Her er det mye rødt og blått.
Klipte ned de fire ryene jeg har vevd i høst og ser for meg et par dager med såre fingre og spennende avsløringer når ryene kommer på gulvet.
Frynsekytting er slitsomt og ganske kjedelig, men så kommer premien når en får se rya ferdig.
Det er like spennende hver gang og like tilfredsstillende når den er fri for graverende feil og farger og mønster ble som planlagt.
Da jeg plukka en svær melon fra grønnsakdisken i går, fikk jeg spørsmål om vi spiste SÅ mye melon på vinteren . .
Etter at jeg oppdaga at det fantes mer enn vannmelon, er det sjelden jeg lager salat uten melon.
Piel de sapo-melonen holder seg lenge, er passe søt og frisk og passer til de fleste middagsretter.
Og så er den nydelig å finne når en sniker i kjøleskapet etter noe godt . . .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar