Juleløper i bølga kypert

 I Vävmagasinet nr 3 fra 2006 sto oppskrift på ei matte i vågformig kypert. (Tina Ignell)

Jeg ser på den hver høst når jeg blar igjennom mine utallige blader og tenker: - den vil jeg veve en gang.

6 skaft og 6 trøer .  .Det blir mange snorer å binde ned til trøene fra en kontramarsj.

I sommer var jeg så dristig at jeg kjøpte en tangentvev med 8 skaft. 

Jeg har satt opp og vevd ned 3 korte renninger i den veven. Nå var tiden inne til å la meg inspirere til å bruke hovlinga fra Tina Ignell, med cottolin i renninga - til juleløper.

Jeg slår inn med grønn cottolin, men ser at jeg gjerne skulle ha slått inn med lin
og fått ei blankere overflate.

Jeg bruker 8 tråder pr cm og synes det funker bra.

Har sveipa på rød renning

 Dette blir nok en juleløper eller tre. 

Sveipa på 4 m renning og fant et tips om å knyte den avklipte renningsbukta fast til brystbommen når en hovler.

Det går innmari greit og jeg slipper at renningstrådene snurrer seg rundt hverandre og skaper trøbbel underveis i veven.

Fant dette tipset og flere andre på Ashfords video. Ashford - How to put a warp on your table loom - Part 2 - YouTube

Skillepinnene holdes på plass av av to snorer som går fra strekkbom til brystbom - og kommer i rett høyde i en tangentvev.

Honninghuset vevstoge

Vevstua mi er i samme hus som slyngerom for honning og lager for biutstyr.
Lite aktivitet i vevstua om dagen. Det er honning og bier som er prioritert.

Vi har høsta all honningen i 52 bikuber og forer de inn for vinteren med tykk sukkerlake.

 45 kasser med honningtavler står på et oppvarma rom og venter på at jeg skal skrelle av vokslaget som biene har forsegla honningen med. 

Jeg bruker en skrellegaffel for å fjerne vokslaget.

De "nakne" tavlene med lynghonning må en tur gjennom en honningløsner før de settes i honningslynga.

Slynga sentrifugerer honningen ut til kantene og jeg tapper den i bøtter som settes under åpningen i bunnen.

Honningen siles og helles i en røredunk der jeg rører ca 10 minutter morgen og kveld til den får riktig konsistens.

Da tappes honningen på glass eller plastbokser. Den er smøremyk og holder seg slik i årevis om lokket er på slik at det ikke kommer fukt til.

 

Skjerf i fattigmannsdreiel

 Farga et par hesper med mercerisert  bomull 20/2. Det er blankt som silke og jeg tenkte det måtte bli spennende å veve fattigmannsdreiel til skjerf.

Både renning og innslagsgarn er flerfarga og skifter nyanser.

Renninga har 8 tråder pr cm og innslagsgarnet er dobbelspolt.

Renninga var grå i starten, men gikk over til lys rosa. Nå er den rustfarga.

Blir spennende å få det ut av veven. 

Renninga er ikke så lang, så det blir nok bare ett skjerf . . og kanskje en hals med innslag av mohair

To små ryer

 Den smale matterenninga er klipt ned. 

Det ble en løper/spisebrikke som er i bruk hver dag mellom meg og gubben, som sitter på hver vår side av bordet.

Den andre smale matta skal ligge på et lite WC- rom.

Begge har sydd kant med en liten rosebord på hver side av innbrettet.

Den samme roseborden mellom hvert fargebytte.

En blir litt lei av frynser i kanten og det er greit å prøve noe annet.

Nå skal jeg tre renninga på 230 tråder i ei 25-skei og vil få en bredde på ca 90 cm.

Smal matterenning

 Jeg har et lite lager av renninger og fant frem ei med 230 tråder.

Det skal bli ei smal matte og en bordløper. Jeg hovler rosengang og trer i 40-skei.

Fant frem smånøster på fillelageret bruker blå filler til roseborder i brettekanten.

Blir inspirert av Tommy Jonestrand på svenske vevsider. Han er opptatt av at kantene skal være fine og bruker ofte orientalsk flette eller brettekant.

Jeg fortsetter med en løper med innslag av lillamønstede dynetrekk.

Der får roseborden innslag av strenggarn.

Jeg liker denne enkle roseborden og legger den inn mellom fargepartiene.

Når denne løperen er lang nok vil jeg klippe ned og tre om i ei grovere skei, slik at vevnaden blir bredere.

Planen er et større midtparti med neste dynetrekk.

Jeg har bilde og målt første kanten og håper den blir lik i andre enden.

2 liter kirsebær og noen squash i dag. Snart blir de første plommene modne og da blir det fest og/eller løs mage . . 

Fattigmannsdreiel

 Dettte er en teknikk jeg liker godt. En vakker dag skal jeg veve skjerf i sålldräll som er det svenske navnet. Jeg laget et vevdiagram til tangentvev inspirert av boka: Nya vävar av Bjørk/Ignell.

Renninga er Dobbel 20/2 i grønn og blå.

Innslaget på øverste bilde er cottolin.

