Veggteppe med kjerringtenner

Ferdigvevde saker har lett for å bli liggende etter at de er nedklipte. 
Montering blir gjerne utsatt, - hvis en da ikke gjør seg et valg: 
 . . . vaske vindu eller knytte frynser .  .?

Jeg knytta frynser og laga opphengskant på et av veggteppene fra i høst, i stedet for å ståke til jul.
Fin musikk var det i radioen også.

Jeg knytta sammen 3 tråder i perleknuter,klipte av frynsene til 2-3 cm før jeg bretta inn og sydde brettekanten fast i et par innslag med renningsgarn.
( litt nedenfor den grønne borden.)

I nedre kanten brukte jeg 4 tråder i perleknutefrynsene.

Fant et messingrør til oppheng og ble ganske så fornøyd med teppet som ikke ligner noe som jeg har vevd før.

Renninga er bomull 12/6 tredd i 40-skei med 2 tråder i anna hver tinn.
Innslaget er ullgarn av ymse kvalitet, men passe tykt til at det dekker renninga helt.

Dett gikk raskt å veve. Bordene dukka opp fra fantasien og det lå ingen plan bak.
Kanskje skulle jeg hatt større ensfarga felt mellom bordene . . 
Det får bli en annen gang.
Det er mer renning på bommen!

Matte à la Finland

Fikk lyst til å Ann Jonasson sine finsk inspirerte matter.

Min blir ikke helt lik, men jeg er i gang med tre skytler og det fungerer bra.
Brukte tre skytler for noen år siden da jeg vevde "klosterfønster" som er en kypertvariant.

Dette er toskaft.
Veven var tredd i 40-skei, men jeg har tredd 2 tråder i annen hver tinn og da blir det nesten som 2 tråder pr cm. . . 
Fillene er smale 1- 1 1/2 cm brede og de dekker mer av renningstråden enn i vanlige matter med 3 eller 4 tråder pr cm.

Jeg har laga vevd kant med 4 tråder cottolin i innslaget. Kanten skal brettes slik at det blir grønne kjerringtenner på ene sida og gule på den andre.

Vävmagasinet med matter i fokus

Siste nummer av Vävmagasinet for i år er kommet. 

Heftet er spekket med gode forslag for den som liker filleryer.
Jeg ble nysgjerrig på artikkelen "Trasmattor à la Finland" og har mer lyst til å sette i gang med en finskinspirert matte enn å bake julekaker.
Ann Jonasson vever med tre skytler og bruker tynne filler og glissen vevskje - 2 tråder pr cm.

Jeg har nylig vevd ei lang matter med tynne filler etter Monica Halléns bok "I trasmattans värld".
Den har 4 tråder pr cm. Den ble ganske tynn, men jeg slo godt til og den ligger greit på gulvet. Blir ikke myk og krøllete slik at en snubler i den . . 

Har lyst til å prøve meg på denne finske metoden og er i gang med å skjære tynne filler.

En annen nyttig artikkel i denne utgaven av Vävmagasinet er flere eksempel på avslutinger.
Her til lands er det vanlig å knytte frynser i kanten. 
Etter å ha fulgt med i svenske bøker og på svenske nettsteder har jeg laget vevde kanter som faldes inn slik at falden blir lik på begge sider av matta.

Vevprogrammet WeavePoint

WeavePoint er et dataverktøy som er utvikla i Norge, men er overtatt og videreutvikla av de svenske "vevguruene" Martinsson & Eriksson. Vevprogrammet kan lastes ned på svensk eller engelsk.

Jeg har den svenske versjonen og synes den er grei å bruke når en lærer seg det svenske vevspråket.
Da jeg bestilte WeavePoint av Myhre som i sin tid utvikla programmet, fikk jeg med en 15 siders brukermanual på norsk.
Det ligger mye nyttig hjelpestoff på nett, men det kan være forvirrende å finne frem.

En finner mye nyttig stoff her og jeg vil anbefale å laste ned heftet Datorn i vävningen  som er en samling med lettfattelige artikler som sto i Vävmagasinet fra nr 3/2005 til nr 2/2008. Det er skrevet av Åsa Martinsson og er gratis.

"Datorn i vävningen är en vägledning genom datorprogrammet. Den visar vad man kan använda ett vävprogram till och vilka möjligheter det erbjuder för att utveckla och att förändra ett mönster. Eftersom jag använder ett antal olika bindningar när jag går igenom programmets olika kommandon får man samtidigt en del kunskaper i bindningslära. I de första avsnitten börjar jag med enkla bindningar för att i de sista avsnitten gå över till lite mer avancerade."

Det har vært spørsmål på Fb-sida VEVING om en kan få til innføringskurs i bruken av WeavePoint og det ser ut til at det kan bli kurs både på Rauland i Telemark og på Vestlandet. 
Anne Grete Breisnes kan holde kurs på Austrheim eller i Bergen og Hilde Opedal Nordby kan holde kurs i Rauland. I Rauland er det eventuelt Vevopplæringa som vil arrangere kurs hvis det blir nok påmeldte.

Julestemning

Endelig kom jeg i gang med julebrevene i år også - takket være Ole Paus og årets første julebrev i postkassa.

Jeg er ikke så skrivelysten som før, men da jeg fant det første av årets julebrev i postkassa kjente jeg et aldri så lite snev av skrivekløe.

Jeg plukka brevet opp fra postkassa  på veg til Seljord og leste det i kirka mens jeg venta på Ole Paus. 

Vi er ikke kirkegjengere og jeg har aldri vært på julekonsert før, men jeg liker Ole Paus sin stotrende, uhøytidelige fremtoning og hans eminente gitarspill.

