Flere sommerminner

 Vi hadde en tredagers rundtur midt i august. Første overnatting var Honne på Biri, der vi har vært mange ganger på møter i birøktsammenheng.
Honne var opprinnelig et gårdsbruk som ble overtatt av skogbrukets kursinstitutt i 1972. Da ble det planta mange plantearter og særlig trær.
Ei naturløype går i området rundt overnattingstedet. Vi gikk en del av løypa. Både naturlig vokste trær og planta trær og busker har fått navneskilt.

Jeg fant et par kongler som jeg aldri har sett maken til. Fant ut at de var fra Sembrafuru som var planta i en skråning. Fine kongler som er ganske dekorative.

Turen gikk videre langs Mjøsa der vi tok vegen fra Ringebu over Rondane til Folldal og Tynset før vi kom frem til Røros.
Der overnatta vi på Røros gjestehus som holdt til midt i Kjerkgata med utsikt til Bergstaden ziir som rager over byen.

Jeg ble imponert av hvordan eierne hadde greid å få til bortimot 30 overnattingsplasser.
Det var originale brosteiner i bakgården med 6 små leiligheter i pakkbua vi ser på bildet.
 Jeg kan tydelig se for meg heisekran fra øverste luka og åpne dører med varer i de to andre etasjene - og hest med last på bakken under.

Turen gikk videre mot Femunden og jeg tenkte: - bor det virkelig folk her!
I Tufsingdalen 600 - 700 meter over havet var det flere store gårdsbruk med kyr og rundballer på store flate jorder.

Vanskelig for oss ikke å se bikubene som sto i vegkanten. .  .

I Engerdalen stoppa vi ved en kafe som ble drevet av to ukrainske damer.

Plutselig var vi i Trysil og ikke sulten nok til middag, så vi ville kjøre til Elgstua på Elverum, der vi pleide spise i gamle dager.

Elverum var blitt så stort og ukjennelig så vi var på tur videre før vi fant det vi lette etter.

Vi havna i Eidsvoll der sentrum var dødt og serveringsfritt.
Vi fikk tips om en pizzarestaurant  ved Vorma.
Super servering med alkoholfritt mørkt øl og nydelig pizza.

Siste overnatting var på et av hotellene ved Gardemoen  - og da var vi moden for hjemtur og middag på Sjøormen i Seljord.

Dagen etter reiste vi til Vrådal for å høste honning. 
Der fikk vi oppleve en fritidsbåt som gikk gjennom slusene under vegen mot vestsida.
Har aldri sett båt her før, men veteranbåten M/S Fram som tar turer på Vråvatn og Nisser tar et par turer gjennom slusene her i året.

Kanskje det blir flere når Vråliosen Hotell åpner igjen ,  ,

Sommerminner

 

Vi bor i ei bygd som er kjent for flora og fauna. Det finnes mange sjeldne planter og insekter. 

Det er ikke hvert år jeg ser den, men i år dukka det opp en Apollo i vegkanten.

Da vi høsta bier for et par dager siden satt det plutselig ei Sørgekåpe på utstyret vi jobba med.

 
Det tok litt tid før jeg fikk et brukbart bilde.
Den ville helst sitte med vingene tett sammen - og da var det vanskelig å se at det var en sommerfugl.

Andre mer vanlige arter ser vi daglig: neslesommerfugl og sitronsommerfugl, men de oransje perlesommerfuglene liker seg godt i denne astersplanten. 

Jeg stjal med meg en avlegger av den planten fra den romantiske parken Lunden ved Nes Verk da de drev å restaurerte den ved århundreskiftet. Den sprer seg raskt og tiltrekker seg særlig sommerfugler.
Det vokser også moskusjordbær der -  jordbærplanter med store blomster, men det kommer ikke bær.

Snart høst og jeg er i gang med matteveving igjen

 Det har vært en varm og tørr sommer og vevstua har ikke hatt mye besøk.

I dag var jeg innom en tur og vevde et stykke med rød brun oransje rosa filler. Det er ikke noe system - tar den nærmeste filla og håper på det beste.
Ikke alltid like lett å komme inn i mønstersystemet når en har hatt ei lang pause, men dette gikk bra.

Renninga er svart og jeg vever enkleste form for rosengang.

Hvorfor bake med surdeig?

 Da jeg laga min første surdeigstarter for 1/2 år siden tenkte jeg beredskap. Jeg har alltid bakt grovt brød, og tanken på ikke å få kjøpe fersk gjær gjorde meg nesten redd. Har ikke sansen for tørrgjær.
Så kom tanken på surdeig. Prøvde for noen år siden og mislyktes. Nå går det ganske bra. Har startere både i fryseren og i kjøleskap.

Det er mange som baker med surdeig. Det er ganske tungvint og arbeidskrevende.  
Hvorfor bruke så mye tid når en kan bake med kjøpegjær på en brøkdel av tiden?
-  det blir fin konsistens og smuler ikke
- smaken er vanligvis god
- kraftig og god skorpe 
- spenningen: går det bra denne gangen?
- tilfredstillelsen ved å behandle deigen?

I starten fikk brødene mye sursmak og deigen ble vanskelig å behandle med så grovt mel som jeg vil ha. Med fint mel ble deigen grei å behandle og smaken ble god.
Jeg har fulgt mange råd på et par fb-sider, men blir litt forvirra av alle faguttrykk:

- autolyse
- fermentolyse
- stretch&fold
- coilfold
- peak
- hydrasjon
- finalshape
- bulkheving
- slap and foil .  . .

Gir meg ikke! Fikk bra grovbrød i går og et brett mishandla firkant(rund)stykker.

Tranebæra begynner å få farge - noen skal komme i en surdeig- en gang!