Ryer til tørk

Tørkestativet jeg bruker er egentlig grinder fra en lastebil som vi brukte da vi kjørte sauene til fjells.
Jeg fikk redda de fra bålet og bruker dem som tørkestativ for ryer minst en gang i året.


Da ryene hang til tørk oppdaga jeg at det ble trekkplaster for bier. Ganske pussig å se på, men de var nok tørste i varmen og sugde til seg vannet som samla seg i kanten av rya.
Tre bier henger i enden omtrent midt på flossrya.

Jeg har lyst til å veve ei ny slik flossrye, men har glemt hvordan første renninga skal være.
Det er ei renning med relativt tynt bomullsgarn som er tredd partivis med et parti på kanskje 1 cm renning og så et stykke uten renning i tinnene - kanskje et par cm ?
Så slår en inn med ullgarn. 
Når en tar ned veven klipper en lange remser i det partiet som ikke har renningstråder - slik at en kan nøste opp flossgarn.
Dette brukes som innslag i rye. På bildet er det to innslag med grå ullfiller mellom hvert flossinnslag.

Ettersom det er bier som opptar hverdagen for tida, så må jeg ta med den gule rya med et eksemplar av honningsamlerne mine som likte seg på nyvaska rye.

Jeg bruker høytrykkspyler med kaldt vann både på ullryer og bomullsryer. Det går som en drøm. Før jeg prøvde denne metoden var jeg skeptisk. Kaldt vann på skitne ryer . . .
En såpesprut på gjenstridige flekker, lar det ligge litt - så spyles det av sammen vannet.