Motsatt trødd rosengang

Det kommer til å mysse med blogginnlegg om rosengang dette året.

En blir ekstra opptatt av hva andre gjør i samme teknikk, på en litt annen måte.

Denne borden er ganske spennende.
Den oransje lengst nede på første bildet har doble omganger, mens den øvre har tredoble omganger.

Så ser jeg Tommy Jonestrand har brukt 
samme borden i ei hel matte i to blågrønne nyanser som han viser på Vävspolen.

Stilig !!'

Rosebragdfantasiene er klipt ned. 
Midt på et parti med kjerringtenner - toskaft i turkis og rødt på svart bunn.

Bildet lengst nede er det siste jeg vov i motsatt trødd rosengang. 


Så slår det meg plutselig at vi har jo bunden rosengang også. 
Det som ofte kalles gubbetepper. 

Blir nok aldri ferdig med rosengang .  . .

Ønsker med denne supre boka.
Håper at den kommer i opptrykk eller at den finnes på bruktmarkedet . . 

 .. 

Rosengang med toskaftinnslag imellom

Filleryer i toskaft/lerretsbinding med rosebragdborder er ganske vanlig.
Jeg har i alle fall vevd flere. 


V-punkt, rosebragdhovling på 4 skaft og nedknytting som til rosebragd og kypert med tillegg av to skaft til lerretsbinding.

Disse to bildene er samme renninga som før i 30-skei. 
Jeg blir stadig mer fascinert av alle mulighetene i rosengang. 

rosengang med toskaftinnslag mellom mønsterinnslagene

Dette er rosebragdborder i farger 
med ett lerretsinnslag i bunnfargen grått mellom hvert mønsterinnslag.

Motsatt trødd rosengang

Bordene blir litt annerledes enn der en bruker motsatt trødde innslag som på det siste bildet - og stoffet blir ikke så tykt. 



Jeg møtte en eldre dame i går som hadde vevd løpere og tepper i rosengang for mange år siden. 
Hun hadde vevd både svensk og norsk rosengang, men kunne ikke forklare meg hva hun mente.

Skal lure på om betegnelsen svensk rosengang er motsatt trødd, slik som de vever i Setesdal 

. . ikke langt fra Vinje til Valle. . .  .

Rosengang enda en gang . . . .

Telemark vevforum har invitert til en vevalong med rosengang/rosebragd som tema.
Det er mange oppfatninger av teknikken rosengang/rosebragd og jeg vil prøve å å lage  litt orden i tankene og finne noen vevprøver som viser ulikheter og muligheter.

1. Bølgemønster eller "ormematte" tenker jeg som enkleste form for rosengang. 
4 skaft og 4 trøer med rett gjennomgående trøing og v-punkt hovling.





En skyttel er i bruk og en skifter ofte farge etter 4 innslag.









2. Så oppdaga jeg mysteriet 
MOTSATT TRØDD ROSENGANG. 

Har inntrykk av at det er særlig i Sverige og i Setesdal at de vever rosengang slik.

Hovling og nedknytting er lik - på 4 skaft og 4 trøer. 
Det er trøing og innslag som utgjør den store forskjellen og som kan gi de mest fantastiske border. 

En bruker to skytler med ulik farge for å lage mønster:
- en mønsterskyttel og en bunnskyttel.

Vevseddel kan se ut som den over eller den i svart/kvitt.

Svart rute i trøinga viser innslag for mønsterskyttel.
Til hver svarte rute i trøinga hører et bunninnslag som er markert med en prikk i vevseddelen i svart/kvitt. 
Det er alltid "motsatt trøing":

Når mønsterinnslaget er på trøe 1, er bunninnslaget på trøe 3.
Neste mønsterinnslag er trøe 2 - da er bunninnslaget på trøe 4
Til mønsterinnslag 3 - hører bunninnslag 1, og 
til mønsterinnslag 4 - hører bunninnslag 2.

Det må alltid være to innslag for å dekke renningstråden: ett mønsterinnslag og ett bunninnslag.

