Sinoberkjuker og sauer på rømmen

8 innlånte værer har gått på inngjerdet område i skogen her i sommer. Oppdaga at to var borte og vi forsto at de hadde kommet seg ut av området.

Jeg klatra opp gjennom ura og traff på rakkerne uten å få de med. Men, jeg fant ei nedfalls bjørk med knall oransje kjuker som jeg aldri hadde sett maken til.
Putta et par i lomma. De endte i en kjele med vann og litt garn. Fargen ble så bra på ubeisa garn at jeg ville ha mer og tok en ny tur. 

Artsdatabanken sa at det er sinoberkjuke som er vanlig over hele landet.

Jeg ble så begeistra at jeg fant frem alunbeis og garn i går kveld.

I dag har fornuften innhenta meg: Hva skal jeg med enda mer plantefarga garn?

Jeg har nylig klipt ned 5 matter som skal ha knytta frynser og bringebær som skal plukkes og røres.

Så var det 8 rømlingene som jeg bør lete etter.

Eieren er varsla. Han har to sauebikkjer og rykker nok ut når regnet gir seg.

Skridende rosengang og toskaft

 

Jeg har vevd med skridende rosengang i mange år.
 - kanskje utvida rosengang er et bedre begrep.

Dette er ei hovling som kan gi mange uttrykk.

Øverste bildet er ei enkel rose på toskafbunn.

Neste bide viser en større bord.

Slike border kan lett bli veldig dominerende, men det er ulik smak og det er lett å bli begeistra for mulighetene og legge inn mange farger.

Rett gjennomgående trøing gir bølgemønster

Partivis trøing gir terningmønster

-  en enkel blomsterbord i kanten av ei toskaftmatte.

Alt dette kan en få om en hovler slik:

Trøing og farger kan en variere nesten i det uendelige og få frem ulike mønster.

Skridende rosengang, rosengangfantasi, utvida rosengang,

Hovling med mange navn og finnes i flere utgaver.

 Åsa Martinsson viser hovlinger og skriver om fenomenet her.

Hovlingsrapporten lengst til høyre på 24 tråder/ruter som er farga med rødt er ei slik hovling med mange navn: fantasirosengang, utvida rosengang, skridende rosengang, rosengangvariasjon og sikkert flere navn.

Den rosa hovlinga vevd siden av er ei vanlig rosenganghovling.

Hovlinga lengst til venstre er halvparten av den første og forklarer hvorfor det kalles utvida, skridende osv.

Det gule feltet er en utvidelse av første hovlingsruta til rosengang.
Det grønne feltet er utvidelse av andre hovlingsruta osv . . 

En kan utvide ei hovlingsrute med 4 nye ruter i stedet for tre - og får et større mønster.

Dette er ei hovling som er vanlig i Sverige, men ikke så vanlig her.

I læreboka "Å veve" står det litt om skridende hovlinger på s 49

Ny Irismatte på gang

 

Renninga på Lundeveven er snart slutt, men jeg satser på at jeg får ei matte på et par meter.

Hovlinga er skridende rosengang og da passer det bra med ei ny Irismatte. 

Åsa Martinsson bruker navnet Rosengångvariation her

Tok frem noen ensfarga stoff og prøvde meg frem med grønt i staren og gikk over til rødt. 

Da er jeg i gang!

Fint å få så ulike matter på samme renninga. Akkurat ferdig med den gule og jeg gleder meg til å klippe ned, når renninga er slutt.

Den gule matta under er vevd på samme renninga.

Her er mønsteret jeg laga og brukte til Irismatta.

Det skal være toskaftinnslag mellom hvert mønsterinnslag.

Tavlebragd pute

 

Jeg hadde  matterenning igjen på bordveven og tredde om de 156 trådene til tavlebragd i 30-skei.

Det ble 50 cm bredde og passe til ei pute.

Greit å starte med filler for å se om jeg har tredd rett.

Her får restegarnet utfolde seg fritt.

