Julemat og juletre

 Julefreden senker seg her i huset. 

Ribba står i ovnen og rødkålen gir fra seg liflig lukt av krydder.

Et lite juletre er pynta med minner fra mange år - med barns hjemmelaga pynt og fra den tida da jeg kjøpte en liten ting på julemarked hvert år.
Det er halm, tova hjerte, neverhjerte - og den aller fineste gamle halve "appelsinpynten" fra mormors hus som henger langt oppe.

Bak treet står gamle treski som er laga her på gården i første del av 1900-tallet. De har stempel bak på tuppen der det står navnet på skimakeren.

Verkstedet hans står i uthuset med høvler og annet verktøy og noen ski som ikke er ferdige.

Ønsker alle ei fin jul og et fredfylt nytt år.

Julematter og havregrøt

 Ble ferdig med frynseknytting på matta som har fått plass under kaffebordet
på stua.
Den har innslag av ullgarn i mange farger som er knytta sammen.

Samme type innslag i ei matte i rosengang som jeg vever på vevstua i Morgedal. Den ble ikke ferdig til jul, men er nok enda mer typisk julematte. 
Jeg ble inspirert av matter som Frank Bertheussen la ut bilder av. Likte kombinasjonen av rødt ullgarn med  svart toskaft mellom.

Jeg baker ikke mye til jul, men fyrstekake med oppskrift som har gått i slekta er i boks. Vi lager ikke mye dessert heller, så ei bløtkake er delt i to og har fått plass i fryseren. Tar opp etter behov og pynter med flaskekrem og sjokoladespon.

Ellers vil jeg slå et slag for havregrøt i disse tider da mange sliter med økonomien og med tidspressa.

Havregrøt er billig, smaker godt med f eks solsikkefrø, rosiner og eplebiter i. Blir det noe igjen i gryta, blir det servert til kaffekosen med litt syltetøy og is.

Dette er tradisjonell tirsdagsmiddag her i huset. Da kommer jeg sent hjem etter å ha vært på vevstua mesteparten av dagen.

Det var gubben som i sin tid foreslo havregrøt som middag på travle dager.
Han ble alene på 80-tallet med megadyrt huslån, renta var over 16%. Han hadde lang arbeidsveg og havregrøt var rask å lage og rimelig middag.

Treing til bunden rosengang

 

Over ei uke igjen til jul og jeg har laga ei kort og smal matterenning 12/6 som skal bli til nisser, sauer og andre figurer til jul . . 

Har sveipa den på tangentveven Erica og er i gang med hovling. 
Skillepinnene som er to stålstenger, henger i hullene på et texsnøre. Når den bakerste skillepinnen henger litt høyere enn den fremste, blir det lett å se hvilke tråder som ligger for tur i skillet. Når jeg klipper opp bukta bak etter pådragninga er det viktig å knytte sammen trådgrupper med en enkel
slippknute.

Hvis en lar renningstrådene henge løst vil trådene i ei rensle lett snurre seg og en kan bli plaga av snurr i renninga helt til slutt. Dette er mest kinkig når en renner med flere enn to tråder.

På en tangentvev har hovlene små åpninger og det er nødvendig med hjelpemiddel. Heklekrok er greit, men den snurrer ofte i handa. Jeg ble venner med denne kroken fra Ashford som har hovelkrok i ene enden og skeikrok i den andre.

Når jeg trer i skeia knytter jeg bunter av renninga i ei renneløkke som er bundet til brystbommen. Da har lar jeg
skeikroken finne neste hull i skeia med ene handa og jeg plukker frem neste tråd i trådbunten med den andre. 

En lærer alltid noe nytt når en ser andre sveipe på, tre hovler og skei - og knytter frem renninga til tøybomkjeppen.
På siste bildet er renninga festa til tøybomkjeppen - som også er ei stålstang.
Jeg knytta sammen bunter av renninga og har brukt ei kraftig snor for å feste renninga til stålstanga.
Viktig at trådbuntene har litt avstand til stanga slik at det er mulig å stramme med snora.
Det brune feltet er toskaft for å sjekke at treinga er riktig. Etter det har jeg starta med sko, legger og litt av buksa til en nisse.

Skei 60

Saueputa og andre figurer

 Det er en god del år siden jeg vevde saueputa: i 2012. Senere har jeg vevd noen små veggtepper.
Jeg bruker vanligvis ikke mønster, men bygger opp figurer og bakgrunn ettersom jeg vever.

