Frynsesøm, myggtjeld og stramei

 

Jeg har omsider fått trening i å sy frynsesøm når jeg sitter i veven.

Det påståes at det er enklere å sy i veven enn når den kommer ut og ligger på bordet. 
Er ikke sikker på at jeg er enig. La ei tung bok på skjerf som ikke var klipt fra hverandre og syntes det gikk greit også. 

En annen ting jeg ikke er sikker på, er hvor forskjellig myggtjeld og stramei er.

Jeg har vevd store ruter i begge teknikkene og syntes de var til forveksling like.

Når jeg ser de to sammen - så ser jeg forskjellen !

Myggtjeldruta har et lite kors inni.

Stramei er hovla: 1221, 4334.

Myggtjeldruta er hovla slik: 12121 4 12121  og 43434 143434

Det finnes flere måter å hovle myggtjeld på, men det var denne jeg sammenligna med stramei.

Mer sålldräll, fattigmannsdreiel, m&o.

 

Fortsetter med samme renning og prøver meg frem med ulike trøinger og farger.

Dette er en ganske tradisjonell utgave der jeg trør på vekselvis to trøer til en bord og to andre trøer til bord 2.

Det brune stykket har tilnærma toskaft med ei ramme av tykkere garn.

Det brune partiet er vevd på samme måte, men jeg ser at den sirkelformede virkninga ikke kommer frem. Det er nok fordi jeg ikke har starta på riktig trøe.

Du verden så mye en lærer av å se på bilder underveis!!

I denne røde utgaven er det border i noe som minner om tavlebragd. 

Hadde aldri funnet ut av det om ikke vevlæreren Jane hadde foreslått det!

Jeg følger nettutgaven til School of Weaving og prøver meg på noen teknikker jeg har vevd før. 

En inspirerende lærer har prøvd ut hovlinga og har kommet med 12 ulike måter å lage handklemønster på.

Den første var en som ligna veldig på hullbragd og er rød med smale border.

Renninga er brun i midtpartiet og grønt på sidene.

Sålldräll variasjoner

Jeg har vevd sålldräll før og hørt at teknikken kalles fattigmannsdreiel her til lands. Synes den passer godt til handkle, men har også vevd skjerf/sjal i ull og bomull og jeg har sett fine gardiner.

Nå er jeg i gang med prøver i det som heter M&O i School of Weaving. Ingen tvil om at det er samme teknikk, men det er utrolig hva en kan få ut av samme hovling om en bruker fantasi og en smule kunnskap. Jane har vevd opp 11 ulike eksempler og jeg velger å veve noen som er ganske utypiske.

Denne første minner veldig om hullbragd, men denne er like brukbar på begge sider.

Her har Jane foreslått å bruke 4 tråder som flytende jarekant, med en tom tinn mellom den og resten av renninga.

Jeg var litt spent og fant etter hvert ut at jeg måtte stramme ganske mye i kanten . og da ser det veldig bra ut. Det blir en spesiell kant som føyer seg godt etter de bulene det ofte blir i sidene på sålldräll.

Jane viste bilder etter vask og det så virkelig bra ut. Et godt tips!!

Innslaget er restegarn i bomull ca 4/2. 

Det tykke garnet som kommer mellom partiene er dobbel 8/2.

Jeg har vevd mye hullbragd og liker teknikken godt, men det er kinkig at baksida er så utrivelig. 

Dette er en god erstatning.

Er veldig spent på hvordan det blir etter vask.

Jeg har satt opp bare 3,5 meter og det går raskt å veve.

Jämtlandsdräll

Har aldri vevd jämtlandsdräll og tror ikke det er noen vanlig vevteknikk her til lands.

På School of Weaving kalles teknikken Cracle, men det henvises til Sverige der teknikken kommer fra. Her er det ikke flotteringer å snakke om.

Jeg har brukt 2 typer garn: chenillegarn og bomull 8/2 - og jeg har laga litt ulike innslagsteknikker.

Den øverste heter Summer&Winther pair og den nedre er Summe& Winther enkel.

I Sverige har de sikkert andre navn på innslagstypene.

Åsa Martinsson har et par artikler om hvordan en setter/finner navn på teknikker. Hun skriver om daldräll, nevner knapt jämtlandsdräll. 

