mandag 5. mai 2014

To herlige åklebøker

Jeg har lest mye krim og spenningsbøker siste månedene, men nå ble to bøker om åklevev med hjem fra biblioteket.

Det er Fell-åklær fra Rana-distriktet og  
ÅKLÆR  ( å kle ei seng   å veve et åkle)

Diktet av Gunnhild Stormo som sto i forrige innlegg var innledning i den ene boka.

Begge bøkene har historier, bilder og oppskrifter.

Det er en opplevelse å lese, og jeg anbefaler bøkene på det varmeste.

Det finnes tradisjonelle åklær i skillbragd, tavlebragd, halvdreiel og flensvev i dette distriktet. Ikke mange i rosebragd, krokbragd og toskaft..

Ordet åkle finnes i skriflige kilder fra 1300-tallet. 
Fellåklær ble gjerne vevd i to lengder og sydd sammen - for å være store nok til skinnfellen som ofte var sydd sammen av seks saueskinn. Når skinnfellen ble morken og ødelagt ble åkleet spretta av og sydd på nye skinn.

Enkel skillbragd ble ofte brukt til kisteåkle og særlig i Rørosdistriktet. Da ble det smetta inn et felt på midten i avvikende farge hvor det skulle stå en lysestake.

De enkleste fellåklærne kaltes drengfeller. De kunne være i toskaft eller kypert.

 Tavlebragd, Skillbragd og Halvdreiel var vanlige møster i Nordland og Trøndelag. De har renning og bunninnslag i lin eller bomull og mønsterinnslag i ullgarn. 

Tavlebragd er enklest med to mønstertrøer og to bunntrøer. Mønsteret er i striper eller ruter.

Halvdreiel har arbeidskrevende hovling og mer spennende og variabelt mønster. Det er fire mønstertrøer og to bunntrøer. Likevel trengs bare 4 skaft og 4 trøer om en setter opp veven med hester og trinser. En får bunninnslag i toskaft ved å trø på to trøer samtidig.
Skillbragd har to grupper med skaft. Bunnveven hovles med lange hovel-øyer på to skaft som henger lenger bak på veven enn mønsterskaftene. Det er en fordel med lang vevstol og med strekkbommen høyere enn vanlig for å få godt skille.Skillbragd veves med opptil 17 skaft.
Enkel skillbragd har bare en skaftgruppe. Renningstrådene som danner både mønster og bunn er hovlet på samme skaft. Enkel skillbragd kan veves på 4 skaft og 4 trøer om en bruker hester og trinser eller bordvev.

I Trøndelag fantes også tofarga flensvevnader med ull i renning og innslag. Det ble vevd mye i Meråker og Tydalen.
Den eldste  flatvevstolen med årstall er fra 1668. Før den tid var det vanligere med oppstadvev.

1 kommentar:

  1. Ein spennande blogg, ser eg må prøva å låne dei bøkene med tid og stunder!

    SvarSlett