 Vet ikke om jeg kom i spesiell julestemning av konserten, men det var en fin opplevelse.

Jeg sitter ved tastaturet med en kopp kaffe.  Det er 12 kalde grader ute og jeg kjenner at huset er ikke så varmt som det pleier på morraskvisten. Måtte finne frem jakke og ullsokker på beina.
Vi fyrer i ovnene og holder oss varme. Langtidsvarslet spår kulde fremover så da blir vel jula kvit i år også. 

Tok ikke lang tid før jeg hadde skrevet 8 brev som skal gå i posten. 
De andre får epost på lille julaften.

Gubben har problemer med å sitte for lenge stille så han har begynt å tenke på vinterveden for 2020-årene. Han vil ut med traktor og motorsag og felle ei tørrgran. 

Til våren blir det min jobb å fyre grankvister så sauene som beiter kommer seg uhindra frem. Heldigvis er det noen som driver med sau fremdeles, og vi trives med sauebjøller rundt husene.

Det blir  ikke så mye julefeiring i stua etter som barnebarn glimrer med sitt fravær og det er mange år siden vi slutta med julegaver. Da er det maten som skaper jula for oss. 
Ble litt skremt i går da jeg kjøpte melk med - best før 24.12.
Da er nok jula rett om hjørnet . .  .

Surdeigsbrød

For 4 dager siden laga jeg en surdeigstarter:

 - Rørte ut 1 ts honning i 1/2 dl lunka vann i et glass med tett lokk og rørte i 2 ss sammalt hvete.
 - Etter å ha stått på kjøkkenbenken 1 døgn tilsatte jeg 1 ts honning utrørt i 3/4 dl lunka vann og 1 dl sammalt hvete.
 - Etter enda et døgn på kjøkkenbenken  ble glasset mata med samme blanding: 
1 ts honning, 3/4 dl lunka vann og 1 dl grov hvete.

- Et døgn senere var det tydelig liv i røra og surdeigstarteren var klar til bruk.

 - Jeg blanda 2 ss av surdeigen i 6 dl  lunka vann og tilsatte 14 dl grovt og fint hvetemel på kvelden. Lot den stå med tett plast til i dag morges.
 - Da rørte jeg i 5 dl lunka vann, havregryn, grovt og sikta hvetemel, 1 dl olje og et par ss salt.

Etter 10 minutter i kjøkkenmaskin var deigen passe seig og ble dekt til med plast.
Deigen sto til heving 1 time på et lunt sted, før jeg forma 3 brød som etterheva 1 time før de gikk i steikeovnen og ble stekt på vanlig måte.

Surdeigstarteren  i glasset fikk 1 ts honning, 3/4 dl vann og 1 dl grov hvete og et døgn på kjøkkenbenken før den ble satt i kjøleskapet til neste brøddeig skal settes.

Brødene blir ganske tette og har en svak sursmak. Med honning eller brunost er de spesielt gode.

Enkel framknytting

Da jeg nylig klipte ned to tepper fra veven så knytta jeg sammen renningstrådene med en god knute helt ytterst.

Når jeg nå skal starte opp med ny matte så trer jeg en kraftig tråd mellom disse  endetrådsknutene og garnbomkjeppen.

Jeg starter med å knytte fast tråden i enden av kjeppen.
En runde rundt kjeppen mellom hver gang jeg drar den gjennom midten av knutene.

Det er viktig at knutene ikke går helt frem til kjeppen. 
Det trengs litt rom for å stramme renninga.

Når renninga kjennes jevn og stram, så knytter jeg den tykke tråden fast i andre enden av kjeppen.

Etter å ha brukt denne fremknyttingsmetoden noen ganger mener jeg at den er både raskere og bedre enn den gamle måten der en knytta garnbunter fast fra midten og ut mot begge kantene.
.... og den er mer økonomisk, særlig når en har ei renning som koster mye .   .

Klipt ned 2 tepper i ull

Var spent på hvordan de to teppene med kjerringtenner ble, så jeg tok saksa fatt i dag.
Det var praktisk å starte vevinga med to spiler - greit å klippe mellom.

Samtidig som jeg klipte tepperullen fra veven så knytta jeg knuter på renninga som hang igjen på veven.


Da er renninga sikra mot å gli ut av skeia og det går raskt å starte på neste prosjekt.

Rullen består av to tepper vevd av garnrester av ulike kvaliteter.
De er nøsta sammen slik at de har omtrent samme tykkelse,
Det første teppet har kvit bunnfarge og jeg har laga border av kjerringtenner og striper av farga garn.
Det fines ikke system.
Jeg bare brukte fantasi og farger etter humør og hukommelse.

Inspirasjonen til det kvite teppet fant jeg HER

Fiberstoff til matter?

Prøver å la være å kjøpe klær av syntetisk fiber, men det har samla seg opp noe som ikke har gått i søpla. Tenkte jeg ville prøve å strimle det opp til innslag i matter. Har svart, lyst og mørkt grått og noe som er gulgrønt.

Det er litt loddent stoff brukt til yttertøy.

Det blir ingen lang matte, men fikk lyst til å prøve. Kan hende vil den ligge urolig på gulvet.

Svart renning 12/6 tredd i kypert med to ekstra trøer til toskaft.

Slår inn to toskaftinnslag mellom hver kyper med rester av tykt ullgarn fra 70-tallets knyterepper.
Garnrestene var klipt opp i lengder på ca 1 meter og er ubrukelig til noe annet.

Det så bra å få brukt opp garn og stoffer til noe fornuftig - i stedet for å kaste.
I tillegg får jeg prøvd en ny måte å veve på. 
Kypert med toskaftinnslag krever oppmerksomhet