Sommeren 2015

Nøster opp plantefarga garn

Jeg nøster opp garnet som er farga og lurer på hva jeg skal bruke det til.
Fant frem noe garn jeg har farga rødt tidligere og planlegger å farge blått senere.
Jeg har noen få vaidplanter og vil ta frø og slik at jeg får blader nok til en kjele til neste år.
I år blir det nok ei indigosuppe.
Skal putte i noe gult og noe rødt, så da burde det bli alle regnbuens farger pluss grått og brunt.

Det hadde vært innmari artig å prøve å flammefarge garn.
Da må jeg lage ei lang hespe på rennebommen, binde hardt rundt den flere plasser før jeg putter den i blått fargebad. Så må jeg ta opp de bindingene og binde over noe av det blå før garnet går i et gult fargebad. Da skal garnet få partier med gult, grønt og blått.

Det blå som er mest aktuelt i kveld er nyplukka blåbær.

Noe har gått i fryseren og bæra i skåla har fått stå ei stund og godgjøre seg i flytende, nyslynga honning.

De siste jordbærene fra hagen pynter opp sammen ei gammel sølvskei.

Plantefarging - spennende hobby

Det er flere bøker om plantefarging på markedet.
De fleste er noen år gamle, men Eva Lutnæs har nylig gitt ut boka Plantefarging 

Hun har også ei fb-side som heter
Plantefarging der hun legger ut nytt stoff.

Jeg har to gamle bøker som er å anbefale.

- Farging med planter av Esther Nielsen
- Plantefarging av Sandberg og Sisefsky

To grundige og gode bøker som utfyller hverandre.
 Den første med historikk og den siste mer teknisk med mange oppskrifter.

Så fikk jeg tak i Plantefarging med urter, sopp og lav av Erik Sundstrøm. (2003)


Den virker spennendeog jeg har lyst til å farge med sopp - noe jeg aldri har prøvd.


Jeg har også et hefte fra nyttevekstforeningen:  Farging med lav

Det er ei diskusjonsgruppe på facebook som heter Sopp og plantefargegruppa

Her kan en bli medlem, spørre og lære.

På denne sida  står det enkelt forklart hvordan en skal behandle garn og planter før en begynner å farge og det står noen oppskrifter.

Det vanligste er å bruke ubleika ullgarn, men en kan også prøve med blandingsgarn og pastellfarga garn.
Loddent og løst tvunnet garn egner seg ikke. Det vil tove og filte seg sammen.

Hillesvåg ullvarefabrikk selger garn i hesper beregna på plantefarging. Det er lurt å dele 100grams hesper i to.

En kan linde opp 50-grams bunter i ei garnvinde, hespetre eller stolbein til hesper.
Siste enden på hespa bindes sammen med en bomullstråd - løst rundt hespa.
 Minst tre bomullstråder bindes løst om hespa for å lette arbeidet med å floke opp garnet etter farging og vasking.

Disse fargeprøvene  er stort sett planter fra naturen.
Blått og rødt er av indigo, krapprot og kochenille som må kjøpes.

Det finnes norske fargeplanter som gir rød og blå farge.
MAUREROT finnes i mange grøftekanter og gir omtrent samme farge som krapprot. Maurerøttene er små og det er arbeidsomst å dra de opp.
KORKJE er en lav som vokser på stein og fjell langs kysten enkelte plasser. Den gir rødfarge omtrent som kochenille, men er lite lysekte og fargestoffet er ikke oppløselig i vann.
VAID er en skjermplante med gule blomster og blålig grønne blader. En må ha mange blader for å få ut fargestoffet som ikke er vannløselig.
 
Jeg har vaidplanter i hagen og korkje på lager.
Planen er å farge mer til neste år, når vaidplantene har blitt flere.

Brunt garn med steinlav

Siste fargegryta i denne omgangen er steinlav ( fargelav)som skal gi brun farge.

Laven kan være grå, brun eller svart og vokser på stein eller fjell.
Den er lettest å skrape av i vått vær.
Hvis en tørker den før bruk er det lettere å beregne hvor mye garn en kan ha oppi.
 
