På'n igjen

Fikk vevd ferdig den svarte renninga og så er det på'n igjen med frynseknytting.
Jeg bruker perleknuter, men ser at de svenske veverne ofte lager kant i hver ende av ryene.
Her til lands tror jeg frynser er tradisjon, men synes det er penest med en kant der en slår inn med tynne filler og garn er pent på brede ryer.



Jeg er ikke ferdig med honningen enda, men ser at det minker med honningkasser og det øker med fulle 20 liters spann med honning.
 

Da vi hadde høsta all lynghonningen var dette rommet stapp fullt av kasser. Nå ser jeg at det går mot slutten og da kan jeg starte for fullt på vevstua.
Det er ca 5 dagers arbeid igjen her på slyngerommet.
 


Her er to ganske vanlig honningtavler.
Tavla til høyre er full av honning og biene har dekt de fulle cellene med et tynt lag foks.
Tavla til venstre ser også ut til å være full av honning, men der har ikke biene rukket å forsegle med voks før jeg tok tavla ut av kubene. 

 Nå står alle bikubene med et forkar som er fyllt med tykk sukkerlake. Det er godt nok vinterfor for biene. 

På seinsommeren trekker biene på røsslyng der de kan finne det. Vi kjører kubene til en plass der det er store lyngheier. Da samler biene honning fra lyngblomsten.
Denne honningen er litt seigere enn sommerhonningen og den har en kraftigere smak.

For å få denne honningen ut av tavlene bruker vi en honningløsner.
Tavlene settes oppi denne og nålene i de to veggene presses inn i tavla og løsner honningen før vi sette tavlene inn i sentrifugen.