Farger i vevprøven

 

Kan bli skjerf utav denne prøven hvis jeg fortsetter med farger og kanskje med mohairgarn.

Mønsteret jeg vever her er gåsøye med panama i de kvite feltene. 

Jeg fortsatte med mohair som innslag. 

Der ble innslaget løsere og var mer likt den blå renninga så mønsteret vises dårligere.

Arbeidsstykke i ull

 

Er i gang med ny prøvevev på ca 40 cm bredde. Denne gangen er det kombinasjon av panama og kypert.

Jeg hadde ei blå ullrenning på lager og laga ei ny kvit renning som passer med antall tråder til de kvite feltene.

Jeg la skillepinner i hver av renningene og festa de til hver sin garnbomkjepp.

Så la jeg de to renningene i riktig rekkefølge i sveipekammen og hang de to renningene sammen foran veven med ei vannflaske som tyngde. 

Det gikk greit å plukke frem trådene til hovling. 

Første delen av renninga fikk innslag som passa til de kvite panamafeltene.

Så gikk jeg over til å veve kypertvariasjon som vises i de blå feltene.

Jane Stafford kaller denne episoden for "Panama og kyper på date!"

Gamp = arbeidsprøve

 Har vevd en arbeidsprøve i ulike kypertvariasjoner.  
Den var morsom og litt utfordrende å veve, men jeg ble skuffa over resultatet. Synes den ser rotete ut og det er vanskelig å se de ulike mønsterkombinasjonene.
Kan hende har jeg vevd for tett, eller så er det feil forhold mellom renning og innslag.
Renninga er kvit 12/3 og innslaget er dobblspolt 16/2.

Det er 6 ulike hovlinger med panamabord mellom hvert parti.

#1 er rett gjennomgående hovling,
 #2 er spisshovling,
#3 er fiskebein,
#4 er trojansk vegg,
#5 er V. punkt,
#6 er fiskebeinvariant. 
Innslagene er etter samme system: TaW - tromp as writ.

Nedknyttinga er batavia- likesidig kypert.

 Jeg prøvde et stykke med renningseffekt på slutten.
Dette er en oppgave i sesong 4 i School of Weaving.

Med litt fantasi eller skråblikk, så kan jeg se et mønster inne i merka felt som er ok.

Kypertgamp og variasjon på fletteveven

 Er i gang med ny renning i dobbel tråd med 12/3. Tror det skal kunne erstatte bomull 8/4 som skulle ha vært i oppskrifta til en vevprøve i kypertvariasjoner.

Har sett slike prøver og tenkt at jeg ville veve en. Nå har jeg laga renning og sveipa den på veven.

Har kommet halvvegs i hovlinga, så jeg satser på å komme i gang med vevinga i morgen.

På tangentveven er det mer igjen på fletterenninga. Slo inn med skikkelig rosa i ene kanten. Da så jeg hvor blek rosa resten av innslaget er.

De tre prøvene er ute av veven og i bruk som spisebrikker. Ser tydelig en matflekk på den ene . . 

Flettevev med kantsøm!

 Jeg har fått hjelp på fb-sida VEVING med tips om norske navn på de to begrepene jeg lærer mer om på vevskolen til Jane Stafford.
Log Cabin kan oversettes med flettevev. Det står faktisk i den gamle "Håndbok i veving."
Fikk også tips om å oversette hemstiching med kantsøm eller frynsesøm.

Om det er vanlige begrep her til lands vet jeg ikke, men jeg prøver å stappe det inn i et overfyllt hode.

Jeg har skifta ut de doble kvite trådene jeg hadde i første stoff med svarte tråder i stoffet på det øverste bildet.

Synes det stoffet har mer 3D-virkning enn bildet nedenfor med kvite doble tråder.

 

Log cabin eller kontvev?

 Jeg mener en må bruke norske ord på vevnader som har vært vanlig å veve her i årtier.
Jeg lærte denne teknikken på husflidskolen på 1970-tallet og da ble den bare nevnt som fargeeffekt på linje med andre fargeeffekter.
Toskaft og variasjoner er jo det første man lærer på kurs: panama, rips, engelsk toskaft og fargeeffeker.

På vevskolen til Jane Stafford er jeg kommet til fargeeffekter og jeg vever Log Cabin. Har lett i flere vevbøker, men finner ikke noe norsk navn annet enn ruta fargeeffekt. I Sverige bruker de kontvev, og det høres greit ut.

