Knytter ny renning på restene av den gamle

Det er sikkert flere enn meg som har tynt bomullsgarn liggende. 

Noe av garnet vet jeg sikkert kom sammen med den første vevstolen jeg kjøpte på slutten av 1970-tallet.

 Det var garn som lå igjen fra den tiden de vevde sengetøy før/under/ etter krigen. Garnet har ligget tørt og jeg har laga renning av det tidligere.

De fleste hespene var kvite. De har jeg farga og brukt både til renning og innslag.

Det var også garn i rødt, blått og grønt, så det ble blått med noe grønt i denne renninga.

Jeg nøsta sammen to tråder av bomull 20/2 og holder på å knytte den sammen med den gamle renninga fra det grønne skjerfet.

Så da blir det kluter i rosettvev. Da vil jeg bruke flere farger og leke med mønsteret.

To viktige ting jeg gjorde før jeg starta å knytte sammen ny og gammel renninga, var å teipe fast gammelrenninga bak på garnbomkjeppen. 

Så klemte jeg fast alle trådendene med poseklips på framsida av veven.

Skillepinner kom på plass og jeg klipte oppi bukta ved skillepinnene.

Når knyttiga er ferdig kan jeg ta ut skillepinnene. De har gjort jobben sin med å få riktig ny vevtråd knytta sammen med den gamle.

Vanligvis klipper en av renninga foran skeia om en vil ha samme tetthet og skei.

Jeg klipte av bak skeia og da må jeg tre i ny skei etter at renninga er dratt på. Jeg la da renninga i sveipeskei for å få riktig bredde.

Skjerf i rosettvev er ferdig

 

Skjerfet er ute av veven, vaska og målt.

Det ble 170 cm langt + 12 cm fryns - og bredden ble 32 cm.

Fin og lett kvalitet og passe lengde.

Jeg sydde frynsesting mens det sto i veven, noe som gjorde at skjerfet ikke ble liggende i haug sammen andre saker som skal gjøres ferdig.

Rosettveven krever 8 skaft og 8 trøer/tangenter, og jeg synes det var verdt arbeidet.

Jeg hadde 256 tråder med bomull 16/2 og 8 tråder pr cm.

Nå er veven tom og jeg tror jeg vil lage ei ny renning og knytte den på restene av denne. Litt jobb med knytting, men da vet jeg at hovlinga er riktig . . 

Rosettvev i sjal

 Tiden var inne for å sette opp ny renning på Ashfordveven med 8 skaft/tangenter.

Jeg er ikke blitt helt venner med den nye veven, men ofte må det litt prøving til før en sette endelig dom.

Det sto nylig vevdiagram til en rosettvev i vävmagasinet og jeg tilpassa oppskrifta til de 270 trådene jeg hadde i ei grønnfarga renning som var satt sammen av to hjemmefarga.

Stingene på min oppsetting ble for lange, men kvaliteten på sjalet ser bra ut, så jeg endra litt på tangent rapporten i stedet for å skifte til finere skei.

Det ble ganske stor forskjell på min oppsetting og bildet i Vävmagasinet.

Jeg har 8 tråder pr cm i renninga. Både renning og innslag i bomull 16/2.

Nå står det igjen å se om været blir så bra at denne veven også får prøve seg som verandavev.

Snurrig halsduk . .

 I  Vävmagasin fra 2006 har Åsa Martinsson skrevet om dataprogram for veving. 

Åsa er forhandler for WeavePoint i Sverige.

I en artikkel skriver hun om ulike kypertavarter og jeg har lenge tenkt at jeg vil veve et skjerf i diamantkypert.
Med to farger kommer det frem et "snurrig" mønster.

Jeg valgte å veve i grønt og blått, men ser at jeg skulle ha valgt farger med mer kontrast - slik som Åsa har gjort i sitt eksempel i Väv nr 2/206.

Vanskelig å se mønsteret i veven, men jeg håper det kommer bedre frem når jeg får vaska skjerfet slik at det krymper litt.

Kanskje skulle jeg hatt en tettere skje. Her er det 4 tråder pr cm.

