Veven er renska for den forrige renninga og jeg har ei ny renning klar.
Når renninga er fremme til veven, blir to vannflasker tyngde siste biten.
Veven er renska for den forrige renninga og jeg har ei ny renning klar.
Jeg hadde renning på alle vevene mine, men hadde fryktelig lyst til å prøve ut et rosengangsmønster jeg hadde sett.
På vevstua hadde jeg plass til en gammel minivev som fikk renning og den ble tredd i V. = rosenganghovling.
Da kontramarsj ble vanlig, danka den ut trinseveven - som havna på loftet eller kanskje den fikk tilpassa en kontramarsj.
Symmetri og likevekt er alfa og omega for å få en trinsevev til å fungere.
Ei passe bred renning er god hjelp - smal renning kan være en tålmodighetsprøve.
På bildene har to hester kollidert.
Snorene ble forlenga og tommestokken sørga for at alle avstander var like. Veven fungerte etter hvert bra, men det var flere justeringer som måtte til.Har vevd 40 cm og det går bra å trø ned to trøer sammen. Da får jeg frem toskaft når jeg trør på 1. og 3. trøe samtidig og trøe 2 og 4 sammen.
Her er Frank Bertheussen sitt rosengangmønster som inspirerte meg.
Etter at jeg fant løsninga med å dobbeltrø, slo det meg at det blir på samme måte som når en vever med tangentvev!
Min aller første vev ble kjøpt først på 1970-tallet. Den ble frakta på taket av ei VW-boble.
Inni bilen var en kartong med mange hesper bomullsgarn 20/2 som forrige eier hadde - etter at hun hadde vevd sengetøy på denne lille veven under krigen.
Nye vever med kontramarsj kom til og denne lille veven ble stua bort på låven, men nå kom den inn i varmen igjen - transportert på trillebår denne gangen.
Dette er en trinsevev og det er lenge siden jag har satt opp og vevd på slik vev, så jeg har plundra litt.
Bukta på renninga er festa til bomkjeppen bak slik at midten på renninga kommer midt i veven.
På brystbommen er det festa en hjemmelaga sveipekam. Jeg legger et tøystykke over slik at renninga ikke havner i spikerraden.
Så legger jeg ut renninga jevnt i riktig bredde. Dette går ganske raskt og MYE raskere enn å tre i sveipeskei.
Veven er liten og renninga kort. Liten vits i å sette opp pådragningsknekt.
Jeg legger renningsfletta i en passe tung stoffkasse som blir dratt mot veven mens jeg drar på renninga.
Til slutt er det to vannflasker som blir tyngde.
Hovling og treing i skei går greit. Det som er mest håpløst med denne lille veven er nedknyttinga.
Denne gangen gjorde jeg noe jeg har hørt andre gjøre:
- jeg la trøene på bordet og knytta snorene på riktig plass slik de skal være etter nedknyttingsmønster til rosengang.
Denne veven hadde opprinnelig ikke plass til veksler, men jeg festa ei stang til sidevangene. Vekslene er festa på den.
Snører er festa til midten av underskaftene.
Det står igjen å dra 8 snorer fra trøene til vekslene.