For at vevseddelen ikke skal bli for stor betyr ofte markert rute at flere innslag følger etter hverandre. 
Det vil si at en gjentar hver linje i trøinga flere ganger for å få et tydelig mønster.

En vever 1-3, 1-3, 1-3, 2-4, 2-4, 2 -4, 3-1, 3-1, 3-1, 4-2, 4-2, 4-2, for å få frem innslagene i første ruta som viser bølgeborden.

Det tar litt tid før hode og føtter venner seg til systemet, men det er utrolig mange mønster en kan få frem ved å skifte farger.

I Setesdal er mange av de tradisjonelle åklærne vevd slik. De hadde gjerne sterke farger.
Bildet er fra Telemark vevforum sitt møte med Karin Bøe fra Valle.

Jeg har satt opp ei smal renning i skei 30/10 for å øve på de ulike bordene.

3. Den tredje måten å veve rosengang på er med lerretinnslag mellom mønsterinnslagene. 
Det kommer i neste blogginnlegg.

Vaffelvev til håndduker

Det ser ut til at vevkjerringene i bygda får leie lokale igjen og jeg planlegger å sette opp vaffelvev til håndduker.
Vaffelvev kryper ca 15% etter vask.

Jeg vil ha relativt små hånduker og
satser på 40x 60 cm i veven.

12 m renning i 40-skei, 2 tråder i tinn 
( 8 tr pr cm).
3 tråder to ganger i sidene dvs 332 tråder i alt.

Har 12/3 kvit på lager. Har brukt det til vaffelvev tidligere og erfart at om en slår inn med farga cottolin så vil innslaget dominere så bra at hånddukene blir ganske ulike etter hva slags innslag en bruker.

Hadde lerretsbinding til oppleggskanter forrige gang.
Det blei ikke så bra, så denne gangen vil jeg la det være.

Ble nesten litt skremt da jeg leste om en som målte ferdig størrlse til 62x51 cm. Når hun målte den etter vasking var den krøpet til 49x39cm !
Blir bare vaskekluter av det som jeg har satt opp i veven da . . . 

Vevstue i emning

Det er 14 dager siden vi fikk nøkkel til et rom på grendehuset der vi hadde vevstue for 10 år siden.


 Vi måtte ut den gangen fordi skolen trengte rommet. Nå er skolen nedlagt og vi har lovnad på å få være der i minst 5 år.

Det tok ikke lang tid før 8 vever var på plass. 5 har allerede renning.

De fleste vevene har kontramarsj, men det er litt varierende standard på vevene.


I første omgang blir det 
- fillerye i kypert
- rosebragdteppe
- telemarksteppe
- vaffelhåndklær 
- ullstoff som skal toves.

 Om det blir noen regnværsdager i sommer så vet vi hvor det er liv!

Vi er ikke fremmed for å bruke drill og annet verktøy selv om det ser ut til at alle vevene er i orden. Noe tilpassing på til.

Veven med pådragningsknekt har fått nytt håndtak på sperrehjulet bak.

Vevkjerringa har laga håndtaket og satte det på før hun begynte å dra på renninga.
Var noe skeptisk til pådragningsknekten før hun fikk den montert og prøvd den.

Nå er hun selvhjulpen mens jeg hovler vaffelmønster og en annen knytter ned til telemarksteppe.

Gåsøyevarianten er ferdig

Renninga tok slutt og gåsøyeprøvene er klipt ned.
Planen var likestidig batavianedknytting. 

Så ble jeg frista til å prøve med den nedknyttinga som var etter hullbragden - og det så i grunnen greit ut.

Det ble renningseffekt og det ble spennende, for jeg hadde ei multifarga renning.
Den andre sida fikk innslagseffekt.

Prøvene er ikke dampa, men det ble en bra kvalitet som passer til løper - på begge sider - med gule frynser . . . 

Renninga er hjemmefarga gul bomull 12/3.
Innslag er strenggarn fra Kinna.

