Reparere gammel fillematte

Har noen gamle matter som lå på loftet og som har rakna i kantene.
Frynsene er slitt av, men den kan repareres:

- klipte av alle de gamle knutene og dro ut de fremste innslagene slik at jeg hadde minst 6 cm av renninga.
- knytta ny rad med perleknuter - 4 tråder i hver knute.


Jeg glatta ut et par av fillene og målte bredden på de utslitte fillestrimlene. Den ene var 2 cm og den andre 2,5 cm.

Renninga var tett- 9 tråder på 2 cm. Da har det vært brukt 45-skei eller muligens 40-skei.
Mattene er  tynne og de ligger urolig på gulvet, men de er lette og greie å vaske og riste fri for rusk.
Det er ikke lenge siden jeg vevde ei slik matte på bestilling. Den skulle erstatte ei gammel matte som lå i en lang gang.


En kan også lage en oppleggskant etter å reparert og laga en knytterad.

Fattigmannsdreiel og byggkorndreiel

Hadde hørt begrepene før, men har aldri vevd. Forbinder det med håndklær og duker i tynt garn - og det er ikke helt mi greie.

Så fant jeg svenske vevnader i sålldräll og droppdräll som så spennende ut. De var vevd i  grovere garn og sprekere farger og jeg fikk lyst til å prøve.

Jeg har nå lært at sålldräll og fattigmannsdreiel er det samme, 
droppdräll og byggkornsdreiel er det samme.
Vi har satt opp ei fargerik renning i fattigmannsdreiel på vevstua. 
Nå er den klar og vi kan se hvordan mønster og farger spiller mot hverandre.

Enkelte plasser møter innslagsfargen renningsfargen - andre steder får vi fargekollisjoner.

Denne dreielen består av ett toskaftparti og et panamaparti. Det er tydelig å se når det er ulik farge i renning og innslag.

Dette er ei smal renning tilpassa et nybegynnerkurs. Det var litt utfordrende for ferskinger å tre i hovler etter partivis hovling, men det gikk!

Så var det byggkornsdreiel. 
Det var tema i siste Vävmagasinet.

Marie E Bjersing hadde lagt ut noen bilder og oppskrifter som var fristende å prøve. 
Jeg satte opp en smal prøvevev i bomull 12/3 og slo inn med tykt og tynt garn i ulike farger.
Spennende å prøve med noe helt nytt. 
Det ble ganske ulikt Marie Bjersing sin prøve 
som var vevd i tynneste lin. . 
Hovlinga var lik, men uttrykket ble helt ulikt. 

Jeg skal fortsette med denne prøven og prøve å få ett noenlunde likt uttrykk.


Vladka Cepàkova har hatt innlegg på fb-sida VEVING om huck Lace  som skal være det engelske navnet på byggkorndreiel. 

Søk på navnet henne eller besøk fb-sida hennes.

Hun har virkelig taket på denne teknikken og bruker den på mange spennende måter.

All grunn til å besøke fb-sida hennes. Hun er en inspirerende vever . . 

Matte à la Finland

Fikk lyst til å Ann Jonasson sine finsk inspirerte matter.

Min blir ikke helt lik, men jeg er i gang med tre skytler og det fungerer bra.
Brukte tre skytler for noen år siden da jeg vevde "klosterfønster" som er en kypertvariant.

Dette er toskaft.
Veven var tredd i 40-skei, men jeg har tredd 2 tråder i annen hver tinn og da blir det nesten som 2 tråder pr cm. . . 
Fillene er smale 1- 1 1/2 cm brede og de dekker mer av renningstråden enn i vanlige matter med 3 eller 4 tråder pr cm.

Jeg har laga vevd kant med 4 tråder cottolin i innslaget. Kanten skal brettes slik at det blir grønne kjerringtenner på ene sida og gule på den andre.

Stripet matte i kypert

Det ble litt veving i dag tidlig. Tok litt tid før sola fikk varma opp etter den den kalde nattelufta .

 Laga ei lignende matte først i renninga da jeg satte opp denne veven. Oppdaga ikke treingsfeil før jeg tok bilde og fikk tredd om igjen. 