Jeg brukte 400 gram lav til 100 gram garn og trodde at jeg skulle få en mørkere brunfarge.
 
Den tørka laven lå i vann ei natt før jeg la i garnet og varma opp.
Det skal bli bra farge med ubeisa garn, men jeg brukte alunbeisa garn siden jeg har så mye på lager.
 
Det blir en del rusk i garnet når en farger med garn og lav sammen i gryta.
Av erfaring vet jeg at fargen ikke blir så mørk når en farger i avsilt suppe.

Bildet under viser grått garn av trollheggbark og brunt garn av steinlav.

Grålig farge med bark

Bark av trollhegg har ligget på lager i mange år. Så lenge at jeg ble ganske overraska da den dukka opp.
Jeg ville gjerne ha grålig farge på garnet og valgte å bruke jerngryte.

Barken kokte i flere timer og jeg la lokk over med en stein på for å holde barken undre vann.


Det ble en sterk brunfarge på fargesuppa og jeg så for meg et mørkebrunt garn.

Dagen etter silte jeg bort barken og la i alunbeisa garn.

Garnet lå i gryta som holdt om lag 85 grader i en times tid.


Garnet fikk ligge til neste dag og nå henger det til tørk sammen med garn farga i steinlav og en ny garnbunt farga i "rabarbrasuppa" som var proppfull av farge fremdeles.




Det er flere bruksområder for store lokk når en farger.

- det er fint å vifte med for å få bålet til å brenne
- det er godt å dekke til leggene med når en står foran ei varm grue.
- så er det selvfølgelig fint å legge over gryta når den settes til side fordi fargebadet er mer enn varmt nok.

Det er lurt å ha ei øse eller flaske med vann stående for å helle i fargegryta når temperaturen stiger for raskt.

Fargene på bildet under er ganske så misvisende, men barkefargen er den grå nummer 3 fra venstre

Bark av trollhassel og av steinlav

 
Bildet til venstre viser den grå fargen av trollheggbark og den brune av steinlav.
---------------------------------------------------

Garnfargene på bildet under er fra venstre:
- 2. bad i rabarbrablader
- 1.bad i rabarbrablader
- bark av trollhegg
- islandslav
- trådlav(kråkestry)
- steinlav (fargelav)

De to siste ser rosa ut på bildet, men de er i virkeligheten brune.

Farge med islandslav

Islandslav til venstre og trådlav til høyre

Følte meg som ei trollkjærring da jeg satt der i blomsterenga med rykende gryter over utegruer.
I jerngryta står det fremdeles bark som har kokt noen timer for at fargestoffet skal trekke ut.

Over det andre bålet har jeg vekselvis hatt tre gryter. Når gryta med rabarbrablader nådde 90 grader, la jeg på lokk og satte den til side.
Så var det trådlaven sin tur. Da var varmen god og den raste fort opp til ønska temperatur.

Viktig å passe på at vannet ikke koker.

Siste gryta inneholdt islandslav
- 200 gram lav
- to 50 grams bunter med garn.
En bunt med alunbeisa garn og en som ikke var beisa. Ville se om det ble forskjell, men det ble det ikke.

Alle grytene ble vekselvis satt over varme slik at de hadde minst 80 grader i en times tid.
Det ble svært liten forskjell på de to buntene som er farga med islandslav.
Like godt å farge med ubeisa garn.

Tenk så enkelt det er:
 -  plukk isladslav som det virkelig "laver av" på bakken enkelte steder. Lett å finne når en vet hvordan den ser ut.
 - putte den i ei gryte sammen en garnbunt som har fått løs ombinding minst tre steder
- varm det opp til 80-90 grader og hold temperaturen i en times tid. 

Farge med trådlav/kråkestry

Denne gulgrønne laven har mange navn og finnes både på bartrær og løvtrær. Det er flere lavarter som ligner og som også gir farge på garn, så om en blander blir det helt sikkert farge.
Kjennetegnet på denne som gir lys brunt garn,  er at den har en elastisk midtnerve
Det nederste bildet viser tydelig margstengel som strekker seg som en strikk når en drar i den.