Gåsøyevariant

 Har mer igjen på ei gulfarga renning i bomull 12/3 og hovla den om til en gåsøyevariant som ser ganske stilig ut.

Slo inn med et grønt mini strenggarn etter å ha prøvd meg frem med både filler og tynnere garn.

Jeg liker mønsteret, - lenge siden jeg har vevd gåsøye og jeg vil lage ei filleryerenning og slå inn med ensfarga filler.

Tommy på Vävspolen har vevd noen lekre gåsøyematter og jeg er sterkt frista.

Jeg laga et hovlingskjema i farger.
Høyre og venstre sidekant er farga orange. De to ytterste hovlene har to tråer.
Det er to partier: - lys grønt på 23 tråder
                              mørk grønt på 5 tråder

De hovles etter hverandre dvs 28 tråder i mønsteret.
Det blå feltet er første parti på 23 tråder som hovles til slutt for å få symmetri i mønsteret.

Jeg hadde ca 200 tråder og fikk mønsteret til å gå opp ganske bra:

Sidekanter:                                           10 tråder
Mønster 28 tråder x 6  .  . . .  . . . . . ..168 tråder
"Blått" felt til slutt            ...................23 tråder

I alt ..................................................201 tråder


Da jeg tegna opp mønsteret i WeavePoint og brukte "Tromp as writ" under VERKTYG fikk jeg et mønster som er symmetrisk om midten.

Jeg begynner virkelig å få sansen for vevprogrammet!

Prøve på rosengangrugge . .

Her prøvd meg frem på noen av mønstrene i boka som jeg kjøpte av Karin Bøe.

Det tar litt tid før mønsterforståelsen sitter i hodet og i fingrene, men med mønsteropptegnelsen bak i boka så går det fremover.
Jeg prøver meg på et parti av "Byklum" på side 352. 
Der er det i alle fall:
 - krok
 - kross og kringle
 - lusenet og stolpar

Det ble litt prøving og feiling i starten, men det lærte jeg av . . 

Det var ei relativt tynn linrenning som sto i veven etter at jeg hadde vevd gammelbragd.

Jeg vov et stykke med rosenganghovling og nedknytting til gammelbragd.
Da dukka det opp et par ganske fine mønster.

 Ganske artig å sitte slik å prøveveve uten å tenke på at det skal bli noe .  .

Rosebragd i Telemark vevforum

Vårmøtet i Telemark vevforum hadde rosebragd som tema. 

Vi fikk besøk av Karin Bøe fra Valle som har forska på tradisjonsvevnad i øvre del av Setesdalen.

Karin ga ut ei bok i 2012: Rugger og brossar, åkle i Setesdal. 
Opprinnelig ble ruggene brukt på sengene, vanligvis sammen med saueskinnsfeller.

Boka er uhyre interessant. Hun starter med ei historisk oversikt og forteller om bruken og materialet i de gamle ruggene, om plantefarging og om mønstringen.

De fleste bordene har navn og det er til stor hjelp når en skal planlegge og gjenta en del av mønster og farger slik at teppet blir harmonisk.

De gamle ruggene hadde sterke farger. 
De fleste var i plantefarga garn, men etter hvert ble kjøpefarger aktuelt. Begge typer falma og ble blasse.

Jeg er usikker på om de valgte sterke farger fordi de visste at de ville bleikes eller om de likte de skarpe fargene.
Kanskje var det mørke rom som krevde sterke farger.

Karin Bøe har lett i knuter og på vranga og funnet de opprinnelige fargen og vevd opp mønstrene i riktige farger.



Hun hadde også vevd mønstrene i det vi vil kalle mer harmoniske farger - som dette teppet i rødt og svart.

Karin la vekt på rosebragd fordi vi i Telemark vevforum skal ha rosebragd som tema på ei utstilling høsten 2018.

Boka omhandler også tepper i kambevevnad/ kjerringtenner, smøyg/smett, ringvend og krokbragd.