Jeg har da vevd kontvev i brunt og rosa. Det var det garnet jeg fant. I oppskrifta skal det veves med bomull 8/2 og jeg bruker dobbel 16/2 i 40-skei.

Kan hendet det er blir litt glissent. Får se når det blir vaska.
Jeg var litt unøyaktig i renninga og ser jeg har blingsa litt med antall tråder i kantene. Skal se om jeg får retta opp det når jeg avslutter denne som kan bli en spisebrikke.

Jeg har forresten skrevet om dette i 2018

Luftige skjerf og log cabin

 Skjerfene ble luftige nok, men ikke helt vellykka.
 Jeg lot meg inspirere av Jane Staffords lekre skjerf, men laga min egen vri fordi jeg hadde ei renning liggende i riktig garntykkelse.
Er ikke så opptatt av symmetri og like store mønster. Det blir helst litt prøving og feiling med meg.

Jeg lærte i alle fall en god del, så om jeg vil prøve en annen gang, så har jeg forbedringspotensiale.

Det positive er at skjerfene er nydelig myke å ha på. Renninga er bomull 16/2 der noen av trådene er mercerisert og skinnende. Det samme i det ene skjerfet, mens det andre har innslag av mohair.

Jeg i gang med sesong 3 av Jane Stafford School of Weaving som tar for seg ulike former for toskaft.  

Nå er jeg kommet til Log Cabin. Vet ikke om noe norsk navn annet enn fargeeffekt. I Sverige sier de kastkäpp eller kuntvev.
Jeg har vevd det før og er klar over at en må ha to farger i renninga og at en skifter mønster/rute ved å renne to tråder i lik farge etter hverandre. Når en vever må en veve med annen hver farge, men la det gå to innslag av samme farge for å skifte rute.
Jeg har sett at uttrykket kan bli ulikt og nå skal

jeg "utforske" dette. Renninga ble laga i går og nå har jeg sveipa den på en tangentvev.

Ble litt forskrekka når jeg oppdaga hvor unøyaktig jeg hadde vært da jeg laga renninga. Den ene kanten er større enn den andre.
Skal tenke på hva jeg gjør med det .  .

Jane Stafford vevskole

 Det har gått tre uker siden jeg meldte meg på Jane Stafford vevskole.

Jeg har brukt hver dag til å gå igjennom de første kapitlene og er overveldende begeistra!

Lenge siden jeg har fått så mye nytte og glede av   1 400. kroner.

Da jeg meldte meg på fikk jeg tilgang til alle de 8 episodene som lå ute. Det er mye å lære på hver episode - og så jeg som trodde jeg kunne det meste . . 

Jane er opptatt av at vi ikke må veve for tett. Mye av det vi vever skal vaskes, og det vil krympe.
I sesong 3 viser hun luftige skjerf og sjal.

Oppskrifta som fulgte med hadde renning i bomull 16/2. Jeg hadde ei slik renning liggende med relativt få renningstråder. Den ble satt på en liten vev og jeg er nesten ferdig.
Jeg følger ikke oppskrifta, men tilpasser trådene slik at det blir ei luftig renning med åpne tinner i skeia.

De to øverste bildene er fra Jane sitt utvalg.
Slik kan et luftig skjerf bli!

Det siste bildet er fra veven min der innslaget er  mohairgarn.

Ferdig med to matter

Jeg har tømt en vev og fått ny, lys matte på gulvet der den lå den matta som ble ødelagt i vaskemaskina.

Denne er vevd i den teknikken jeg kaller for "finsk spets". 

I hver ende fikk den en brettekant.

Jeg lar det være minst 6 cm åpent før jeg vever noen noen omganger med matterenning - ca 1 cm. Så vever jeg 3 cm med tynne strimler, 3 omg med matterenning ( midt i bretten).  3 cm tynne filler igjen før et par omganger med matterenning. De siste er lette å stikke nåla i når jeg skal sy opp falden.

Da begynner jeg med å veve med vanlige fillestrimler.

Den åpne plassen før jeg begynner å veve kant er for at jeg skal kunne knytte sammen renningstrådene som skal være inni falden. Jeg stoler ikke på symaskinfald!!

På motsatt side blir det omvendt: to innslag med matterenning før jeg vever 3 cm med tynne filler, 3 omg med matterenning, 3 cm med tynne filler og ca 1 cm med matterenning. Så må det være minst 6 cm med åpen renning for å knytte fast kanten.

