Hildurs Urterarium

Like før vi kom til Brønnøysund spiste vi en fantastisk lunsjtallerken hos Hildur med den innholdsrike urtehagen. 
Så sent i sesongen var det ikke mange besøkende, men vi ble godt mottatt og fikk grei beskjed om hva for lokale retter som lå på fatet. 
Jeg hadde aldri spist rådyrpaté før, men det er nok den smaken jeg husker best.

Herifra kunne vi valgt Tosenvegen til E-6, men vi tok turen innom Brønnøysund før vi tok siste ferjestrekning videre til fastlandet.

Det jeg husker best fra Brønnøysund var alle måkeungene som gikk forskremte rundt i gatene. Jeg så ingen skadde eller døde, så de ble nok tatt hensyn til i trafikken.

Vi kjørte over Sømna og tok ferja over Bindalsfjorden før vi havna på Høylandet.

Her ble vi invitert på kaffe, is med peanøtter på Frivillighetssentralen der de avslutta ei økt med skotthyll. Her satt latteren løst, selv om det ikke var revytider.
Steinkjer ble neste stopp og vi kjørte Den Gyldne Omveg på Inderøy og overnatta på Jektvollen fjordhotell. 
Et merkelig bygg der vi kom inn i 1. etasje og fikk rom to trappehøyder ned. Hotellet lå i en skråning ned mot vannet og var bygd i flere etapper.
Her fikk vi lokalt brygga øl og spennende oster fra nærområdet.
Vi regna ut at vi måtte ha enda to overnattinger før vi kom hjem. Masse opplevelser men nå kjente vi at vi var ganske fulle av inntrykk. 
Hjem, kjære hjem! Hvordan står det til med bikkje og bier .  .. 

Syv søstre i morgenkåper

Vi skulle sett De syv søstre da vi reiste fra Sandnessjøen til fergeleie påTjøtta, men de var omhyllet av tåke.

Planen var å besøke Vega, men det var høy sjø og landkrabbene tok heller ferga innaskjærs fra Tjøtta til Forvik. Der ble det kaffe og nystekte kanelsnurrer før turen gikk videre.

Visste at det skulle være et kaffebrenneri her, men fergekaia var flytta og det måtte litt detektivvirksomhet til for å finne brenneriet. Vi falt for fru Arntzens formiddagskaffe og den ble med hjem.


Døra i det gamle kaianlegget var verd et bilde .  . .

Før vi reiste fra Vevelstad stoppa vi ved Helgeland museum som lå like ved kirka. Det var ei samling gamle hus med interiør fra 1800-tallet.

 vi fant ei enorm steinsamling i en av bygningene og mange gamle hageplanter som var vist frem med navneplakater. 

Blant annet lærte  jeg at en av mine få liljer heter krøllilje og er en gammel og hardfør liljetype.

 Før vi tok neste ferge over til Brønnøy brukte vi litt tid i fjæra og ble overvelda over fargeprakten på tang, tare og steiner.




En langbeit fugl ble fanga av linsa, men vel hjemme fant jeg ut at det nok var ei hegre.

Ikke sjelden å se i vårt hjemlige innland.

Nå går det rett til værs !

Vi besøkte familie på Trofors og ble imponert over at en trevarefabrikk med 80 ansatte produserte vinduer på en såpass avsidesliggende plass. 
Bedriften er snart hundrede år og historielaget var i full gang med å lage ei bok til jubileumsåret - 2018. 
Det var min farfar som starta bedriften i det små hjemme på gården Skomstad.

Turen gikk videre til Sandnessjøen langs Kystriksvegen.

Jeg har aldri vært på Helgelandskysten før, men ble mektig imponert over utsikt til fjell og fjord.
Ikke minst den imponerende brua like før Sandnessjøen gjorde inntrykk.
Ei stund føltes det som om vi kjørte rett inn i fjellet på andre sida av fjorden.


Det var en trivelig liten by med fast loppemarked og med overraskende mye folk i gatene.