Har vevd ei dongerimatte før denne som har bredere felter enn den med treingsfeil.



Tydelig å se ei stripe omtrent på midten der to renningstråder går i samme tinn.

Syr inn brettekant på fillematter

Så var det slutt på renninga og jeg har klipt ned en passe stor matterull.
Dette er ikke vanlige golvmatter. Synes de blir for tynne og smale når jeg bruker 40-skei.
Planen er at det skal bli puter, stoltrekk til utemøbler og ei veske.

Er spent på den veska jeg vevde i dag. Den ligger helt innerst i rullen - og jeg har vevd inn fletta håndtak !

 Vanligvis avslutter jeg fillevevnader med perleknuter og frynsekant, men etter at jeg lot meg inspirere av Monica Halléns bok "I trasmattans värld", er det vanskelig å la være å veve brettekant med eller uten mønster.

Starter med:
- 6-8 cm renning ( trådene skal knyttes og kommer i bretten)
- 4 innslag med tynne filler (til innbrett)
- 4 innslag med renningsgarn
- minst 8 innslag med tynne filler
- 4 innslag med renningsgarn (midt i bretten)
- minst 8 innslag med tynne filler
- 4 innslag med renningsgarn.

Så begynner mattevevinga!
I enden av matta lages kanten motsatt.





Kanten brettes om de 4 trådinnslagene i midten og en syr sammen i trådinnslagen. 

Kanten blir ganske lik på begge sider.

Rosa og gult - ikke helt kult . . .

Flerfarga sengstøy har lett for å bli liggende i hylla.
I alle fall hvis fargene er litt skumle.

Tok tyrene ved hornene og smelte til med rosa og gult. . . 
Angrer for at jeg ikke valgte grått i stedet for det gule.
Håper at det ser bedre ut når jeg får det ut av veven.

Det er ikke så mye renning igjen på bommen, så jeg kan begynne å planlegge neste oppsetting.

Tror nok det blir noe smalere og kanskje i retning av saori.
Blir så betatt av bildene som Kirsti Frimanson viser fra saoriveving i Kyoto.

Mange inspirerende videoer om tema: 
Saoriveving  saori  og japansk veving som passer for alle.
Skulle gjerne ha vært med her  . .eller flue på veggen her

Bredde på fillestrimler

Vanskelig å angi bredde på filler til matteveving.
Det kommer an på hva slags skei og vevteknikk en bruker.  Tykke og stive stoffer må være smalere enn tynne og smidige stoffer.
Tett skei krever tynnere filler enn ei grov skei. 
Da jeg brukte 25/10-skei la jeg to smale filler dobbelt for å få jevne fargeoverganger.

Jeg skjærer/klipper fillestrimler etter at jeg har begynt å veve. Da ser jeg hvor brede fillene skal være.
Når jeg vever rosengang på toskaftbunn er fillene i rosene tykkere enn bunnen i roseborden. 

Det viktigste med fillene er å lage lange og spisse ender. Når en legger to filler mot hverandre i en skjøt, skal det ikke bli et tykkere parti der skjøten er.

Jeg fjerner baklommene på dongeribuksene med kniv for å få med den mørke fargen på buksa under lomma . . . 

Flytende jarekanter i gåsøye

Når en vever gåsøye/ringvend blir yttertråden i en side liggende løs.
Ettersom en snur trøinga fra 1234 til 4321 med jevne mellomrom, så vil den løse tråden skifte side.
Dette er temmelig irriterende og en blir frista til å smette skyttelen om yttertråden for å få den med.

Ei bedre løsning er å ikke la yttertrådene på hver side gå gjennom hoveløye, men utenom.
Da må en venne seg til å la skyttelen gå OVER ytterste tråden når en slår skyttelen inn og UNDER yttertråden når skyttelen går ut. Da får en begge  yttertråden med seg.

Noen får et lignende problem med kypert. 
Da er løsninga enklere. En kutter innslagsgarnet, fester det og fortsetter innslaget på motsatt siden av renninga.

