Minivev tatt inn i varmen

Min aller første vev ble kjøpt først på 1970-tallet. Den ble frakta på taket av ei VW-boble.
Inni bilen var en kartong med mange hesper bomullsgarn 20/2 som forrige eier hadde - etter at hun hadde vevd sengetøy på denne lille veven under krigen.
 Nye vever med kontramarsj kom til og denne lille veven ble stua bort på låven, men nå kom den inn i varmen igjen - transportert på trillebår denne gangen.

Jeg laga ei relativt smal renning på 3,5 meter av brunmelert garn som jeg farga i vår og vil prøve ut noen rosengangsborder.

Garnet er bomull 12/3, men jeg legger det dobbelt og vil ha 3 doble tråder pr cm.
Gamle og rare skillepinner med små hull. Jeg har brukt halve skolisser i endene. De er lette å tre i små hull.

Dette er en trinsevev og det er lenge siden jag har satt opp og vevd på slik vev, så jeg har plundra litt.

Bukta på renninga er festa til bomkjeppen bak slik at midten på renninga kommer midt i veven.

På brystbommen er det festa en hjemmelaga sveipekam. Jeg legger et tøystykke over slik at renninga ikke havner i spikerraden.

Så legger jeg ut renninga jevnt i riktig bredde. Dette går ganske raskt og MYE raskere enn å tre i sveipeskei.

Veven er liten og renninga kort. Liten vits i å sette opp pådragningsknekt.
Jeg legger renningsfletta i en passe tung stoffkasse som blir dratt mot veven mens jeg drar på renninga.
Til slutt er det to vannflasker som blir tyngde.

Hovling og treing i skei går greit. Det som er mest håpløst med denne lille veven er nedknyttinga.

Denne gangen gjorde jeg noe jeg har hørt andre gjøre:
- jeg la trøene på bordet og knytta snorene på riktig plass slik de skal være etter nedknyttingsmønster til rosengang.

Denne veven hadde opprinnelig ikke plass til veksler, men jeg festa ei stang til sidevangene. Vekslene er festa på den.
Snører er festa til midten av underskaftene.
Det står igjen å dra 8 snorer fra trøene til vekslene.