Rosengangsmatte med ormeborder

Det er uhyre praktisk å knytte ned til toskaft i tillegg til rosengang eller kypert.

For noen år siden mente jeg at mer enn 4 trøer og 4 skaft var uaktuelt. 

Nå har jeg tre vever med 6 trøer og det er sjelden jeg gjør noe med nedknytting til trøene. To har rosengang og toskaft og en har kypert og toskaft.
Vil jeg veve toskaft gjør jeg det, eller jeg kan veve toskaft innimellom rosengang eller kypert.

Nå vever jeg ormeborder i motsatt trødd rosengang med toskaftparti mellom.
Toskaftpartiet er vevd med tre skytler. 
To grå/blå innslag og ett oransje.

Jeg prøver å få brukt opp stoff og filler i oransje og rosa - og er spent på hvordan resultatet blir.

Matte med trippelinnslag

Det er uendelig mange måter å veve matter på.

Har lest at noen bruker tre skytler når de vever matter, men jeg har ikke helt skjønt poenget.

Nå har jeg prøvd det - og skjønner poenget.
Det blir pene kanter og en får en jevn fargevirkning av innslagene når en bruker ulike farger i innslagene.

Kan bli et rolig inntrykk når en bruker mange farger og kvaliteter av restefiller.

Jeg brukte tre dynetrekk og synes det ble et bra resultat.

Anbefaler vaffelmønster til håndkle

Da er fire håndklær ferdig vaska. De er tykke og tar til seg mye fuktighet.

Mine er ganske små - passer til gjestehåndkle eller kluter.

338 tråder med bomull 12/3 ga 40 cm skjebredde og ca 33 cm ferdig vaska.

Jeg brukte skei 40/10 - 1 i hovel og 2 i tinn, dvs 8 tr pr cm.
De to ytterste hovlene fikk 2 tråder for å styrke kanten.
Til innslag passer det godt med cottolin 22/2, bomull 12/3 eller lignende tykkelse i lin. Regner med at bomull 8/2 også passer bra.
For å få en pen oppbrett kan en slå inn med noen cm tynnere tråd i kantene. 
Greit med frynser også.

Til større hånduker er det bare å regne seg frem til antall tråder.
Skulle gjerne ha vevd stoff til badekåpe, men er ikke sikker på om tålmodigheten holder.  .. 

Greit mønster: 6 trøer og 5 skaft.

Vaffelvev krymper i vask!

Jeg satte opp 40 cm skjebredde med 338 tråder bomull 12/3.
Innslaget i håndkleet jeg vaska på 60 gr. var cottolin 22/2.

Ut av vaskemaskina kom et minihåndkle på 33x30 cm.
Det var 43x37 cm før vask!

Jeg har nok slått for hardt til.

5 vaffelhåndklær i farta

Klipte ned en vaffelvev i går og er i gang med å falde.
En håndduk går i vaskemaskina på 60-graders vask.
Er spent på hvor mye den krymper.

Renninga er bomull 12/3 og innslaget er litt ulikt: lin, cottolin og bomull.

Jeg har brukt samme type renning en gang tidligere. Da vevde jeg toskaft i kantene til fald. 
Det ble ikke særlig vellykka, så nå har jeg brukt tynnere garn til innslag i oppleggkanten - og den er i vaffelvev.

Rosengang på linrenning

Starter 2018 med løper i rosengang.


 Har mange nøster med plantefarga tynt ullgarn som har ligget i mange år. 

Nøster sammen 5 tråder til mønsterinnslag.


Starter med gult og bytter ut gule tråder med oransje og brunlige tråder etter hvert.

For å få litt liv la jeg inn noen "blomsterborder" i rødt og grønt inn mot midten.

Har toskaft i lin mellom mønsterinnslagene.

I hver kant har jeg en uhovla renningstråd.

 Vanligvis vever jeg toskaft i kantene til opplegg, men denne gangen ble det mønster i linkanten også.

Inspirasjon fra loppefunn

La brikkene på hylla og sveipa på ei linrenning som lå og venta på å bli brukt.

Fant en løper på et loppemarked som ble med hjem. Den har ligget på en kommode og venta på at jeg skulle prøve å lage noe lignende.


