Det ble etter hvert vanlig å veve stoff og filleryer på flatvev.
Da spenner en opp renninga mellom garnbom og tøybom og slår til med en slagbom/ skjeslag.
Nevenyttige folk laga sin egen vev, men i de fleste bygder var det snekkere som laget vever på bestilling. En kan kjenne igjen likheter og gjette seg til hvor i landet gamle vever er laget.
![]() |
| Fra fiber til tøy av Marta Hoffmann |
Veven fra Setesdal er ganske spesiell fordi stoffet ikke samles rundt en stoffbom foran på veven.
Stoffet går rundt brystbommen og strammes gjennom ei bred spalte i samme bommen og blir liggende på gulvet.

Her henges skaftene opp i trinser på en stokk som ligger over sidevangene/ gavlene, bak oppheng for slagbom.
På nyere vever brukes kontramarsj og veksler – noe som gjør vevingen lettere og mer stabil.
Kontramarsjen er en kasse som ligger oppe på veven med et sett vipper pr skaftpar - vises på bildet til høyre.
Norges Husflidslag har ei informativ side om veving.
I 1904 ble første utgave av boka Handbok i veving gitt ut. Den har kommet i mange utgaver senere og har god presentasjon av vever og vevutstyr.
Fra s 22 er det stoff om ulike vevtyper og det er en fin plansje som viser hvordan en vev med kontramarsj bindes sammen.
På Nasjonalbibliotekets nettside kan en søke etter bøker med titler eller forfatternavn.
Vekslene er festa til ene sidevangen/gavelen mellom skaftene og trøene. Det er like mange overveksler og underveksler som antall skaft.
Det går ei snor fra midten av underskaft til midten på øverste veksel.
Det går ei lang snor fra innerkanten av vippene på kontramarsjen ned til de nederste vekslene - (kontravekslene).
Det går snorer fra alle vekslene til trøene slik som koblinga/ nedknyttingmønsteret i oppskrifta viser.
Plansjen under er henta fra Handbok i veving.











































