Alle mine rutematter

 

Var ikke klar over at det var så mange matter med ruter, før jeg fikk et snev av vaskelyst, og alle matter måtte henges ut og bankes/ristes/luftes.

De fleste er i teknikken dobbelvev på enkel renning - med ulik inndeling av ruter. 

Den første er i åpen renningsrips med to farger i renninga: svart og grå matterenning, 12/6. Det blå innslaget blir helt dekt av den grå renninga i øverste ruterad, mens den blir dekt av svart renning lenger nede.
Hadde renninga vært tettere ville en bare sett innslagsfargen i sidene.

Alle mattene uten den øverste er vevd med ubleika kvitt renningsgarn 12/6.

De har 3 tråder pr cm - vevd i 30-skei.

Den grønne matta  er ca 120 cm bred og de fleste andre er 85- 90 cm brede og har 270 tråder i bredden.

Jeg liker å  blande fargene slik at de går over i hverandre og synes det kommer godt frem i de to mattene med ulik fargeinndeling.

Den nederste grønne matta er vevd i en spesiell ruteteknikk som jeg lærte da jeg var i Sverige på den første Vävrundan i Sjuherad i 2016.

Da traff jeg Sonja som var så snill at hun sendte meg hovleliste. Den har fått navnet: Sonjas rutiga dobbelvev - eller Sonjaruter . . .

Det er flere grunner til at jeg har så mange matter i dobbelvev på enkel renning. 
- en får ei anna matte når en snur den
-renningstråden blir dekt ganske godt av innslaget og en får ikke de kvite spettene som en kan få med kvit renning og mørkt/ farga innslag.

De to siste ryene der fargene går over i hverandre fra lyst til mørkt har innslag av ullgarn. Det er 6-8 tråder i hvert innslag etter hvor tykt garnet er.

Alle mattene i denne teknikken har ei bakside som er ganske ulik framsida.

Lårdalstigen mellom Dalen og Lårdal i Telemark

I år er åpningstur 30.mai.

 Det er pinse og mange vil ut på tur. Her jeg bor er det Lårdalstigen som er den store opplevelsen.

Det er 20  år siden vi begynte å rydde en sti som går på toppen av ei høydedrag på oppsida av  Bandak mellom Dalen og Lårdal - helt øverst i vannveien fra Skien. 

I sommerhalvåret går det rutebåt langs Telemarkskanalen fra Skien til Dalen. Dronninga, Victoria og Henrik Ibsen går anna hver dag.

Begge kommer innom Lårdal Brygge hver ettermiddag for å ta med turfolk tilbake til Dalen. Turen Lårdalstigen starter ved Rui mellom Eidsborg og Dalen og ender opp i Lårdal. 

Det er tatt mange bilder og laget mange turminner. Jeg vil anbefale Fritt fall som har fantastiske bilder og god beskrivelse av turen.

Det få tenker på er den dugnadsjobben som noen av de få innbyggerne i Lårdal gjør for at stien skal bli fremkommelig. (Det bor ca 200 stk her)

Hvert år på denne tida rykker en gjeng ut med motorsag og vaskemidler for å rydde bort alle trær som vinden har felt over stien og all muselort som inntrengere har lagt igjen på hytta. 

Hytta Heddebu ligger ved turstien. Det er ei skogskoie som ble bygd ca 1950. Den hadde forfalt men en gjeng satte den i stand slik at folk kan komme innom og eventuelt overnatte.
Referat fra dugnadsgjengen:
Klargjering av hytta mærensking av tak og takrenne for oppsamling av regnvatn i tønne. Damene sto for vask inne i hytta.

Eg, Tore å Anette gjekk Lårdalstigen vidare tilbake via Holte. Me hadde med motorsag for rydding av trefall gjennom vinteren, å det var det "mange" av. Starta allerede i nedstigningen mot hytta. I lia nedanfor hytta var det også 2-3 stengslar. I uppstiget mot Holte var det trefall 2 stadar og etter utsikten på Holte var også ei stor grån ivi stien. Den låg så høgt at den bare blei kvista slik at ein kan gå under. Var ikkje tilbake før 20,15. Bruka 3tim. å eit kvarter. Då va det gødt mæ ein dusj å ein øl når eg var heime. . Neste år fær ungdomen ta ivi . .

Vi er heldige i bygda og har en gjeng spreke pensjonister som liker å ta i et tak og som også er ivrige turgjengere som ivrer på å få flere med seg på tur.

Stoff ble til pute

Denne gangen var jeg raskt i gang med symaskina og fikk sydd sammen sidesømmene og puta er klar.

Ikke den største puta i huset, men jeg liker slike småputer til å ha i fanget og hvile boka på når jeg leser.

Renninga var laga av restespoler og nøster uten tanke på system. Jeg slo inn med farger jeg likte og det ble ei gradvis forandring av fargene.

Dette var noe av det morsomste jeg har vevd på lenge.
Ble aldri lei og grudde når renninga var slutt.

Hvis jeg gjør som jeg tenker akkurat nå, så blir det ei ny kaosrenning.
Skal planlegge litt, så kanskje det kan bli et klesplagg . .  .

Surdeigsbrødet jeg la ut oppskrift på i går gikk ikke helt som planlagt. Det skulle stå på kjøkkenbenken i 8 timer, men heva seg så enormt at jeg putta det i brødforma etter 4 timer. Satte det på kjøla over natta og stekte det i morges.

Ble litt tungt, men smakt godt.

 

Surdeigsoppskrift

Deigen som skal bli 17.mai-brød skal stå på benken i 8 timer før det  havner på kjøla. Anita Nymo kaller dette verdens enkleste surdeigsbrød og jeg er i gang. 

Hun la ut oppskrift og bilde 17.mai - derav navnet.
                                                                       Bildet er Anita's.

Blandet 40g starter med 30 g vann og 30 g mel; sto på benken i 4 timer.
Tilsatte 400g vann og 500g grovt/fint mel. Tilsatte salt og honning etter 1 time og rørte det godt sammen.

Nå skal det stå på benken i 8 timer før det skal i kjøleskap over natta.
I morgen tidlig heller jeg deigen over i brødform og steker det i 25-30 minutter på 225 gr med litt damp halve tiden.

Mens jeg venta de første 4 timene vevde jeg ferdig ei matte som har stått i veven siden i høst. Det er finsk oppskrift og jeg vever med 3 skytler.

Har skrevet om teknikken før og kaller den finsk spets.

Knuter og fremknytting

 Peggy Osterkamp har en blogg der hun stadig legger ut tips og gode råd. Hun har holdt kurs og  skrevet bøker.
Hun lever og ånder for veving og for å hjelpe andre. 

Jeg bruker ofte knuter jeg ikke vet navn på. Peggy viser en slik knute og kaller den slippknute.

 Godt navn!
Den knuten bruker jeg når jeg henger tyngde i renninga ved påsveiping.
Jeg deler opp renninga i partier, lager en slippknute ganske langt nede og henger tyngde i en krok som festes i slippknuten.
Knuten er lett å slippe opp og jeg knytter en ny når den kommer opp mot stanga øverst.

På bildet brukes flasker med vann til tyngde.

Peggy har også en god illustrasjon på enkel fremknytting.
Fin å bruke når en passer på at det er godt rom mellom bomkjeppen og knutene.
En trenger det når den grove tråden skal strammes.

Fremknyttinga på siste bildet er ikke bra. Det er for liten avstand mellom knuter og bomkjepp - og en får ikke stramma godt.

Enkel og moro veving

Det enkle er ofte det beste, sies det, men dette var utrolig morsomt å veve.

Laga ei renning av restespoler i ulike tykkelser av bomullsgarn. Noe var effektgarn. 

Vanligvis legger jeg noen spiler på stoffbommen for å dekke over snorer, knuter og ujevnheter.
Denne gangen brukte jeg pappkjerner fra tørkerull og det funka veldig bra.

Det var mange farger i renninga og det ble minst like mange farger i innslaget. Nå er tøystykket klipt ned og det ligger i vann.
Jeg har allerede plan om å veve mer av det samme. Kanskje det kan bli en jakke eller vest?
Har uendelig mye tynt bomullsgarn og kan spole sammen flere nyanser og leke med fargesjatteringer.

Det ble 3 grytekluter

 

Har falda opp kantene, men de skal en tur i vaskemaskina før jeg er fornøyd. 

Ser at jeg kunne ha hatt ei glisnere renning og vevd litt løsere slik at ulltrådene får tova seg godt.

Nå er jeg i gang med ei ny renning. 

Forelska meg i en typisk restegarnsvev. 

Passer meg utmerket da jeg har uendelig mye garn som ikke kan brukes til noe spesielt. Det er for lite av hvert nøste.

Slitsomt å lage renninga, men nå er renninga sveipa på og jeg er spent på hvordan dette går. 

Det er garn av ulik kvalitet og kommer sikkert til å stekke seg ulikt slik at det kan bli kaos bak på strekkbommen.

Den fargerike og sjarmerende brikken under inspirerte meg - og jeg vet at det fort kan bli som på bildet til høyre bak veven .. 

Grytekluter . .?

 Å lete på pinterest kan være spennende og av og til frustrerende. 

