fredag 23. februar 2024

Engelsk toskaft


En vev er tom, men det skal ikke vare lenge. 
Er i gang med renning til et mønster i engelsk toskaft som jeg har lyst til å prøve ut.

Det er bare to skaft, men på papiret ser det spennende ut.

Hvis jeg lurer meg selv skal jeg tre om til tavlebragd.

torsdag 22. februar 2024

Skridende rosengang, eller skridende kypert . .


Flere eksempler fra prøveveven med

  •  skridende rosengang
  • utvida rosengang
  • rosengangfantasi
  • stor rosengang
  • gammeldags rosengang
  • rosengangvariant
  • kypertavart eller hva man vil kalle den.
  • Åsa Martinsson mener det er en skridende kypert

Kjært barn har mange navn . . 


Jeg har ikke tenkt mye på farger i denne prøven, men har lekt med hva slags mønster jeg kan tenke meg å bruke i matter eller puter.

Jeg liker ikke så godt matter med mye mønster.

Toskaft med noen få mønsterborder passer meg bra.
Kanskje bare en rosebord i hver kant. . 

Ei pute med en bord og resten toskaft kan bli ganske stilig.

Åsa Martinsson har skrevet om denne og lignende hovlinger her

og en artikkel om skridende hovlinger her



onsdag 21. februar 2024

Smal prøvevev med 12/6

 Det står en vev klar med renning 12/6. Den er tredd i vanlig rosengang og har 6 trøer så jeg kan veve toskaft i tillegg. 

Det ligger gule, oransje og brunlige stoffer og venter på at jeg skal sette i gang. Men jeg greier ikke bestemme meg for om jeg skal fortsette med samme hovling eller om jeg skal tre om til noe mer spennende.

Tangentveven Erica fikk ei smal renning med 12/6. Den ble tredd i enkel skridende rosengang og jeg prøver meg frem med ulike roseborder.

Det ble ikke gult i prøveveven, men jeg som avskyr rosa farge, bruker alle anledninger til å kvitte meg med rosa stoff når jeg vever noe som ikke skal brukes.

Plansjen på nederste bilde viser hovling til vanlig rosengang med rødt og skridende rosengang med rosa.

I den rosa delen tilsvarer de tre første hovlene på skaft 1,2,1 den første hovel i vanlig rosengang.
De tre neste hovlene: 2,3,2 tilsvarer 2. hovel i vanlig rosengang osv.

De tre siste rosahovlene: 4,1,4 tilsvarer prikken eller punktet i V .

Åsa Martinsson har forklart skridende hovlinger her og jeg har lånt dette bildet fra artikkelen:

Hun har også skrevet om denne og lignende skridende hovlinger her

Når veven er hovla som den rosa delen, kan en leke og lage ulike former for roser eller helt andre mønster på eller uten toskaftbunn.

lørdag 17. februar 2024

Rødlige innslag i kypertmatte


 Jeg har vevd ei blå/grønn matte på denne

veven, men nå er jeg i gang med ei med rødlige farger - fra oransje til rosa og mørkerød. Mellom hver fargestripe har jeg tre innslag med et speilfløyelstoff jeg kjøpte i Fritsla en gang for ganske mange år siden.

Første gang jeg brukte det lekre fløyelstoffet var røde roser på lys toskaftbunn. Heldigvis oppdaga jeg ganske raskt at fløyelen farga av på det lyse.
Da er det greit å bruke det sammen med andre røde farger - og på svart renning.


fredag 16. februar 2024

Blå/grønn matte i kypert

Ei svart renning tredd i kypert har venta på meg i snart et år.
Endelig kom inspirasjonen tilbake og jeg fortsatte med matta som var påbegynt.

Det har vært så mange andre prosjekt som var mer fristende, men det er jo mattevever jeg er - og har vært.

Ble bare så spennende å veve med smalere renninger med tynnere garn - på mindre vever.

Nå er fillerye på et par meter ferdig og jeg kan begynne på ei ny i rødlige farger.

Det er så bra når en får starta på prosjekt som har venta på fortsettelse !! 

