Muligheter med trinsevev.

Jeg hadde renning på alle vevene mine, men hadde fryktelig lyst til å prøve ut et rosengangsmønster jeg hadde sett. 
På vevstua hadde jeg plass til en gammel minivev som fikk renning og den ble tredd i V. = rosenganghovling.

Da kontramarsj ble vanlig, danka den ut trinseveven - som havna på loftet eller kanskje den fikk tilpassa en kontramarsj.

Symmetri og likevekt er alfa og omega for å få en trinsevev til å fungere. 
Ei passe bred renning er god hjelp - smal renning kan være en   tålmodighetsprøve. 

På bildene har to hester kollidert. 

Snorene ble forlenga og tommestokken sørga for at alle avstander var like. 

Veven fungerte etter hvert bra, men det var flere justeringer som måtte til.

Ofte er det slik at vekslene fester seg i hverandre. De sklir langs festestanga. 

Da kan det være lurt å samle de med klesklyper.

Snora fra underskaft til veksler må være på midten og må ofte justeres underveis. Snorene fra hestene til overskaftene må også ofte justeres.

Etter hver fikk jeg et skille som var ganske suverent! 

Det gikk etter hver opp for meg at:
 Trinsevev og tangentvev  kan ha samme system: 

-  kobling fra 1. skaft til 1. trøe/tangent 

 - kobling fra 2.skaft til 2. trøe  osv.