Hvorfor bake med surdeig?

 Da jeg laga min første surdeigstarter for 1/2 år siden tenkte jeg beredskap. Jeg har alltid bakt grovt brød, og tanken på ikke å få kjøpe fersk gjær gjorde meg nesten redd. Har ikke sansen for tørrgjær.
Så kom tanken på surdeig. Prøvde for noen år siden og mislyktes. Nå går det ganske bra. Har startere både i fryseren og i kjøleskap.

Det er mange som baker med surdeig. Det er ganske tungvint og arbeidskrevende.  
Hvorfor bruke så mye tid når en kan bake med kjøpegjær på en brøkdel av tiden?
-  det blir fin konsistens og smuler ikke
- smaken er vanligvis god
- kraftig og god skorpe 
- spenningen: går det bra denne gangen?
- tilfredstillelsen ved å behandle deigen?

I starten fikk brødene mye sursmak og deigen ble vanskelig å behandle med så grovt mel som jeg vil ha. Med fint mel ble deigen grei å behandle og smaken ble god.
Jeg har fulgt mange råd på et par fb-sider, men blir litt forvirra av alle faguttrykk:

- autolyse
- fermentolyse
- stretch&fold
- coilfold
- peak
- hydrasjon
- finalshape
- bulkheving
- slap and foil .  . .

Gir meg ikke! Fikk bra grovbrød i går og et brett mishandla firkant(rund)stykker.

Tranebæra begynner å få farge - noen skal komme i en surdeig- en gang!

 

Prøver meg på Sashiko-ori

 

Dette er inspirert av den japanske broderiteknikken Sashiko og "oversatt" til veving.

Jeg ble inspirert av Maliz som har bloggen Strick 17. 

Jeg valgte å lage to renninger da det skal være 4 blå og 1 brun tråd irapporten.

Da la jeg de to renningene over hverandre når jeg sveipa på. Det gikk helt greit.

Jeg har fundert litt på hvorfor trådene i renninga lager trøbbel underveis i vevinga. De snurrer seg rundt hverandre og jeg må jobbe bak på renninga ofte når jeg drar frem.

Det er særlig med tynt garn dette skjer. Trolig er det når en klipper opp i bukta etter at en er ferdig med å renne på veven. 
Hvis trådene blir hengende løse, er det stor sjangs for at de lever sitt eget liv og fletter seg i sidetråden.

Denne gangen var jeg nøye med å sette klemmer eller lage knuter med en gang jeg klipte opp i bukta.

Jeg drar ut en og en tråd fra klemme når jeg trer i hovel.

På bilder ser en også at jeg har to sett med skillepinner.

Nytt bilde som viser mønsteret bedre, men også en feil midt i !!

Surdeigsknekkebrød på nytt og et supert grovbrød!

Jeg er relativt fersk surdeigsbaker som ikke baker så ofte så ofte. Da må jeg gjenopprette starteren flere ganger for at den ikke skal bli for sur. For at den ikke skal bli for stor, så samler jeg restene i et glass og lager knekkebrød.

Første gang brukte jeg kun starterrestene og la på frø.
De ble HARDE. 

Nå hadde ca 3 dl rester fra surdeigstarter - de proffe kaller det discard. 
Jeg tilsatte litt vann, smør/olje, havregryn, grovt mel, solsikkefrø, honning, noe salt, litt bakepulver og natron. Det siste for at de ikke skal bli harde.

Dro ut deigen på ei bakeplate med bakepapir og strødde over flaksalt og sesamfrø.

Inn i ovnen på 180 grader. Ut etter 5 minutter for å lage ruter med pizzahjul og sto videre i 15-20 minutter.

Jeg bakte også grovbrød etter June Lia Bergh sin oppskrift som jeg fant på Bakselv.no surdeig for nybegynnere 
June er et unikum og har gitt gode råd til mange. Oppskrifta fant jeg under FILER/ Junes oppskrifter/Grovbrød i form, med bilder og videoer av hele prosessen:

Videoene er viktige.  De viser håndlaget hennes og hvordan deigen forandrer konsistens fra klissete til håndterlig.

Knekkebrød med surdeig

 Blir ikke mer Wasa her i huset etter at jeg fant ei oppskrift på knekkebrød av det proffene kaller discard. Jeg kaller det overskudd av surdeigstarter.

Jeg baker ikke så ofte og da blir starteren stående og blir sur. Heldigvis hadde jeg et glass med noe inntørka rester og greidde å skape liv i den. 

