Liten ferietur som starta med en topptur

Vi skulle pakke bilen og reise på en etterlengta ferietur da vil ble utfordra til å bli med på årets siste topptur i regi av turistforeninga i Telemark.
Turen skulle gå til Napuren som ligg i grensa mellom tre kommuner og to fylker.


Toppen er på 1284 m oh. og det er ikke annen sti enn etter sau. Heldigvis hadde vi med en god turleder som førte oss opp og ned på en relativt trygg måte. 

Vi var 20 tobeinte og to firbeinte som starta ved Tjønnesvivki og kom ned ved Kuskard.

Det var klart vær og en formidabel utsikt over området rundt Halbjørnsekken. Ante ikke at det var så mange hytter der.

Fordelen med organisert tur er at vi kan flytte biler slik at en ikke må gå opp og ned samme veg.

Kjempelil ved Väneren.

Gamlebyen i Mariestad

Jeg har ikke vært i Sverige de siste 25 åra, og har aldri kjørt bil der.
Grenseovergang ved Morokulien og første overnatting i Eda. 
Reiste så til Enkøping for å kjøpe Natriunhydrosulfitt som trengs til indigofarging av garn. Det er et kvitt pulver som krever spesialporto ved forsendelse - derfor gikk bilturen dit!

Jeg fant en kartong full av kvite garnhesper og fikk lyst til å starte pensjonist-tilværelsen med plantefarging - noe jeg var svært opptatt med for mange år siden.

Idyllisk Vandrehjem i Mariestad.

Neste overnatting var i Mariestad, en nydelig plass ved Väneren. 
Gamlebyen med ei kjempediger kirke og et idyllisk Vandrehjem i rødmalte tømmerbygninger er minner en husker.

Et lite kunstverk som hang på en lyktestolpe

Inngangen til Kungsklyftan

Har en lest bøkene til Camilla Läckberg er det vanskelig å kjøre utenom Fjällbacka når en er på veg mot Strømstad.

Det var vel verd et stopp på ettersommeren når det ikke krydde av turister.Vegen mot bryggeområdet er smal og ikke egna for møtende biler.
Ved båthavne fant vi trappa opp mot Kungsklyftan og klatra opp på fjellet.
En steinportal viste veg. Det var inskripsjon av kong Oscar i fjellsida. Derav navnet Kungsklyftan.

I flere av bøkene til Läckberg er det snakk om denne kløften og den er virkelig verd et besøk.
 Det er en smal kløft mellom høye bergvegger, og det ligger tre kjempesteiner oppe mellom veggene. 
Her kan en virkelig bruke fantasien og tenke seg hvordan det har vært å vokse opp og smyge seg opp i denne trolske og skumle plassen.

Lokale krefter har gjordt en kjempejobb med å lage trapp opp til toppen der det var en formidabel utsikt over skjærgården når den nådde opp til utsiktsplassene på toppen

 Her var det utsikt i alle retninger og det var store arealer med forblåst natur.

En blir litt overraska over at det er ei så stor og ruvende kirke på en så liten plass. Kirka ligger i "øvre bydel" på en fjellknaus og har et nydelig og velholdt parkanlegg i tillegg til kirkegården.

Det blir ofte slik at vi stopper ved kirker når vi er på fremmede steder. spennende å se lokale navn og tradisjoner.