Ser ut til å være en fin kombinasjon av kypert og rosengang og jeg er i gang med prøving og feiling.

Løperen er like fin på retta som på vranga.

Renninga er i svart cottolin og innslag i tolagt ullgarn.

Jeg prøver meg frem med ulik trøing og har kommet frem til bra tykkelse på innslagsgarn. Renninga mi er litt tynnere, men dette er en prøve .  . .

Brikkevev

Mange år siden jeg vevde med brikker, men utstyret er henta frem.


I siste nummer av Vävmagasinet sto beskrivelse til en enkel remse med julekjerringer.
Fikk så lyst til å friske opp gammel kunnskap at jeg laga renning og tredde 17 brikker.
Det ser foreløpig ganske kaotisk ut.
Må lage ei "knaggrekke til trådene i bakenden for å få stramma renninga skikkelig opp før jeg får orden på dette.
Mye bra info om brikkevev på spangmurs.se

Fant ut etter ei stund at dette ikke ble noen suksess. Det ble ingen nissekonebord.
Enten hadde jeg valgt feil garn eller så hadde jeg tredd feil i brikkene.
Jeg ga opp og laga  linrenning til en golvvev istedet!

Belysning

Har vært på jakt etter ledlys til å sette på en vevstol som står litt i skyggen.

Fant ei rørlampe på Biltema som var lett å sette på veggen og det funker bedre enn å ha den på vevstolen.
Kosta kr 150.-

Skjerfene er ferdig vevd og jeg er i gang med grytelapper på siste renningsresten.
Innslag med ull her også. 
De skal faldes og toves.

Kjedelig å veve skjerf . .

Enkelt å veve skjerf og det går raskt, men det er uendelig kjedelig å veve meter på meter med samme innslag og ikke noe annet mønster enn kypert.
 Renninga er kort og beregna på to skjerf på 1,90 cm lengde.

Da jeg kom halvvegs i skjerf nummer to fant jeg ut at jeg ville bytte innslagsgarn - og da gikk alt så meget bedre. 
Det nye innslagsgarnet er litt lysere og kyperteffekten kommer bedre frem.
Gleder med til å klippe ned og få vasket skjerfene.
Nå står det igjen 5 cm - så kan jeg leke litt på siste delen av renninga.
Det skal toves og bli grytekluter.

Mattekanter med fald

De tre siste mattene fikk fald i stedet for frynsekanter.
Hvis falden skal bli vellykka må en planlegge å starte med tynne filler eller garn.

- Den oransje matta har annen hver oransje og brune filler i brettekanten.
- Den lyse matta har et avvikende tynt stoff i brettekanten.
- Den grå/brune matta har gåsøyemønster i brettekanten med to tråder i innslaget (halvparten av innslaget i resten av matta)

Lurt å spenne ut vevspenna et par hakk før en lager brettekant, så vil ikke kanten stramme.

Start:

- Minst 10 innslag med renningsgarn

 - 6 innslag m 1 cm brede filler 

- 2 innslag med renningsgarn

- 6 innslag m 1 cm brede filler

- 2 innslag med renningsgarn Fortsett med planlagt matteveving.
Slutt:

 - 2 renningstråder,

- 6 innslag m 1 cm brede filler

- 2 innslag med renningsgarn

- 6 innslag m 1 cm brede filler 

Minst 10 innslag med renningsgarn

Ved montering:

Knyt sammen 3 og 3 tråder utenfor de 10 omgangene med renningsgarn.

Brett inn slik at to av omgangene med renningsgarn kommer i bretten.Bretten syes fast til det andre renningsgarninnslaget.

3 små gåsøyematter

Da er de siste mattene ferdige.
Ekstra jobb med de tre fordi de skulle ha fald i stedet for frynser.
Matta lengst fremme har tydelig bord i  kantene med motsatt trødd gåsøye.
Det blir et avlangt mønster i to farger: brun og oransje.
Ensfarga oransje og brun bord er vanlig gåsøye.

Den lyse matta er også motsatt trødd. 

