Sigrun Berg - et vevikon

 

Sigrun Berg f 1901 i Oslo fulgte i 1930-åra mannen sin som var lege, til fattigslige stuer der det ofte sto en vev. Hun oppmuntra til hjemmeveving og hun sørga for at produktene ble solgt og at veversken fikk ei inntekt.

Hun hadde kunstnerisk talent og ståpåvilje, - oppretta egen vevstue med flere ansatte og fikk mange offentlige oppdrag i etterkrigstida. I 1953 kom hun hjem fra India etter en ferietur. Hun hadde med fargerike tekstiler og en enkel gjeterjakke som ga inspirasjon til fargevalg og nye produkter.

Bilde lånt fra Digitalt museum

Gjeterjakken ble rekonstruert og vevd i enkelt mønster og den ble veldig populær i tida rundt 1960.
Sigrun lærte opp og ansatte kvinner som ønsket egen inntekt. De vevde enkle produkter i moderne farger – først på Gamme gård på Hadeland, senere i Oslo. Navnet gammejakke kom av at de første jakkene ble vevd på Gamme gård.

Det ble vevd veggtepper, slips, skjerf, sjal, vamser og innredningstekstiler som ble veldig populære og interessen for veving økte.

Produktene var enkle å kopiere og folk ville veve selv. Husflidskolene hadde fulle klasser og det ble arrangert vevkurs i alle deler av landet.

Etter å ha lest boka «Sigrun Berg vev og virke» som Liv Klakegg Dahlin skrev i 2024 er jeg ikke i tvil om at Sigrun Berg var inspirator til den vevinteressen som jeg opplevde på 1970-tallet.
Jeg vevde et stort ullsjal i Sigrun Berg-stil da jeg gikk sommerkurs i Rauland i 1975. Visste ikke da at hun hadde bodd i Rauland i flere perioder før og etter andre verdenskrig.

Hun ønsket å opprette et landsdekkende system for produksjon og salg av god norsk design til turistvarer og eksport. Hun var i kontakt med flere kommuner og satte i gang kurs med vevopplæring. Hun tok i mot produktene og formidlet til  håndverksutsalg i Oslo og andre steder. 
I Rauland, Vinje og Tinn kom det i gang slike prosjekt - bare 10 år før jeg satt der og vevde .  .
På Rjukan kom bedriften Sira tepper i gang.               

Hun var primus motor i lignende prosjekt  bl a Jølster Kunsthandverk og Austevatn handverksentral i Nord-Odal. Der var det mye arbeidsløshet og det ble produsert Odalstepper, skjerf, sjal og pledd. I 1972 var det 15 medarbeidere her.

Liv Klakegg Dahlin omtaler henne slik: 

Sigrun Berg ( 1901-1982) var brukskunstner, designer, kunsthåndtverker, forretningskvinne og sosial entreprnør. 

I 1967 laga NRK en reportasje om Sigrun Berg  på vevstua i Damstredet

Flatveven

Det ble etter hvert vanlig å veve stoff og filleryer på flatvev.
Da spenner en opp renninga mellom garnbom og tøybom og slår til med en slagbom/ skjeslag.  
Nevenyttige folk laga sin egen vev, men i de fleste bygder var det snekkere som laget vever på bestilling. En kan kjenne igjen likheter og gjette seg til hvor i landet gamle vever er laget. 

Fra fiber til tøy av Marta Hoffmann

Veven på bildet er av de eldste vi kjenner til her til lands. Årstallet 1668 er risset inn på slagbommen.
Veven fra Setesdal er ganske spesiell fordi stoffet ikke samles rundt en stoffbom foran på veven.
 Stoffet går rundt brystbommen og strammes gjennom ei bred spalte i samme bommen og blir liggende på gulvet.

Bildet til høyre er en enkel trinsevev med vanlige navn på de ulike delene av veven. 

Her henges skaftene opp i trinser på en stokk som ligger over sidevangene/ gavlene, bak oppheng for slagbom.