Halvdreiel på 4 skaft

Jeg var på Åland for noen år siden og fant noen hesper med et veldig blankt garn.
Det hadde hard tvinn og tykkelse omtrent som bomull 12/3. Tviler på at det er silke, men det kan være syntetisk eller mye blankere  mercerisert garn enn det jeg har fra før.

Jeg har farga noe av det og brukte grønt som innslag, noe som er litt skummelt da jeg ikke stoler helt på fargekvaliteten.

Jeg brukte mange ulike trøinger og fikk frem et utall forskjellige mønster.

Oppskrifta her er sjal og jeg halverte bredden. Har ikke bruk for flere sjal eller løpere, men jeg hadde lyst til å prøve oppskrifta .  

Det ble veldig blank og fin overflate, men for hardt til sjal. Blir nok lagervare sammen med mange andre prøver.

Har vevd halvdreiel flre ganger før, men dette var et mønster som var litt annerledes.

Kypertblokker

 Det ble 3 bordbrikker og et handkle av renninga som ble hovla på 8 skaft.

Det er så mange muligheter når en har en vevstol og en inspirerende lærer som er oppfinnsom og lager artige og litt utfordrende oppskrifter.

Har en vev med 4 skaft er det et utall av mønster å velge mellom.

Her har jeg brukt 8 skaft og 8 trøer.

Neste oppgave blir å veve ei hempe til handkleet .  .
Fant frem og tredde ei bandgrind, men det ble ikke bra. Nå har jeg funnet frem noen brikker, så får vi se om jeg husker gamle kunster!

Neste prosjekt blir ruter

 Jeg har kommet til 6. sesong i School of Weaving og har laga renning til en rutevev.

Oppgaven heter Twill & Lace.
Må bruke 8 skaft og 8 trøer og gleder meg til å gjøre noe jeg ikke har prøvd før.
Minner om noe jeg vevde i sommer/vinter.
Blir spennende å se.

Renninga mi har ikke så spenstige farger som Jane, men det ser ut til at det innslaget som blir mest synlig.

Myggtjeldbrikker ut av veven

 

Jeg har vaska prøvene jeg vevde i myggtjeldkombinasjoner.
De er fra undervisninga til Jane Stafford og har amerikanske navn: 

Blended Lace Draft består av: Swedish Lace, Bronson Lace og Bronson Spot.

De tre teknikkene er satt sammen slik at de danner mønster.
Den grønne brikken er vaska og har krympa en del på bredden.

Nærbilde av rute i Swedish Lace.

Motsatt trødd rosengang

Vevstua jeg er med i har fått masse ullgarn i fine farger. Garnet passer best til veggtepper eller billedvev, men det er ikke det mest populære for tida. 

Jeg tenkte å gjøre en innsats og satte i gang med et veggteppe i motsatt trødd rosengang.

Det er en teknikk som brukes mye i Sverige. Her i landet er det lite brukt - annet enn i Setesdal. Der er det en gammel tradisjon.

Jeg begynte med gult garn og  gikk videre med oransje og rødt. Nå har jeg vevd 70 cm og har funnet frem rødfarger som går mot lilla.

Her er første delen av teppet i gult og oransje.

Myggtjeldkombinasjoner til brikke

 Moralen er: - ikke ha kaffekoppen nær en kvit vevnad !

Jeg er i gang med myggtjeldvariasjoner og vever etter et mønster som består av A, B og C.

Det er en blanding av Swedish Lace, Bronson Spot og Bronson Lace.

De skrå strekene på dette bildet betyr at A, B, og C skal trøes etter hverandre flere ganger.
A = 12121, B = 13131 og C = 1414 

Et mønster som er artig å veve og som en kan ta ut deler av til et senere prosjekt. 

Her er en oversikt over myggtjeldvariasjoner.

Så nylig gardiner med ruter i Swedish Lace.

De var helt nydelige. Det var et lite trådkors i midten av hvert kvadrat som gjorde mønsteret veldig blondeaktig.

Myggtjeldvariasjoner på gang

 Blended lace heter oppskrifta.

Her er det ei blanding av ulike "blonde"typer - tror  myggtjeldvariasjon er beste norske oversettelse.

Jeg har sett ulike typer myggtjeld før - særlig i gardiner, og jeg har vevd en liten brikke i lin.

Tror det må bli en bordløper eller to av dette som er under opprulling nå.