Jeg skrev en del om renning, hovling osv i forrige innlegg og vil prøve å forklare hvor enkelt det er å veve slik.

Det er mye enklere å veve enn å prøve å forklare!

Mønsteret øverst på sida vil gi en rad med sauer på grønn bakgrunn.

Første innslag er grønt på alle fire trøer. 
Andre innslag er grønt på trøe 1, svart på trøe 2 og 3 og grønt på 4.
Tredje innslag har grønt på trøe 1 og 2, svart på trøe 3 og grønn på 4
Neste har grønn på 1 og 2, svart på 3 og kvit på 4.
osv . . 

En må ha flere omganger på de ulike innslagene slik at figuren får  store nok klauver og legger  - det kommer litt an på tykkelsen av garnet.

Her er noen flere figurer:

  

Slik kan en sitte å prøve seg frem med figurer og farger på ulike bakgrunner.

Det er ikke alltid at det en vever må "bli til noe". Hovedsaken er at en koser seg, lærer noe nytt og får erfaring.

Så kan en sette sammen figurene eller lage nye til det blir en løper, en pute eller et veggteppe.

Bunden rosengang, krokbragd, gubbeteppe, nisseløper

motiv med gubber, damer og sauer.

 Kjært barn har mange navn og det tok litt tid før jeg forsto hvor enkel denne teknikken er, og hvor mange muligheter en har med slik hovling og nedknytting.

Dette passer godt å veve på tangentvev fordi koblingen er rett gjennomgående.

Skal en veve pute er det greit å bruke matterenning bomull 12/6.

Jeg brukte 30-skei, 3 tråder pr cm. 

Skal en veve løper med frynser bør en velge lin i omtrent samme tykkelse eller bruke lingarn/ cottolin som passer til den skeia en velger.

Innslagsgarnet må være så tykt at det dekker renninga helt.

Mønsteret over viser: V-punkt-hovling og rett gjennomgående kobling.

Det er vanlig å bruke 4 skaft og 4 trøer/tangenter. Bruker en 6 eller flere skaft kan en lage mer detaljerte figurer.

Trøing er rett gjennomgående -( det samme med tangetbruk. 1-2-3-4-1-2-3-4)  

 Det må 4 innslag til for å dekke renninga  
 fargen på innslaget lager mønster

Vevnaden blir tykk og  brukes best på rettsida. Baksida får lange sprang. 

Når en vever teppe med krokbragdborder kalles det ofte tjukkåkle. En kan veve slik med 3 skaft, men da får en ikke frem mønster som f eks en nisse.

"Rødt innslag på trøe 1 og hvit på trøe 2, 3, 4 " - flere ganger, gir rød stripe på hvit bunn. 

Til en "nisseløper" bør en ha toskaft-trøer i tillegg til mønstertrøer om en vil ha et ensfarga parti på midten av løperen.
På tangentvev får en toskaft ved å bruke hendlene 1+3 og 2+4 vekselvis.

En kan tegnemønster på rutepapir, fargelegge og veve etter mønsteret. Så forandrer en farger og innslag etter vilken figur en skal veve. 

Eks: veve en blomst:  - grønt til stilk på en trøe og bakgrunnsfarge på de tre andre trøene. Gjenta til du har passe lang stilk.
Legg til lysere grønn på et par trøer for å få blad -  og rødt til blomsterkrone. 

Fortsett og prøv deg frem med flere figurer.

Tanker om veving

Brikkevev

 Enkleste form for veving er stopping eller pappvev. 
Pappveven kan ha fasong til eks lue, 
eller en sirkel til ei nålepute.

Brikkevev, pinnevev, grindvev, båndvevstoler, vevstøre,  vevramme, oppstadvev, minivev, tangentvev,
 gulvvev med kontramars  og gulvvev med trinser - er det jeg kommer på
 i farten.

pinnevev

Brikkevev er vanlig i beltestakken som brukes i Aust-Telemark.
Det er kanskje den mest spesielle vevformen jeg kjenner til.

Båndvevstoler finnes både til brikker og til grind, men også til plukkeband der det også brukes vanlige trådhovler.

Vevstøre er en bandvev som var vanlig i Telemark og som har kommet frem i lyset siste tida. Den ble brukt til å veve plukkeband til bunad.