På nyere vever brukes kontramarsj og veksler – noe som gjør vevingen lettere og mer stabil.

Kontramarsjen er en kasse som ligger oppe på veven med et sett vipper pr skaftpar - vises på bildet til høyre.

Norges Husflidslag har ei informativ side om veving.

I 1904 ble første utgave av boka Handbok i veving gitt ut. Den har kommet i mange utgaver senere og har god presentasjon av vever og vevutstyr. 

Fra s 22 er det stoff om ulike vevtyper og det er en fin plansje som viser hvordan en vev med kontramarsj bindes sammen.

På Nasjonalbibliotekets nettside kan en søke etter bøker med titler eller forfatternavn.

Vekslene er festa til ene sidevangen/gavelen mellom skaftene og trøene. Det er like mange overveksler og underveksler som antall skaft. 

 Det går ei snor fra midten av underskaft til midten på øverste veksel.
Det går ei lang snor fra innerkanten av vippene på kontramarsjen ned til de nederste vekslene - (kontravekslene). 

Det går snorer fra alle vekslene til trøene slik som koblinga/ nedknyttingmønsteret i oppskrifta viser.

Plansjen under er henta fra Handbok i veving.

 

Monicavev - Lauritzvev

 Oppstadveven er første vevtypen vi kjenner til. Den tok liten plass og kunne tas med utendørs. Flatveven er plasskrevende og er vanlig på gårder, i store leiligheter og på vevstuer. 

Etter krigen fikk en kjøpt alle slags fabrikkerte tekstiler, og vevstolen ble kasta ut. De som vevde tepper, åkle og filleryer lot veven stå.

Sigrun Berg er et kjent navn for mange som husker tilbake på lilla skjerf og gjeterjakker/ gammejakker som ble produsert på vevstua på Gamme gård og senere i Damstredet i Oslo.

Inspirert av henne ble veving  populært på 1960-70-tallet.  
Mange ville veve lignende produkt selv, men vevstoler var dyre og de tok stor plass.

Da kom de små tangentvevene i handelen. De ble produsert flere plasser i landet, men jeg har en mistanke om at de første ble produsert i Trysil.
Veven kunne stå på et bord eller et stativ og tok mindre plass enn en flatvev og de var billigere.
Bildet av en monicavev lånt fra boka Bordvev av Mette Thorsen. Her sitter slagbommen fast på understellet og den vippes frem etter hvert innslag.

Lauritzveven ligner, men der er slagbommen festa til ei metallramme og skyves frem etter hvert innslag.

I Sverige og Finland ble det produsert lignende vever med et litt annet design. Slike vever ble brukt på kurs og på skoler. 

Begge vevene har 4 tangenter - hendler som skyver skaftene opp eller ned og funker på samme måte som en trinsevev med 4 skaft uten veksler: - en må vanligvis bruke to tangenter samtidig. 

Oppstadveven

 

Første vevtypen vi kjenner til er oppstadveven.
Det ble satt opp to stammer med kløft mot en vegg og lagt en stokk mellom kløftene. Renninga ble lagt over eller festa til den øvre stokken og ble stramma med steiner til tyngde i nedre kant.

På Vestlandet ble det vevd åkle på slik vev og i nord ble det vevd grener, tepper med ullgarn i renning og innslag.

Grenene har en båndvevd kant opp der hvert innslag blir forlenga i ene kanten og den fungerer som renning i veven.

I Marta Hoffmann si bok Fra fiber til tøy kan en lese om gamle vever og spinneredskaper.

Det vevde stykket kan etter hvert lindes  opp på tverrstokken oppe og en kan knytte på ny renning i endene.

Oppstadveven ble etter hvert modernisert og ble bl a. brukt som bandstøre til å veve bånd på og vevrammer som brukes til billedveving.

Bildet viser ei bandstøre.

På vevramma lindes renninga vanligvis rundt veven eller frem og tilbake fra stifter eller hakk i øvre og nedre kant på ramma.

