovbrød vi lever av, så jeg krysser fingrene . . . .

tirsdag 6. november 2012

Måtte bare prøve å lage surdeigsbrød . .

Litt utålmodig satte jeg i gang med en surdeigskultur.
Den hadde ikke hevd til dobbel størrelse i glasset, men jeg har MANGE glass!

Oppskrifta:
350g hvetemel
50g fin rug
50g fin hvete
ca 100g surdeig og litt salt

Elt i maskin 8-10 minutter . . 


Jeg baker ofte brød, men har ALDRI brukt kjøkkenmaskin til brøddeig.
Har ei kjøkkenmaskin som jeg sjelden bruker. Det er et ork å få den ut av benken.

Endevendte kjøkkenskuffene på let etter eltekrok, og fant bruksanvisninga til mixeren.
Ingen eltekrok fulgte med, men en merkelig sak som kaltes RULLE. 
 Det gikk. Nå står to deiger til heving og jeg har prøvd å legge inn en videosnutt som viser eltinga: 



Første gang jeg elter brøddeig, - første gang jeg lager video med fotoapparatet, og første gang jeg legger inn videosnutt på nett . . . 
Du store mi tid, men så er jeg 66 - og gjør som jeg vil !!  

mandag 5. november 2012

15 minutter til postkassa . .

Har ikke tatt tida før på morrastrimmen til postkassa, men i dag gjorde jeg det.
Tar denne turen et par ganger for dagen. Først for å hente avisa før frokost - så for å hente posten senere på dagen.
Bikkja setter stor pris på det!





Dette er ikke postkassa mi, men ei som står i "skisportens vugge".
Den er fabelaktig flott, med lys inni om kvelden.

Juleløper


Da er frynsene knyttet på den siste løperen i denne omgangen.
Gleder meg til å sette opp ei renning med filleryer.
Vevstua flommer over av filler i alle farger.
Skal starte med en i lyse farger.

Når jeg ser på denne løperen, så inspirerer den til ei julerye i grønt og rødt. .  .

søndag 4. november 2012

Neste surdeigstrinn

Nå blir det mere fart i sakene.

Jeg delte surdeigskulturen i tre deler og tilsatte 1 dl finmalt fullkornmel, 1 dl hvetemel og 1 dl vann i hver del.

Dette trinnet skal gjentaes 2 ganger i døgnet til deigen hever seg til den blir 1 1/2 til 2 ganger så stor!

Da blir det veeeldig mange glass, hvis jeg ikke kaster en del. . . 

Dette er et bilde fra nrk.no
Planen var å gi bort eller selge på julemesse . . .

Slik er planen at brødene skal bli .  .

Syltetøy


Fant en boks med kirsebær i fryseren og kokte den sammen med de siste sure eplene fra hagen. En blanding jeg ikke har prøvd før. 
Kokte kirsebær blir suppe, men eplene absorberte safta og det ble super konsistens!
Nydelig farge og fin smak.

En vakker dag håper jeg at jeg finner ut hvordan jeg får snudd bildet . . .

lørdag 3. november 2012

Her er det liv!

Det syder i bollen.
Det er tid for steg 2 og jeg rører i :
  • 1/2 dl fint mel 
  • 1/2 dl grovmalt mel
  • 1 dl lunket vann

Da skal det stå slik 1-2 dager før neste gang jeg tilsetter mere mel og vann.

Mens jeg venter på at surdeigen skal bli moden nok for brødbaking så knytter jeg frynser på en løper.
Det tar innmari lang tid, da renninga er tett.
Jeg snor en tråd rundt to andre for at knyteraden skal bli så usynlig som mulig.
Den tråden jeg brukte i knuten blir med i neste fryns der en ny tråd brukes å sno med.