Jeg liker ikke å kaste og blanda honning, havregryn, grov hvete, litt vann, litt smør og det jag hadde av frø i restene - blanda i litt salt, natron og bakepulver.

Dro ut deigen på ei bakeplate med bakepapir og strødde over flaksalt og sesamfrø.

Inn i ovnen på 180 grader. Ut etter 5 minutter for å lage ruter med pizzahjul og sto videre i 15-20 minutter.

DE BLE HELT SUPRE !

Ble et lite grovt brød også, men det skal få hvile før jeg skjærer i det . .  .

Stoppevev - greidde ikke å stå imot . .

 

Vanligvis stopper en sokker med ensfarga garn så likt sokkefargen  som mulig.

Hver gang jeg ser denne artige saken på nett - som brukes til stopping, får jeg lyst til å prøve en slik.

Problemet er at jeg ikke har hull verken på sokker eller genseralbuer, så jeg får lage noen som pynt . .

Måtte lete frem toskaftkunnskapen for å få til et mønster med to farger.

Skeptisk til farga matterenning . .

 

Brukte ei brun matterenning for noen år siden og den holder på å gå i
oppløsning.
Den har aldri vært i vaskemaskin, men ligger i et rom med mye trafikk. 
Ikke med utesko!

Likevel er det tydelig at de farga renningstrådene er slitt flere plasser. 

Det ble ekstra synlig da jeg vaska den på terrassen i dag med helt vanlig vannslange.

Ny matte er i farta!

 

Jeg har samla rester av rødbrune filler og bruker de til innslag i ei matte med svart renning.

Den er tredd i rosengang og jeg trør rett gjennomgående - så det blir ingen rosebord annet enn ytterst i brettekanten.

Det blir det en smal rosebord i grønt på en fargeglad toskaftbunn.

Ikke så lett å se når den står i veven.

Jeg laga ei matte tidligere og brukte slik smal rosebord som skille mellom fargene. Synes det ble bra.

Farger grønt

 Den kvite blusen var mer grå enn kvit og flekken midt foran ville ikke bort.
 

Jeg fant frem en boks med Batika, grønn.

Putta i noen hesper garn og lot det koke en time.

Var mye farge igjen, så jeg fant noen rester av bomullsstoff, jersey og mer tynt garn som jeg har uendelige mengder av.
Kan nøste de sammen til strenggarn. 

Stoffet ble kraftig grønt og nå er det enda mer garn i kjelen. 
Det skal få stå til i morgen. Da håper jeg at mesteparten av fargestoffet er borte . . 

Jeg satt ute i går kveld og nøsta opp noe av garnet.
I dag er det for varmt i sola, men jeg får fortsette når sola tar kvelden.

Jeg var litt for ivrig og putta ei tørr hespe i gryta. Det straffa seg.
Ble flere kvite felt i hespa, men jeg tenker at det er ok. Blir litt mer spennende garn da.

Vasker flere matter

 Sola skinner og det er fin mattetørk, så jeg fant frem tre matter som har ligget lenge på gulvene uten å ha
smakt vann.

De legges ut på terassegulvet og blir gjennomsprøyta med vannslangen.
En dusj med ei sprayflaske med utvanna zalo.
Så får de ligge ei stund før jeg spyler de rene på begge sider.

Ruller de stramt sammen og lar de stå og renne av seg før de blir hengt opp over rekkverket til tørk.

Det tar ikke lang tid og jeg sliter meg ikke ut akkurat. Det var mer jobb tidligere da jeg vaska i badekaret.

Vaskemaskin er fy - fy. Slitsomt både for maskina og mattene!

Dreiel, halvdreiel og forenklet dreiel

 En kan gå i surr i dette med dreiel, damask og det som ligner.

Siste nummer av Solvögat prøver å lette på sløret - riktig nok på svensk, der de sier dräll.

Ekte dreiel blir forklart slik: sammenstilling av ruter eller striper med rennings og innslagseffekt i samme binding. Når partier med innslagseffekt veksler med partier med renningseffekt reflekteres lyset forskjellig, slik at ei overflate virker lys og den andre mørk.

Jeg prøvde meg på Vandringsmannen fra Väv nr 2/2021. Brukte rosa bomullsgarn 16/2. Ofte brukes lin i dreiel for å få et blankere utseende. 
Dreiel brukes ofte i duker, brikker og handklær. 

I forenklet dreiel lages mønsteret av flotteringer på en bunnvev av toskaft. Mønsteret er slik at flotteringene bindes regelmessig ned i bunnveven. En kan få frem et utall av mønster med bare 4 mønsterskaft på flere parti.
Grunnbok i bindingslære har en god forklaring på halvdreiel fra s 118.

