To spesielle bøker.

Jeg leste Ketil Bjørnstad sin bok: "De udødelige " for et år siden, og fikk den ikke ut av hodet. Nå fant jeg den i bibliotekhylla igjen og leste den på nytt.
Det er ei bok til ettertanke. Den er så godt skrevet at en blir revet med og den er vanskelig å legge fra seg. 
Boka handler om omsorg. Omsorg for gamle foreldre og svigerforeldre, for døtre som ikke vil bli voksne, for kona som ser sliten ut. 
Han er fastlege og ser andres bekymringer og hvordan de løser sine problemer ved bl a å be om sovemedisin til slitsomme småbarn.

Boka om Jan Henry T Olsen som fikk diagnosen Alzheimer 51 år gammel er særlig aktuell nå når demens var tema for årets TV-innsamling.
Tidligere fiskeriminister og kona skrev denne boka sammen etter at de hadde gitt sykdommen et ansikt på TV, i aviser og på utallige møter i inn- og utland.
De gir et åpenhjertig innblikk i den vanskelige situasjonen det er å leve med demens. Vanskelig og slitsomt for pårørende og håpløst for den som er ramma.

 










Et par farvelbilder av skjerf og votter før mesteparten gikk i Fretex-konteieren.
Det er litt trist at de reiser. Mange er minner fra alonger og samsrtikk med andre. 

To par votter går til albuen fordi jeg har et ullcape og ei korterma vinterkåpe av virkelig gammel modell. Den siste er nesten forsid, og  god å finne de få gangene i livet jeg skal ut av huset på vinteren i sid kjole .  .

Alzheimer som 51-åring