2 nye filleryer

Det blir mye krim på TV i påska. 
Krim er greit hvis det ikke blir for mye vold og ufyselige scener.
Blir det for ille er det godt å ha noen matter liggende som trenger perleknuter i endene.
Ble ferdig med ei lys matte som ble målt til 2,60 m og ei blå som er 2.15 m lang.
De er vevd med Ålandsmetoden - dvs tre skytler i sving.
Fin måte å få et helhetlig inntrykk når en har mange korte fillestrimler.

Påskeløper i rosengang

Min første påskeløper ble falda opp i dag.

Vevde den i vinter og la den i haugen for halvferdige saker.
Fant den igjen i dag og oppdaga at den var ganske gul og ble inspirert til å falde den opp.
Sannelig passa den bra på langbordet.

Rosengang og toskaft med plantefarga garn. Dette er gammelt entråda garn av ukjent opprinnelse. Brukte det til å teste ut fargeegenskapene på planter.
Tre tråder er spolt sammen i løperen. 

Er spesielt fornøyd med at jeg vevde mønster i linfalden. 
Vanligvis vever jeg toskaft i falden, men en av de nye vevbøkene jeg kjøpte i vinter oppfordra til å veve mønster i sidefaldene.

Fint i påskesola

Greit med hjemmepåske når sola skinner og en har nok å fylle tida med.

- krimbok
- garnnøsting
- skråklippe filleremseender

Var lykkelig kjøper av en kartong med oppklipte grønne stoffremser.
Remsene var stive og det gikk opp for meg  at stoffet ikke var vaska.
Putta det i flere omganger i en stor kjele og kokte ut appreturen. 
Nå er jeg i gang med å skråklippe endene.

Har mange hesper med garn. Noe er plantefarga ullgarn og noe er tynt gammelt bomullsgarn. Fint å nøste det opp mens jeg sitter ute i sola.

Belgisk vaffeljern og steikovn som bråker

Belgiske vafler minner om Vävrundan i Sjuherad. Jeg var i  Borås - Kinnaområdet i pinsa for 2 år siden. Spiste frokost på hotellet, men hvor skulle jeg stille sulten senere på dagen?
Jeg reiste inn på et gatekjøkken og så på tavla over disken. Av alle ting bestilte jeg belgisk vaffel med is og jordbær . . . 

Det smakte så godt at det ble fast måltid de dagene jeg var der. Spiste saltmat til frokost og søtmat til middag. 
I år er det ny Vävrundan i samme distrikt. Teller på knappene. I år er det 3-5 mai. 
Fb-sida kommer med nyheheter og program etter hvert.

Laga meg ei oppskrift inspirert av flere på nett. Min gir ganske få vafler:

125 g mel  og litt salt
2 egg 
35 g smør
30 g farin
1/2 ts tørrgjær
1 ts vaniljesukker
1,5 dl vann/melk, halve av hvert
1 ss olje
noen dråper romessens
- litt revet brunost eller knuste solsikkefrø . . 
Røra må stå minst 1/2 time og godgjøre seg.
Jeg steker to vafler og setter røra i kjøleskapet til bollen er tom. Blir 6-8 vafler.

Så var det komfyren. 
Den gamle var 18 år og bar preg av det. 
Falt for en ganske dyr modell, men den hadde innebygd termometer, grill og varmluft - og det viktigste: knoppene foran kan trykkes inn når de ikke brukes!
Ingen brunfarga komfyrknopper lenger!

MEN, steikovnen bråker!
Fryktelig irriterene nå som langstekt mat er så populært . . 
Det surrer ei vifte, selv om jeg ikke bruker varmluft. En venner seg til det meste, men nå er komfyren 3 mnd gammel .  .
Plages med innstillingene også. Må dra en stol bort til panelet som er i front for å lese bruksanvisning mens jeg trykker, feiler og ser på tegninger og symboler.
Gamle kjerringer burde hode seg til gamle kjente redskaper .  .

Flytende jarekanter i gåsøye

Når en vever gåsøye/ringvend blir yttertråden i en side liggende løs.
Ettersom en snur trøinga fra 1234 til 4321 med jevne mellomrom, så vil den løse tråden skifte side.
Dette er temmelig irriterende og en blir frista til å smette skyttelen om yttertråden for å få den med.

Ei bedre løsning er å ikke la yttertrådene på hver side gå gjennom hoveløye, men utenom.
Da må en venne seg til å la skyttelen gå OVER ytterste tråden når en slår skyttelen inn og UNDER yttertråden når skyttelen går ut. Da får en begge  yttertråden med seg.

Noen får et lignende problem med kypert. 
Da er løsninga enklere. En kutter innslagsgarnet, fester det og fortsetter innslaget på motsatt siden av renninga.

Detaljer i rosengang

Rosene i rosengangborden blir ulike etter hvordan jeg avslutter toskaftinnslaget.

Har lagt merke til det flere ganger, men glemmer stadig å gjøre noe med det.
Nå skal jeg ta skeia i andre handa og få orden på systemet.

De to første omgangene i mønsterinnslaget er "kalvbeinte" i første bildet og "hjulbeinte" i det andre bildet.

Før rosa i øverste bildet -  avslutta jeg toskaftinnslagene med stoffstrimla i venstre kant.

Da bør jeg passe på å gjøre det samme i alle bordene!

Skridende rosengang med filleinnslag

Skaffa meg boka "I trasmattans värld" av Monica Hallén i høst.

Der finnes mye lærdom og inspirasjon.

Da jeg klipte ned matter i forrige uke, så tredde jeg om til en enkel skridende rosengang som jeg fant i boka.
Jeg har vevd skridende rosengang også kalt rosengangfantasi tidligere.
Der var en rapport på 26 tråder.
Her har jeg brukt rapport på 15 tråder med et tillegg på 9 tråder som gir et åpenrom mellom rosene.

Ville gjerne ha en smalere vev og brukte 40-skei.
Planen er å veve puter og stoltrekk.
Her er strimler av sengetøy knappe 2 cm.

Rosengang i mursteinsfarge.

Fikk for mange år siden noen sekker med avklipp fra Hødnebø møbelfabrikk. 
Har vevd av det før, men nå dukka en av sekkene opp og jeg liker både fargen og den lodne kvaliteten på stoffrestene.

Jeg blir ikke lei av rosengangsborder.
De dukker stadig opp i mattene på denne veven.

Da jeg klipte ned de siste mattene, gled noen av renningstrådene ut av skeia, og jeg ble enig med meg selv om å tre om til skridende rosengang i tettere skei.

Det blir smalere vevnad, men så kan det bli puter eller sengeforleggere.

Morgendagen vil vise om jeg har tredd riktig . .

Striper i toskaftmatte

Har klipt ned flere matter i ubleika bomullsrenning. 

Den første som har fått frynsene knytta er relativt lang  2,70 m.

Det er striper med "ålandsmetoden" dvs tre skytler i sving.
Det er en fin måte å få brukt opp rester på.
Fillene bør ikke være for brede. Da kan kantene lett bli ujevne.

Striper i ny toskaftmatte

Har en mattevev med kvit renning der stoffbommen er ganske full.
Må bare veve ferdig ei stripematte med lyse farger før jeg får klipt ned.

Jeg var i Seljord i går og kjøpte kvit lin 20/2 og lintow 6/1 til en gardinvev som har stått i stampe i flere år.

Renninga er litt grov 12/3 kvit bomull. 

Planen var å veve sjusprandräll som jeg har vevd tidligere en gang, men jeg ble ikke fornøyd med prøvene.

Nå skal jeg tre om til toskaft og gjøre den ganske enkel - trur eg .  .. 

Tova sitteunderlag

Har vevd sitteunderlag i gåsøye.

Renning i tolagt ullgarn av ukjent type og med strenggarn av tynt restegarn til innslag.

Hadde løse innslag og var ikke så voldsomt nøye med mønsteret. Bilder avslører mer enn det en ser i veven . . 
Det blir vel borte i tovinga.

Knytta for frynsekanten med noen knuter for å holde innslagene på plass.

La stoffet i vann sammen med vinterens lueproduksjon før det gikk i vaskemaskina på 40 grader.

Mønsteret ser klart ut etter 40 gr vask, men det ble ikke så tykt som ønska, så jeg klipte av frynsekanten og vasker nå på 60 gr.

Jeg har et nytt stoff i veven nå med tykkere innslag.
Da slår jeg inn med bomullstoff i kanten.

Glemte å måle stoffet før og etter toving, men renninga var 90 cm bred.
Tipper at stoffet var ca 80 cm før toving.