Detaljer i rosengang

Rosene i rosengangborden blir ulike etter hvordan jeg avslutter toskaftinnslaget.

Har lagt merke til det flere ganger, men glemmer stadig å gjøre noe med det.
Nå skal jeg ta skeia i andre handa og få orden på systemet.

De to første omgangene i mønsterinnslaget er "kalvbeinte" i første bildet og "hjulbeinte" i det andre bildet.

Før rosa i øverste bildet -  avslutta jeg toskaftinnslagene med stoffstrimla i venstre kant.

Da bør jeg passe på å gjøre det samme i alle bordene!

Skridende rosengang med filleinnslag

Skaffa meg boka "I trasmattans värld" av Monica Hallén i høst.

Der finnes mye lærdom og inspirasjon.

Da jeg klipte ned matter i forrige uke, så tredde jeg om til en enkel skridende rosengang som jeg fant i boka.
Jeg har vevd skridende rosengang også kalt rosengangfantasi tidligere.
Der var en rapport på 26 tråder.
Her har jeg brukt rapport på 15 tråder med et tillegg på 9 tråder som gir et åpenrom mellom rosene.

Ville gjerne ha en smalere vev og brukte 40-skei.
Planen er å veve puter og stoltrekk.
Her er strimler av sengetøy knappe 2 cm.

Rosengang i mursteinsfarge.

Fikk for mange år siden noen sekker med avklipp fra Hødnebø møbelfabrikk. 
Har vevd av det før, men nå dukka en av sekkene opp og jeg liker både fargen og den lodne kvaliteten på stoffrestene.

Jeg blir ikke lei av rosengangsborder.
De dukker stadig opp i mattene på denne veven.

Da jeg klipte ned de siste mattene, gled noen av renningstrådene ut av skeia, og jeg ble enig med meg selv om å tre om til skridende rosengang i tettere skei.

Det blir smalere vevnad, men så kan det bli puter eller sengeforleggere.

Morgendagen vil vise om jeg har tredd riktig . .

Striper i toskaftmatte

Har klipt ned flere matter i ubleika bomullsrenning. 

Den første som har fått frynsene knytta er relativt lang  2,70 m.

Det er striper med "ålandsmetoden" dvs tre skytler i sving.
Det er en fin måte å få brukt opp rester på.
Fillene bør ikke være for brede. Da kan kantene lett bli ujevne.

Striper i ny toskaftmatte

Har en mattevev med kvit renning der stoffbommen er ganske full.
Må bare veve ferdig ei stripematte med lyse farger før jeg får klipt ned.

Jeg var i Seljord i går og kjøpte kvit lin 20/2 og lintow 6/1 til en gardinvev som har stått i stampe i flere år.

Renninga er litt grov 12/3 kvit bomull. 

Planen var å veve sjusprandräll som jeg har vevd tidligere en gang, men jeg ble ikke fornøyd med prøvene.

Nå skal jeg tre om til toskaft og gjøre den ganske enkel - trur eg .  .. 

Ny matte på beddingen

Jeg er i gang med ei ny matte i toskaft og rosengang.

Planen var ganske uklar og jeg starta med et oransje parti og en grønn rosebord. Den ble 7 cm.

Syntes den ble bra og fortsatte med brun/oransje filler i et nytt parti med en ny rosebord. Målte den til 26 cm.

Jeg fant frem filler i passende farger - og så var jeg i gang.
Det ble en lys bord på 20 cm i tillegg til de to første.


Sånn starter det ofte med mattene mine.
Jeg måler bordene og regner ut hvor mange border jeg må ha for å få passe lengde på matta.


Jeg fordeler fillene i flere små esker; en for hver rapport.
Da vet jeg at jeg har filler i rette farger til hele matta. 

Tre matter med frynsekanter

Det gikk mye raskere å klargjøre de andre mattene jeg klipte ned etter at jeg hadde knytta sammen de to renningene.

Den øverste er i toskaft med roseborder.

Den andre har border i motsatt trødd rosengang og den siste er i vanlig toskaft.
Aller har renninga tredd i panama.