Det ble litt glissent og renninga skinner igjennom noen plassser.

Går bedre når jeg velger tynnere garn.

Det er lett å lage frie mønster i tavlebragd, og det er fint å leke med farger.

Det er nok garn å ta av i hyller og skap og spennende å sette sammen farger.

Swedish lace/ myggtjeld, handkle

 Jeg abonnerer på Heddlecraft et vevtidsskrift som kommer 4 ganger i året. 

Mange inspirerende bilder der, men oppskriftene blir håpløse å bruke da språkforståelsen ikke er så bra og vev terminologien er helt annerledes.

Da siste sendinga kom, falt jeg pladask for et handkle i mønster kalt Swedish lace. Jeg finner lignende oppskrift i Anne Dixon handweavers pattern book, veldig likt det vi kaller myggtjeld.

Beskrivelsen så slik ut: Warp: 5/2 cotton, white, natural, and dark blue Sett: 16 epi Sleying: 8-dent reed, 2/dent  Weft: 5/2 cotton, white, natural, and dark blue.

Relativt gresk for meg, men jeg har en del bomull 12/3 og tenkte jeg ville prøve det og 60-skei som passer til garnet.

Jeg hadde ei renning på 226 tr liggende og rente grønne tråder i tillegg. Den kvite renninga ble lagt i sveipekammen sammen 5 tråder av den grønne renninga med ca 5 cm mellomrom.
Når jeg hovla kom de grønne stripene på rett plass.
Med et par vannflasker som tyngde  sveipa jeg på ca 6 meter ganske raskt.  

Nå er jeg i gang og synes det ser bra ut.
Bildet ser veldig rosa ut, men fargen er bleika kvit.

J

Mislykka prøver

 

Jeg har et par mislykka prøvevevinger bak meg. Den ene var en jemtlanddräll på 3 skaft og tre trøer. Jeg hadde sett et bilde som så spennende ut.

Renninga var lyxfiller! 

Jeg hadde ikke slike, men jeg hadde ganske mange lengder av matterenning. Tenkte at tre tråder skulle bli omtrent samme tykkelse.

Det var dumt tenkt, for lyxfiller er elastiske og de ville oppføre seg annerledes.

Jeg lærte i alle fall noe og fikk prøvd ut ei oppskrift som lå og slang.

Jeg prøvde med ulike innslag, men alt ble like mislykka

Er litt irritert nå for at jeg kasta oppskrifta.
Hadde vært artig og prøvd med elastiske filler i renninga . . 

Det var mer renning igjen og jeg tredde om til sålldräll.

Laga bare halvt mønster og ga opp ganske raskt før jeg klipte ned.

Gul matte

 

Sjekka fillelageret mitt og der er det mye rosa og mye gult sengetøy og gardiner.

Rosa til matter er ganske lite aktuelt så da landa jeg på gult. 

Det passa egentlig greit da regnet øste ned og det var kaldt. Nydelig da og kunne boltre seg i solskinnsfarger på vevstua.

Det var mange nyanser og jeg hadde ingen plan i starten, men da jeg målte 45 cm, tenkte jeg at det var en grei rapport og starta med lyse farger igjen. Prøver å veve noenlunde like rapporter til matta blir ca 2,40 meter. Den har brettekant og mønsterbord i endene.

Sengetøy går raskt å rive strimler av. Gardiner og kortere stoff skjærer jeg i strimler.

Jeg har sett ei matte tredd i fattigmannsdreil og lage en prøve på en bordvev.

Det ble ikke særlig vellykka, kanskje fordi jeg tredde bare en halv rapport.

Fint å ha en kraftig bordvev til å lage matteprøver på. Lett å sveipe på korte renninger og lett å tre om når det ikke blir bra.

Tydalsåkle - Sjursåkle

Ei venninne fikk en gang pute, løper og veggteppe i en teknikk som jeg ikke hadde sett før.
Det var ensfarga ull i renning og kontrastfarga ull til innslag.

Det var fra Tydal og ble kalt Tydalsåkle eller Sjursåkle.