Bildene er lånt fra Marta Hoffmanns bok.

Grå/kvitt skjerf

 Tok ned en skjerfvev med tre ulike innslag.
Renninga er i kvit ull, grått syntetisk garn og kvit tynn, mersirisert bomull. 
Har vevd skjerf i samme teknikk tidligere, men det ble både for langt og for bredt.
Fant oppskrift som var ment til pledd, i et eldre Vävmagasin - nr 3/ 2008

Bør sette i gang og lage frynsesøm i kantene med et litt tynnere garn enn jeg bruker i innslaget.
Når sola skinner og det er vår i lufta er det lett å den kjedelige avslutningsjobben ligge . . 

Første skjerfet jeg vevde ble fint etter vask, men ble som sagt så langt og bredt at det skal være innmari kaldt for å bruke det.

Har tatt ei pause i surdeigsbakinga.
Synes det ble mye jobb for brød som ikke ble helt som jeg hadde ønska meg.
Må bare tilstå at brød bakt på tradisjonell måte smaker meg bedre og er MYE enklere å lage  . . 

Mer surdeig enn veving

 Å bake med surdeig kan være et mysterium, men nå begynner tåka og letne her. Jeg har prøvd flere metoder etter tips fra fbsida: Bak selv- surdeig for nybegynnere 

Mange tips og fremgangsmåter der, men det var ikke så enkelt å få til grove brød som hevet seg godt.

Lånte denne boka på biblioteket og fant ut at det var lurt å følge boka i første omgang.

Laget en focaccia som ble bra og mange grovere brød som ble ganske tette og tunge. Fryseren begynner å bli ganske full, så jeg må spise mer brød før jeg baker på nytt.

Siste brødet jeg bakte var et grytebrød som ser ganske lekkert ut.
Det ble delt i fire og lagt i fryseren.

Toskaft er moro!

 

Samla en del restegarn med struktur. Laga ei renning i grindvevstolen  og er overgitt over hvor enkelt det er å lage/sveipe på renning i en slik.

Denne gangen har jeg fråtsa i spennende restegarn og er superfornøyd med resultatet. Alt går så raskt at jeg er i gang med vevinga noen få timer etter at jeg spente fast vev og vendepinne i hver sin ende av spisebordet.

Jeg bruker bl a effektgarnrester fra jeg jobba som praktikant på et veveri for mer enn 60 år siden. De som vevde møbelstoff på de automatiske vevene kasta siste resten i skyttelen før de satte på ny. Jeg plukka opp og har hatt en sekk med slike - som er ganske slunken nå.

Jentene mine fikk hver si strikka kåpe i sin tid, og jeg har både vevd, farga og strikka.
Hva dette kan bli vet jeg ikke - jeg bare nyter fargespillet og bestemmer meg for neste garnbunt etter hvert som jeg vever.

Jeg har blitt hekta på denne enkle måten å knytte frem renningstrådene på. Det går raskt og det er enkelt å få jevn stramming på. Tok litt tid i starten, men som med mye annet går det bedre etter et par ganger.

Det er viktig å ha god avstand mellom knutene og stoffbompinnen - slik at en har nok tråd å stramme på.

Fant en reel som viser hvor lett det er å sveipe renning på grindveven: https://www.facebook.com/reel/1567271380997498 

Hun bruker ei skrutvinge til å snu renninga rundt i stedet for den litt vanskelige vendepinnen som fulgte med veven.

Surdeigstarter med litt juks . .

 For noen år siden laga jeg en surdeig fra starten av med bare mel og vann. Den skulle mates hver dag i mer enn ei uke. Jeg ble lei og deigen ble for sur. Det jeg prøvebakte ble mislykka og deigen gikk i komposten.