Bildet under er en prøvelapp med innslag i ulike farger og tykkelser.

Vevdiagrammet jeg bruker er dette:

Ellers så er det tidlig høst med nypoteter og tørking av kantareller.

Potetene har så løst skall at en grov hanske er alt som skal til.
Noen feirer høsten med bare nypoteter og Kviteseidsmør, andre gleder seg til potetgraut - i vår del av verden.

Bedre mønster denne gang

 

Ny renning av dobbel 20/2 knytta på slutten  av skjerfrenninga.

Ville så gjerne få frem effekten av "snurrig sjal" som jeg hadde oppskrift på.

Slo inn først med samme garn som i renninga: anna hver tråd med grønn og blå dobbelspolt 20/2.

Neste bilde har innslag av lintow.

Da har jeg laga en prøvelapp, men vil klippe ned og tre om renninga til sålldräll - fattigmannsdreil.

Knytter ny renning på skjerfveven

 Det var litt jobb med hovlinga til det som skulle bli "snurrig skjerf". De to fargene var så like at mønsteret ikke kom frem.

Laga ei renning i bomull og knytter den på slutten av skjerfrenninga - så vet jeg at jeg ikke trenger rette feil i hovlinga denne gangen. . . 

 Håper at garn og farger passer bedre til mønsteret og at det kommer tydelig frem i det som blir kuter eller gjestehandkle.

Slike  er artige å veve og greie å gi bort!

Før jeg klipper av skjerf-renninga foran, sikrer jeg renninga bak med klips og tape. 

Snurrig skjerf er et mønster i fargeeffekt på 4 skaft og 4 trøer.

Åsa Martinsson presenterte mønsteret i et gammelt v¨vmagasin fra 2006 !!
Jeg har hatt det på "skal gjøre-lista i mange år . .  .

Da jeg klipte ned skjerfrenninga ble det to ganske ulike skjerf.

Frynsesying og vasking må til før en ser hvordan de tar seg ut.
De blir nok med på ei forsending til Ukraina i oktober - sammen med skjerf jeg vevde sist vinter.

Askaladden vevstoge er historie

 I dag høsta vi ned renninger og vevnader på vevstua der vi har holdt til, i mer enn 10 år.
Litt vemodig, men alt har sin tid.

Jeg hadde to filleryer på tøybommen på den ene veven og tok vare på renningene på de tre andre.

Litt uvanlig jobb med å sveipe nedklipt renning på vev her hjemme.

Jeg knytta sammen 4 og 4 tråder ved skillet der vi klipte av og festa den nye bukta på garnbomkjeppen. Det ble en del kluss med påsveipinga, men nå har jeg hovla og er i gang med å tre i skeia.

Blir rart å veve matter igjen!

Lenge siden jeg har knytta mattefrynser, men det sitter i fingrene.

Denne matta er litt for rosa etter min smak, men det var de fillene vi hadde på vevstua.

Kluter i rosettvev

 

Artig å veve rosettmønster.

Den blå renninga har fått et lite parti med grønt og det er spennende å se hvordan de ulike fargene på innslagsgarnet forandrer seg på de to renningsfargene.

Renninga er gammelt bomullsgarn 20/2 som går dobbelt i hovel og 4dobbelt i tinn - slik at det blir16 tråder pr cm.

Innslaget er restegarn. Noe er 20/2 og noe er 16/2 og jeg har nøsta sammen 3 tråder.

Garnet er fra Solberg og det kosta i sin tid 3 kroner og 18 øre for ei hespe på 200 gram.

Rosettmønsteret er sammensatt av toskaft og panama.

Det ser en tydelig i nedknyttingsruta.
De fire  første skaftene har toskaft i starten og panama i de 4 siste feltene.

På de fire neste skaftene er det omvendt.

Knytter ny renning på restene av den gamle

Det er sikkert flere enn meg som har tynt bomullsgarn liggende. 

Noe av garnet vet jeg sikkert kom sammen med den første vevstolen jeg kjøpte på slutten av 1970-tallet.

 Det var garn som lå igjen fra den tiden de vevde sengetøy før/under/ etter krigen. Garnet har ligget tørt og jeg har laga renning av det tidligere.

De fleste hespene var kvite. De har jeg farga og brukt både til renning og innslag.

Det var også garn i rødt, blått og grønt, så det ble blått med noe grønt i denne renninga.

Jeg nøsta sammen to tråder av bomull 20/2 og holder på å knytte den sammen med den gamle renninga fra det grønne skjerfet.

Så da blir det kluter i rosettvev. Da vil jeg bruke flere farger og leke med mønsteret.

To viktige ting jeg gjorde før jeg starta å knytte sammen ny og gammel renninga, var å teipe fast gammelrenninga bak på garnbomkjeppen. 

Så klemte jeg fast alle trådendene med poseklips på framsida av veven.

Skillepinner kom på plass og jeg klipte oppi bukta ved skillepinnene.

Når knyttiga er ferdig kan jeg ta ut skillepinnene. De har gjort jobben sin med å få riktig ny vevtråd knytta sammen med den gamle.

Vanligvis klipper en av renninga foran skeia om en vil ha samme tetthet og skei.

