Jane Stafford vevskole

 Det har gått tre uker siden jeg meldte meg på Jane Stafford vevskole.

Jeg har brukt hver dag til å gå igjennom de første kapitlene og er overveldende begeistra!

Lenge siden jeg har fått så mye nytte og glede av   1 400. kroner.

Da jeg meldte meg på fikk jeg tilgang til alle de 8 episodene som lå ute. Det er mye å lære på hver episode - og så jeg som trodde jeg kunne det meste . . 

Jane er opptatt av at vi ikke må veve for tett. Mye av det vi vever skal vaskes, og det vil krympe.
I sesong 3 viser hun luftige skjerf og sjal.

Oppskrifta som fulgte med hadde renning i bomull 16/2. Jeg hadde ei slik renning liggende med relativt få renningstråder. Den ble satt på en liten vev og jeg er nesten ferdig.
Jeg følger ikke oppskrifta, men tilpasser trådene slik at det blir ei luftig renning med åpne tinner i skeia.

De to øverste bildene er fra Jane sitt utvalg.
Slik kan et luftig skjerf bli!

Det siste bildet er fra veven min der innslaget er  mohairgarn.

Ferdig mwed to matter

Jeg har tømt en vev og fått ny, lys matte på gulvet der den lå den matta som ble ødelagt i vaskemaskina.

Denne er vevd i den teknikken jeg kaller for "finsk spets". 

I hver kant fikk den en brettekant.

Jeg lar det være minst 6 cm åpent før jeg vever noen noen omganger med matterenning - ca 1 cm. Så ver jeg 3 cm med tynne strimler, 3 omg med matterenning ( midt i bretten).  3 cm tynne filler igjen før et par omganger med matterenning. De siste er lette å stikke nåla i når jeg skal sy opp falden.

Da begynner jeg med å veve med vanlige fillestrimler.

Den åpne plassen før jeg begynner å veve kant er for at jeg skal kunne knytte sammen renningstrådene som skal være inni falden. Jeg stoler ikke på symaskinfald!!

På motsatt side blir det omvendt: to innslag med matterenning før jeg vever 3 cm med tynne filler, 3 omg med matterenning, 3 cm med tynne filler og ca 1 cm med matterenning. Så må det være minst 6 cm med åpen renning for å knytte fast kanten.

På vevstua har jeg avslutta ei gul/kvit rosengangmatte.

Den blir stående i veven til jeg har fått laga det planlagte veggteppe i motsatt trødd rosengang.

I Setesdal har dette vært en åkletradisjon fra gammelt. I Sverige er det en vanlig rosengangteknikk: motsatstrampad rosengang.

Jane Stafford er et unikum!

 Jeg har sett Jane Stafford demonstrere flere av vevene til Louet og blitt betatt av henne og den formidlingsevnene hun har.

Bildet er lånt fra strick 17

På slutten av 2024 fikk jeg se et innlegg på bloggen til Maliz  Hun viser hva hun har vevd etter en av de siste episodene til Jane Staffords vevskole. 
Renninga er i svart /kvitt og har ulike hovlinger slik at en får flere uttrykk etter som en trør.

Det så så fristende ut at jeg meldte meg øyeblikkelig inn på den nettbaserte vevskolen.

Nå har jeg brukt hver dag på nyåret til å gå igjennom noen av alle episodene Jane har lagt ut. Hver leksjon er på ca 45 minutter og det er uendelig mange. Leksjon 1 starter med å lage renning på ulike rennesystem og fortsetter med sveiping. Hun imponerer med å sveipe på ei 13 m lang renning med bøker som tyngde på 25 minutter!

Jeg har lært enormt mye, enda jeg er langt under middels god i engelsk.

Jeg bruker googles oversettelsesprogram og lager meg ordliste. Kalkulatoren er hjelp til å omsette inch, "og yards til cm.

Nå er jeg spent på de neste leksjonene!

Motsatt trødd rosengang på tangentvev

 Jeg planlegger å veve et åkle i motsatt trødd rosengang.

I Setesdal er dette en gammel tradisjon. Karin Bøe  har skrevet om dette i ei innholdsrik bok: «Rugger og brossar,  Åkle i Setesdal» (2012)

En hovler V.punkt og bruker alltid to farger. To motsatte innslag etter hverandre må til for å dekke renninga.

Dette skrev jeg om i forrige innlegg 3.januar.

Mette Thorsen kaller det rosebragd med ripsvirkning på s 154  i boka Bordvev.

- Første borden i plansjen  starter med tangent 3 og 4 med hovedfargen og følges med tangent 1 og 2 i annen farge.

Ofte gjentar en denne kombinasjonen flere ganger.

 - Så kommer tangent 1 og 4 i hovedfargen og 2 og 3 i bunnfargen.

- 1 og 2 i hovedfargen krever 3 og 4 i bunnfargen.

 - 2 og 3 i hovedfargen krever 1 og 4 i bunnfargen.

Når en vever kommer en raskt inn i tralten:

- de to første tangentene hører sammen med de to siste

- de to midterste tangentene hører sammen med de to ytterste.

Første borden blir en bølge som brukes mye

De fem bordene i plansjen har jeg vevd i svart/kvitt:

Svart er hovedfargen og kvitt er bunnfargen

Den kvite stripa i nedre kant av midten skiller bordene 2 og 3

Her har farger og mønster fått fri utfoldelse.

Jeg har brukt forskjellig farge på hver bord.

Da kan jeg kan ta ut de bordene jeg vil ha og sette dem inn i teppet i farger som harmonerer mer enn i denne prøven på 20 cm bredde.

 

Motsatt trødd rosengang.

 Denne typen rosengang er mye brukt i Sverige og krever bare 4 skaft og 4 trøer for å å få frem mange mønsterkombinasjoner. 

Det har også vært en vanlig åkletradisjon i Setesdal.
Karin Bøe har skrevet om dette i boka: «Rugger og brossar,  Åkle i Setesdal» (2012)

En vever alltid med to farger og to motsatte innslag etter hverandre for å dekke renninga en gang.

 En hovler V punkt: 

Bruker en vev med kontramarsj knytter en ned som til

Batavia

likesidig kypert ,  batavia, «trappetrinn»)

Starter en på trøe 1 med hovedfargen, må en slå inn en annen farge på trøe 3. Bruker en hovedfargen på trøe 2, kommer andre farge på trøe 4. Hovedfargen på trøe 3 krever andre fargen på trøe 1. Hovedfargen på trøe 4 krever andre fargen på trøe 2.

Det er slik at trøe 1 og trøe 3 hører sammen. Trøe 2 og trøe 4 hører sammen.

- trøe 1 med hovedfarge, trøe 3 med annen farge

- trøe 2 med hovedfarge, trøe 4 med annen farge

- trøe 3 med hovedfarge, trøe 1 med annen farge

- trøe 4 med hovedfarge, trøe 2 med annen farge

Jeg har laga ei strimle med forskjellige mønsterkombinasjoner og brukt farger som ikke harmonerer, men gjort det slik for å se hvor de ulike bordene starter og slutter.

Planen er å veve et åkle på ca 70 cm bredde og da er det fint å ha ei slik strimle for å tipse meg selv om hvordan forskjellige border og fargekombinasjoner kan være.