Denne gange starta jeg med 1 gram gjær sammen like deler vann og mel. Deigen ble mata hver dag og delt i to beholdere med ulikt mel til mating. Finnes mange tips om slik starter og om vegen videre.
Fikk noen gode tips bl a her

Jeg prøvebakte småbrød av deig jeg dro ut på bakematte og delte opp i passe biter. Første forsøk ble ganske tunge og tette. Neste forsøk ble bra.
Da jeg prøvde å lage et rundt brød, ble det ganske flatt, men heva godt i ovnen da jeg satte ei gryte med kokende vann i bunnen av ovnen.

Nå står mine to deiger på kjølerommet til i morgen. Jeg ble sliten og den tradisjonelle pizzaen er spist. Ble ikke surdeigpizza som planlagt denne uka.

Nytt skjerf i grindvevstol

 Det går innmari raskt å veve et skjerf i en slik grindvev. Jeg laga renning og fikk den på plass i går kveld.

I dag har jeg vevd innimellom andre gjøremål og jeg er nesten ferdig.

Vær og temperatur frista til en tur ut og jeg gikk min første trugetur. Måtte mate surdeig som sto i glass og laga en ny deig som må brettes og draes. Jeg bruker slikkepott i starten og hendene etter hvert.

Renninga til dette skjerfet er finull i grønt og svart + melert sokkegarn. Synes det ble et spennende mønster av spraglegarnet og kommer til å prøve det på nytt.

autolyse og surdeig

 Autolyse høres veldig kjemisk ut - og er det kanskje?

Jeg blander mel og vann til en deig og lar det stå et par timer.

Deigen veltes ut på bakeplassen og trykkes ut til ei tykk flate som får fingertrykk i overflata. Over dette fordeles først ei saltlake av 1 g salt og 1 gram vann. 
Så heller jeg over noe av surdeigstarteren som jeg mata i morges.

Så er det å jobbe fra kant til kant med å brette inn deigen slik at surdeig, salt og autolysedeigen blandes. Det tar tid, men etter hvert er det tydelig at deigen blir seigere og den samler seg.

Da deigen så grei ut la jeg den i bakebollen der den sto en halvtime og venta på ny brettejobb. Jeg hadde to slike deiger med litt ulike meltyper.

Meninga var å bruke den ene deigen til pizza i dag, men jeg feiga ut og laga en tradisjonell deig med gjær.

De to deigene ble bretta på nytt og jeg satte de på kjølerommet til i morgen.

Det ble litt hektisk for jeg hadde på gang ei honningkake også. Hvis den blir bra, vil jeg dele oppskrifta.

Skjerf på grindvevstolen Lojan

 Fant noe restegarn og fikk renning på min nye venn, Lojan grindvevstol.

Det er jo ekstremt enkelt å legge renning på en slik vev. Det var mye mer trøbbel med en vanlig grindvev, - synes jeg å huske.

Jeg begynte å veve og oppdaga ganske raskt at restegarn kan ha ulik garnspenning . . 

Det gikk greit i starten, men hver gang jeg dro frem  renninga, så vistes det tydelig at noen tråder ble strammere enn andre.

MORALEN er:- greit med restegarn, - så lenge en holder seg til samme garntype!

Med litt pirk hver gang jeg dro frem ny renning så gikk dette fint.

Etter at skjerfet var vaska ble det helt OK !

Skifta tråder i kontvev

 Neste forsøk med kontveven er med doble mørke tråder i renninga for å ramme inn rutene.
 En bagatell kanskje, men det ble et annet uttrykk med to mørke tråder ved siden av hverandre ved ruteskift.
Jeg bytta ut lyse tråder ved ruteskiftene med mørke og synes det ser bedre ut.
I det forrige utkastet, under det mørke grønne feltet ser en tydelig at det er doble lyse tråder i renninga før jeg satte inn nye mørke tråder som er festa med nåler i en ende og henger med små lodd på baksida av veven.

På bildet under har prøven tydelig god innramming.

Det er så bra å ha en liten hendig vev for å prøve ut slike ting.