To tomme tangentvever og mange ideer

 Det daler stadig ned nye ideer som må prøves ut. 

Vävmagasinet fra 1980-tallet og fremover bugner over av mange teknikker som jeg gjerne vil prøve.

Det som er så fint med små vever er at en kan sette opp korte renninger og prøve seg frem.

Når en bruker sveipekam og moderne teknikker, går det raskt å få renning på veven.

Jeg vever skjerf for tiden og de er relativt smale, slik at hovling og treing også går raskt.

I løpet av ganske kort tid har jeg ullrenning til skjerf på en vev og bomullsgarn til skjerf på den andre.

Skjerf i flammefarga bomull

 Skjerfet i bomull 16/2 er ferdig. Det kunne vært litt lenger, 

men det ble en behagelig kvalitet.

Både renning og innslag er av garn jeg farga i vår etter å ha vært på et inspirasjonsmøte i Telemark vevforum.

Der viste Linn Løkketangen hvordan hun farga og vevde bæresjal i bomullsgarn.

Jeg ble så fasinert av fargespillet i garn som er farga etter innfallsmetoden.

Hovlinga til dette skjerfet fant jeg i Anne Dixson sin "handweaver's pattern book. 

Der finnes over 600 ulike mønstre med vevdiagram og bilder.

Denne hovlinga heter Spot Bronson og minner om sålldreiel.

Jeg laga mange flammefarga renninger som var like lange og ca 130 tråder. 

Her satte jeg sammen to renninger i blålige og rosa sjatteringer.

Jeg brukte 298 trråder og hadde 8 tr/ cm

Har fiksa og sydd litt

 

Det beste er å ta tak i vevnaden med en gang en klipper ned.

Nå har jeg laga ei reisetaske som kan henge over armlenet på buss-setet, når vi skal på ei bussreise snart. 

Jeg har savna ei slik til vannflaske, nettbrett, telefon, solkrem, kart og notatbok.

Renninga var noen meter og jeg har klipt ned en gang tidligere for å kjenne på kvaliteten.

Det ble ei sofapute med rutemønster og samme mønster i to stolputer. 

Mønsteret er ulikesidig, så rutene blir ganske forskjellig.

Renninga er i 12/3 og bunninnslaget i puta er 16/2. Da kommer mønsteret i renninga godt frem.

Renninga er flammefarga og jeg liker fargeskiftene i midtpartiet på puta. Ble litt mer spennende enn om den var ensfarga.

Mønsterinnslagene er i tykkere garn som lå på lager,

Pute på slutten av renninga

Vi skal på en liten ferietur i slutten av uka og jeg vil veve ned denne renninga før jeg drar. 

Jeg liker så godt sjatteringa i den brune renninga og fant et grønt, litt blankt garn som blir mønster.

Tidligere har jeg vevd to stolputer, men dette blir nok ei sofapute i en grønn sofa.

Regner med å klippe ned dette i morgen, så da blir det spennende å se hvor ulike vevnader som dukker frem!

Tægerbinding, en rødlista husflidsteknikk

 

Jeg ble så fasinert av tægerbinding en gang og gikk kurs i Trondhjem hos Arvid Walla. Han hadde skrevet bok om teknikken, og nyttevekstforeninga har gitt ut et par hefter.

I går fant jeg en kartong full av bjørkerøtter som var dratt opp og som er klar til bruk.

Jeg har ikke lyst til starte opp på nytt, men vet det skal være kurs på Raulandsakademiet i sommer - og håper at noen der vil overta.
Synd om de blir kasta etter mi tid.

Flytta ut på verandaen i dag

 Tar litt tid før jeg venner meg til Ashfordveven. Den er litt for klumpete, men jeg vever videre etter at jeg klipte ned en prøve.

Nå slår jeg inn med 16/2 som er samme tykkelse som renninga. Tror det blir bra kvalitet til tynt skjerf.
Hovlinga er droppdreil på 4 skaft.

Renninga ble farga etter at den var ferdig rent og innslagsgarnet er dyppfarga i flere bad.