3 meter renning i bomull 12/3 er på garnbommen og jeg har så videt begynt å tre i hovler.
Skulle vært silke i innslaget, men jeg har noe blankt garn jeg kjøpte på Åland en gang som ligner litt på silke.

Dette er også en av oppgavene fra Jane Stafford. Hun er så inspirerende at det knapt går en dag uten at jeg følger undervisninga.

Jeg startet påsveipinga med å legge bukta ved skillet i en kjepp (rød prikk) som jeg kobler til garnbomkjeppen (grønn prikk). Da drar jeg ut renningbukta uten at jeg trenger tenke på hvor midten er - i forhold til snorene som går til garnbommen.

Jeg legger renninga på et tøystykke (rosa) over sveipekammen og stikker skillepinnene inn i skillet som ligger  MELLOM sveipekammen og garnbommen.

Da slipper jeg styret med å flytte skillet.

Jeg merker av hvor renninga skal ligge i sveipekammen og legger ut 6 tråder pr cm. Veldig greit da jeg brukte 3 spoler til rennebommen og jeg får 6 tråder i renslen. Renninga henger foran veven med ei vannflaske som tyngde.

Kanvas – stramei – aida

 Kjente navn som jeg forbinder med brodering i "gamle" dager. Husker jeg kjøpte aidastoff for mormor som hun brukte til ullbroderi.
Jeg hadde ei eske med "Skogarn" i en merkelig farge.
Det er lin nr 1 - altså litt tykt entråda lingarn.
Jeg tror dette er garn som ble dyppa i tjære og brukt til å sy sammen sko og såle f eks beksømsko som var vanlig å bruke på 1950-tallet.

Jeg tok sjansen og satte opp renning til en strameiprøve, og det har gått bra!

Hovlinga er i blokker på 4 skaft. Ofte 1,2,2,1 og 4,3,3,4. Her kan en lage ei ramme i toskaft rundt hele mønsteret eller en kan dele opp strameimønster med toskaftparti. Toskaften hovles da på første og fjerde skaft.

Nå har jeg vevd slikt stoff som jeg også forbinder med myggtjeld. 

Jeg har vevd både stramei og myggtjeld tidligere etter oppskrift, men nå skjønner jeg hvordan mønsteret er bygd opp.

Dette er også en prøve fra School of Weaving. 

Ute av veven, vaska og strøket ble prøven slik: 

Skyggevev i kypert

 Dette blir ei lang rekke med bilder!

Jeg har starta på oppgaven fra School of Weaving som handler om skyggevev.

Det er mer spennende og ganske annerledes enn skyggevev som jeg har vevd tidligere.

Da var det fargeeffekt i toskaft som var basis. Denne gangen er det kypert og flere kypertvariasjoner som er basis for skyggevirkningen.

Renninga er i to farger, ubleika kvit sammen med brun, oransje, grønn og rød.

Skulle gjerne ha brukt svart som bunnfarge, men jeg hadde ikke svart på lager.

Det er Mary Atwater som har utvikla denne metoden - amerikansk håndvever som levde fra 1878-1956. Hun har skrevet flere bøker og ble populær på 2000' tallet igjen.

Prøven jeg har vevd  er hovla rett gjennomgående i feltet til høyre, så kommer spisshovling i det oransje felter, troyansk i det neste og utvida kypert i det røde feltet.

Jeg er spesielt svak for det troyanske mønsteret, med synes at det er litt vanskelig å se. 

I denne sekvensen kan en skimte det i det grønne feltet.

Jeg trør etter samme mønster som det er hovla: Tromp as Writ. Innslaget er anna hver lys og mørk. Det er markant forskjell på om jeg starter med lys eller mørk.

Ser ut som om mønsteret kommer best frem når jeg starter med den mørkeste fargen.

Jeg har mye renning igjen og kommer til å prøve meg frem med ulike tykkelser på innslaget og med forskjellige farger.

Jane Stafford School of Weaving

Bildet er lånt fra Scool of Weaving

 Jeg har fulgt Jane Stafford School of Weaving siden nyttår og blir ikke lei. Betalte kr 1500 for å følge leksjonene fra begynnelse til det nå er inne 9. året.

Ikke ofte jeg får så mye glede av en slik pengesum!
Hun starter sesong 1 med å lage renning  på rennebom eller enklere innretning og forsetter med å vise ulike vevtyper: - trinsevev, kontramarsjvev, jackloom, tangentvev og moderne gulvvev.