Log Cabin/ kontvev er vel en av de teknikkene i toskaft fargeeffekt som er artigst å veve.

Log Cabin/ kontvev i grindvevsol

 Dette er en vanlig teknikk i toskaft, men har aldri hørt annet norsk navn enn fargeeffekt.
En foreslo kontvev - og det synes jeg er et bra navn. 

Jeg har vevd denne teknikken mange ganger før.
Spennende effekt, ganske enkel - renning med to kontrastfarger. Skifter rute ved å hovle to like farger ved siden av hverandre. Det samme i innslaget,  to like farger rett etter hverandre.
SÅ er det alle detaljer som kan forandre inntrykket.

I boka TOSKAFT av Tina Ignell legger hun de ulike fargene i samme skill - ved ruteskifte. Gjorde det helt i slutten av prøven. Da ble det mindre markerte overganger.
På det øverste bildet ser en ganske tydelige grønne striper på langs.
Om en skifter ut den tråden med blå, vil en få ei innramming av rutene - slik som på det nederste  bildet.

Toskaft blir sett på som en enkel og kanskje litt kjedelig vevteknikk. Her ligger det uante muligheter som en kan bli trigga til å finne ut av når en bruker en grindvevstol!

Tynt garn i grindvevstol

 Tror jeg har tatt meg vann over hodet når jeg laga renning med trelagt tynt bomullsgarn 20/2. 

Det tar en liten evighet å tre dette garnet i grinda som har en tetthet på 50/10. Er snart halvvegs.

Jeg har enda mange gamle hesper av dette garnet som er fint å veve av når en bruker
flere tråder sammen som om det var en tråd
 med størrelse 20/6. 

Den tykkelsen finnes jo ikke, men når jeg deler
begge talla med 2 så får jeg  10/3 som er  litt tykkere enn 12/3 som jeg har brukt en del av.

Jeg har forresten nylig vevd kluter av samme type garn, men da med 4 tråder og det ble bra kvalitet.

Teknikken er byggkorn/droppdräll som er ulikesidig.
De to underste er vaska og da kommer strukturen godt frem.

Grindveven Lojan Flex

Så en slik vev demonstrert og så falt jeg for fristelsen.

Har vevd på grind for mange år siden, men ble lei av å bli lenka fast med belte rundt livet. Pussig - det var første veven jeg vevde på og nå når livet snart går over 80-årsgensa, da er jeg tilbake dit.
Flere kjenninger har havna på sykehus en periode - vært helt oppegående og kjeda seg. Denne veven er så liten og hendig at den kan bli med på sykehus om jeg skulle komme dit .  . 

Laga renning mens jeg venta på veven. Skjønte på medfølgende instruksjon at her skulle renninga legges på direkte, men jeg brukte gamlemåten og oppdaga at skjerfrenninga mi var for bred.
Laga ny passe bred renning og gjorde tabben med mohairgarn i renninga.

Nå er jeg i gang med bomullsgarn som skal ha fargeeffekten Log Cabin eller kontvev.
Da renner jeg på moderne vis uten skillepinner og rett gjennom spilene i grinda. I morgen blir det neste trinn med å tre renninga på riktig måte gjennom hull og spiler.

Oppdaga raskt at renninga var for bred .  .

Blir engelsk toskaft på en annen vev

Fluffy garn er kinkig i renning. Jeg visste det, men glemte det i iveren.

Sy klær av det vi vever !

 Sarah Howard er en inspirasjonskilde!

På hjemmesida har hun mange bilder av klær hun har vevd og det er bare å prøve seg!

Hun har en fasong som kler alt, men hvorfor ikke prøve . . ?

Jeg har et par prosjekter i sikte. Det ene er ei enkel mobilveske med  innfelt stykke av vevd stoff.

Det andre er en bluse med inspirasjon fra ei tegning.
Jeg har et stykke vevd stoff liggende, så får vi se om jeg tør klippe i det .  .

 

Sne eller snø . .