Nå gleder jeg meg til å klippe ned  og se hvordan resultatet ble.
 

mandag 22. januar 2024

Jakkestoff i bomull

 Sist i november laga jeg ei bomullsrenning som jeg sveipa på en liten trinsevev.
Bomullsgarn 12/2  ble tredd i toskaft og jeg slår inn med hjemmefarga garn i ulike tykkelser og farger.

Planen er å sy en jakke som ligner på en som sto på baksida av Vävmagasinet som reklame for vävdagene i Glimåkra.

Rennlnga var lang og jeg har vevd nok til ermer og bol, men enda er det mye renning igjen.

Jeg har garn nok så jeg boltrer med med å blande farger.

Egentlig er det slik at jeg gruer for å bli ferdig.
Da bør jeg klippe i stoffet for å få en bra fasong - eller jeg kan lage primærsnitt og slippe å klippe mer enn helt nødvendig.

Jakken på bildet er nok klipt og sydd på enkleste måte.

Jeg ser at slutten nærmer seg og har hengt opp tyngde i sidene og til en tråd på midten som røk.

Ikke så vakkert å se på, men kantene blir penere når de ytterste trådene er stramme.





søndag 7. januar 2024

Sjølingstad uldvarefabrikk

TV-Agder laga i 2014 en kortfilm fra veveriet på Sjølingstad i Vest-Agder.

Det ligger mellom Mandal og Vigeland og har åpent store deler av året.

I filmen følger vi reporteren gjennom hele prosessen fra ulla kommer fra produsent.

Han får se vasking, tørking, karding, spinning, tvinning - fra ull til garn.
Til slutt veves garnet til pledd med tradisjonelt mønster som ble brukt i gammel tid.

Filmen finner du her

Veving av pledd
Stedet er verdt et besøk og du mer info her.


mandag 1. januar 2024

Nomadeveving


Blir så imponert av denne filmen som viser 

 iransk nomade veving Mest spennende å se  fra  12.10 hvordan de plukker skille.

Jeg har ei dansk bok som heter Lændevæv. 

Der brukes samme teknikk og jeg er i gang med å lage meg en slik. Her brukes ikke grind eller skei, en lager hovler underveis.

Vet ikke hvor langt tålmodet mitt holder, men jeg har kutta kosteskaft/rundstokk og skåret ut riller i endene som festetrådene skal hvile i.




Slik ser veven ut når den er satt opp til enkel lerretsveving.

Den er festet med en krok i ene enden og i et dobbelt belte som går fra forbommen og rundt hoftene og bakenden.

Therese Faber som er forfatter presiserer at beltet aldri skal gå rundt midjen. Det vil gi vond rygg.

Det er grenser for hvor mange matter, løpere, puter, skjerf, kluter og håndklær en trenger. 
Det hoper seg opp  . . 
Så nå i det nye året vil jeg prøve meg på småveving: bånd og belter. 
Må friske opp gammel  lærdom med brikker og grind.

søndag 24. desember 2023

Julemat og juletre

 Julefreden senker seg her i huset. 


Ribba står i ovnen og rødkålen gir fra seg liflig lukt av krydder.

Et lite juletre er pynta med minner fra mange år - med barns hjemmelaga pynt og fra den tida da jeg kjøpte en liten ting på julemarked hvert år.
Det er halm, tova hjerte, neverhjerte - og den aller fineste gamle halve "appelsinpynten" fra mormors hus som henger langt oppe.

Bak treet står gamle treski som er laga her på gården i første del av 1900-tallet. De har stempel bak på tuppen der det står navnet på skimakeren.

Verkstedet hans står i uthuset med høvler og annet verktøy og noen ski som ikke er ferdige.

Ønsker alle ei fin jul og et fredfylt nytt år.

tirsdag 19. desember 2023

Julematter og havregrøt



 Ble ferdig med frynseknytting på matta som har fått plass under kaffebordet
på stua.
Den har innslag av ullgarn i mange farger som er knytta sammen.
Samme type innslag i ei matte i rosengang som jeg vever på vevstua i Morgedal. Den ble ikke ferdig til jul, men er nok enda mer typisk julematte. 
Jeg ble inspirert av matter som Frank Bertheussen la ut bilder av. Likte kombinasjonen av rødt ullgarn med  svart toskaft mellom.