Jeg skrudde ut knottene som var i enden av skeislaget. Da blir det litt mer spillerom før veven må draes frem.

Denne veven er mye større og tyngre enn den lille Ericaveven fra Louet, men ikke værre enn at den kan bæres fra plass til plass. Nå står den på en stor putekasse.

Farga renninger blir skjerf

 Renninga er bomull 16/2 og innslag er dobbel bomull 20/2.

Teknikken er en form for myggtjell.

Jeg farga noen renninger som er på ca 130 tråder og 3 meter lange. Her passa det å legge sammen to som er blålig og rød i starten. 

De vil endre farge etter hvert som jeg vever og jeg er ganske spent på resultatet.

Her er noen av renningene jeg farga.

Ble frista til å klippe ned for å se hvordan dette ble, og jeg ble ganske fornøyd.
Jeg fikk den fargeforandring i renninga som jeg tenkte og mønsteret ble bra.

Jeg sydde sammen i kantene og fant ut at det kan bli en hals til en dag det er litt kjøligere enn det er i dag.

Tid for hovling i tangentvev

Før jeg starter med hovling teller jeg over om jeg har nok hovler på hvert skaft. 

Det er ganske kinking å henge inn ekstra hovler på de faste skaftene i en bordvev!

Jeg er kjerringa mot strømmen og begynner all treing fra venstre kant.

Hovlinga har et parti på 18 tråder og jeg teller frem 18 tråder og 18 hovler. Da har jeg litt kontroll om jeg skulle gjøre feil.

Løkka i hovlene er mindre enn til store vever og det fint å ha egna redskap.

Den første lille svarte hovelkroken i tre er den jeg liker best, fordi den er så kort i skaftet. 

Den elegante grå er også fin å bruke, men jeg vurderer å dele den ettersom jeg har 2.

Nestemann er solid, men passer best til store vever.

De to neste er til å tre skei med.

Sveipe renning på bordvev

 Ashford har laga en video der en legger renning på en bordvev med sveipekam.

MANGE gode tips å hente her, samme hva slags vev en har.

Jeg bruker Ashfordmetoden, men beholder skillepinnene.

Jeg la ei bok på enden av garnbomkjeppen og en blyant under - slik at løkkene blir lett å tre inn på kjeppen. 

Bukta på renninga holder jeg i høgre hånd - (jeg er venstrehendt  . .)
 For å sikte at renninga holder seg på plass, fester jeg strikk over spikrene.

Jeg fester bomkjeppen til garnbommen og binder sveipeskeia bak på veven.
Så strammer jeg renninga framme med ei hånd og drar renninga på garnbommen.

Byggesett blir til vev

 Jeg falt for fristelsen til å kjøpe ny vev med 8 skaft/tangenter. Det ble en Ashford bordvev - 60 cm bred.

Den er tyngre og større enn jeg hadde forestilt meg, men den kom i hus - som byggesett. 

Hadde god hjelp av to videoer: del 1 og del 2: 

Mesteparten er på plass, men jeg har ikke satt på handtak til strammehjulene.
Det var praktisk å legge alle skruer og småting på ei pute.
Der ligger de i ro og  er lett å finne.

Har gjort noen bommerter før nå det gjelder hvilken veg taggene på hjulene skal gå.

Systemet er noe annerledes her enn på Louet sin lille Erica. Den er i alle fall grei å slå sammen til en flat pakke.

Det hele ser ut til å gå bra, - så langt.

Blir spennende å få sveipa på en eller to av renningene som jeg farga i vår.

Sette sammen tangentvev

Pensjonen skal øke og jeg er i forkant . . 

Det kom i hus et nytt byggesett til bordvev. 

En Ashford denne gangen med 8 skaft og hendler.

Gubben kom innom og spurte om jeg trengte hjelp da han hørte hammerslag.
Men - dette går så greit at jeg vil kjenne på mestringsfølelsen.

Denne gangen husket jeg å klippe opp mellom hovlene før jeg løsna ombindingen. Jeg liker å kunne dra hovlene til siden etter hvert som jeg har hovla et passe parti. Synes det er lettere å holde kontrollen da. 