Eli Vesaas og Sigrun Lie Brattekås har nylig gitt ut ei bok om bunadsband i Telemark der de omtaler vevstøra. Bildet er fra boka.

Pinnevev kan være trepinner på ei ramme eller lange nåler med renningstråd i - som på bilde nr2. Fint å lage belter eller band på.

Oppstadveven er den mest opprinnelige veven og finnes i mange og  mer moderne utgaver.

 Noen har vanlig skei som i gulvveven og andre med hekla hovler.

Noen har et vevd bånd oppe slik som greneveven i Troms og Finnmark - og stein eller sandposer som tyngde. 

Andre har bom oppe og nede som renning og stoff snurres opp på.

Dette er av de første vevstolene vi kjenner her til lands - fra Setesdal.

 Den har en splitta brystbom som det ferdige stoffet går ned i - og strammes. Stoffet blir liggende på gulvet.

Vevrammer finnes i mange utgaver. Noen ser ut som ei billedramme med stifter i topp og bunn, andre er mer solide og har spiraler eller tagger i topp og bunn .

Vevrammer brukes oftest til billedvev eller kunstvev, men finnes også som barnevev.

En annen type barnevev ser ut som en voksenvev og kan også brukes som prøvevev for å teste ut enkle toskaftmønster som kommer frem ved å bruke farger i ulike kombinasjoner.

Mange fargeffekter som pepita, hundetann, flettevev o l

  

Den enkleste og mest vanlige vevstolen i eldre tid har hatt skaftene hengende i trinser. I kombinasjon med hester kan man knytte ned skaftene til trøer etter et bestemt mønster.

De siste 50 årene har kontramarsj blitt vanlig på de fleste vever. Da blir skaftene stødige enten vever smale eller bredere vevnader.

På bildet til høgre ligger kontramarsjen oppe på veven. 

Andreas Möller fra Tyskland har eksperimentert med nye og eldre former for vev. Han har blant annet lager moderne vever med flyskyttel.

Flyskyttel ble brukt tidligere når det ble vevd sengetøy og vadmel.
På bildet til høyre en av Andres sine enkle vevstoler i en ganske spinkel utførelse.

Gøtavevstolen er en trinsevev som har vært brukt i kurssammenheng. Den har bein bare foran og må festes til bord eller vinduskarm.

Trinseveven kan knyttes ned slik at flere skaft er knyttet ned til en trøe og den fungerer på samme måte som en vev med kontramarsj.

Hvis en knytter ned ett skaft til hver trøe må man dobbeltrø dvs trø på to trøer samtidig. da fungerer trinseveven som en tangentvev.

Monikaveven og Lauritzveven med 4 skaft og tangenter har vært vanlig i mange år. 

Nå har det kommet moderne og lettere vever fra Lóuet og Ashford med flere skaft og tangenter.

Det finnes også andre vevtyper som denne Odalsveven som har vannrette skaft.

Denne veven får tale for deg selv . . 

Her er en terapivev, en barnevev og bakerst en jackloom som er fungerer som en kontramarsjvev, men er lavere og tar mindre plass.

Bomullsjakke

 Har vevd et erme til jakken og er i gang med nummer to.

Er ikke så nøye om det blir likt.
Hovedsaken er å få noenlunde lik lengde og litt av de samme fargene..

Planen var å sette opp halve bredden, sy sammen i ryggen og med åpning foran - slik som "Sigun Bergjakkene" som var så vanlig på 70-tallet.

De ble kalt hyrdejakker eller gjeterjakker som kunne veves på grindvev og var enkle å kopiere.

På en trinsevev er det ofte trøblete å veve smalt, så jeg valgte å veve dobbel bredde - ca 70 cm.

Tenkte jeg ville ha en mørk bord ganske langt nede på ermet på begge ermene og kanskje på bolen også.

Men så kommer denne forræderske jula og ødelegger fremgangen.

Det blir vasking, planlegging og innkjøp - og litt pynting.

Vanskelig å unngå denne julestria - selv om en prøver å være edruelig å ikke gjøre så mye utav dette styret.

Men det er smittsomt, - minst like ille som koronaen, men heldigvis ikke så slitsomt.

Dette med jula kan en velge eller velge bort, men da skal en være tøffere enn kjærringa mot strømmen, - som ofte er meg.