Vi hørte ei kraftig tuting og mange av menneskene trakk i samme retning.
Det var Hurtigruten som lå til kai og som ville ha med passasjerene videre.


 Midt i byen sto Petter Dass. Skulle ha tatt bilde av statuen, men så ble det et bilde av en travel kafe på Petter Dass plass der det myldra av folk.




Jeg gikk gatelangs og fant et nydelig grønt hus med et skilt som ga meg lyst til å stikke innom onkel Oskar, men det ble med tanken. . .  .

Saltfjellet med Semska som mål

Vi stoppa selvsagt på Polarsirkelsenteret og ble imponert av den flotte bygningen og statuen i marmor som sto på utsida.



Semska var en jernbanestasjon midt på Saltfjellet. Merkelig å bygge en toetasjes stasjonsbygning her etter som det bare var 3 banevokterboliger i mils omkrets.

Far var stasjonert her en sommer ca 1960 da jernbanesporene ble forlenga fra Fauske til Bodø. 
Han dirigerte anleggstrafikken. 
Familien var med og vi gikk over ei skummel hengebru for å komme til ei tjønn der vi bada i hele juli.

Det lå is på tjønna da vi kom i juni og den var tørka inn da vi reiste i august.

Jeg har tenkt mye på denne plassen de siste årene og ønska meg tilbake.


Nå var tiden inne til å gjenoppleve dette barndomsminne . . . 


Stasjonsbygningen var borte, men hengebru og tjønn var der jeg trodde, og det var masse vann i tjønna!

Det var mange fjellplanter her og jeg har senere fått bekrefta at det var fjellkvann jeg fant et par planter av.

Mosjøen neste . .

Turen fra Trondhjem til Mosjøen regna vi med skulle ta 6 timer i ren kjøring. 

Mosjøen ligger en halvtime nord for Trofors der de etter hvert berømte tvillingene Marcus og Martinus er fra. De var gjester i lokalsendinga dagen før vi reiste - i forbindelse med en lokal festival de skulle være med på. 
De fortalte at hjemplassen Trofors lå midt i Norge bare 5 1/2 time fra Trondhjem.

Det ble tre netter på trivelige Fru Haugans Hotell i Mosjøen og vi ble fasinert av den sjarmerende trehusbebyggelsen og det rolige miljøet.
Fantastisk at de greidde å stå imot riving av de gamle trehusene i sentrum av byen.
Etter mye lokal strid på 1970-tallet bygde de heller opp handelsentrum nærmere E-6.

Åkleet er typisk for Vefsen. Det hang på hotellet og var fra slutten av 18000-talet.

Det ble ellers mer natur og miljø enn vev på turen.

Ferietur

Sommerferie er et nesten ukjent begrep. 

Har en vært sauebonde med svært begrensa inntekt og fritid, så er ikke ferie det første en tenker på.
Vi bor i et supert område med turmål og mange severdigheter, men av og til bør en utvide sin horisont.

Vi bestemte oss for en ca.10 dager lang tur - innbefatta kamuflasje av min 70-årsdag.
De første 5 overnattingene ble bestemt. Hotell ble bestilt og privat overnatting ordna.

Vi reiste først i august og hadde vår første natt på Oppdal Skiferhotell.
Det ble flere stopp underveis. Den siste på Kongsvoll der vi fulgte stiene i Kongsvoll fjellhage.
Det er verd et besøk for alle som er glad i ville vekster.
Botanikeren Thekla Resvoll anla i 1924 en fjellhage ved Kongsvoll stasjon.
Senere ble den flytta til en plass like ved E-6 og Kongsvoll fjellstue med stor parkeringsplass.
Det er NTNU, Trondheim som har ansvaret for hagen nå.
Det er godt tilrettelagte stier og navneskilt som forteller om planter, moser og lav som trives i høyfjellet.

Den kvite blomsten er ganske sjelden. Det er fjellbakkesøte. Den vanlige bakkesøte har blå blomst.

Potetkaker og tur i nabolaget

 Ingen veving i dag.
Lovte å levere honning til Straumebui i Øyfjell som ikke er så langt unna.