Bak i boka er det oppskrifter på noen av teppene.

Åpen rips, tett og glissen eller er det engelsk toskaft?

Det ble to gule løpere på slutten av påska.
Denne har innslag av smale strimler med gult tynt stoff og gult tynt innslagsgarn mellom.

Jeg har hatt litt vanskelig for å tegne opp mønster til denne vevteknikken som jeg har kalt for Grasåsen etter plassen der jeg fant den gamle matta og pirka meg frem til hvordan den var vevd.

Ettersom jeg prøver meg på engelsk toskaft i en annen vevstol, så slo det meg plutselig at dette er jo ENGELSK TOSKAFT  - det også .  .

Eller er jeg helt på jordet?

Når jeg skifter over fra parti I til parti II skifter overlag til underlag - omtrent som i renningsrips med tofarga renning.

Det samme skjer i både hovling og innslag.

Her er innslaget en type bomull strenggarn i stedet for to tynnere innslag.

Mønsteret på de to løperne ser forskjellig ut fordi midtdelen i den nederste har skifta parti etter mønsterrapporten.

Dette er en uhyre enkel teknikk som kan gi mange ulike uttrykk etter 
- hvor tett skei en bruker
- hvor store mønsterpartier en lager
- hvordan en fargesetter partiene.

Siste bilde er et teppe i samme teknikk med med ei anna partiinndeling og andre farger.
Renninga er kvit og det er toskaftbinding på to parti som gir ruteeffekten.

Renninga er hovla på 4 skaft fordi den er så tett.
I teorien kan den veves på to skaft og to trøer.

Engelsk toskaft - del 2

Måtte prøve engelsk toskaft igjen.

WeavPoint er bra å ha når en skal lage mønster.

Laga ei renning av ullgarn som lå igjen etter en periode med sokkestrikking.

Her skal teori settes ut i praksis og da er det ikke spørsmål om hva dette skal bli . . 

Det ble grått og svart garn ca 80 tråder.

Halve renninga er hovla i   2-2-4-2-2-4 osv
siste halvdel er hovla 1-1-2 1-1-2 osv.
Første halvdelen er hovla med 4 tråder svart og 4 tråder grått. Siste halvdelen er hovla med 2 tråder svart og 2 tråder grått. 

På WP-skissa ser det spennende ut, men det ble ikke så galt i virkeligheten heller.

Jeg slo inn med svart og grått i starten og svart og rødt i siste delen.

Tykkelsen på innslaget er viktig og jeg ser ikke bort fra at det blir noen filleryer i engelsk toskaft .  .

Jeg skal nok prøve meg frem med andre farger og tykkelser på innslaget, men ser at fargen på renninga også er viktig.

Skulle gjerne hatt rødt og svart i renninga- for å få prøven mer lik skissa . . 

Lerretsbinding med ensfarga renning . .

Første løperen fikk rosa innslag. Det ble ganske stilig i den brune renninga.

Men, det er påske og da bør jeg vel finne frem gult innslag .  .

Jeg skal lage noen løpere som skal bli med til Vegårshei Bygdetun i juli.

Da skal det være husflidsdag og jeg skal fortelle om den utslitte matta som jeg fant på ei trapp for snart 20 år siden .  .

Jeg har  laga ei oppskrift på hovling og ruteinndeling som jeg selv skjønner, så kan jeg lage andre ruteinndelinger neste gang.

Jeg laga ca 9 meter renning med 488 tråder av brun 12/6 bomullsgarn.
 Renninga veide 1.57 kg.

Jeg rente med tre tråder fordi jeg skulle ha 12 tråder pr cm og skulle tre 1-2-1-2 i hovel.
Tredde 2 tråder i tinn i 60-skei.
Løperen blir ca 40 cm bred.
 

Historia om ei fillerye

Det skal bli "Grasåsenmatte" i lerretsbinding med ruter.
Jeg fant ei slik matte på ei dørhelle på Vegårshei bygdetun for snart 20 år siden. 