Bomullsrenning til "hyrdejakke"

 Lysten til å veve en jakke som ligner den gamle hyrdejakken/ gammejakken/ gjeterjakken som Sigrun Berg ble kjent for på 1960-tallet, har ligget i bakhodet lenge.

Jeg satte opp ei renning for et par år siden, men kommer ikke i gang fordi jeg ikke kan bestemme med for innslag i ull eller bomull.

På baksida av Vävmagasinet, med reklame for vävdagene i Glimåkra var et bilde som gjorde inntrykk.

Nå er renning i bomull 12/2 på veven og jeg er i gang med hovling. 
Den gamle trinseveven var tom og skrek etter mer - så da sveipa jeg på renning i full bredde. Smal renning i trinsevev er frustrerende.

556 tråder vil gi knappe 70 cm bredde, så da må jeg trolig klippe opp foran.

Den tid den sorg . . . 

Klipper sniljer

 Ble ferdig med sniljeveven i dag og klipper mellom de vevde stripene. Jeg var litt travel med treing i skei.

Ser nå at jeg kunne hatt 2,5 - 3 cm mellom kjerna og kanskje færre eller tettere tråder i kjerna. 

Lager nøster av sniljene som får ligge til jeg får vevd flere.

Skal prøve meg frem, men jeg regner med å ha et innslag med ullstoff mellom hver snilje og veve i toskaft. Det skal bli ei smal matte til å ha foran ei seng.

Blir herlig å trø på den når en må opp på do om natta . . 

Forrige gang jeg laga slike brukte jeg mixer og snodde sniljene slik at kjerna ble gjemt. Innlegg om det  HER.

Vever sniljer

Jeg har nøsta opp garn i mørke grønnlige farger og vever toskaft i ei relativt tynn renning.
Det er rester fra ei musespist renning som vevstua har fått. Den gode delen med skille ble satt opp på vevstua til løper. Resten av renninga ligger på vent. Det er lengder på 4 - 10 meter. 

Her har jeg laga nytt skille på 80 tråder og tredd 6 tråder i tinn i 60-skei, lot 2 cm stå uten renningstråd og tredde nye 6 tråder i hver tinn, osv. til ca 50 cm bredde.

Fargen på renninga vil ikke bli synlig. Når dette er ferdig, skal det klippes opp i de 14 mellomrommene.

Jeg har skrevet om dette tidligere:

https://vevogsnikksnakk.blogspot.com/2015/03/sniljeflossryer.html

Teknikken er rødlista og Voll husflidslag har laga en fremgangsmåte her

Ny renning på trinsevev

 

Veven er renska for den forrige renninga og jeg har ei ny renning klar.

På husflidskole og kurs lærer vi å ta bort skaft, hovler og veksler før vi starter på ny renning.

Det tar unødvendig mye tid.

Jeg knytter sammen overskaft og underskaft og legger de sammen trinsestokk med trinser og hester ned  over veksler/trøer.

Da har jeg åpen vev og er klar for å sveipe på ny renning.

På neste bilde har jeg satt inn skillepinner og festa renningsbukta til garnbomkjepp i bakkant.

Denne kjeppen er knytta til den faste garnbomkjeppen med snor i ytterkantene. Da kan jeg flytte renninga lett over hele bredden.

Den hjemmesnekra sveipekammen er festa til brystbommen. Over ligger et tøystykke for at renninga ikke skal smette ned i spikerraden. Renninga er stramma med et lodd/vannflaske og jeg er klar til å spre renninga ut over kammen - med riktig avstand.

Dette tok to minutter og MYE raskere enn om jeg brukte sveipeskei og skeikrok!!

Strikk mellom spikrene hindrer renninga i å flytte seg når jeg begynner å dra renninga på.

Mors gamle puff fylt med renningsfletta og et par lass med stoffrester er pådragningshjelp denne gangen.

Ved siden av puffen står en liten pall som er super å ha på vevstua. Den er grei å sitte på når en skal jobbe under veven. Den er også fin å stå på når en må gjøre noe øverst på de store vevene.

Dette er ei kort og smal renning som skal brukes til å veve sniljebånd. 

Det er 80 tråder som skal bli ca 50 cm bred. 

Regner med å bruke 60-skei og tre 6 tråder i hver tinn før jeg hopper over 2,5 cm og trer nye 6 tråder i 6 åpenrom mellom tinnene.

Når renninga er fremme til veven, blir to vannflasker tyngde siste biten.

Renniga blir så klipt opp i bukta og er klar for å bli tredd i hovler.