Andre liker at hovlene henger sammen.

Ashfordveven er mye tyngre enn den lille veven fra Louet jeg hadde fra før.
Den er enkel å ta med fra rom til rom - og ut på verandaen.

Denne er lett å slå sammen, så selv om den er tung og 20 cm bredere, så håper jeg det går greit å flytte den.

 Slik skal den se ut når den er ferdig montert - ganske stilig!

Det er to videoer som viser hvordan er setter sammen en slik vev: del 1 og del 2

Det er veldig greit å følge instruksjonen der

Vever videre

 Det ble stoff til to stolputer i sonjaruter. 

Nå vever jeg videre og vet ikke helt hva det skal bli.

Kanskje enda ei stolpute?

Legger inn noen mønsterborder og prøver meg på møtes/skilles.

Både renning og innslag er av nyfarga bomullsgarn.

Annerledes rutemønster

 Fant et innslagsgarn som passet og jeg kan se små blomster i rutemønsteret.

Det kommer ikke så godt frem på bildet, men jeg er fornøyd.

Renningsgarnet er bomull12/3 som er hjemmefarget. Innslagsgarnet i bomull ble kjøpt en gang jeg var i Grimstad, men etiketten har kommet bort.

Jeg har vevd mønsteret før og  tenker på det som Sonjas rutiga matte.

I Vävmagasinet nr 2/2011 står det oppskrift.

Sonjaruter

 En gang jeg var på vevtur i Sjuherad  i Sverige ble jeg  betatt av en dobbelvev jeg ikke hadde sett maken til. Jeg var heldig og fikk oppskrift på Sonjas rutige dubbelväv. 

Jeg vevde et sengeteppe som jeg synes ble helt perfekt.

Nå har jeg satt opp ei renning i tangentveven og prøver meg frem med ulike tykkelser på garn.

Synes jeg fikk riktig mønster da jeg slo inn med  ullgarn, men da jeg gikk over til bomullsgarn får jeg ikke samme uttrykket.

Planen er å veve stoff til stolputer og da kan jeg ikke ha ullgarn i innslaget - så jeg får prøve videre.

Skal prøve med fillestrimler og strenggarn.

Ellers så har jeg bakt eltefritt grytebrød.

Det er lite gjær og lang heving og brødet blir veldig luftig.

Passer godt til suppe.

Neste gang skal jeg ha litt grovt mel i.

Lager renning som skal farges

 Godt å ha rennebom stående fremme i rommet. Fin til å henge garn eller stoff på og lett å ta til når renninger skal lages.

Det går i korte renninger i tynt, kvitt garn for tida - renninger som skal farges i flere bad for å få sjatteringer og fargefelter.

På bilder er tre renninger som er ferdig farga.

Jeg renner med 4 tråder og trer trådene gjennom de 4 hullene i en stor knapp for at de ikke skal tvinne seg innbyrdes.
Tidligere brukte jeg rennestikke, men fant ut at knapp er greiere å håndtere.

Renninga på bommen nå har 3 tynne bomullstråder og en litt tykkere, mercerisert tråd.

De vi trekke fargen ulikt og den grovere tråden er blank og vil lage litt struktur i vevnaden.

Siste bildet av rennebommen viser 9 ferdige renninger med felter i ulike farger.

Ei ferdig farga renning er satt opp i rennebommen for å strammes opp.

Den rosa/blå renninga har nylig kommet opp av siste skyllevann og er temmelig flokete.

Når den blir stramma opp i rennebommen blir den helt ok.

Kombinert hespetre og garnvinde.

 

Lager hesper på hespetre og knyter over trådene på tre steder før de går i fargebadet.

Dette er i praktisk innretning som også kan brukes som garnvinde.

Da trer jeg garnhespa nedover til jeg får riktig stramming - og gir hespetreet fart mens jeg nøster av garnet.

Når jeg synes hespa jeg lager er passe stor, løfter jeg opp halve treramma og kan ta garnhespa av.

Da er garnet klart for å puttes i fargegryta.