Jeg baker ikke mye til jul, men fyrstekake med oppskrift som har gått i slekta er i boks. Vi lager ikke mye dessert heller, så ei bløtkake er delt i to og har fått plass i fryseren. Tar opp etter behov og pynter med flaskekrem og sjokoladespon.

Ellers vil jeg slå et slag for havregrøt i disse tider da mange sliter med økonomien og med tidspressa.

Havregrøt er billig, smaker godt med f eks solsikkefrø, rosiner og eplebiter i. Blir det noe igjen i gryta, blir det servert til kaffekosen med litt syltetøy og is.

Dette er tradisjonell tirsdagsmiddag her i huset. Da kommer jeg sent hjem etter å ha vært på vevstua mesteparten av dagen.

Det var gubben som i sin tid foreslo havregrøt som middag på travle dager.
Han ble alene på 80-tallet med megadyrt huslån, renta var over 16%. Han hadde lang arbeidsveg og havregrøt var rask å lage og rimelig middag.

mandag 18. desember 2023

Treing til bunden rosengang

 

Over ei uke igjen til jul og jeg har laga ei kort og smal matterenning 12/6 som skal bli til nisser, sauer og andre figurer til jul . . 

Har sveipa den på tangentveven Erica og er i gang med hovling. 
Skillepinnene som er to stålstenger, henger i hullene på et texsnøre. Når den bakerste skillepinnen henger litt høyere enn den fremste, blir det lett å se hvilke tråder som ligger for tur i skillet. Når jeg klipper opp bukta bak etter pådragninga er det viktig å knytte sammen trådgrupper med en enkel
slippknute.
Hvis en lar renningstrådene henge løst vil trådene i ei rensle lett snurre seg og en kan bli plaga av snurr i renninga helt til slutt. Dette er mest kinkig når en renner med flere enn to tråder.

På en tangentvev har hovlene små åpninger og det er nødvendig med hjelpemiddel. Heklekrok er greit, men den snurrer ofte i handa. Jeg ble venner med denne kroken fra Ashford som har hovelkrok i ene enden og skeikrok i den andre.
Når jeg trer i skeia knytter jeg bunter av renninga i ei renneløkke som er bundet til brystbommen. Da har lar jeg
skeikroken finne neste hull i skeia med ene handa og jeg plukker frem neste tråd i trådbunten med den andre. 

En lærer alltid noe nytt når en ser andre sveipe på, tre hovler og skei - og knytter frem renninga til tøybomkjeppen.
På siste bildet er renninga festa til tøybomkjeppen - som også er ei stålstang.
Jeg knytta sammen bunter av renninga og har brukt ei kraftig snor for å feste renninga til stålstanga.
Viktig at trådbuntene har litt avstand til stanga slik at det er mulig å stramme med snora.
Det brune feltet er toskaft for å sjekke at treinga er riktig. Etter det har jeg starta med sko, legger og litt av buksa til en nisse.




Skei 60

mandag 11. desember 2023

Saueputa og andre figurer


 Det er en god del år siden jeg vevde saueputa: i 2012. Senere har jeg vevd noen små veggtepper.
Jeg bruker vanligvis ikke mønster, men bygger opp figurer og bakgrunn ettersom jeg vever.

Jeg skrev en del om renning, hovling osv i forrige innlegg og vil prøve å forklare hvor enkelt det er å veve slik.

Det er mye enklere å veve enn å prøve å forklare!

Mønsteret øverst på sida vil gi en rad med sauer på grønn bakgrunn.

Første innslag er grønt på alle fire trøer. 
Andre innslag er grønt på trøe 1, svart på trøe 2 og 3 og grønt på 4.
Tredje innslag har grønt på trøe 1 og 2, svart på trøe 3 og grønn på 4
Neste har grønn på 1 og 2, svart på 3 og kvit på 4.
osv . . 

