Innom vevstua en tur.

Sola skinner ute og slyngerommet bugner av honningtavler som venter på å bli fri honningen.
Jeg har mest lyst til å la honning være honning og sneik meg inn på vevstua en tur.
Det står renning på fire vever, og jeg vet ikke hvor jeg skal starte.

Halvdreielsmønsteret sneglespor krever at jeg setter meg inn i mønsteret og egner seg ikke til drop-innveving. Det får vente til lange regndager.



Den lyse  fillerye renninga er grei å fortsette på. Det er ikke noe systematisk mønster og det er ikke stort mer enn en meter igjen å veve.

Den svarte ryerenninga er klar til oppstart og det ble til at jeg begynte å skjære dongeryfiller mens jeg hørte siste del av lydboka "Faller fritt som i en drøm".

Det er Nils Nordberg som leser - en av mine favoritt opplesere.
Har prøvd å lese GW sine bøker, men de blir for langtekkelige. Når Nordberg leser, blir det interessant .  .

Dongery er tungt å klippe.
Jeg legger den dobbelt og skjærer og det går grit og er en letvind måte å få strimler til veven.