I Sverige regner en halvdräll, daldräll og jämtlandsdräll til de forenklede drällene. Noen regner også droppdräll og sålldräll til denne gruppen. 

På bildet vises halvdreiel øverst til venstre. Den rosa er en kukkoladräll, (en jämtlandsdräll) nederst. De ligger på ei matte med mønster i daldräll.

Lager av tynt bomullsgarn

 

Sikkert flere enn meg har arva eller fått tynt bomullsgarn:16/2, 20/2 eller 24/2. Mye er kvitt, men jeg har også rødt, grønt, blått og litt gult.

I 2018 gikk jeg et sommerkurs med Åse Eriksen i Rauland. Der var tema: farging av bomullsrenninger - et fantastisk bra kurs.
Etter det plukka jeg frem kvitt garn og farga på egen hånd.
Jeg hadde bokser og poser med fargestoff som jeg brukte da det var populært med batikkfarging.

Plantefarging på ullgarn føler jeg meg ferdig med - har alt for mye plantefarga ullgarn.
Nå kom bomullsgarn  i fokus, ville bruke opp både garn og fargestoff.

I 2020 ble jeg med på et lag som kjøpte Kool Aid-poser fra USA. Enkel farging men ikke "mine" farger.
Har også farga med gurkemeie, konditorfarge, te og kaffe.

På et bruktutsalg fant jeg gamle papirposer med "Indigofarger" i brunt grønt, lilla og rødt.

Det tynne garnet har jeg spolt sammen to tråder slik at 16/2 får samme tykkelse som 8/2.

24/2 får samme tykkelse som 12/2 når en spoler sammen to tråder.. Da blir garnet mer anvendelig.

Noe av garnet er spolt sammen etter farging og da blir det et melert garn.

I tillegg har jeg en god del cottolin og annet kjøpegarn på lager.
Så da er det bare å bruke fantasien og veve med tynt bomullsgarn.

Hva kan dette bli?

 

Ble frista til å lage enda ei fargerik renning, men har ingen planer for hva stoffet kan brukes til. 

Det er ca 2 m langt og 50 cm bredt. Planen var smalere, men så glemte jeg å telle tråder. Plutselig var det moro å skifte farge stadig vekk, på rennebommen!

Stoffet har passe kvalitet til å kunne bli en bluse/ busserull, men jeg vegrer meg for å klippe i vevd stoff. 
Busserull er bare hele stykker, men da må jeg har passe bredde.

Skal tenke litt på saken, men da må jeg veve et nytt stykke, eller ei helt ny oppsetting. Jeg kan se litt på dette når det er ferdig og planlegge fargene i ny renning.

Håper sommeren blir lang!

Vil så gjerne sitte ute å veve på min herlige Louet, Erica.

Planlegging

 Planen var å sitte ute å veve i sommer. Satte opp ei fargerik renning på en liten tangentvev - men det har vært kalt og vått og jeg har blitt sittende inne.

Etter at jeg vaska fillemattene fikk jeg lyst til å kopiere en som er vevd i kypert i 30-skei. Jeg hadde 2 tråder i hver hovel og i anna hver tinn og liker godt resultatet.

Innslagene er så tette at jeg ikke kan se renningstrådene. Tror det er ganske vanlig i Finland å veve på denne måten.

Mange velger svart renning fordi de ikke liker de kvite renningstrådene som vanligvis synes godt - særlig når en bruker mørkt innslag.

 Svart renning blir fortere slitt og er nesten dobbelt så dyr som kvit renning.

Vasker fillematter

 

Endelig sol og bra temperatur!

Ikke et rom i huset uten ei matte, vevd med filler eller restegarn.
Særlig mattene på kjøkkenet blir skitne. 

Jeg har to matter som ligger i vinkel og jeg har tre sett som jeg skifter på.
Da blir det vask hvert annet eller hvert tredje år.

Jeg spyler med hageslangen til de er våte på begge sider og legger de oppå hverandre med utvanna såpespray på alle. 

Det går alltid raskere enn jeg tror - og jeg tok med et par matter fra kjelleren som aldri har vært vaska før.

Mattene får ligge litt med såpe på før jeg skyller med hageslangen på begge sider. 
Jeg ruller de sammen og setter de opp slik at noe vann renner av.
Så henges de opp til tørk.

Noen år siden jeg skrev dette.

Eltefritt surdeigsbrød

 

Denne gangen prøvde jeg meg på Junes eltefrie surdeigsbrød.  