Etter toving i maskin på 60 gr. var bredden halvparten: 40 cm bredde. 
Tykt og passe stort!

Men helt uten gåsøyne!

Kypertmatte med feil

Oppdaga for seint at jeg har tredd to tråder i tinn omtrent midt på matta.
Vevde ferdig og håpa på det beste.

Lirka litt med ei nål for å jevne det ut.
Ser greit ut på gulvet, men det er ikke vanskelig å se på bilde. . .  .



Har tredd om veven og er i gang med ei dongerimatte med litt rødt i.

Ei vevstue her og ei vevstue der . .

Jeg har flere vevstoler i egen vevstue som har fått navnet Honninghuset Vevstoge fordi jeg har et stort rom i en driftsbygning for birøkt som vi bygde for noen år siden.
Da kunne jeg veve på vinteren når biene var passive og honningen var levert.
Da jeg ble pensjonist tok gubben hovedansvaret for biene og jeg tar meg av honningen når det er tid for det.
Ellers så vever jeg nesten hver dag.

To dager i uka er jeg sosial sammen med andre vevere.
I bakrommet på bruktforretningen Askeladden vever vi hver onsdag. Det starta opp fordi det kom inn to vevstoler som ingen ville kjøpe. Vi slo vevstolene sammen og så var vi i gang. Etterhvert kom det 5 vever + en bordvev.
Der vever jeg på et åkle i krokbragd. Jeg bruker plantefarga garn og vever etter eget hode.  Krokbragd egner seg godt til det. To huskeregler: pass på kantene og slå til i åpent skille og trø rett gjennomgående. Det er fargeinnslagene som lager mønster.

Når en tar bilde, er det lett å se vevfeilene .  ..

I bygda der jeg bor er vi 9 ivrige vevkjerringer med 10 gulvvever.
To vever har filleryer, en har bunden rosengang, en med tavlebragd, en med vaffrelvev, to med gåsøye, en pleddvev i toskaft og en toskaft til smal løper.

Jeg har vevd vaffelhåndduker, pledd og sitteunderlag i ull - som skal toves.
Bildet på sida her viser glissen gårøye - med skjønnhetsfeil . . . Innslaget er hjemmelaga strenggarn i ull.
Vi er 4 som har vevd på denne og vil klippe ned for å se hvor mye krymping det blir i vaskemasin med ulikt ullgarn i innslag.

Ny matte på beddingen

Jeg er i gang med ei ny matte i toskaft og rosengang.

Planen var ganske uklar og jeg starta med et oransje parti og en grønn rosebord. Den ble 7 cm.

Syntes den ble bra og fortsatte med brun/oransje filler i et nytt parti med en ny rosebord. Målte den til 26 cm.

Jeg fant frem filler i passende farger - og så var jeg i gang.
Det ble en lys bord på 20 cm i tillegg til de to første.


Sånn starter det ofte med mattene mine.
Jeg måler bordene og regner ut hvor mange border jeg må ha for å få passe lengde på matta.


Jeg fordeler fillene i flere små esker; en for hver rapport.
Da vet jeg at jeg har filler i rette farger til hele matta. 

Tre matter med frynsekanter

Det gikk mye raskere å klargjøre de andre mattene jeg klipte ned etter at jeg hadde knytta sammen de to renningene.

Den øverste er i toskaft med roseborder.

Den andre har border i motsatt trødd rosengang og den siste er i vanlig toskaft.
Aller har renninga tredd i panama.

Det blir doble tråder i annen hver tinn og innslaget dekker mer av renninga.

Brettekant på filleryer

Det ligger to matter med vevd brettekant og venter på at jeg skal orke å sy opp falden.
Det går så mye raskere å lage frynsekant med perleknuter, men så får jeg lyst til å veve kant og så glemmer jeg hvor kjedelig etterarbeidet er.

 Først må jeg lage knuterad.
Så må kanten brettes inn og syes fast slik at kanten blir like pen på retta som på vranga.

Den ene sida er ferdig og den andre er påbegynt.

Når jeg vever brettekant starter jeg med 
- 10 innslag renningsgarn
- 10 innslag med tynne filler
- 2 innslag med renningsgarn (midt i bretten)
- 10 innslag med tynne filler
- 2 innslag med renningsgarn

.