Rosenkransbragd

Da jeg googlet rosenkransbragd kom jeg til "Den norske husflidsforenings håndbok i veving" av Caroline Halvorsen. Boka ble utgitt første gang i 1904 og har kommet i flere utgaver.
 I utgaven fra 1941 sto det verken bilde eller fremgangsmåte, men det gjør det i utgave 8 som kom i 1948.
Mønsteret ligner til forveksling en vevnad som var svært populær på 1950-tallet.
Renning og innslag er i to farger av samme litt stive ullgarn. Det kan ha vært shoddygarn.( spunnet av gamle ullfiller) 


Teppet ble trolig vevd og solgt over store deler landet og ble ofte brukt til slitasjetrekk i lenestoler eller til veggtepper.

På vevkurs i Rauland ble det satt opp ei renning i kvit ullspissgarn og vi vevde prøvelapper av Rosenkransbragd for å finne riktig tetthet og for å se hvordan mønsteret ble.





 Uttrykkene ble ganske forskjellige etter 
 - hvor tett renninga var, 
 - hva slags innslagsgarn en brukte 
 - fargevalg på innslagsgarn

Stoffet blir ulikesidig.

Grønn prøve viser begge sider og har minst ett feilinnslag.


Det er mer enn hundrede tråder i både hovlings og trøingsraporten, men er raskt å veve - bare en har hodet på rett plass og ro rundt seg.

Vevd med 8 skaft og 8 trøer.

Brukte skei 30/10 på de første to prøvene, men tredde om til 40/10 da stoffet ble glissent. 
Stoffet kunne eventuelt toves.

Sveipekam og svevende veksler

SVEIPKAM
Har aldri brukt sveipekam eller sveipeskei, men ei grov skei - 25/10 eller 30/10 til å fordele renningsbredden før renninga går  i vevstolen.
Mer enn en gang har jeg vært nødt til å starte på nytt fordi jeg har regna feil.  
Renninga ble for smal eller for bred.
Hvis vevstolen er kort kan det få konsekvenser for de ytterste trådene når en skal veve.
Etter å ha sett moderne sveipekam i bruk, frister det å skaffe seg slik.

Denne har en stødig bunn som står godt på bordet og er lett å feste både bak på veven og i slagbommen.

Det er flere måter å tre sveipkam. Denne fremgangsmåten sparer arbeid:


 - Vevbredden er markert på sveipskeia med to svarte tråder.

- et papir legges over tinnene.

- renninga legges på papiret med skillepinnene foran sveipskeia.

- Det er 1 cm mellom hver tinn og det  letter regnestykket med å fordele renslene  i riktig bredde.

- Når renninga er på plass legges låsepinnen i sveipskeia, setter den i slagbommen og sikrer med bånd i hver side. 

(låsepinnen vises på første bilde under det blå båndet. Den tres inn fra siden og holder renslene på plass.,)

 Skillepinnene er nå på riktig side av slagbommen og bukta på renninga festes til sveipestokken og snorene på garnbommen - før en sveiper på renninga.

Den svart/kvite renninga på bildet blir sveipt på fra bakre bomstokk fordi renninga skal knyttes sammen med gammel renning.

SVEVENDE VEKSLER.
 Hvis en har en liten eller gammel vev som  er utforma slik at en ikke kan ha veksler som er festa på siden, kan en bruke svevende veksler for å  gjøre nedknyttinga mer stabil.

Disse vekslene er festa til underskaftene i hver side.
(På bidet er det også underveksler som er festa i siden.)

De to siste bildene er henta fra Nodland sine vevtips.

Der finnes god forklaring på hvordan en gjør dette.
De har også andre gode tips som er bra å få med seg.

svevende veksler henger i kroker fra underskaftene

Kroker som skrues fast i veksler, trøer og unrerskaft vli lette arbeidet med underbindinga.









Saksa fra NODLAND:

Tips 3 Vevstol - Svevende veksler

Noe som kan forenkle vevingen er å bruke svevende veksler. Da henger overvekselen i underskaftet i stedet for å være opplagret i ene enden. Skal du ha svevende underveksler, må det lages veksler som er forbundet med vipper i kontramarsj ved hjelp av snorer i hver ende av vekselen. Det er en større prosess hvor det må lages mange nye deler.