 Det er ingenting i verden så stille som sne
når det stille gennem
 luften daler,
demper dine skridt,
tysser, tysser blidt på de stemmer
som for højlydt taler . .  skrevet av Helge Rohde  i 1896.

Gabriel Scott har skrevet et dikt som ligner: 

Nå daler det snø, nå daler det snø

tyst over skoger og heier.
Tørre og stive står busk og tre
langsmed de frosne veier.

Unggrana bøyer seg kvit mor jord
Alle småfugler tier,
og fonna høyner seg brei og stor
oppi de slumrende lier. . . 

Det snør det snør, tiddelibom
det er det det gjør, tiddelibom
 nå snør det enda mer enn før
tiddelibom og hutte meg tu . .  . det er Yokon Hjelset sitt barnevers

Byggkorn, droppdräll eller Huck . .

 Kjært barn har mange navn. Grei hovling som ikke passer helt med de grønne stripene, men hva gjør vel det .  Stripene var ment for et annet prosjekt. 

Mønsteret er enkelt. Jeg vever dette i en tangetvev og lar de grønne stripene være i toskaft.

Det ble tre kluter med litt ulikt innslag. Teknikken er ulikesidig og den fremste ligger med baksida opp og fikk i grunnen et fint mønster.

Alle mine grytekluter

 Jeg vever aldri grytekluter, men har mange av dem.

Fant ut at grytekluter av ull er det aller beste. Når de får noen runder i vaskemaskin så tover de og blir så tette at fingrene ikke treffer varm kjele noen plass.
Det begynte med vevd skjerf som ble for tett og stivt. Etter en omgang i vaskemaskin klipte jeg opp i passe biter og etter et par nye turer var sårkantene tett og du var passe store og gode i bruk.

Gjorde det samme med øvre del av sokker når sålen var slitt. Sånn bevarer jeg minne om de første sokkene jeg strikka til døtrene mine.

En mohair genser som gikk av moten, ble med i vasken. Den ble klipt opp, sydd sammen og ble til grytevott.

Hekla grytekluter i bomull kan se lekre ut, men de har små huller og varmen kjenne fort igjennom.

Grønn og blå er aldri feil!

 

Jeg har fremdeles gamle hesper med bomull 20/2 
som jeg vet er fra krigens dager - altså mer enn 80 år gammelt garn.
Jeg har laga renning av slikt garn før og vet det er sterkt nok om det har ligget tørt og mørkt.

Denne gangen nøsta jeg sammen 3 tråder som da skulle bli 20/6 = 10/3 . . så har jeg noe å regne tetthet i skeia etter.
Prøver med 6 tråder i skei, tenkte at 3 tråder med 10/3 fyller mer enn 1 tråd med 12/3. . .

Fant et mønster på handweving.net som jeg ville prøve. Ligger mange gratis oppskrifter der.

Laga renning i blått og grønt og satte i gang.

Det ble greit, men ikke helt som jeg tenkte. Smal renning og litt for tykt for klut. Jeg fikk prøvd mønsteret og det var ok. Slo nok for hardt til . . 

Jeg tredde om. til droppdräll/ byggkorn/ huck - kjært barn har mange navn. Så får vi se hvordan det går.

Pleddmassakre

 Vi bruker sjelden pledd. De jeg har henger på sofakanter - til pynt?

Jeg er oppe på natta ganske ofte og savner noe varmt over ryggen mens jeg leser eller kabalerer på PC.

Tok saksa fatt og sydde knapphullsting rundt kantene etter en maskinsøm. Det ble et supert draperi til nattlige vandringer.

En gang for lenge siden gjorde jeg noe lignende med et kjøpepledd.

Jeg la det dobbelt på gulvet og klipte det i fasong. Sydde side og ermsømmer og hekla rundt kantene. Stimlene som ble i sidene, sydde jeg på som krageskjerf.

Ble ikke så mye brukt, men dattera mi brukte den som røykejakke når hun tok seg e blås på verandaen.