Matte vevd i gåsøyeteknikk

Frynser er knytta på ei av de siste gåsøyemattene.
Innslaget er av 4-lagt ullgarn.
Det ble en bra tykkelse og matta kan kanskje ligge ved senga eller foran en stol i vinterkulden.

Det er forresten praktisk å ha en tung kubbestol på ei slik lita matte, så kan en dra frem både matta og stolen når en skal rengjøre. . .  .

Gåsøyemønsteret regnes som tradisjonelt og kan legges ut til almen benyttelse.

billig symaskin

Jeg kjøpte ei Huskvärna symaskin i 1969. Sydde barneklær for en forretning i Oslo mens jeg var hjemmeværende småbarnsmor.

Symaskina kosta kr 2 tusen - en enorm sum på den tida, men den var så moderne og bra at den skulle vare til år 2000. Det var uendelig lenge til.
Maskina varer fremdeles, men den vil bare sy bakover .  . .og så veier den nesten ett tonn!
Falt for fristelsen og kjøpte ei billig plastmaskin som er så liten og lett at den går inn i kjøkkenskapet og er lett å ty til.
Ble uendelig imponert da den uten problemer tok seg frem over dobbel filleryevev.
Ei pute trengte søm i siden og jeg gadd ikke hente den tunge maskina fra kjelleren.

Gåsøye i to farger.

Egentlig synes jeg at ringvend er et minst like bra navn, men når en i så nær vevkontakt over grensen - så er det blitt til at en sier gåsøye her også. På samme vis som rosebragd lett blir til rosengang.

Det går mot slutten av renninga med gåsøye og jeg leker litt med farger og mønstre.

På den nederste borden har jeg trødd rett gjennomgående og snudd, slik at øyet kommer frem.
Har slått inn med annen hver rød og grønn tråd.

Den øverste borden er motsatt trødd med annen hver orange og brun tråd. 
Det er mange muligheter med gåsøyehovling.

Julemarknad

bordet er dekket med honning og matter

Som vanlig pakka vi bilen med honning og filleryer på søndag. 
Det har blitt tradisjon med ei slik samling i Eidsborg før advent.

Grendelag og ungdomsklubb i denne vesle bygda er en sammensveisa gjeng som er flinke til å lage trivelige arrangement.

De to siste årene har julemessa vært på museet like ved Eidsborg stavkyrkje.
Museumsbutikken har et rikt utvalg av bøker og gaveartikler - mange til reduserte priser på julemessa.

Gubben og gamla solgte honning, flere filleryer og en bordløper.

Nabobordet var fullt av nybakte kaker, brød og digre kanelsnurrer som smakte himmelsk.

Glass med sylta gresskar og ingeførbiter er ble med hjem. Det er smakelig følge til elgsteik og annen kjøttmat. 
Godt på leverpostdeigskiva også!

Lett å veve . . .

feil sydd sammen, igjen!

 . . . vanskeligere å sy sammen!

Måtte sprette opp sømmene på denne lettvevde puta flere ganger og enda ble det ikke riktig.!


Jeg så ikke siste fadesen før jeg hadde sydd på bakstykke og putta inn fyllpute . . 

Puta fra månadens väv har stått på vent lenge.

spretta opp sømmene her . . 

Nå hadde jeg ei smal renning og da greidde jeg akkurat å veve 4 kvadratiske stykker på ca 25x25 cm før renninga tok slutt. 

Regner med at de som ser dette og har lyst til å prøve oppskrifta, IKKE syr den sammen feil . . 

Erfaringa mi er at man lærer på andres fadeser . derfor poster jeg denne .  .

Ventetid

Te og flaske med nybrygget ingefærøl

Mens jeg venter på at ingefærølet blir ferdig drikker jeg ingefærte som også er utmerket drikke.

Skal på julemesse i dag og bilen er fylt opp med filleryer og honning.
Denne julemessa er en slik plass der en møter naboer og andre kjenninger som en ikke ser så ofte ellers.

Før møttes folk på butikken og på postkontoret, men det var i gamle dager.
Nå suser vi forbi hverandre i stadig nye biler og det er bare så vidt vi rekker å hilse.
Heldigvis har vi vevstuer og strikkekafeer.

