Batikkfarger fra "gamle dager"

 Jeg fant igjen en gammel kartong med fargepulver fra den tida på 70-tallet da batikkfarging var populært.

Har kjøpt noen senere også når det her vært slike på salg.

Visste at jeg kom til å farge igjen.

En del  fargepulver krever munnbind fordi det kan oppstå skumle gasser når de blandes i vann. Noen krever også kjemikalier som må til for at fargen skal binde seg til garnet.

Salt er vanlig å tilsette til bomull, mens eddik ofte må til når en farger ull.

Jeg farger bare bomull nå. Har plantefarga i mange år og har alt for mye farga ullgarn.

Dette er et roterom med kjøkkenbenk, kokeplate, vannkran og en rennebom som står midt  i rommet. Den er lett å ta til når renninger skal lages.

Nå lager jeg korte renninger av tynt bomullsgarn som skal farges.

Det er vanskelig å beregne hvor mye fargestoff som skal til. De fleste fargestoffene jeg har er gamle og jeg har lett for å tenke at de har tapt noe virkning.

På etiketten står hvor mye TØY som kan farges, men det er tydelig at garn trekker fargen raskere og bedre og det blir mye restfarge som må skylles bort.

Bildet viser noen renninger som er farga. De fikk eddik i siste skyllevannet og lukter godt!