En må ha flere omganger på de ulike innslagene slik at figuren får  store nok klauver og legger  - det kommer litt an på tykkelsen av garnet.

Her er noen flere figurer:


  

Slik kan en sitte å prøve seg frem med figurer og farger på ulike bakgrunner.

Det er ikke alltid at det en vever må "bli til noe". Hovedsaken er at en koser seg, lærer noe nytt og får erfaring.

Så kan en sette sammen figurene eller lage nye til det blir en løper, en pute eller et veggteppe.


søndag 10. desember 2023

Bunden rosengang, krokbragd, gubbeteppe, nisseløper

motiv med gubber, damer og sauer.
 Kjært barn har mange navn og det tok litt tid før jeg forsto hvor enkel denne teknikken er, og hvor mange muligheter en har med slik hovling og nedknytting.

Dette passer godt å veve på tangentvev fordi koblingen er rett gjennomgående.


Skal en veve pute er det greit å bruke matterenning bomull 12/6.

Jeg brukte 30-skei, 3 tråder pr cm. 

Skal en veve løper med frynser bør en velge lin i omtrent samme tykkelse eller bruke lingarn/ cottolin som passer til den skeia en velger.

Innslagsgarnet må være så tykt at det dekker renninga helt.

Mønsteret over viser: V-punkt-hovling og rett gjennomgående kobling.

Det er vanlig å bruke 4 skaft og 4 trøer/tangenter. Bruker en 6 eller flere skaft kan en lage mer detaljerte figurer.

Trøing er rett gjennomgående -( det samme med tangetbruk. 1-2-3-4-1-2-3-4)  

 Det må 4 innslag til for å dekke renninga  
 fargen på innslaget lager mønster

Vevnaden blir tykk og  brukes best på rettsida. Baksida får lange sprang. 

Når en vever teppe med krokbragdborder kalles det ofte tjukkåkle. En kan veve slik med 3 skaft, men da får en ikke frem mønster som f eks en nisse.

"Rødt innslag på trøe 1 og hvit på trøe 2, 3, 4 " - flere ganger, gir rød stripe på hvit bunn. 


Til en "nisseløper" bør en ha toskaft-trøer i tillegg til mønstertrøer om en vil ha et ensfarga parti på midten av løperen.
På tangentvev får en toskaft ved å bruke hendlene 1+3 og 2+4 vekselvis.



En kan tegnemønster på rutepapir, fargelegge og veve etter mønsteret. Så forandrer en farger og innslag etter vilken figur en skal veve. 

Eks: veve en blomst:  - grønt til stilk på en trøe og bakgrunnsfarge på de tre andre trøene. Gjenta til du har passe lang stilk.
Legg til lysere grønn på et par trøer for å få blad -  og rødt til blomsterkrone. 

Fortsett og prøv deg frem med flere figurer.

fredag 8. desember 2023

Tanker om veving

Brikkevev
 Enkleste form for veving er stopping eller pappvev. 
Pappveven kan ha fasong til eks lue, 
eller en sirkel til ei nålepute.

Brikkevev, pinnevev, grindvev, båndvevstoler, vevstøre,  vevramme, oppstadvev, minivev, tangentvev,
 gulvvev med kontramars  og gulvvev med trinser - er det jeg kommer på
 i farten.

pinnevev

Brikkevev er vanlig i beltestakken som brukes i Aust-Telemark.
Det er kanskje den mest spesielle vevformen jeg kjenner til.

Båndvevstoler finnes både til brikker og til grind, men også til plukkeband der det også brukes vanlige trådhovler.

Vevstøre er en bandvev som var vanlig i Telemark og som har kommet frem i lyset siste tida. Den ble brukt til å veve plukkeband til bunad.

Eli Vesaas og Sigrun Lie Brattekås har nylig gitt ut ei bok om bunadsband i Telemark der de omtaler vevstøra. Bildet er fra boka.

Pinnevev kan være trepinner på ei ramme eller lange nåler med renningstråd i - som på bilde nr2. Fint å lage belter eller band på.