En overveksel kan veldig enkelt klargjøres til svevende. Det aller enkleste er å ta vekselen av opplagringen og knyte snorer i hver ende av vekselen og opp til underskaftet. Du må muligens borre nye hull i vekselen for at det skal passe til riktig antall trøer. Det må tas utgangspunkt i midten av vekselen, og få et riktig antall hull på hver side av senterpunktet. Det er normalt ikke nødvendig å kutte vekslene på lengden. Vil du gjøre det litt mer sikkert og permanent, kan du skru inn kroker til snorene.

Du oppnår følgende fordeler:

1. Over- og underveksler vil ikke slå sammen eller hekte seg sammen. Det hindrer støy, og du slipper å sparke fra hverandre veksler når du skifter skill. Dersom over- og undervekslene slår i hverandre, kan du risikere at du ikke får fult skille.
2. Det vil være litt lettere å trå ned trøer, da vekslene ikke er festet i ene enden, men følger skaftet helt parallelt.
3. Det vil bli samme kraften på hver ende av skaftet, noe som gjør at det vil gå jevnere opp og ned. Dette er et særlig problem med hester og trinser, hvor skaftene ofte dras for mye ned i ene enden. Den svevende vekselen vil erstatte springhesten som ble/er brukt enkelte ganger for å få et mest mulig vannrett skaft. Løsningen er ypperlig til hester og trinser.
4. Du unngår at snorer ned til trøene går på skrå. De knytes rett ned til sin trøe.
5. Ved å bruke kroker er det veldig enkelt å henge på plass skaftene etter som du skal knyte ned til trøene. Alle snorene er like lange.

Knytte sammen renninger

Har vært på intensivt vevkurs der vi lærte å knytte sammen renninger bak i vevstolen.

Tidligere har jeg knytta sammen gammel og ny renning foran på veven.
Er ikke sikker på hva som er enklest/ greiest, men her er fremgangsmåten på å knytte sammen renninger bak på vevstolen.

Her var ferdigvevd stoff  klipt ned og restrenninga var knytta frem.
Den nye renninga ble sveipa på garnbommen uten å ta bort verken hovelskaft eller nedknytting.
Vi bandt sveipekammen fast på bakre bom og dro renninga over øvre bomstokk for strammimng.

Etter påsveiping ble både ny og gammel renning klipt opp i enden.

VIKTIG :
Vi la en bred teip over fremknyttinga på brystbommen, så knytteendene kunne holdes stramt uten at de ble dradd når en laget knutene.

Hvis en vever  et stykke før en klipper ned og limer klippekanten vil teipen være unødvendig.

En må da feste den limte flata til kjeppen foran veven slik at en får stram renning mot knyteendene bak hovlene.

Tida er inne til å sette seg inn i veven og knytte sammen renningene med solide knuter.

Lange knyteender er lurt - så klipper en av til slutt, når en har dradd knutene gjennom hovler og skei.

Fremdeles i fargemodus

Det går en fargevind over Norden. Mange er med i aktive fb-grupper som omhandler farging med  sopp, kjuker og andre fargeplanter.
Jeg finner ikke mye aktuell sopp, men kjuker har det blitt en del av.

Fant en spennende brun kjuke med porer på undersida som så ut som semsket skinn. Fant ikke ut hva for en sort det var, men den ga fin brunfarge.
Bildet viser ubeisa og alunbeisa garn.

Når en blir ivrig og leter i bokhylla dukker det opp bøker som en nesten har glemt at en har. Ei svensk bok om farging med sopp passa fint å lese nå.
Så fant jeg heldigvis igjen den gamle boka som Johanne Nylænd fra Rauland skrev først på 1900-tallet.

 Jeg fant lungelav som ble helt grønn i gryta. Fargen ble brun både på alunbeisa og ubeisa garn.


Bra å ha et skikkelig termometer som tåler en støyt. Temperaturen bør ikke komme over 90 grader når det ligger garn i kjelen. Da vil garnet bli skadd.












Jeg har farget med krapp og cachenille tidligere i sommer for å få røde farger.

Nå la jeg ei hespe garn i ettersuppa og fikk en lys rødfarge. Den skal overfarges med blått senere i høst.