Det er en festlig butikk som selger lokal mat, garn,noe interiør og masse festlige barneklær og fornuftige leker.

De holder til i et gammelt lokale med særpreg - også står dette festlige lokkeskiltet i vegkanten.


På hjemvegen var jeg innom en av de få små kolonialbutikkene som er igjen i distriktet.

De tar inn varer som hytteturister og lokalbefolkninga ber om og det finnes et unikt utvalg i øl fra mange av de små mikrobryggeriene som popper opp både lokalt og sentralt.

Mange har fantasifulle etiketter som frister til prøvesmaking.
Jeg fikk med meg Myrvann fra Odalen og St. Halvard. Så får vi se om de svarer til forventningene.

Hadde tenkt å spise på Kafe Matglede i Straumekrysset, men de åpna ikke før senere - så da gikk vegen hjemover og det ble potetkaker med brunost.

Ettersom kjelleren er full av gammelpotet burde jeg steke potetkaker selv, men da jeg fant potetkaker med 84% potet i butikkhylla -  da slo jeg til.

Grønt - gult - brunt. . . .

Måtte bare en tur innom vevstua i dag også.
En vever mye på et par timer.

Det er stort sett lerretsbinding, men det er 4 mønstertrøer i tillegg.
Det er tredd rett gjennomgående i hovlene, så det er ikke annen effekt enn at en kan få noen avikende striper.

 Målte bredden til 36 cm, så får vi se om det kan bli en jakke eller en vest.

Vesker må det i alle fall kunne bli.

Det er ikke så mye renning igjen og jeg ser ikke noe poeng i å klippe ned før renninga er slutt.

Sommermat og vevlek

Lenge siden poteten blomstra, men jeg har venta med å ta opp nypotet fordi kjelleren er full av fjorårets avling.

I dag ble fristelsen for stor og jeg tok opp to potetgras. 
Det ble 2 kg fine poteter.




Den røde heter Troll og den gule Berber.

Begge ble kjøpt på Felleskjøpet som settepotet.

Jeg vever fortsatt på den grønne renninga og merker at det er herlig å bare blande farger og kvaliteter uten å tenke på resultatet.

Det dukker opp effektgarn som sikkert er kjøpt til slikt formål . . 

Herlig å leke inne når det regner ute.



I går huska jeg på å ta med papirbag og kniv da jeg gikk for å hente posten.

Har sett at  kantarellen lyser gult flere plasser. Det ble såpass mye at dagens middag er redda.

Det ble nypoteter og kantarellstuing.

Er ikke så veldig glad i sopp, men det er vanskelig å gå forbi når den står der og gløder.


 Med løk og baconbiter i og litt godt smør - så ble det et bra måltid.

Inspirert av saori

Jeg har sett innlegg fra japansk saoriveving og liker så godt at det oser av kreativitet og skaperglede.

Det er imidlertid ikke så lett som en tror å slippe løs fantasien når en er opplært til hva som er riktig og feil når en vever.

De tre bildene er fra samme grønne renninga og jeg tenker lite på at det skal bli noe.
Jeg bare leker med garn i mange tykkelser, farger og kvaliteter.

Det er spennende å sette sammen farger og bruke garn, bånd, blank kasettape, skinnremser og blonder og hva en ellers finner i skuffer og skap.

Bra at noe av garnlageret krymper gjør meg fornøyd.

Kirsti Frimanson var med på et saori vevkurs i Japan i sommer og hun sendte jevnlig bilder til vävspolen.

Har sakset to bilder derifra hvor hun har sydd sammen en av vevnadene sine til en enkel kjole.

Tre nye matter er klare.

Tre nye ryer har har fått knytefrynser og er godkjent.
Denne gangen har jeg starta og avslutta med tre innslag med dobbel, ganske tykk lintråd.

Vanligvis bruker jeg noen innslag med enkel renningstråd - 12/6 i kantene.
Denne doble lintråden gjør underverker.
Den er litt blank og gir inntrykk av "kvalitet".
Den er uelastisk og holder innslaget ute i samme bredde som filleinnslagene.

