Jeg har lenge vært fasinert av alle mulighetene i halvdeielsmønstrene. I Sverige har de navn på mange mønster som er spesielle for distrikter.
Her i landet har jeg inntrykk av at skillbragd har vært mere vanlig, både på Vestlandet, i Nordland, i Trøndelag og i Telemark.
På 80-tallet satte jeg opp et par renninger med halvdreiel.
Duker og løpere var ikke aktuelt, så jeg planla litt grovere ting som veggtepper.
Aller viktigst var det å prøve!
Det blå er et veggteppe med bomullsrenning og ull innslag.
Jeg vevde flere slike i blått og lilla.
Så ble det ei grønn renning i et annet mønster.
Det ene er dekke over et stygt kistelokk.
Det til venstre har ligget på prøvevevlageret til jeg fant det frem i dag.
Rosa har aldri vært favorittfarge, men jeg hadde mye rosa garn og fikk i alle fall brukt en del av det.
Sannelig fant jeg resten av renninga i ei hylle og jeg hadde notert 480 tråder. .
Da romsterer planer i hodet om et nytt halvdreielprosjekt.
Jeg fant ei bok på salg en gang som het:
Lær å veve på tangentvev av Jocelyn Burt.
Jeg hadde ingen tangentvev, men syntes det var så mange spennende modeller at jeg tok den med.Boka er gitt ut i 1982 på Dreyers Forlag A/S.
Originalen er gitt ut i 1973: "Instant guide to Weaving".
Et mønster der heter "sneglespor". Har aldri sett det andre steder og nå vil jeg prøve. Det skal være et amerikansk mønster fra kolonitiden.
Oppskrifta sier:
92 tråder i en rapport,
10 tr. pr cm, og det er brukt 50-skei.
5* 92 + 10 = 470 tråder.
Snakk om flaks!
Bare 10 tråder for mye i den grønne renninga . . .
Da er det påskeværet som avgjør om det blir uteliv eller halvdreieltreing.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar