Annemor Sundbø er en opplevelse. Mange har hørt og sett henne gjennom en årrekke.
En søndag i juli var hun hovedattraksjon på Vegårshei Bygdetun.
Hun har en levende fortellerglede og viste stolt frem mange av de skattene hun fant i fillehaugene på shoddyfabrikken.
Annemor har solid husflidsutdannelse og overtok shoddyfabrikken Torridal Tweed i 1983.
Der produserte hun dyner, soveposer o l i flere år av innleverte strikkeplagg som ble karda opp.
Hun falt i staver over historiene som strikkeplaggene fortalte, og hun la tilside mange spesielle plagg som hun har forsket på og vist frem i mange sammenhenger.
Fillelageret har vært grunnlagsmateriale til mange spennende og innholdsrike bøker som hun har skrevet gjennom mange år.
På heimesida Annemor kan en lese at hun også driver OSE ULLVARE med strikkeverksted og utsalg.
Hun har fått Kongens fortjenestemedalje og en rekke kulturpriser.
Regnvær er god grunn til å komme i gang med nye filleryer.
20 meter ubleika 12/6 ble sveipa på uten å løsne nedknyttinga. Den var knytta ned fra 4 skaft til 6 trøer: toskaft og batavia.
Det ble V-punkt hovling som til rosebragd.
Planen er restematte i toskaft med anonym rosebord i hver side.
Jeg starta med røde filler og gikk over til gult og grønt parti.
Ettersom det er stort sett oppklipte filler, så går det raskt å veve.
Herlig å se at fillelageret minsker.
Det er ei stund siden jeg har vevd vanlige filleryer. Når jeg vever ei slik matte uten særlig plan, så kommer planer om neste matte underveis.
Bilen er pakka med filleryer, løpere og nyslynga honning. I morgen setter vi kursen for Vegårshei.
Det skal være husflidsdag.
Jeg er blitt spurt av mor Åse om jeg vil komme og fortelle om Grasåsenmatta.
Det var hennes mor som vov den matta som jeg falt pladask for på trappehella foran husmannsstaua på bygdetunet rundt århundreskiftet.
Jeg bodde i nærheten noen år og besøkte bygdetunet flere ganger fordi samboer var engasjert i oppbygging av et bihus der.
Nå skal han fortelle om birøkthistoria på Vegårshei og jeg skal fortelle om matta jeg fant.
I tillegg kommer Annemor Sundbø og skal fortelle si historie om da hun måtte kjøpe Torridal Tveedfabrikken for å bli lærling der og hvordan det forandret livet hennes.
Den gamle fillerya er snart 100 år og vevd på enkelt og genialt vis slik at en kan få ruter på ensfarga renning med bare to trøer.
Stikkordet er annahver tykk og tynn.
I renninga er "tykk" 2tråder i annen hver hovel og 1 i annenhver hovel. Når en vil ha forandring, trer en dobbel tråd i to hovler ved siden av hverandre.
I innslaget bruker en annen hver fille( tykk) og annen hver renningsgarn (tynn)
Når en vil har rute legger en to filleinnslag etter hverandre
Nest siste bilde viser den gamle matta til høyre og min kopi til venstre.
Den brune renninga jeg har vevd på siste tida er vevd på samme vis: rutevev med ensfarga renning og to trøer.
Slik ser den snart 100 år gamle matta ut i dag etter at mange gjester har tørka av føttene før de gikk inn i husmannstaua der det av og til blir servert flatbrød og graut.
Åse Wærland Breiung som er datter av Gudrun som vov matta hadde vaska den før jeg fikk den med hjem.
Regn og skodde i dag og en ypperlig dag til å sitte inne på vevstua.
Jeg ser enden på ripsveven som jeg har kalt Grasåsenvev etter fillematta jeg fant på ei steinhelle på Vegårshei.
Hun som hadde vevd den het Gudrun Grasåsen og lever ikke lenger.
I Sverige kalles den tet og gläs.
Her til lands er den ikke så vanlig, men jeg ser lignende matter som kalles åpen rips.
Da er det to farger i renninga som gir rutemønsteret.
Synes det ligner på det som kalles engelsk toskaft.
Poenget er at en kan veve ruter med EN farge i renninga og bare to trøer.
Her har jeg gamle trøyer til innslag.
De er elastiske og jeg strekker strimlene før de slåes inn.
Det ble overraskende vellykka!!
Har sett et lignende verktøy brukt til å klippe filler med, men tenkte at den måtte ha en skarp kniv.
Det hadde ikke min, men jeg måtte jo prøve og det gikk bra, selv om stoffet var krøllet og ujevnt.
Selv om dette gikk bra så kommer jeg til å fortsette å kutte filler med skjærehjul og riktig underlag.
Det går raskere særlig når underlaget ligger fast på bord like ved veven . .
- ikke særlig vellykka!
Hadde fått et tips om at det var så bra, og jeg raste avgårde og fikk tak i en som passa til min høytrykkspyler som er gul . . .
Stanga fra slangen til vaskefoten var ledda og det gjorde stanga ustabil og den var treg og vanskelig å flytte langs matta.
Prøvde å stabilisere med gaffateip, men det hjalp ikke.
Jeg strødde ut litt vaskepulver over mattene først, og brukte terassevaskefoten - men endte opp med å spyle etterpå uten.
Det var mye enklere.
MEN, det gikk utmerket å vaske terassen !!
Hun som kom med tipset hadde en blå vaskefot og kanskje litt glattere matter enn mine . .
Terassevaskeren kosta meg kr 500.- og jeg kunne ha brukt pengene til noe mer fornuftig.
Er redd for at denne havner på lageret med ubrukelige duppedingser . . .
Det positive er at jeg fikk vaska 4 filleryer som nå står/henger og drypper av seg.
De vil nok tørke raskt slik som sola varmer og stråler for tida!
Skal prøve en gang til med kjøkkenmattene.
Da skal jeg enten spjelke leddet bedre eller bruke bare en del.
Poenget med ledda stang var at en kunne bruke bare en del om en skulle vaske vegger . .
Har prøvd det før og gitt opp.
Tok for lang tid . .
Med heklekrok og Wenchwe Waage sin instruksjons-video gikk alt så meget bedre!!
Jeg fant en gammel prøvelapp med lange renningsender og la inn et par tråder i starten.
Ellers så bruker jeg to tråder sammen.
Det for være greit til avslutning på ei fillerye.
De lange endene smetter jeg inn i filleinnslagene og klipper av.
Annemor Sundbø er en opplevelse. Mange har hørt og sett henne gjennom en årrekke.
Fillelageret har vært grunnlagsmateriale til mange spennende og innholdsrike bøker som hun har skrevet gjennom mange år.