Denne gangen var jeg heldig og fant mønster og vevd stoff på samme bilde.

Vanligvis er det mange vevdiagram, men en vet ikke hvordan det ser ut før en får prøvd det.

Oppdaga at det var noe kjent med det når jeg hadde vevd et stykke. Har liggende ei matte som ble vevd for MANGE år siden med samme mønster. 

Litt pussig at renningsgarnet er omtrent det samme. Her er bildet snudd og mønsterinnslagene er tettere

På slutten av renninga må jeg prøve noe annet og fant ut at en kan lage roser ved å sette sammen de to mønstrene.

Bildet på pinterest så ut som det under - greit med vevdiagram på vevd stoff!
Vanligvis ser en enten stoff eller vevdiagram.

Beredskapshage med løpstikke, potet og grønnkål

løpstikke

 

Det er skumle tider i verden og en vet ikke hvor enkelt det kan bli å få tak i den maten en trenger om Putin, Trump eller andre lager trøbbel.
Det kan like gjerne være avanserte hackere som  gjør livet surt for oss.

Jeg er heldig og bor med jord og skog som naboer.
Men, årene hoper seg opp og jeg er ikke så sprek som før. Greit da å ordne seg slik at en har mat og brensel tilgjengelig.. . . 

Om jeg hadde bare en veranda ville jeg hatt noen bøtter med settepoteter - kanskje så reddiker i samme bøtta. Gressløk, kvitløk og løpstikke er også nytteplanter som er enkle å stelle og som vokser raskt.
Løpstikke er flerårig, kommer tidlig og blir stor! Den har sterk smak av buljong, kalles også maggiurt. Tidligere har jeg skrevet et innlegg om enkel løpstikkepesto.

En blir fort lei av pasta og ris om en ikke kan tilsette noe grønt som gir smak.

Grønnkål og salat er enkle å dyrke. De kommer raskt etter såing,-  vokser fort og en kan høste etter hvert som bladene utvikler seg. Grønnkål tåler frost godt og kan høsts langt utover vinteren.

Så til sist - et par bikuber er kjekke å ha. En bør ha to av praktiske grunner.

Båndvevstol

Jeg har ikke tenkt å skaffe meg flere vever, men jeg er veldig fasinert av denne lille saken.

Jeg bor i et distrikt der det er levende tradisjon med å veve bånd til bunad.
Det finnes flere typer:
- noen med hovler,
- noen med grind 
- noen med brikker.

Her viser Spångmurs sine 3 typer båndvevstol og her ser vi hvor enkel den er å bruke.

Inspirasjon og nyttig lærdom

 Jeg fant en video som viser mange nyttige tips om hvordan en kommer i gang med en grindvevstol. 

Hun bruker resirkulert sari silkegarn som innlegg i en løper. 

Skulle gjerne visst om en får kjøpt slikt garn her til lands - liker ikke så godt å handle på nett - i  alle fall ikke fra andre land.

Det er så fine farger og jeg liker grovheten i garnet.

Hun viser også hvordan en bruker plukkepinne bak grinda.

Flere og flere bruker en annen fremknyttingsmetode enn det mange av oss har lært på kurs eller skole.

Etter ca 6,30 minutter ut i avspillinga vises hvordan dette gjøres.
Den røde tråden går fra rennebomkjeppen til midt i renningsknutene. 

VIKTIG at knutene ikke kommer for nær kjeppen. 

Det må være rom til å stramme.

Mønster uten navn . .

 Fant et mønster på pinterest jeg vil prøve. Er ikke så ofte at en ser både oppskrift og hvordan stoffet blir.

Laga ei kort og smal renning av tynt ullgarn og tenkte det kan bli grytekluter. De beste gryteklutene jeg har er godt tova ullstoff, gjerne strikka.

Erica fra Louet har skillepinner av tynne stenger som passer inn i løkkesnorene som er blitt et must for vevere. Super oppfinnelse!

På bildet er skillepinnestengene tredd inn i skillet og i opphengssnorer foran på veven. 

På neste bilde har jeg lagt et tøystykke over halvparten av den innebygde sveipekammen.

Bukta av renninga er tredd inn på en rundstokk som er festa til garnbomstanga.

Når jeg bruker en slik ekstra rundstokk slipper jeg å lete etter midten av bukta for å fordele renningstrådene mellom stroppene fra garnbommen.

Mesteparten av renninga ligger på tøystykket, mens jeg har lagt ut starten av renninga i sveipekammen.

Når hele renninga er lagt ut i riktig bredde, går det greit å sveipe renninga på. 

