På toppen av et krus med sterk kaffe så er det helt klart: - det kurerer gruff!
Gråvær noen dager nå og det er fint å sitte inne å veve.
Det går i fargeeffekten Vandringsmannen her hjemme.
Kan ikke huske sist jeg vevde så mekanisk. Det går raskt i en god vevstol med et skille som er enormt.
Mønsteret krever 8 skaft og 8 trøer for å få frem dreielsruter.
På en ruterad trør jeg 1-2-3-4. På neste ruterad
For å treffe riktig trøe nr 5, har jeg teipa fast en knapp på trøa.
Det er til god hjelp, så trenger jeg ikke kikke ned for å være sikker på at jeg trør riktig.
 |
| Veldig godt skille |
Kokte opp gurkemeie, litt salt og litt pulverkaffe i en kjele som putra i en time. Avkjølte og la i skjerf. Varma opp kjelen og lot skjerfet ligge i en halvtime på 80-90 grader.
Lot det ligge til neste dag og vaska og skylte med eddik i siste vann.
Fargen ble formidabel!
Jeg hadde ikke beisa garnet på forhånd slik jeg må gjøre når jeg plantefarger.
Det blå skjerfet er egentlig lilla. Brukte batikkfarge på det. Har ett skjerf igjen som skal farges, men det blir an annen dag. Kanskje jeg bruker konditorfarge eller pulverkaffe - eller kanskje te . .
De svarte sporene så så spennende ut at jeg måtte prøve.
Det er første gang jeg sette opp dreielsvev, men det gikk helt greitt.
800 tråder av 16/2 virka litt avskrekkende, men jeg er veldig fornøyd med resultatet.
Fargen ser litt spesiell ut, men den er lys lilla som på det siste bildet.
Renninga er 6 meter og planen er å veve to putetrekk til senga - örngott er et artig ord de bruker i Sverige.
Blir et par handduker i tillegg.
Det går raskt å veve og jeg er allerede i planleggingsstadiet på neste oppsetting.
Utrolig hvilke ideer og skaperglede som settes i gang når vårsola gir ny energi!
Utfordringa kom da jeg skulle tre i hovlene. Det lys lilla garnet hadde omtrent samme farge som pekefingeren min, og det var vanskelig å få tråden gjennom hoveløye på nylonhovler uten redskap.
Da var den svarte trekroken god å bruke.
Har prøvd med heklekrok, men den har rundt håndtak og vrir seg i handa.
Denne trekroken er flat og det går ganske raskt å tre.
Begge heter 16/2, men har ulik fabrikat.
Noe som undrer meg er at jeg ikke kaster denne linhandduken som er så slitt. Er usikker på om det er nostalgi eller at det er den fortreffelige tørkeevnen.
Jeg bruker den til å tørke av frukt etter skylling og tenker hver gang at dette er siste runden før søplebøtta.
Kanskje er den grønne H-en i høyre hjørne som holder meg igjen. Den ble brodert etter mormors instruksjon på 6 koppehåndduker i 1968. Blir 55 år siden det . .
Å veve med garn som skifter farge er en forlystelse!
Denne teknikken er ganske sen å veve, men det går så mye raskere når en er spent på virkningen av innfarginga på garnet.
Starten med gult og rødlilla var ganske traurig, men nå ser jeg at det er en bagatell i forhold til resten av det vevde stykket.
Skal bli artig å se fortsettelsen!
På kvelden kan vi nyte solcellelampene som lyser lenge etter at mørket har lagt seg. De står i snø som forsterker lyset.
Planen er å farge alle.
Det siste skjerfet fikk innslag av mohairgarn som jeg kjøpte for mange år siden i en butikk som tok imot varer fra et kvinneprosjekt i Lesotho.
Jeg har strikka sjal av dette garnet tidligere og det ble helt nydelig. Spent på hvordan dette blir.
Det var enklere å linne garnet opp på matteskyttel.
Kantene er alltid ei utfordring. Fant ut at jeg kunne bremse skyttelen når den kom ut av skillet. Da fikk jeg passe stram kant uten at jeg måtte legge fra meg skyttelen for å justere.