Flaska med lettvindtøl er satt på kjøla, mens glasset med ferment starter står på kjøkkenbenken og mates med 1 ss sukker og 1 ss raspa ingefær hver dag.

Ingefærøl

Fant to oppskrifter på ingefærøl og er i gang med begge.
 Den enkle brygges rett på ei 1 1/2 liters flaske med
litt gjær, sukker, ingefær og sitron.
Oppskrifta er grei.
Den har stått et døgn på kjøkkenbenken og går på kjølerommet i dag.

Den andre oppskrifta kalles fermentering og er mer tidkrevende. Den inneholder ikke gjær og minner om surdeigstarter som en lager fra bunnen av.
Sukker, ingefær og kokt vann står på kjøkkenbenken i ca ei uke og mates med sukker og ingefær hver dag.

En tredje oppskrift minner mer om tradisjonell ølbrygging. Halvors ingefærøl. Har lyst til å prøve den, men først må jeg kjøpe mer ingefær og sitron!

Halvors ingefærøl.

20 liter vann
300-400 gram ingefærrot. Skrubbet og skivet. ( Kokes i ca 1 time.)
2 kg sukker
½ kg brunt kandissukker
½ pk Idun fersk gjær.
Saft fra 2 sitroner
1 teskje + 10 dråper sukkerkulør

Fyll bryggdunken halveis opp med kaldt vann. Løs opp sukker og kandis i 4-5 liter kokende vann.
Hell dette oppi dunken. Kok opp de delte ingefærskivene i to-tre liter vann. La dette småputre under lokk i ca 1 time.
Press ut saften fra de to sitronene oppi dette avkoket. Ha deretter sukkerkulør i. Rør alt godt sammen.Tre en vid trakt nedi tuten på dunken, og plasser en finmasket sikt oppi.Sil blandingen fra kjelen i.Fyll dunken helt opp med kaldt vann. Rist dunken slik at alt blandes godt.
Nå skal det tappes av en liter av råbrygget igjen oppi et mål. Den ferske gjæren* smuldres opp i denne blandingen, og røres godt. Legg over et lokk eller en skål, og la det stå på et lunt sted. Når gjæringen er kommet godt i gang, (høres/sees på brusingen) helles den over på dunken. Ryst deretter hele dunken godt igjen slik at godsakene blander seg.Blandingen gjæres på dunken i stuetemperatur i 1-2 dager, med gjærlås.Tapp råbrygget på halvannenliters plast eller glassflasker. Sett kjølig i en kjeller eller lignende i minst 5 uker (+7–10C). -Den siste uka før bruk, lagres flaskene gjerne i kjøleskap (+4 -7C). Da blir ølet helt klart.
NB.          Husk å åpne flasken mens den er kald!

Mere gåsøye og litt ingefær

Renninga med gåsøyehovling er lang og jeg er i gang med ei ny matte.
Denne gangen slår jeg inn og trør på vanlig vis, men jeg legger inn annen hver kvit og brun farge og litt orange midt i "øyet" før jeg snur.

Flere muligheter med gåsøye enn jeg hadde tenkt.

Fikk ingefærøl å drikke sammen med Innherredsodd for ei tid siden. Syntes den var for søt og hadde for lite ingefærsmak.

Nå har jeg kjøpt ingefær og sitron og skal prøve meg på brygging.

Fant to oppskrifter: en enkel og en mer arbeidsom.
Skal prøve den enkle først. 

Motsatt trødd gåsøye

motsatt trødd 

Måtte bare prøve . . Etter endelig å forstått hva motsatt trødd rosengang er, så fikk jeg lyst til å prøve samme teknikk på matterenning som er hovla i gåsøye/ ringvend.

To skytler med ulik farge slåes inn annen hver gang. 
- Nr.1 når en trør ned 1.trøe, nr.2 når en trør 3.trøe

- nr.1 når en trør ned 2.trøe, nr.2 når en trør ned 4. trøe.

- nr 1 når en trør ned 3. trøe, nr 2 når en trør ned 1.trøe

- nr 1 når en trør ned 4.trøe, nr 2 når en trør ned 2. trøe.
     Så starter en på nytt.

lettere å se virkninga av motsatt trødd gåsøye her

1. skyttel til trøe 1-2-3-4 annen hver gang og 2.skyttel til trøe 3- 4-1-2 inni mellom.

