Sengeforleggere i pastell og to reiseklare vever . .

Stadig regnvær gjør at det blir mer tid på vevstua.
Jeg har tømt de to minste vevstolene og gjort de reiseklare.
Den ene vil jeg gi bort - den andre vil jeg prøve å få et par hundre kroner for.


I en av de store vevene er jeg ferdig med fillerye i kypert på lerretsbunn.

Nå vever jeg sengeforleggere i pastell.
Er ferdig med en i rosa.
Den andre skal være grønlig.
Begge har velurstriper i rødt/grønt.





Langs den 500m lange gårdsvegen jeg går for å hente posten teller jeg blomstene i vegkanten.





I går telte jeg 35 ulike sorter som jeg kjenner navn på + tre som jeg prøver å lære navn på etter å ha titta i blomsterboka.

Det meste er helt vanlige villblomster, men en er litt spesiell.

Det er geiteskjegg.
Den er høy og har gule blomster som nesten aldri åpner seg.

Det var en gang et fuglekirsebærtre . . .

Det var en gang tre trær som vokste opp  sammen. Ei bjørk, ei selje og så var det et tre som var litt annerledes.
De var venner og vel forlikte helt til de kom i tenårene. Da skjedde forandringer. 
Bjørka hadde jo kommet med museører hver vår og nå kom selja med kattlabber. 
Det tredje treet kom med kvite blomster .  .

Året etter sto det tredje treet i full flor med kvite blomster på hver grein!

Selja og bjørka ble først himmelfallen, så stramma de seg opp og gjorde seg staute for den vakre prinsessa.
Da høsten kom fikk prinsessa røde bær og treet ble fylt av fugler som koste seg med bærene. 
Det var et fuglekirsebærtre!

Årene gikk.
Bjørk og selje konkurrerte om kirsebærtreets gunst. Hun kunne ikke bestemme seg og syntes frierne ble for innpåslitne og prøvde å ta beina fatt, men det var jo ikke så enkelt. . . .

Hver gang jeg ser på de tre så lurer jeg på hva som ville skje om vi fjerna en av frierne. 
Hva ville hende med kirsebærtreet og hvem skulle vi fjerne?

Det er ingen trær som er så vakre som dette.

Hver vår står det dryssende fullt av kvite blomster.

Hver sommer står det med røde bær  som fuglene elsker. 

Hver høst er bladene som et flammehav.


Om vinteren legger snø og frost seg på grenene og på den skrå stammen.

Kikker en litt nærmere på stammene, så ser det ut som om selja holder på å gi opp.

Spørs om det er den som må bøte med livet og bli til varme i ovnen.

Hva skjer med de to andre trærne da?

Tenk om kirsebærtreet segner om av sorg og savn .  . .

En skal ikke tukle med naturen.

Vær og føre skifter raskt

Det ble mildvær, regn og holke og jeg plukka frem isbroddene.

Neste dag våkna vi til 20 cm tung nysnø.
Strømmen var borte og trærne hang tvikroka av snøtyngden.


Jeg tok med kamera, bikkja og truger på tur.




Vegen til naboen var nesten usynlig for trær fra begge sider hang innover vegen så en kunne tro at en gikk langs en sti midt i skogen.


Hvis ikke sol og vind hjelper til er det nok lurt med en motorsagmasakre her før snøryddetraktoren kommer.






Det var aldeles nydelig å gå her, og når jeg var på hjemtur ble himmelen blå og sola skinte og glitra i snøkrystallene.












Strømmen var tilbake og jeg rusla inn til nytrekt kaffe og frokost før turen gikk til vevstua.

Der er jeg i gang med ny kjøkkenrye etter at den gule rya er ferdig.

 Sånn så vegen ut før all snøen kom.

SKREKK OG GRU !

 Jeg har mange slags isbrodder, men de fleste har sine svake sider.
Den kraftigste sorten kosta flesk, var vanskelig å få på skoene og gikk i stykker etter en sesong.

De med gule knaster er lette å ta av og på, men de har for små pigger til forholdene her.

De gamle med rem faller av alt for fort.

 Her er de beste broddene jeg har prøvd.
- de er greie å sette på
- de sitter godt på støvelen
- de er gode å gå på
- pigger både på hel og fot og de føles trygge