De siste blomstene jeg tok inn fra hagen havna i komposten. Nå er det batikkdama på veggen over
kjøkkenbordet som gleder oss.
På 1970-tallet var batikkfarging populært. Vi la en stein eller noe annet på midten av ei T-skjorte bandt hyssing rundt og putta den i et fargebad. Det var knyttebatikk.
På samme tid åpna en butikk i Trondhjem som het Vår Verden.
Det ble importert håndverksprodukter fra det vi kalte U-land. Mye av fortjenesten gikk tilbake til
Vi som sto i butikken jobba på dugnad.
"Fremtiden i Våre hender" var en av organisasjonene som sto bak tiltaket.
Et kvinnekollektiv på Sri Lanka laga bomullsvarer farga med voksbatikk. Det var servietter, omslagsskjørt, skjorter, bluser, duker og veggbilder.
Det er mange som ikke vet hvor mye arbeid som ligger bak slike tekstiler og tror det er trykte mønster.
Varm voks blir dryppa ut på kvitt bomullstøy og lagt i et lyst fargebad. Partiene med voks forble kvite mens resten av tøystykket fikk farge. Det ble påført ny voks og lagt i nytt fargebad.
Den gamle voksen ble brukket opp og en fikk ei krakelert overflate. Prosessen ble gjentatt i flere fargebad. Til slutt ble voksen kokt ut av stoffet og et fargerikt mønster sto igjen.
Jeg kjøpte meg ei lita kanne til smelta voks og prøvde: - vanskelig å tegne mønster med voks og vanskelig å holde voksen flytende.
Jeg har stor respekt for teknikken og vet hvor mye arbeid som ligger bak.
Senere har jeg kjøp bilder som en norsk brukskunstner har laga, slik som dama som henger opp tøy og det enkle blomsterbildet i blått.














