Jeg er trolig litt treg i pappen, men det tok lang tid før jeg oppfatta systemet som er vanlig vevmåte i Sverige og i Setesdal.

 

I trasmattans värld

Jämtlandsdräll

Endelig kom boka jeg bestilte hos nordli.no. 
Det tok ei og ei halv uke og jeg måtte hente den på en utleveringsplass en halvtimes kjøretur hjemmefra. 
Boka var ikke større enn at den kunne ha fått plass i postkassa, men Nordpost leverer ikke i postkasse.

MEN, om den kom sent så kom den godt!

Boka er full av ulike teknikker, mange gode råd og lekre og inspirerende bilder.

skridende rosengang

Her til lands er det vanlig å avslutte matter med perleknuter og frynsekant.

I Sverige bretter de ofte inn kantene eller de syr på en stoffkant.

Jeg lander ofte på det enkleste, men den matta jeg er i gang med nå får 

brettekant:

-1 cm matterenning

Mønster på brettekanten

- 3 cm smale, myke filler
- 2 omganger matterenning
- 3 cm smale, myke filler
- 2 omganger matterenning 
Da er en klar for de plangagte filleinnslagene.

Viktig å legge de smale fillene løst i innslaget så ikke brettekanten blir smalere enn resten av matta.

I boka finner jeg bilder av brettekanter med mønster. Har ikke sett det før, men det skal prøves!

All grunn til å anbefale boka: I trasmattans värld av Monica Halén.

Restegarnsmatte i gåsøye

Hadde tenkt å hovle om gåsøyerenninga der jeg slo inn med rundballesnøre,
men ettersom jeg er i restegarnshjørne - så er jeg i gang med ei ny matte.



Jeg nøster sammen 5 garnsorter i brunt og det samme i lys grått og slår inn partivis.


Mønsteret vises særlig godt i det mørke partiet.

Matta blir ikke lang, men det blir spennende å se hvordan den blir, med innslag av ullgarn.

Raskt å veve enkle skjerf

Er i gang med restegarnskjerf.

Gikk raskt å sveipe på den 5 meter lange ullfletta.
To tråder i tinn i 35-skei og så var jeg i gang.
Tynn brun innslagstråd. Den samme som er ytterst i hver side.



Endelig har det blitt en vane å legge skeia på skrå nær jeg trer.
 Mye lettere å se om jeg trer feil - og bedre for ryggen, enn å tre i skeia når den sitter i slagbommen.

Kan bli pute dette ..

Avslutta den smale linrenninga. Siste delen fikk innslag av strenggarn i svart og rosa.
Det kan bli ei pute sydd sammen av 4 deler.
Inspirasjon er henta i månadens väv som står på sida til Riksvävarna. Her finner en nye oppskrifter hver måned. Puteveven er svært enkel i en vevteknikk som Peter collingwood brukte.

Mitt problem er imidlertid at vevnader har en tendens til å bli liggende ganske lenge før montering.

Veven sto tom en times tid før det kom på ny renning, så får vi se hvor lang tid det tar før jeg er i gang med neste prosjekt.

I tillegg til puteveven var det rosengang på renninga. Fikk virkelig taket på motsatt trødd rosengang, men no er jeg lei!     Ikke mer rosengang på ei stund. . . . . 

Vevgrind som rennestikke

Laga renning til restegarnskjerf i dag.

Planen var å renne med 7 tråder og det gikk helt greit når jeg brukte ei lita vevgrind som rennestikke.

Litt tunge nøster lå helt i ro og var problemfrie, mens et lite nøste og en kjøpebunt av og til ble med opp mot grinda og laget litt kluss.

5 meter lang og 210 tråder til et skjerf på ca 30 cm bredde.


Har ingen ledig vev, men det ligger en liten vevstol i kjelleren. 
Spørs om den skal komme til heder og verdighet igjen.
Hadde tenkt å gi den bort, men det er min første vevstol som jeg stabla på taket av ei folkevognboble for en mannsalder siden.

Renninga er i alle fall klar.