La i vann 275 gr lav sammen to 50-grams bunter garn.
Den ene bunten la jeg i en nylonpose for å slippe å få så mye rusk i garnet.

Var litt spent på om det var den nære kontakten med laven som ga mest farge.

Tidligere har jeg farga i avsilt suppe, og da ble fargen lysere.

Denne gangen var det kun en ørliten nyanseforskjell på de to buntene.










 Etter en halvtime var det blitt farge.
Jeg bruker termometer for å holde øye med temperaturen.
Den skal være over 80 grader i ca en time for at jeg skal være sikker på at fargen sitter og er lysekte.








Det lysebrune garnet til høyre er de to buntenesom ble farga i trådlav (Usnea filipendula)

Det var ikke vanskelig å få ut laven fra garnet, men det er lurt å plukke ren laven på forhånd så det ikke blir med så mye annet rusk.

Garnet til venstre er farga i islandslav.

Farge med rabarbrablader

Da er jeg i gang med farginga.
Bark av trollhegg ligger i jerngryta og skal stå et par timer over varmen uten garn.

I den andre gryta har jeg lagt 350 gr rabarbrablader sammen med 170 g. alunbeisa vevgarn. Det har ligget i vann siden i går og garnet var allerede gult da jeg starta.
Rabarbraen er tydeligvis propp full av fargestoff.

Slik ble garnet etter å ha ligget i fargebadet i en times tid med temperatur på ca 85 grader.
Viktig at fargesuppa ikke koker.
Da vil garnet bli stygt.
skal legge inn nytt bilde her i morgen når garnet er tørt.
Det er en varm grønlig tone på garnet.
Å ta bilder av farger er nesten håpløst, men bildet under gir et riktigere bilde av fargen jeg fikk av rabarbrabladene

 

Forberedelser til plantefarging

Spennende at plantefarging ser ut til å komme på timeplanen igjen.
Det har kommet en ny bok om emnet og flere har lyst til å prøve seg eller ta opp glemt kunnskap.

For meg er det siste aktuelt.
Jeg farga mye i forrige århundre og har holdt flere kurs der vi farga i gryter over åpen ild i vannkanten.

Når jeg er på tur har jeg en plastpose med og plukker med meg kråkestry som sitter fast på stammer eller henger i gamle greiner i litt gammel skog.

Da jeg skulle finne frem de gamle kjelene fant jeg bark av trollhegg og islandsk lav i plastposer som var så gamle at de gikk i oppløsning da jeg tok i de.
Nå har jeg 4 gryter med tørka fargeemner som skal stå i vann til i morgen.

Fantasifulle bilder funnet på nett.

Har samla noen sommelige bilder.

Skal en klippe en større plen med den doningen, trengs 
- en kald avrivning  og 
- et måltid mat .  .


Snodig og fantasifull pølsemeny som jeg gjerne kopierer.

Luker ugress i sol og deler planter i regn.

Nå er det hagen som er i fokus. Det er herlig når sola skinner og en kan kle seg i shorts.
Vi har bygd ny veranda i vår og jeg har fått enda en kjøkkenhage i hoftehøyde. 
Det blir rekkverk på langsida og jeg får kort veg til salat, gressløk og persille.

Jordbær blir det også etter hvert.

I enden av potetåkeren har jeg satt noen kasser som har vært brukt til bier. Det er trekasser som var ment for St.Hansbålet. 
Jeg fora med plast og har planta litt forskjellig i. Da det var kaldt la jeg gamle vinduer over for å gjøte det lunere.

En humleplante som skal slynge seg opp sammen sukkererter og et par blomsterbønner.
Peppermynteplantene er forvist til en kasse.Så slipper jeg at de sprer seg for mye.
Nå ser det ut som været blir så stabilt at jeg kan plante ut squahsplanten min også.

Bak kassene har jeg prøvd meg på et flettegjerde. Jeg hadde ikke pil, men klipte årsskuddene av en gullbusk og satte de ned i jorda.
Blir spennende å se om de roter seg på samme måte som pil.