På vevstua har jeg avslutta ei gul/kvit rosengangmatte.

Den blir stående i veven til jeg har fått laga det planlagte veggteppe i motsatt trødd rosengang.

I Setesdal har dette vært en åkletradisjon fra gammelt. I Sverige er det en vanlig rosengangteknikk: motsatstrampad rosengang.

Jane Stafford er et unikum!

 Jeg har sett Jane Stafford demonstrere flere av vevene til Louet og blitt betatt av henne og den formidlingsevnene hun har.

Bildet er lånt fra strick 17

På slutten av 2024 fikk jeg se et innlegg på bloggen til Maliz  Hun viser hva hun har vevd etter en av de siste episodene til Jane Staffords vevskole. 
Renninga er i svart /kvitt og har ulike hovlinger slik at en får flere uttrykk etter som en trør.

Det så så fristende ut at jeg meldte meg øyeblikkelig inn på den nettbaserte vevskolen.

Nå har jeg brukt hver dag på nyåret til å gå igjennom noen av alle episodene Jane har lagt ut. Hver leksjon er på ca 45 minutter og det er uendelig mange. Leksjon 1 starter med å lage renning på ulike rennesystem og fortsetter med sveiping. Hun imponerer med å sveipe på ei 13 m lang renning med bøker som tyngde på 25 minutter!

Jeg har lært enormt mye, enda jeg er langt under middels god i engelsk.

Jeg bruker googles oversettelsesprogram og lager meg ordliste. Kalkulatoren er hjelp til å omsette inch, "og yards til cm.

Nå er jeg spent på de neste leksjonene!

Motsatt trødd rosengang på tangentvev

 Jeg planlegger å veve et åkle i motsatt trødd rosengang.

I Setesdal er dette en gammel tradisjon. Karin Bøe  har skrevet om dette i ei innholdsrik bok: «Rugger og brossar,  Åkle i Setesdal» (2012)

En hovler V.punkt og bruker alltid to farger. To motsatte innslag etter hverandre må til for å dekke renninga.

Dette skrev jeg om i forrige innlegg 3.januar.

Mette Thorsen kaller det rosebragd med ripsvirkning på s 154  i boka Bordvev.

- Første borden i plansjen  starter med tangent 3 og 4 med hovedfargen og følges med tangent 1 og 2 i annen farge.

Ofte gjentar en denne kombinasjonen flere ganger.

 - Så kommer tangent 1 og 4 i hovedfargen og 2 og 3 i bunnfargen.

- 1 og 2 i hovedfargen krever 3 og 4 i bunnfargen.

 - 2 og 3 i hovedfargen krever 1 og 4 i bunnfargen.

Når en vever kommer en raskt inn i tralten:

- de to første tangentene hører sammen med de to siste

- de to midterste tangentene hører sammen med de to ytterste.

Første borden blir en bølge som brukes mye

De fem bordene i plansjen har jeg vevd i svart/kvitt:

Svart er hovedfargen og kvitt er bunnfargen

Den kvite stripa i nedre kant av midten skiller bordene 2 og 3

Her har farger og mønster fått fri utfoldelse.

Jeg har brukt forskjellig farge på hver bord.

Da kan jeg kan ta ut de bordene jeg vil ha og sette dem inn i teppet i farger som harmonerer mer enn i denne prøven på 20 cm bredde.

 

Motsatt trødd rosengang.

 Denne typen rosengang er mye brukt i Sverige og krever bare 4 skaft og 4 trøer for å å få frem mange mønsterkombinasjoner. 

Det har også vært en vanlig åkletradisjon i Setesdal.
Karin Bøe har skrevet om dette i boka: «Rugger og brossar,  Åkle i Setesdal» (2012)

En vever alltid med to farger og to motsatte innslag etter hverandre for å dekke renninga en gang.

 En hovler V punkt: 

Bruker en vev med kontramarsj knytter en ned som til

Batavia

likesidig kypert ,  batavia, «trappetrinn»)

Starter en på trøe 1 med hovedfargen, må en slå inn en annen farge på trøe 3. Bruker en hovedfargen på trøe 2, kommer andre farge på trøe 4. Hovedfargen på trøe 3 krever andre fargen på trøe 1. Hovedfargen på trøe 4 krever andre fargen på trøe 2.

Det er slik at trøe 1 og trøe 3 hører sammen. Trøe 2 og trøe 4 hører sammen.