Muligheter med trinsevev.

Jeg hadde renning på alle vevene mine, men hadde fryktelig lyst til å prøve ut et rosengangsmønster jeg hadde sett. 
På vevstua hadde jeg plass til en gammel minivev som fikk renning og den ble tredd i V. = rosenganghovling.

Da kontramarsj ble vanlig, danka den ut trinseveven - som havna på loftet eller kanskje den fikk tilpassa en kontramarsj.

Symmetri og likevekt er alfa og omega for å få en trinsevev til å fungere. 
Ei passe bred renning er god hjelp - smal renning kan være en   tålmodighetsprøve. 

På bildene har to hester kollidert. 

Snorene ble forlenga og tommestokken sørga for at alle avstander var like. 

Veven fungerte etter hvert bra, men det var flere justeringer som måtte til.

Ofte er det slik at vekslene fester seg i hverandre. De sklir langs festestanga. 

Da kan det være lurt å samle de med klesklyper.

Snora fra underskaft til veksler må være på midten og må ofte justeres underveis. Snorene fra hestene til overskaftene må også ofte justeres.

Etter hver fikk jeg et skille som var ganske suverent! 

Det gikk etter hver opp for meg at:
 Trinsevev og tangentvev  kan ha samme system: 

-  kobling fra 1. skaft til 1. trøe/tangent 

 - kobling fra 2.skaft til 2. trøe  osv. 

Rosengang og toskaft

 Jeg har sett et rosengangsmønster jeg vil prøve. Fant ut at det var toskaft mellom rosengangsbordene og det gikk ikke så bra med den nedknyttinga jeg hadde på trinseveven med 4 skaft og rosenganghovling. 

Løsninga ble å knytte ned skaftene til hver sin trøe slik at jeg kan dobbeltrø. 

Har vevd 40 cm og det går bra å trø ned to trøer sammen. Da får jeg frem toskaft når jeg trør på 1. og 3. trøe samtidig og trøe 2 og 4 sammen.

Her er Frank Bertheussen sitt rosengangmønster som inspirerte meg.

Etter at jeg fant løsninga med å dobbeltrø, slo det meg at det blir på samme måte som når en vever med tangentvev!

Minivev tatt inn i varmen

Min aller første vev ble kjøpt først på 1970-tallet. Den ble frakta på taket av ei VW-boble.
Inni bilen var en kartong med mange hesper bomullsgarn 20/2 som forrige eier hadde - etter at hun hadde vevd sengetøy på denne lille veven under krigen.
 Nye vever med kontramarsj kom til og denne lille veven ble stua bort på låven, men nå kom den inn i varmen igjen - transportert på trillebår denne gangen.

Jeg laga ei relativt smal renning på 3,5 meter av brunmelert garn som jeg farga i vår og vil prøve ut noen rosengangsborder.

Garnet er bomull 12/3, men jeg legger det dobbelt og vil ha 3 doble tråder pr cm.
Gamle og rare skillepinner med små hull. Jeg har brukt halve skolisser i endene. De er lette å tre i små hull.

Dette er en trinsevev og det er lenge siden jag har satt opp og vevd på slik vev, så jeg har plundra litt.

Bukta på renninga er festa til bomkjeppen bak slik at midten på renninga kommer midt i veven.

På brystbommen er det festa en hjemmelaga sveipekam. Jeg legger et tøystykke over slik at renninga ikke havner i spikerraden.

Så legger jeg ut renninga jevnt i riktig bredde. Dette går ganske raskt og MYE raskere enn å tre i sveipeskei.

Veven er liten og renninga kort. Liten vits i å sette opp pådragningsknekt.
Jeg legger renningsfletta i en passe tung stoffkasse som blir dratt mot veven mens jeg drar på renninga.
Til slutt er det to vannflasker som blir tyngde.

Hovling og treing i skei går greit. Det som er mest håpløst med denne lille veven er nedknyttinga.

Denne gangen gjorde jeg noe jeg har hørt andre gjøre:
- jeg la trøene på bordet og knytta snorene på riktig plass slik de skal være etter nedknyttingsmønster til rosengang.

Denne veven hadde opprinnelig ikke plass til veksler, men jeg festa ei stang til sidevangene. Vekslene er festa på den.
Snører er festa til midten av underskaftene.
Det står igjen å dra 8 snorer fra trøene til vekslene.