Det var rutemønster i lerretsbinding - (to trøer) og i prinsippet to skaft og bare en farge i renninga. 
Lignende rutemønster med tofarga renning hadde jeg vevd.
Mysteriet for meg var: hvordan få frem ruter med to trøer og ensfarga renning?
Jeg lette i bøker og tidsskrift uten å finne løsninga.
Gunvor Grasåsen hadde vevd matta, men hun var død. Dattera Åse kunne ikke noe om veving. Fillerya var gammel og slitt. Jeg fikk den med meg og kopierte rutemønsteret etter å funnet ut den geniale løsninga:
Rutene kom frem ved en kombinasjon av tykt og tynt i både renning og innslag.

Anna hver renningstråd i hovel var dobbel og anna hver enkel. Når to enkle tråder kom etter hverandre ble det partibytte.
Anna hvert innslag var tykt og anna hvert tynt. Rutevirkninga kom frem når to tykke eller to tynne innslag kom etter hverandre.

Jeg har vevd golvmatter og bordløpere i teknikken for flere år siden. 
Nå er jeg i gang med brun renning i 12/6.

Med et kvitt stoff under skeia gikk treinga i 60-skei mye enklere.
Det skal være 2 tråder i tinn.

Kjøpe vevstol . . . ?

Jeg har flere vevstoler og har kvitta meg med noen fordi det er håpløst å komme til når en skal knytte ned til trøene.

 Mitt tips til kjøp av vevstol er at den skal være åpen i siden eller ha tøybommen så høyt oppe at en får god plass til å krype inn bak.

Her er tøybommen plassert høyt oppe.
Det er en Snillfjordvev.

På denne veven er åpningen i sida så stor at det er greit å komme seg på plass når en skal knytte ned til trøene.










Denne håpløse veven har garnbommen så langt nede at en må ligge på magen bak for å rette på trøer etter at renninga er sveipa på.

Jeg har knytta trøer og veksler sammen før påsveiping, men det er ikke ei god løsning.

Veven er plukka ned og jeg unner ingen å overta den.
Kanskje blir den en benk i hagen . . . 

20 minutter fra renningsflette til påsveiping.

Veven er knytta ned til 6 trøer: batavia + lerretsbinding og jeg så ingen grunn til å renske veven før påsveiping.


Med den koblinga kan jeg veve kypert, rosengang og lerretsbindinger.

Jeg brukte 20 minutter på denne jobben:

1. - satte skaftlås oppe og nede
2. - låste kontramarsjen
3. -bandt sammen vekslene med et snøre
4. - la kontramarsjen ned
5. - bandt opp øvre del på slagbommen
6. - festa sveipekammen i skeislaget med grove strikk
7. - la renninga over sveipekammen og la inn skillepinnene
8. - festa bukta til garnbomkjeppen
   
9. - spredde renninga i sveipekammen
   

Jeg står bak veven og legger renslene åpningene mellom bøylene.


 Jeg har rent med 3 tråder og skal ha 12 tråder pr cm i veven.

Det gikk raskt å legge 2 rensler i hvert åpenrom og låse med ei list.

Da er jeg klar til å sveipe på veven ved hjelp av hjemmelaga pådragningsknekt.

Når en har riktig redskap (sveipekam), lett tilgjengelige hjelpemidler og er godt forberedt - går denne operasjonen mye raskere enn den gjorde i "gamle dager". 

Da  satt jeg og tredde rensler gjennom grov skei og måtte ha hjelp med å flytte skillepinnene i veven før påsveiping. 

Den kvite snora som ligger på rennestikkene er "forsikring". Skillet er viktig og det kan skje ulykker .  .. 
Lurt å binde sammen vekslene før en legger ned kontramarsjen. Har en ikke skaftlås, kan en binde sammen skaftene i begge sider oppe og nede. Dette for at ikke skaft og veksler skal hekte seg inni hverandre når en skal løfte det opp igjen. Er utstyret tungt, er det greit med litt løftehjelp . . .