En lærer alltid noe nytt ved å prøve nye ting .  .. 

 De tre mattene som er ferdige nå er ganske korte.
Sengeforleggere kanskje?

 De to på bildet like lange. En går i rosa og en i lys grønn.
De er 135cm lange.
Den i beige er litt lengre.

Klipt ned smal prøvevev

Det er deilig å la fantasien rå og sette sammen farger og mønster uten å tenke på hva det skal bli eller at garn koster penger.
Renninga er satt opp i striper av mange farger bomull 20/2. 

Bredda er bare 17 cm og planen er å sy sammen 2,5 meter til ei veske av hele lengden.

Jeg fikk prøvd ut noen rosebragdborder og ser hvor mange muligheter en kan få med rosebragd og toskaft.

Nye matter på gang

Rakk akkurat å klippe ned en rull med matter før godværet kom.




Ingen grunn til å sitte inne på vevstua når sola skinner. Da må en ut å lufte seg.
Kan vel hende at jeg tar med ei matte ut i sola for å knytte frynser.






Greit å legge rullen på gulvet når en skal klippe mattene fra hverandre.
Da kan sprekken mellom gulvbordene brukes som linjal . . . 

 Dagens blomst er et dårlig bilde av kvit turt.

Turten har vanligvis en nydelig blåfarge, men da jeg var på tur nylig så fikk jeg se flere eksemplarer av de ganske sjeldne hvite.

Turt er i slekt med sikori og har vært høsta til husdyrfor.

Elg, hjort og rådyr trives godt i terreng med turt.
Turt har gitt navn til flere steder bl a Turtagrø og Turtedalen. 

Nye fillematter

Så ble det fillematteveving igjen. 

Vil veve litt mer før jeg klipper ned og hovler om til gåsøye eller rutevev.
Tror ikke at jeg har vevd matter i gåsøyeteknikk, så da er det på tide å prøve seg.
Jeg har vevd matter på noe over en meters lengde i pastellfarger, men nå må jeg få brukt kyperthovlinga før jeg trer om.

Jeg har vevd kypert mot høgre og venstre med toskaftbord imellom.
Det er fargetrykte gardiner i innslaget og de er lyse på vrangsida, så her blir det forskjell på rette og vrange.

Dagens blomst er kvitsoleie. Den er ikke så lett å finne, men vokser i edelløvskog.
Denne soleia er ganske lik den gule i blomst og blad, men er mye høyere enn den gule og virkelig en nydelig plante.

Rutematter

Glissen renningsrips

Det er mange måter å lage ruta matte på.
I Sverige er det vanlig med renningsrips, der flerfarga renning er tett. 
En hovler med annen hver farge og lager rutemønster når en bytter farge.
4 skaft og to trøer er vanlig.

Matta på øverste bildet har jeg bare sett bilde av, men jeg lurer på om det er en glissen renningsrips med tre farger i renninga. De langsgående, lyse stripene er trolig hovla tettere enn de store rutene.

Hvis det er som jeg tror, så er det bare to trøer som må til for å lage ei så spennede matte.


Her er i Norge er det vanligst med ruta dobbelsidig binding eller dobbelvev på enkel renning.
Da kan en få rutemønster på ensfarga renning når en hovler riktig. 
Det krever 4 skaft og fire trøer.

Bildet er fra ei bok jeg fant på biblioteket i Kinna. Glemte dessverre å notere tittel og forfatter .  .

Tett og glissen

En kan også få rutemønster på ensfarga renning ved å lage renninga vekselvis tett og glissen. 


Eller en kan ha to farger i renninga, renne annen hver farge og endre rute ved å legge to tråder av samme farge etter hverandre. 
Det blir fargeeffekt med to trøer.

De to siste eksemplene krever at en slår inn med tynt og tykt innslag annen hver gang.
En skifter rute ved å slå inn to tykke eller to tynne innslag etter hverandre.