- trøe 1 med hovedfarge, trøe 3 med annen farge

- trøe 2 med hovedfarge, trøe 4 med annen farge

- trøe 3 med hovedfarge, trøe 1 med annen farge

- trøe 4 med hovedfarge, trøe 2 med annen farge

Jeg har laga ei strimle med forskjellige mønsterkombinasjoner og brukt farger som ikke harmonerer, men gjort det slik for å se hvor de ulike bordene starter og slutter.

Planen er å veve et åkle på ca 70 cm bredde og da er det fint å ha ei slik strimle for å tipse meg selv om hvordan forskjellige border og fargekombinasjoner kan være.

Løs rosengang - krokbragd

 Har sveipa bomull 12/6 på tangentveven Erica og tredd rosengang i 30-skei.

I boka Variere i veven  s 14 står det om blokkvev og jeg prøver meg i svart og lys grått.

Har brukt 1+ 2 tangent og 3+4 tangent flere ganger, så 1+4 og 2+3 flere ganger.

Innslaget dekker renninga helt og minner om gamle ulltepper.

Det står ikke mye om rosengang i boka, men det står avbilda flere gubber og jeg ble frista til å veve en slik.

Det er typisk for løs rosengang/krokbragd at det er fargen på innslaget som lager mønster. 
Jeg løfter alle tangentene og senker en av gangen, alltid i rekkefølgen 1-2-3-4-osv Her er det fargen på innslagsgarnet som lager mønsteret.

Vær obs! På noen tangentvever er fremste skaft kobla til 1. tangent fra  høgre. På andre vever er fremste skaft kobla til 4.tangent.
Oppskrifta kan bli speilvendt. Sjekk sko og sokker. Det skal være en renningstråd mellom sokkene.

Start med grønt på alle omgangene.

Sko: 1 grønn, 2 svarte, 1 grønn (flere ganger)

sokk: 1 grønn, 1 lys, 2 grønne

bukse: 1 grønn, 2 svarte 1 grønn

Rumpe: 3 svarte, 1 grønn

Belte

Genser: 3 gule, 1 grønn

skulder: 2 gule, 2 grønne

hals: 1 grå, 3 grønne

munn: 1 rød, 2 grå, 1 grønn

kinn: 3 grå, 1 grønn

øyne: 1 grå, 1 blå, 1 grå, 1 grønn

panne: 3 grå, 1 grønn

lue: 3 gule, 1 grønn og 2 gule, 2 grønne

dusk: 1 gul, 3 grønne og 1 svart, 3 grønne

Antall omganger av hvert parti velges etter tykkelse av garn og eget  ønske.

Fillerye i vaskamaskin . . .

 

Aldri mer skal jeg vaske matte i vaskemaskin!

Vanligvis vasker jeg filleryer på terrassen med høytrykkspyler eller vanlig vannslange.
Denne matta glemte jeg. Den er ganske lita - 140x80 cm og jeg vet mange vasker slike i maskin.

Jeg falt for fristelsen og sendte den avgårde på vanlig 40 gr vask og full sentrifugering. 

Heldigvis har jeg matter på lager, så det kom raskt ei erstatningsmatte på plass.

Gleder meg allerede til å veve ei ny. Har sett ei nydelig matte på nett med tavlebragdborder . . 

Produktiv rebellvever i nord

 

Asle Tveitnes viser hvordan han sveiper på vev med pådragningsknekter og vannflasketyngde

Det er den greieste måten å få renninga på veven.

 Stramminga er lik over hele bredden og en ser raskt hvor det kan bli trøbbel ved skillepinner eller ved sveipekam/skei.

Han har et stort og ryddig vevrom med flere enkle vever der han vever store sjal og han bruker WeavePoint til sin 16-skafta bordvev.

I siste utgaven av vevprogrammet kan en få frem hver tangentrekke på PC eller nettbrett. Det er en super måte å holde orden på hvilke tangenter som skal opp og ned.

Asle vever også bånd og holder kurs - og han bor på en plass med det herlige navnet Birtavarre!

Her vever han krokbragd på ei kort renning som ikke er festa til garnbommen, men som henger med tyngde bak veven. Supert når en skal prøveveve.

Du finner mer på sida: Rebelweaver Studio

 

Finsk inspirerte matter

 Det ble to tykke matter i det finske mønsteret jeg prøvde meg på. Det ene innslaget går på baksida og vises knapt på fremsida, men mønsteret blir likt på begge sider.