Det blir doble tråder i annen hver tinn og innslaget dekker mer av renninga.

Brettekant på filleryer

Det ligger to matter med vevd brettekant og venter på at jeg skal orke å sy opp falden.
Det går så mye raskere å lage frynsekant med perleknuter, men så får jeg lyst til å veve kant og så glemmer jeg hvor kjedelig etterarbeidet er.

 Først må jeg lage knuterad.
Så må kanten brettes inn og syes fast slik at kanten blir like pen på retta som på vranga.

Den ene sida er ferdig og den andre er påbegynt.

Når jeg vever brettekant starter jeg med 
- 10 innslag renningsgarn
- 10 innslag med tynne filler
- 2 innslag med renningsgarn (midt i bretten)
- 10 innslag med tynne filler
- 2 innslag med renningsgarn

.

Klippe filler med elektriske sakser

Jeg har ei enkel elektrisk saks som jeg bruker på lange gardiner eller andre stoffer som blir for tykke eller for ulagelig til det manuelle skjærehjulet.

Den kosta ca 300 kr for mange år siden.

Nå leser jeg at mange mattevevere kjøper en mye bedre tøyskjæremaskin fra England som koster noe over kr 700.-


Jeg teller på knappene, men er i utgangspunktet ganske skeptisk til å handle på nett fra utlandet.

Det virker fristende.
Tord Forsner skrev på Vävspolen i desember:

"Beställde en från England för drygt 60£ (ca 720kr) som levererades efter fyra dagar. Vilken fantastisk maskin! Det tar inte många minuter att skära 40 lager tyg. En monstermaskin "
Den heter Katsu 8 mm og kan bestilles på nettsiden som linken viser.

En video på Vävspolen viser maskina på 32 lag stoff - og en bedre video viser en enklere måte å håndtere stoffet på.

Dette ser fristende ut !

Lage fillestrimler

Mange måter å lage fillestrimler på.
Jeg prøver å unngå saks som sliter veldig på hendene.

Skjærehjul, linjal og riktig underlag er det jeg bruker mest. Det blir fine strimler og det støver ikke.
Når skjærekniven er skarp, kan en legge stoffet i mange lag.


På dongeribukser  skjærer/klipper jeg først bort linning  og alle sømmene, og jeg skjærer jeg bort lommene med skarp kniv.
Så legger jeg hver del dobbelt og skjærer strimler med lang spiss.
På tynne stoffer med smal sydd oppleggskant legger jeg stoffet trelagt med bukt i en kant slik at oppleggskantene kommer ut til hver side.


Jeg skjærer ut til kanten annen hver gang og ut over kanten annen hver gang. Det samme i begge sider.

Hjørnene blir rundet av med saks og blir ganske usynlige i veven.
Det blir en lang strimmel av et slikt stoffstykke.


Sengetøy og andre tynne stoffer kan legges flerdobbet og skjæres eller de kan rives.

Matte vevd i gåsøyeteknikk

Frynser er knytta på ei av de siste gåsøyemattene.
Innslaget er av 4-lagt ullgarn.
Det ble en bra tykkelse og matta kan kanskje ligge ved senga eller foran en stol i vinterkulden.

Det er forresten praktisk å ha en tung kubbestol på ei slik lita matte, så kan en dra frem både matta og stolen når en skal rengjøre. . .  .

Gåsøyemønsteret regnes som tradisjonelt og kan legges ut til almen benyttelse.

Gåsøye i to farger.

Egentlig synes jeg at ringvend er et minst like bra navn, men når en i så nær vevkontakt over grensen - så er det blitt til at en sier gåsøye her også. På samme vis som rosebragd lett blir til rosengang.

Det går mot slutten av renninga med gåsøye og jeg leker litt med farger og mønstre.

På den nederste borden har jeg trødd rett gjennomgående og snudd, slik at øyet kommer frem.
Har slått inn med annen hver rød og grønn tråd.

Den øverste borden er motsatt trødd med annen hver orange og brun tråd. 
Det er mange muligheter med gåsøyehovling.