Jeg klipte av bak skeia og da må jeg tre i ny skei etter at renninga er dratt på. Jeg la da renninga i sveipeskei for å få riktig bredde.

Skjerf i rosettvev er ferdig

 

Skjerfet er ute av veven, vaska og målt.

Det ble 170 cm langt + 12 cm fryns - og bredden ble 32 cm.

Fin og lett kvalitet og passe lengde.

Jeg sydde frynsesting mens det sto i veven, noe som gjorde at skjerfet ikke ble liggende i haug sammen andre saker som skal gjøres ferdig.

Rosettveven krever 8 skaft og 8 trøer/tangenter, og jeg synes det var verdt arbeidet.

Jeg hadde 256 tråder med bomull 16/2 og 8 tråder pr cm.

Nå er veven tom og jeg tror jeg vil lage ei ny renning og knytte den på restene av denne. Litt jobb med knytting, men da vet jeg at hovlinga er riktig . . 

Rosettvev i sjal

 Tiden var inne for å sette opp ny renning på Ashfordveven med 8 skaft/tangenter.

Jeg er ikke blitt helt venner med den nye veven, men ofte må det litt prøving til før en sette endelig dom.

Det sto nylig vevdiagram til en rosettvev i vävmagasinet og jeg tilpassa oppskrifta til de 270 trådene jeg hadde i ei grønnfarga renning som var satt sammen av to hjemmefarga.

Stingene på min oppsetting ble for lange, men kvaliteten på sjalet ser bra ut, så jeg endra litt på tangent rapporten i stedet for å skifte til finere skei.

Det ble ganske stor forskjell på min oppsetting og bildet i Vävmagasinet.

Jeg har 8 tråder pr cm i renninga. Både renning og innslag i bomull 16/2.

Nå står det igjen å se om været blir så bra at denne veven også får prøve seg som verandavev.

Snurrig halsduk . .

 I  Vävmagasin fra 2006 har Åsa Martinsson skrevet om dataprogram for veving. 

Åsa er forhandler for WeavePoint i Sverige.

I en artikkel skriver hun om ulike kypertavarter og jeg har lenge tenkt at jeg vil veve et skjerf i diamantkypert.
Med to farger kommer det frem et "snurrig" mønster.

Jeg valgte å veve i grønt og blått, men ser at jeg skulle ha valgt farger med mer kontrast - slik som Åsa har gjort i sitt eksempel i Väv nr 2/206.

Vanskelig å se mønsteret i veven, men jeg håper det kommer bedre frem når jeg får vaska skjerfet slik at det krymper litt.

Kanskje skulle jeg hatt en tettere skje. Her er det 4 tråder pr cm.

To tomme tangentvever og mange ideer

 Det daler stadig ned nye ideer som må prøves ut. 

Vävmagasinet fra 1980-tallet og fremover bugner over av mange teknikker som jeg gjerne vil prøve.

Det som er så fint med små vever er at en kan sette opp korte renninger og prøve seg frem.

Når en bruker sveipekam og moderne teknikker, går det raskt å få renning på veven.

Jeg vever skjerf for tiden og de er relativt smale, slik at hovling og treing også går raskt.

I løpet av ganske kort tid har jeg ullrenning til skjerf på en vev og bomullsgarn til skjerf på den andre.

Skjerf i flammefarga bomull

 Skjerfet i bomull 16/2 er ferdig. Det kunne vært litt lenger, 

men det ble en behagelig kvalitet.

Både renning og innslag er av garn jeg farga i vår etter å ha vært på et inspirasjonsmøte i Telemark vevforum.

Der viste Linn Løkketangen hvordan hun farga og vevde bæresjal i bomullsgarn.

Jeg ble så fasinert av fargespillet i garn som er farga etter innfallsmetoden.

Hovlinga til dette skjerfet fant jeg i Anne Dixson sin "handweaver's pattern book. 

Der finnes over 600 ulike mønstre med vevdiagram og bilder.

Denne hovlinga heter Spot Bronson og minner om sålldreiel.

Jeg laga mange flammefarga renninger som var like lange og ca 130 tråder. 

Her satte jeg sammen to renninger i blålige og rosa sjatteringer.

Jeg brukte 298 trråder og hadde 8 tr/ cm

Har fiksa og sydd litt

 

Det beste er å ta tak i vevnaden med en gang en klipper ned.

Nå har jeg laga ei reisetaske som kan henge over armlenet på buss-setet, når vi skal på ei bussreise snart. 

Jeg har savna ei slik til vannflaske, nettbrett, telefon, solkrem, kart og notatbok.

Renninga var noen meter og jeg har klipt ned en gang tidligere for å kjenne på kvaliteten.

Det ble ei sofapute med rutemønster og samme mønster i to stolputer. 

Mønsteret er ulikesidig, så rutene blir ganske forskjellig.

Renninga er i 12/3 og bunninnslaget i puta er 16/2. Da kommer mønsteret i renninga godt frem.

Renninga er flammefarga og jeg liker fargeskiftene i midtpartiet på puta. Ble litt mer spennende enn om den var ensfarga.

Mønsterinnslagene er i tykkere garn som lå på lager,