Jane tar for seg ulike garnsorter og hvilken tetthet  som passer i vevskeia. Hun er innom spinning, kurvfletting, fargelære og Fibonacci-systemet for stripeinndeling. 

Jeg kan fråtse i alt som har kommet ut og lære i mitt tempo. Det er ingen innsending, men jeg kan lese kommentarer og spørsmål som kom da de ulike kapitlene var nye og det er et forum der en kan spørre og dele bilder.

Toskaft ble mer enn lerret og rips. Kypert er ikke lenger diagonalstriper, men et vell av varianter: rosengang, gåsøye, fiskeben, bølgende, skridende, stormønstret, troyansk mønster og enda flere som ikke kan beskrives lett.

Jeg er på slutten av kapittel 4 der kypert er hovedfokus. Nå vever jeg Atwater skyggevev som er litt annerledes enn skyggevev som er basert på toskaft. 

Prøven som skal veves har 4 farger og 4 hovlinger og jeg har nettopp begynt - det ser lovende ut!

Ny renning på gang

 Det ble cottolin i 5 farger i renninga. En hovedfarge og 4 farger i hver sine striper sammen med naturfarga cottolin.

Dette er en oppgave fra Jane Stafford som skal bli kypert skyggevev med 4 ulike hovlinger.

Renninga har ikke så spreke farger. Måtte ta det jeg hadde på lager.

Skulle gjerne hatt svart som bunnfarge. Svart fremhever andre farger på en super måte.Jeg tenker mer på læring og utfordring enn på det ferdige produktet 

Sveipinga på denne veven går som en lek og jeg bruker ikke pådragningsknekt.
Jeg lar renninga henge med litt tyngde og retter den opp slik at det ikke blir krøll foran sveipekammen eller skillepinnene. 
Gleder meg til å komme i gang med denne utfordringa!

Jeg skal ha 7 tråder pr cm og var heldig og fant ei 35-skei som får 2 tråder i tinn.

Farger i vevprøven

 

Kan bli skjerf utav denne prøven hvis jeg fortsetter med farger og kanskje med mohairgarn.

Mønsteret jeg vever her er gåsøye med panama i de kvite feltene. 

Jeg fortsatte med mohair som innslag. 

Der ble innslaget løsere og var mer likt den blå renninga så mønsteret vises dårligere.

Arbeidsstykke i ull

 

Er i gang med ny prøvevev på ca 40 cm bredde. Denne gangen er det kombinasjon av panama og kypert.

Jeg hadde ei blå ullrenning på lager og laga ei ny kvit renning som passer med antall tråder til de kvite feltene.

Jeg la skillepinner i hver av renningene og festa de til hver sin garnbomkjepp.

Så la jeg de to renningene i riktig rekkefølge i sveipekammen og hang de to renningene sammen foran veven med ei vannflaske som tyngde. 

Det gikk greit å plukke frem trådene til hovling. 

Første delen av renninga fikk innslag som passa til de kvite panamafeltene.

Så gikk jeg over til å veve kypertvariasjon som vises i de blå feltene.

Jane Stafford kaller denne episoden for "Panama og kyper på date!"

Gamp = arbeidsprøve

 Har vevd en arbeidsprøve i ulike kypertvariasjoner.  
Den var morsom og litt utfordrende å veve, men jeg ble skuffa over resultatet. Synes den ser rotete ut og det er vanskelig å se de ulike mønsterkombinasjonene.
Kan hende har jeg vevd for tett, eller så er det feil forhold mellom renning og innslag.
Renninga er kvit 12/3 og innslaget er dobblspolt 16/2.

Det er 6 ulike hovlinger med panamabord mellom hvert parti.

#1 er rett gjennomgående hovling,
 #2 er spisshovling,
#3 er fiskebein,
#4 er trojansk vegg,
#5 er V. punkt,
#6 er fiskebeinvariant. 
Innslagene er etter samme system: TaW - tromp as writ.

Nedknyttinga er batavia- likesidig kypert.

 Jeg prøvde et stykke med renningseffekt på slutten.
Dette er en oppgave i sesong 4 i School of Weaving.

Med litt fantasi eller skråblikk, så kan jeg se et mønster inne i merka felt som er ok.