Jeg fant ut hvordan det var vevd og laga en prøve.

Bildet viser et fotografi av åkleet som ligger oppå prøven jeg har vevd.
Hovlinga ligner på gåsøye/ringvend, men trøinga er annerledes og krever innslag  i toskaft mellom mønsterinnslagene.

Berit Hilmo er kjent vever fra Tydal. Hun vevde mange tepper i dobbelvev (Meråkervev, flensvev) på 1800-tallet.
Om hun vevde slike tepper vet jeg ikke, men det henger tepper hun har vevd på museet i Tydal og på Sverresborg i Trondhjem. 
Kanskje er det en som har brukt Hilmoteppe som inspirasjon og vevd i en enklere teknikk.

Ny matte med Irismønster

 Sist jeg prøvde på dette mønsteret ble det ikke særlig vellykka og jeg avslutta raskt.

Nå er jeg ganske ferdig med ei ny som skal bli trekk til en stol.
Vevstua fikk en haug gardiner fra kontor som skulle skifte eier og gardiner. De er i syntetisk materiale og vil sikkert ikke ligge særlig godt på gulvet. 

Fargene var fine og jeg synes det ble bra til innslag i et stoltrekk.

En rosebord på slutten som kanskje kommer på baksida, men jeg fikk lyst til å prøve . .  .

Vevd pynt i blomsterbedet

 

 Lite blomster i bedet på våren.

Det tar litt tid før det en sår kommer opp.

Greit da med en vevd fargeklatt.

Ferdig matte med kant i utvida rosengang

Så ble matta ferdig, uten frynser denne gang. Den fikk en blomsterbord i hver kant og ellers er det toskaft.
 Det tok litt tid med knuter og søm i endene. Kanskje prøver jeg med tresting maskinsøm i kanten neste gang.
Jeg har ny symaskin og den er jeg fornøyd med.
Har reparert litt tøy og sydd opplegg på handkle.

Ble fornøyd med borden i kantene. Jeg hadde sett en lignende på nett. Dette ble min versjon.

Oppleggskant i enden av ei matte

 Blir litt lei av frynsekant på matter og har funnet en grei metode for å lage en brettekant som ikke blir klumpete.

- 10 innslag med renningsgarn - (gjerne dobbelt)
- 6 innslag med 1 cm brede fillestrimler
- 2 innslag med renningsgarn
- 6 innslag med 1 cm brede fillestrimler
- 2 innslag med renningsgarn

Fortsett med matteveving og avslutt med 

- 2 innslag med renningsgarn
- 6 innslag med 1 cm brede fillestrimler
- 2 innslag med renningsgarn
- 6 innslag med 1 cm brede fillestrimler
- 10 innslag med reningsgarn.

Før en begynner å veve må en bestemme om en vil sikksakksy brettekanten med maskin eller knytte renningstråden utenfor de 10 innslagene med renningsgarn.

Jeg velger oftest det siste. Da må jeg la det stå minst 6 cm av renninga som kan brukes til knytting - før jeg begynner å veve.

Ved montering knytter jeg sammen 3 eller 4 av renningstrådene - de blir gjemt inne i fallen. Jeg klipper av unødvendig renningstråd utenfor knuten.

Når alle renningstrådene er knytta sammen, bretter jeg inn slik at de midterste renninginnslagene kommer i bretten og jeg syr sammen de to andre renningsinnslagene.

På siste bildet er den oransje kanten de 10 cm brede fillestrimlene. En kan ikke se forskjell på rette og vrange av brettekanten.

Irismatte og litt til

 

Så bilde av ei matte med et mønster jeg likte. Hun som hadde lagt ut bilde het Iris - derav navnet . . 

Det var en enkel versjon av utvida rosengang. Den hadde jeg på ei matterenning og fant frem noen grå lodne fillestrimler som jeg brukte til innslag.

Det ble ikke så bra som jeg hadde tenkt, så jeg avslutta raskt og tenkte det kunne bli ei matte til baderommet. Den er i alle fall myk å stå på.