I den ene matta er det flerlagt ullgarn som innslag.
Den lengste har innslag av ulltepper. Det er ferdig klipte filler jeg har fått for mange år siden.

Var nær ved å bli kasta, men tenkte de kan få en sjanse i ei matte ved senga mi. Vinduet står alltid oppe og jeg har funnet isskorpe i et vannglass på nattbordet.

Gamle damer må ofte opp om natta og da har den vanlige matta i bomull blitt kald å gå på. 

Nå skal det bli andre tider!

På vevstua går det i gul rosengang. Det skal bli matte på badet. Den grønne borden i starten skal bli brettekant.

Verandaen har fått lyspynt som er ny av året.

Garnvinda er ikke i bruk og har fått nytt bruksområde i adventstida. Jeg fant ideen på ei svensk vevside.

I mørket vises bare lysene og ikke "stativet"

Møtes og skilles - clasped weft weaving

 En artig teknikk som er enklere enn den ser ut til. møtes og skilles/p/BtixBROgSyH/

På youtube finnes mange linker, men der prater veverne så mye at jeg blir lei.

På denne minifilmen vises teknikken  uten lyd og en kan se hvor enkel den er i utgangspunktet.

Så kan en leke og prøve seg frem på egen hånd.

Min rosa/svarte kreasjon var en prøve, men da jeg snudde den 90 gr rundt, ble den sånn passe dekorativ.

Ei lita bygd med både vevstue og systue

Har vært på systua et par dager.
Ble litt bedre kjent med ei relativt ny symaskin og gjenoppfriska sykunnskapen som har slumra i mange år.

Det er så mange tips på reels om lette plagg og fremgangsmåter som er fristende å prøve.

Et par ivrige damer i bygda kontakta kommunen med spørsmål om å låne det gamle bygget der det hadde vært barnehage.
Der har vi installert oss med symaskiner, skjærebord og byste. Nydelig å ha stor plass å boltre seg på!

Planen var å sy festdrakt, men foreløpig har vi sydd litt av hvert.
Jeg har sydd ei veske, to vester og tre "snarskjorter" - slike som er sydd i to deler uten innsnitt.      

Gamle handarbeidslærere ville snudd seg i grava om de hadde sett fremgangsmåter der tråkling er et fremmedord.

Vi som vever har ofte hyllemeter med stoffer som like godt kan brukes til prøvesøm  Ikke så farlig om plagget ikke blir brukbart i første omgang.

Så kan en prøve på nytt med noen endringer.

 

Vever "finsk"

 

Jeg følger ei finsk vevside. Ser stort sett på bildene da språket og autooversettelsene er håpløse å forstå.

Falt pladask for ei flerfarga matte. Etter å ha prøvd meg frem på en bordvev, så fant jeg ei hovling som ser riktig ut.
Veven som var ledig var hovla med dobbel 12/6 og jeg tredde i anna hver tinn i 40-skei. 
 Jeg slår inn med flerlagt ullgarn.         

For å få pen kant så brukte jeg tre skytler. Har mislyktes i det før, men nå gikk det greit. 

Det skal være to skytler i ene sida og en i den andre. Når en skyttel kommer ut av skillet, ligger det en der fra før som skal inn. 

Viktig at tråden fra den skyttelen som ligger på vent kommer over den som nettopp kom ut.
Da blir kanten fin!

Slik så den finske matta ut.

Den er nok også vevd med tre skytler.

Tror de ofte gjør det i Finland.

Epler i fokus

Vi har hatt kraftig vind og noen frostnetter. Bakken under de store epletrærne var dekt av nedfallsepler.

Jeg tok inn bøttevis! Noe ble lagt i kasser, noe ble kokt, noen havna i eplekaker og desserter, og mange ble tørka i skiver.

Jeg har en enkel epleskreller som skjærer i skiver og tar ut kjernehus.

En frukttørker med flere skuffer brukes både til sopp, epler, banan og urter.

Ei fruktpresse står på ønskelista.
Det hadde vært kjekt å presse ut juice . . 

Jeg la forresten epler i fryseren og pressa ut saft da de hadde tint, men det var tungt for hendene. Prøvde ei gammeldags sitronpresse også.

Det ble mye jobb og lite juice, men det som kom smakte godt.

Lurer på om dette nettstedet funker . .Veving i startfasen