De tre garnbuntene som ligger på bildet under er alunbeisa garn i
 - krapp/cochenillesuppe
 - brun kjuke
 - valnøttblader.

Det står et valnøtt-tre i nabolaget, men bare ei nøtt hadde falt ned. Bladene så så friske ut at jeg tok de med hjem.
De gå en fin grønlig farge.

På tur etter kjuker, lav og fargesopper

Ettersom det er elgjakt i skogene her  tok jeg turen i egen skog for ikke å lage trøbbel for jegerne.
Litt rart å gå så langsomt å se i bakken etter sopp og på trestammer og stubber etter kjuker.
Soppen hadde sauene tydeligvis forsynt seg av så da ble det kjukejakt på meg.
Det ble både kjuker og lav i sekken.
I går fant jeg det jeg trodde var gulrandkjuke. Lot den putre med litt garn og det ble lyst brunt.
Etter å ha lest i boka og sett på bilder er jeg litt usikker på om det kanskje var fersk rødrandkjuke.

Det som er så bra med lav og kjuker er at en kan sanke og farge hele året.


De to øverste bildene er kjuker, og det to neste er trolig lav etter som de ikke har porer.

Siste bildet var så artig med de gule soppene lekkert plassert.

Jeg er helt fersk på kjuker og tør ikke sette navn på disse, men har funnet ei fin nettside som heter KJUKESENTRALEN

  - ellers dukker det opp mange kjukebilder når en googler kjuker . . 

Informativ side om plantefarging

Det har vært lite aktivitet på bloggen siste tida, men jeg tenker både på plantefarging og veving.

Var på sopptur i dag, men fant ikke noen sikre fargesopper.
 Skal prøve en som ligner på kanelslørsopp, men ikke har den slør og ikke er den klebrig, bare kanelfarga, muligens mer oransje enn kanelbrun.

De andre er mjuke kjuker som voks på halvråttent tre.
Måtte sjekke med boka om det ligna på fargesopper, men optimismen er større enn realismen.
Jeg vilplukke mer i morgo og prøve.

Hadde ikke mer alunbeisa garn på lager og kasta meg over stoffbiter og fargelav - grå steinlav.

Jeg har bundet tråd rundt stoffet før det gikk i gryta og lå og småkokte hele natta.

Det ble mange brune og noen få som var alunbeisa  fikk opphold i gryte med krapp, cochenille og ei der de to fargebadene havna i ei gryte.

Den mørkeste brune ble bundet sammen slik som den pølsa i siste bilde.


Ellers fant jeg ei informativ side om plantefarging for uerfarne.


For at jeg ikke skal miste den, så er den HER

Fotkluter og to glass i karmen

En gang har jeg kjøpt en haug med rektangulære kvite ullstykker på 45x45 cm.
De ble kalt militære fotkluter.

Hadde faktisk tenkt å sy barnejakker i primærsnitt og hekle de sammen, men det ble bare en halv jakke før jeg ga opp.

Nå er de tatt frem.

Fire er alunbeisa og farga.

Den øverste ble lagt sammen i konvoluttform, rulla til ei pølse og surra med bomullssnøre.
Så ble den farga i ei rabarbrasuppe, og overfarga med krapp.
Det mørke partiet er yttersida med surring som tok mest gulfarge.

Klut nummer to er surra sammen med reinfannblomster inni og har "kokt" i ei cochenillesuppe en time.

Kan hende at den havner i en blåkype i løpet av september.




En alunbeisa og en ubeisa klut har havna på et norgesglass sammen reinfann og litt cachenillesuppe. De skal stå til gjæring i to-tre uker.

Det ble fylt opp enda et glass med garn og reinfann i resten av cochenillesuppa. På toppen havna det et lag med sursvartbær.

Så får vi se hva fremtiden bringer. .  .

Gardinrenning og kaldfarging

Det tar tid å hovle over 700 tråder til ei mønstra gardin, men nå er jeg ferdig og har begynt å tre i skeia.


 
Er ikke helt ferdig med plantefarging, og er stadig inne på den danske fb-sida: plantefarvning.

Har også lånt Eva Lutnæs sin nye plantefargebok og blitt inspirert til å prøve kaldfarging.