Tok bort noen tråder i hver side og fikk ei smalere renning til ei enkel matte ved verandadøra. Det ble et rotete mønster av ei rosete gardin.

To relativt mislykka produkt, men jeg gir meg ikke. 
Holder på å lage fall i sidene på ei gul matte som er mer vellykka.

Vår i bygda

Høst og vinter er mine årstider, men nå når hagen er full av løkblomster og kirsebær og hegg står breddfulle av kvite blomster - da er det ei nydelig tid.

Jeg prøver å unngå sola og har laga noen hesper med bomullsgarn som jeg vil farge.

Har brukt to litt spesielle hespetre. Det til venstre er enkelt og relativt nytt. En genial oppfinnelse.

Hespetreet til høyre er gammelt og har vært vanlig i øvre Telemark. 

Det kan slåes sammen på samme måte som mange rennebommer og tar liten plass. En kan lage små eller vide hesper.

Det kan også brukes som garnvinne - praktisk da med flere trinn. Bakdelen er at det må stå i en hull, som ofte var på gamle vever. Jeg har lage et patent slik at det står i ei gammel skuff.

Så var det kirsebærtrea som blomstrer så grassat.

Det øverste bildet er villkirsebær som fuglene reiser med.

Det nederste bildet er planta. Det fikk enormt med gode bær i fjor og det er ikke høyere enn at vi får tak i bærene.

Jeg var heldig og fikk med både sauer og lam på begge bildene!

5 handkle i en tull

3 meter handklevevv skal deles, faldes, og vaskes før en får det rett inntrykket. 

Oppskrifta på "verdens beste" sier at de vil trekke seg sammen i stripene og bli tykkere.

Er litt usikker på hva som skjer med de som fikk alternativt mønster.

 Vi får vente å se!

Jeg liker garn som skifter farge, eller i alle fall nyanser slik som denne ildtoppen.

Ildtopp så helt annerledes ut for 20 år siden. Da var det enkle blomster, men de varierte litt i fargen.

Nå er det blitt små roser som står i blomst utrolig lenge.

Handkle nr 2 og 3

 

Handkle nr 2 fikk to innslag i innbrettkanten oppe med tykkere garn som blir opphengshempe.

Er i gang med en nytt handkle. 

Her er innslaget flerfarga garn som ble farga sist vår da jeg hadde en fargeperiode.

I 2018 var jeg med på et inspirerende fargekurs.

Jeg legger inn oppskrift til dette mønsteret som ikke er kopi av noe annet mønster jeg kjenner til.

Lite handkle: 3 m renning med bomull 16/2 veier 90 g
480 tråder med 16 tr pr cm gir 30 cm bredde i skei når jeg trer 2 tråder i hovel og 4 tråder i tinn i 40-skei.
 Innslaget er dobbespolt 16/2, cottolin eller lignende tykkelse.

Vevdiagram til tangentvev

Vevdiagram til vev med trøer

Skogarn som innslag

  

I lingarnhylla fant jeg ei eske med melert grønt lingarn. Det sto "skogarn" på utsida og lin nr 10 på nøstet.

Det ble innslag i neste handkle. Jeg bruker oppskrifta til "verdens beste" som sto i Väv nr 2 fra 2020 i en tangentvev.

Oppskrifta er til tre trøer, men en får litt større frihet i tangentveven med 4 hendler. Da ble dette mønsteret litt annerledes.

Grønt skogarn importert fra Sverige hørtes litt merkelig ut. Fikk hjelp på nett og fant ut at dette er lingarn som ble dyppet i bek og brukt til å sy/ reparere skosømmer med.

Jeg husker faktisk at vi hadde et nøste med stivt svart garn som morfar reparerte beksømskoene mine med. Det var skiskoene mine og når sålen sprikte på grunn av skibindingene måtte de repareres.

Jeg har et par stående i voksen størrelse. En sko veier neste 1 kg!