June har lagt ut beskrivelse med 12 videoer av fremgangsmåten.
Jeg mata starteren på kvelden og begynte bakinga neste dag. 
Etter noen strekk og deigbehandlinger  utover dagen, ble  deigene lett å forme til brød som havna  i hevekurv.
Den ble satt på kjølerom til neste dag, da gikk de rett i varm steikovn med damp halve steiketida.
Brødet ble grovere enn forrige gang jeg bakte og jeg skal prøve meg på enda grovere brød. Smaken og konsistensen er helt grei - en svak syrlig smak, men jeg vil gjerne ha grovere brød!

Fargevrimmel av tynt restegarn

 

Det er alt for mye restegarn i hyller og skuffer og nå er jeg i gang med enda en restevev. 

Det tar tid å lage renning med mange  sammenknyttinger av nye farger. 

Denne gangen er planen og lage en duk og da må jeg være nøye med innslaget i kantene.

Sist jeg hadde en slik restevev ble det pute og pose til et lesebrett.

Viktig å planlegge kantene før en begynner å veve

 Jeg tenker på kantene i begynnelsen og slutten av ei matte eller en løper. En kan ha frynser med perleknuter eller frynsesøm,- en form for fletter, - vevd eller innsydd kant - eller en kan sy et bånd over sårkanten.

Jeg har tatt ut to små matter nylig og ville  ha vevd kant. Da måtte jeg planlegge starten:
- Kanten blir dobbel og jeg må ha tynnere innslag enn i resten av matta. Jeg kan bruke smale filler eller litt tykt garn: -  dobbelt eller tredobbelt renningsgarn eller lin blir ofte bra.

 - Før jeg begynner å veve må jeg beregne 6- 8 cm med renning,- slik at jeg kan lage knuter.
 - Jeg vever med filler i de 6- 8 cm. De holder innslaget på plass når jeg lager knutene og jeg rekker de opp etter hvert som jeg knytter.
Jeg starter med knutene ca 6 cm innafor kanten og knytter utover mot kanten v gult merke. Da unngår jeg å få ytterste kanten smalere enn resten. ( Trådene ytterst er løsere.) 

Jeg laga to innslag med svart renningsgarn før og etter det tynne innslaget som skal brettes. Da er det greit å sy i det svarte innslagsgarnet når jeg skal lage kanten. Den tykke butte nåla er grei å bruke.

Når jeg har laget knuter av 4 renningstråder, klipper jeg av overskuddet og begynner å sy opp kanten. Knutene kommer inni kanten og gjør innbrettet stødig. Noen syr maskinsøm i stedet for knuter, men det har jeg dårlig erfaring med. 

Alle mine rutematter

 

Var ikke klar over at det var så mange matter med ruter, før jeg fikk et snev av vaskelyst, og alle matter måtte henges ut og bankes/ristes/luftes.

De fleste er i teknikken dobbelvev på enkel renning - med ulik inndeling av ruter. 

Den første er i åpen renningsrips med to farger i renninga: svart og grå matterenning, 12/6. Det blå innslaget blir helt dekt av den grå renninga i øverste ruterad, mens den blir dekt av svart renning lenger nede.
Hadde renninga vært tettere ville en bare sett innslagsfargen i sidene.

Alle mattene uten den øverste er vevd med ubleika kvitt renningsgarn 12/6.

De har 3 tråder pr cm - vevd i 30-skei.

Den grønne matta  er ca 120 cm bred og de fleste andre er 85- 90 cm brede og har 270 tråder i bredden.

Jeg liker å  blande fargene slik at de går over i hverandre og synes det kommer godt frem i de to mattene med ulik fargeinndeling.

Den nederste grønne matta er vevd i en spesiell ruteteknikk som jeg lærte da jeg var i Sverige på den første Vävrundan i Sjuherad i 2016.

Da traff jeg Sonja som var så snill at hun sendte meg hovleliste. Den har fått navnet: Sonjas rutiga dobbelvev - eller Sonjaruter . . .

Det er flere grunner til at jeg har så mange matter i dobbelvev på enkel renning. 
- en får ei anna matte når en snur den
-renningstråden blir dekt ganske godt av innslaget og en får ikke de kvite spettene som en kan få med kvit renning og mørkt/ farga innslag.

De to siste ryene der fargene går over i hverandre fra lyst til mørkt har innslag av ullgarn. Det er 6-8 tråder i hvert innslag etter hvor tykt garnet er.

Alle mattene i denne teknikken har ei bakside som er ganske ulik framsida.