Siste bilder er hagen foran huset etter at tulipanene har blomstra fra seg.
 Kirsebær og hegg lengst til venstre. To brudespirea med en gul busk imellom som bier og humler elsker.
 Mahonia tror jeg den heter, og den dufter sommer . . 

Jeg dro opp en avlegger som hadde forvilla seg på feil side av et gjerde en gang jeg var på Sørlandet.
Der spredde den seg som ugress. 
Har lagt ned ei grein og håper at den roter seg så jeg kan få flere busker her også.
Den står ikke så lenge i blomst, men det er så herlig med summing og den delilige duften.
  

Vever hullbragdteppe

Det har vært en alt for lang periode med vått, kaldt eller blåsende vær. Gjerne alt på en gang.
Da er det innevær og jeg kom i gang med en vev som har stått lenge stille.

Det er hullbragd satt opp på en gammel vevstol med hester og trinser.
¤ skaft og 4 trøer. vil jeg ha lettertsbinding mellom bordene må jeg trø på to trøer på samme tid.

Renninga er 12/6 og innsalg med filler.

De to bildene er fra samme teppet i litt forskjellig lysforhold. Det øverste bildet har en bord mer enn det siste.

Jeg har valgt å la renninga flottere mellom bordene.
Det er ganske artig å sette sammen farger i bordene og se hvor forskjellig uttrykk en kan få.

Nå ser værmeldinga bra ut fremover og da blir nok veven stående å vente på en ny gråværsdag.

Flere filleryer gjøres klare.

Så ble det knytta frynser og ferdigstilt et par ryer.

Det har gått i maling av panel til den nye stua og hagearbeid siste tida.
 Været har vært så bra at mesteparten av tida har jeg tilbrakt utadørs.

Endelig kom det regn og jeg fikk gjort noe med ryene som lå i kjøkkensenga. 

 Alle ryene i denne omgangen er ca 85 cm brede og tredd i panama med bomullsrenning 12/6.

Jeg bodde tre år på Sørlandet og der var det vanlig å tre 2 renningstråder i annen hver tinn i 30-skei.
Da blir mindre av renninga synlig. 
Særlig der en bruker innslag av mørke filler blir det stor forskjell på vanlig toskaft og panamatreing.


Fillerya i beige nyanser har fått en kant med kypert innafor en ytterkant med innslag av dobbel innslagstråd.
Jeg liker godt at ryene har ei avslutning i hver side, med en bord som er lik i hver ende.

Det blir vanligvis perleknuter og fryns på 10-12 cm i enden på ryene mine.

I Sverige bruker de ofte flettekant eller innsydd kant.
Jeg har prøvd flere ganger, men ender oftest opp med det enkleste: 
perleknuter med fire renningstråder.







På slutten av renninga ble det en gul bit som skulle bli veske, men den ble såpass tung at det endte opp som pute.

Her ligger den i en nymalt stol foran den gulbeisa veggen.
Det skal bli spennende å se hvordan det blir seende ut når alle de knallblå møblene kommer inn i den gule stua.
Gult og blått .  . .
Kan jeg ha blitt inspirert av de svenske flaggfargene ?

Filleryer på vift og eggesalat

Siste virkedag før påske og mange av filleryene fikk en luftetur på verandaen.


 Jeg prøvde å telle, men kom ut av det.

Det er MANGE filleryer i huset, store og små.

Men det var ikke alle som ble med på denne lufteturen.

De fleste er 85 cm brede, men minst to har omtrent 140 bredde.




De små ryene henger foran inngangsdøra og et par utafor kjellerinngangen.

Den rutete rya i stolen er et arvestykke. Det er  ikke så bred, men så er den 3 meter lang.

Jeg tror stadig at en vakker dag skal jeg få tålmodighet nok til å sette meg ned å veve noe lignende.

Den er satt sammen av tynne filler og har fine fargesjatteringer. 











Det er påske, men her er det ikke gule løpere på bord eller gulv. 

Det guleste jeg har er en påskesalat 
med egg, rødløk, maiskorn og litt majones.

Oppskrifta fant jeg på matbloggen til Siri Fossing.

Rask og enkel å lage. Smaker godt som den er men kan godt kombineres med eller tilsettes saltpølse.