Jeg har ei flaske med vann hengende i en renneknute jeg har laga på renninga. Har jeg bredere renning, legger jeg renninga på gulvet med tyngde på - bøker f eks.

Når renninga er på, knytter jeg frem på den "moderne" måten: 

- knuter i enden på et par cm av renninga. Den røde tråden går fra rennebomkjeppen til midt i renningsknutene. 

VIKTIG at knutene ikke kommer for nær kjeppen. Det må være rom til å stramme.

Dette bildet er lånt fra en Youtubevideo jeg har tenkt å linke til i neste innlegg .Rigid Heddle Weaving in Brisbane

Nye surdeigsbrød

Bakte mange mer eller mindre mislykka surdeigsbrød tidlig i mars. Tenkte jeg måtte spise opp de minst mislykka brødene og satte starteren i fryseren.

Satte starteren på benken, men den så dø ut. Fikk mange gode råd, og fant ut at jeg måtte mate starteren. Selvfølgelig - det burde jeg visst! Utrolig hvor mye en fortrenger.

Etter flere matinger var starteren kommet opp i styrke og jeg ville følge rådene til Brødhue Han har hjemmeside med oppskrifter, blogg, youtube og instagramkonto.

Han viser hvor enkelt det er å starte med literbrød. Der så jeg hva han gjorde og det gikk som en lek. 

Jeg hadde tre modne startere og satte i gang. Litermål og bakeboller  med ferdig deig sto på benkentil forheving i ca 6 timer før de havna på kjølerom.
Den ene deigen hadde mer starter og heva seg mye mer enn de to andre og ble for stor for gryta. Den ble stekt på vanlig bakeplate.

Da steketida gikk mot slutten, satte jeg i termometer. Det var lurt. Jeg visste at det burde vise 95-97 gr, så da ble det 5 minutter ekstra steketid.

Brødet ble tett, men det var bare en brettesekvens. Neste gang skal jeg brette flere ganger og bruke mer grovt mel.

Jeg anbefaler Brødhue. Han sier ikke mer enn han må i nybegynnertipsene sine. De er lette å følge så kan en utvikle seg videre etter hvert.

Lett å finne svar på ord og uttrykk og han bruker vanlig hvetemel kjøpt i butikken på hjørnet.

Knytte sammen renninger på veven.

Når ei renning er nesten slutt og en gjerne vil fortsette med samme bredde og samme hovling er det lurt å knytte ny renning på den gamle og fortsette å veve videre.  Viktig at skillepinnene er på plass.

Lag ny renning og sveip den på garnbommen med nye skillepinner. Dette går greit om du bruker pådragningsknekt og sveipekam som er festa til strekkbommen.

Klipp opp begge renningene i bukta - slik at det blir som på øverste illustrasjon.

Kan være lurt med en kraftig tape over renninga både på strekkbommen og brystbommen. Viktig at alle trådene er like stramme.

Da er tida inne for å knytte de to renningene sammen med en holdbar knute.

På illustrasjon 2 er det laga en provisorisk knute på midten, men når en skal knytte sammen en og en tråd må en start fra en kant, slik som på illustrasjon 3.

Illustrasjonene er lånt fra Peggy Osterkamps blogg fra 13.april 2026:

Tying On New Warps Revisited  

Eva von Eckermanns virksomhet i Sverige

Bildet fra Väv nr 2/2025

Sigrun Berg kom hjem fra India i 1953 med en sliten gjeterjakke som var inspirasjon til Gammejakken som ble skikkelig populær.

På samme tid i Sverige var denne pleddjakken presentert.
Det var Ripsa-jackan som Ebba von Eckermann laga av et pledd. Hun forma det til, sydde på et par knapper og det ble en enkel og varm jakke som ble produsert og solgt over hele verden.

Hun kom til Ripsa i Sörmland og starta i 1949  tekstilfirma, der de sydde og videreformidla vevnader som arbeidsløse kvinner i bygda laga.
Det ble vevd og sydd pledd, jakker skjørt og andre tekstiler som ble solgt på samme måte som Sigrun Berg gjorde i Norge.

Jeg synes det er fristende å kopiere denne jakken. Veve pledd som er noe smalere enn vanlig og brette det til en slik bolero . . Jeg har i alle fall garn nok, så da er det egentlig bare å sette i gang!

Bildet av det ruta skjørtet "Ripsa-kjolen" er fra Sörmlands museum som har en svært innholdsrik artikkel og billedserie om virksomheten.

Jeg hadde et ganske likt skjørt på slutten av 1950-tallet som mor hadde sydd. Det var ganske grovt stoff i mange farga ruter med svart som hovedfarge. Tipper stoffet var inspirert av Ripsastoffet.