17.mai

Nydelig 17-maivær og nydelig mat i Morgedal.
Det har blitt en tradisjon og reise til Morgedal og spise buffét på Skieventyret.

Fineste tida i hagen dette. Pinseliljene dufter som besatt, særlig om kvelden.

Fint å sitte ute ei kveldsstund og nyte duft og blomsterhav . . 

Pute med rosengangborder

Smale filler i denne puta som har rosengangborder på toskaftbunn.

Jeg brukte en utvida rosengang, slik at det blir en overgang mellom rosene.

Starta med en bord i litt tykt grønt bomullsgarn som ble bretta dobbelt når jeg sydde sammen kantene i puta.
Den fikk tynne hemper som går rundt knappene.

Puta er ca 65 cm bred og kommer til å bo ute i sommer - når været er bra.

Håper jeg husker å ta den inn i regnvær . .



Hovlinga jeg brukte,  og nedknyttingsmønster som til vanlig rosengang (og kypert.)

Skal en ha toskaftbunn, må en legge til nedknytting til toskafttrøer.

Salatbar og bokashi

Jeg kom litt sent i gang, men det spirer og gror i mine plastkasser med superjord.

Jeg ble inspirert av Det grønne skafferi og satte i gang med både bokashi og dyrking i plastkasser.
Nå er grønnkål, spinat og rucola i full utvikling i en kasse og plukksalat og persille i en annen (juksa litt og kjøpt ferdige småplanter)

Jeg får mer kontroll på ugress og utøy når jeg dyrker i kasser og de kan stå på verandaen.
Da det var kalde netter la jeg over plastlokk.

Bokashibøttene har tappekran i bunnen, men jeg har ikke så vått kjøkkenavfall at det har blitt noe flytende å tappe ut.

Jeg samler avfall i et spann i kjøkkenbenken og tømmer det vanligvis i bokashibøtta hver 3. dag. Bokashibøtta står i en kjellerbod, men kunne like gjerne ha stått på stua. Lokket er helt tett og det lukter ikke når jeg åpner bøtta heller.
Avfallet verken råtner eller gjærer. Det fermenteres fordi jeg strør over kli tilsatt melkesyrebakterier.

Smale rosengangsmatter og ei pute

Ble inspirert av boka: "I trasmattans värld" til å veve med smalere og tettere renning enn det jeg vanligvis gjør.
Jeg synes mattene blir for tynne til å ha på gulvet, men blir supre til puter og til stolputer i hagestoler.

Planen er å sy bomullstoff på baksiden og ha skumgummi inni posen.
Jeg hadde 272 tråder i 40-skei, og da ble ferdig bredde 66 cm.

Lagerrydding?

Var innom Seljord garn og vevsenter og fant to ferdige matterenninger til gibortpris.

De hadde nok ligget på lageret ei stund, men hva gjør vel det?

Begge var ubleika bomull 12/6.
Den ene var 3o meter lang på 164 tråder - veidde 1,75 kg, passer til bordløpere.

Den andre var 15 meter lang på 274 tråder - veide 1,45 kg, passer til matter. I 30-skei blir de ca 90 cm brede.

Begge kosta 350 kr pr stk . . 

Kg-prisen på 12/6 er ca 270. -, så enten var renningene feilprisa eller så var jeg innmari heldig!

Prøver å finne rett hovling . . .

Dette er en prøve !!

Har sett flere bilder av et mønster jeg har lyst til å veve.
Jeg hadde ei renning på 168 tråder liggende og satte den opp i ei 30-skei.

Skjønner at det er ei utvida rosengang hovling, og jeg har prøvd meg frem. 
Det tok litt tid før jeg fant løsninga.

Spennende å prøve og feile, og til slutt finne løsninga !

Dette er originalen

Det tok litt tid før jeg fikk til at toskaften gikk i sammenhengende diagonale striper, - slik som på de øverste innslagene på det første bildet.

Første prøve med uregelmessige diagonalstriper.

Kraftverk skapte industri

Det går ei bratt elv gjennom bygda jeg bor i. 

Kvern, overbygd røegate, sag og kraftverk med snekkerverksted.

Olav Rogndal var interessert i det meste av nye ting som rørte seg ute i Europa på slutten av 1800-tallet. Han lærte seg språk, leste bøker og tidsskrift og  praktiserte som lege, dyrlege, tannlege og apoteker. Han var også selvlært fotograf. 
Han leste om telefoni og strømproduksjon og kjøpte en gård ved elva der han planla å bygge kraftverk for å produsere strøm til gården.  
I år 1900 gikk drømmen i oppfyllelse. Han fikk lys i fjøs og hus og han hadde elektriske kjeler og panner lenge før det kom komfyr.
Han bygde en trevarefabrikk med elektrisk fresemaskin og bandsag og laga møbler . .

 Kraftverket var i drift helt frem til 1970.

Tunet som det så ut ca 1900

Rogndal bygde det første kraftverket. Senere kom det til flere og det ble ei industribygd i mange år. 

I 1983 var siste eier død og vi kjøpte gården og bor her nå. Husene sto ikke som på bildet da vi kom hit, men tunet er ganske likt med nye og gamle hus.
Vest-Telemark museum har henta mange av de gamle sakene som var her etter Olav Rogndal, men det dukker opp bøker og tidsskrifter bl a på tysk. Medisinflasker og andre remedier finnes også.

Bildene er fra ei utstilling som nylig åpna på Vest-Telemark museum.