Oppstadveven er den mest opprinnelige veven og finnes i mange og  mer moderne utgaver.

 Noen har vanlig skei som i gulvveven og andre med hekla hovler.

Noen har et vevd bånd oppe slik som greneveven i Troms og Finnmark - og stein eller sandposer som tyngde. 

Andre har bom oppe og nede som renning og stoff snurres opp på.


Dette er av de første vevstolene vi kjenner her til lands - fra Setesdal.

 Den har en splitta brystbom som det ferdige stoffet går ned i - og strammes. Stoffet blir liggende på gulvet.

Vevrammer finnes i mange utgaver. Noen ser ut som ei billedramme med stifter i topp og bunn, andre er mer solide og har spiraler eller tagger i topp og bunn .

Vevrammer brukes oftest til billedvev eller kunstvev, men finnes også som barnevev.

En annen type barnevev ser ut som en voksenvev og kan også brukes som prøvevev for å teste ut enkle toskaftmønster som kommer frem ved å bruke farger i ulike kombinasjoner.

Mange fargeffekter som pepita, hundetann, flettevev o l


  

Den enkleste og mest vanlige vevstolen i eldre tid har hatt skaftene hengende i trinser. I kombinasjon med hester kan man knytte ned skaftene til trøer etter et bestemt mønster.

De siste 50 årene har kontramarsj blitt vanlig på de fleste vever. Da blir skaftene stødige enten vever smale eller bredere vevnader.

På bildet til høgre ligger kontramarsjen oppe på veven. 


Andreas Möller fra Tyskland har eksperimentert med nye og eldre former for vev. Han har blant annet lager moderne vever med flyskyttel.

Flyskyttel ble brukt tidligere når det ble vevd sengetøy og vadmel.
På bildet til høyre en av Andres sine enkle vevstoler i en ganske spinkel utførelse.


Gøtavevstolen er en trinsevev som har vært brukt i kurssammenheng. Den har bein bare foran og må festes til bord eller vinduskarm.

Trinseveven kan knyttes ned slik at flere skaft er knyttet ned til en trøe og den fungerer på samme måte som en vev med kontramarsj.

Hvis en knytter ned ett skaft til hver trøe må man dobbeltrø dvs trø på to trøer samtidig. da fungerer trinseveven som en tangentvev.


Monikaveven og Lauritzveven med 4 skaft og tangenter har vært vanlig i mange år. 

Nå har det kommet moderne og lettere vever fra Lóuet og Ashford med flere skaft og tangenter.

Det finnes også andre vevtyper som denne Odalsveven som har vannrette skaft.




Denne veven får tale for deg selv . . 


Her er en terapivev, en barnevev og bakerst en jackloom som er fungerer som en kontramarsjvev, men er lavere og tar mindre plass.




torsdag 7. desember 2023

Bomullsjakke

 Har vevd et erme til jakken og er i gang med nummer to.

Er ikke så nøye om det blir likt.
Hovedsaken er å få noenlunde lik lengde og litt av de samme fargene..

Planen var å sette opp halve bredden, sy sammen i ryggen og med åpning foran - slik som "Sigun Bergjakkene" som var så vanlig på 70-tallet.

De ble kalt hyrdejakker eller gjeterjakker som kunne veves på grindvev og var enkle å kopiere.

På en trinsevev er det ofte trøblete å veve smalt, så jeg valgte å veve dobbel bredde - ca 70 cm.

Tenkte jeg ville ha en mørk bord ganske langt nede på ermet på begge ermene og kanskje på bolen også.

Men så kommer denne forræderske jula og ødelegger fremgangen.

Det blir vasking, planlegging og innkjøp - og litt pynting.

Vanskelig å unngå denne julestria - selv om en prøver å være edruelig å ikke gjøre så mye utav dette styret.

Men det er smittsomt, - minst like ille som koronaen, men heldigvis ikke så slitsomt.

Dette med jula kan en velge eller velge bort, men da skal en være tøffere enn kjærringa mot strømmen, - som ofte er meg.