Da legges garn eller ullstoff lagvis med planter i et glass som skal gjære i sola 2-3 uker.

Jeg har flere 2-liters norgesglass som passer utmerket til formålet.

Nå står det et glass med 2 biter  ullstoff sammen med reinfannblomster på verandaen,
De skal stå i 2-3 uker før det blir farge.

Jeg hadde stående en kjel med kochenillesuppe og tømte over litt av den, så får vi håpe på et spennende resultat.

Har også pakka inn gåseblom med blader i et stoffstykke som er rulla sammen og putta i en kjele med krappsuppe. Den ble varma opp til 90 grader og står til avkjøling.

Et annet stoff havna i ei suppe av steinlav. Det stoffet fikk noen biter krapp inni før jeg rulla det sammen og knytta et tau stramt rundt.

Stoffet skal få ligge der å trekke ei stund og så skal det vel varmes opp det også.

Jeg hadde ikke tenkt å farge mer før jeg skal til med blåfarging, men så er det så mye farge igjen i kjelene .  . .



Her er glasset som har fått cochenillesuppe på toppen. Blir spennende å se om den trekker nedover.

Flammegarn etter to bad

Da er jeg i grunnen fornøyd med flammegarnet.
Rabarbrafargen ble temmelig grønn ved siden av den røde krappfargen.
Har ikke lyst til å ta sjansen på å ødelegge de fine sjatteringene
Nå skal garnet tørke til i morgen før jeg nøster det opp.

Så kommer spørsmålet.
Hva skal jeg bruke garnet til?

Det er Hoelfeldt Lund vevgarn og jeg kan ikke se for meg hva slags renning den kan bli innslag i,  . .eller kan det bli renning?

Jeg har to like 50 grams hespler.

Det var i alle fall artig å prøve. Det henger enda et par hesper til tørk. En har vært i lys krappsuppe og en i cochenillebad, så det kommer en fortsettelse.

Forberede flammegarnfarging

Jeg er fasinert av flammefarga garn med lange partier der fargene går over i hverandre.

Jeg har nøsta opp alunbeisa garn på renningsbommen slik at det blir to 12 meter lange hesper på til sammen 100gram.

Så har jeg linna tynn plast rundt hespene på noen partier, bomullsgarn på andre og noen partier er uten ombinding.

Har farga første omgang i rabarbrasuppe.
Så tok jeg av noen av ombindingene og plastla de fleste gule partiene før jeg skal farge i rødt bad.

Når jeg til slutt farger i blått bad og fjerner ombindingen på de gule partiene vil det bli grønt.

Det er planen, så får vi se om jeg greier å følge den .  . .







Nå står ett glass med 10 gram finknuste cochenillelus i vann og et glass med 50 gram krapprot.
Så får morgendagen bestemme hvor flammegarnet havner.

Når en begynner å farge og følger med på hva andre eksperimenterer med, så får en lyst til å prøve mer og mer.

Nå ligger 4 stoffstykker og mer garn i alunbeis og skal hvile til i morgen, så får vi se hva som dukker opp av farger før dagen er omme.











 

Gardiner på beddingen

Regn betyr innevær og  når mye av honningen er tappa på glass, er det tid til å forberede høstens vevprosjekt.
Det er gardiner til stua som har første prioritet.
Jeg har bestemt meg for å bruke samme mønster som en prøvevev jeg satte opp for noen år siden.

Da var både renning og innslag i 12/6 bomull matterenningsgarn.

Jeg liker mønsteret, men har valgt et tynnere garn, bomull 12/3.

Renninga er sveipa på veven og jeg har begynt å tre hovler.

Den veven jeg bruker hadde tynne nylonhovler da jeg overtok den.

Jeg har alltid brukt gammeldagse bomullshovler og synes dette er uhyre slitsomt.
Hovlene henger sammen i topp og bunn og jeg må klippe opp mellom hver hovel for å få system i hovlinga.

Har ikke kommet halvvegs enda og jeg ser jeg må avgårde å kjøpe enda 200 stk av makkverket.

Blir frustrert, men skal nok overleve. . .

Mønsteret veksler mellom lerretsbinding og sjusprangdräll . .  .?
Tror det var navnet i den svenske oppskrifta.

Blir spennende å se om dette blir bra.