Svart renning denne gang og både lange og korte matter - de fleste med roseborder.
Da blir det frynseknytting og klargjøring til julemarked i slutten av november.
Det er sørpevær ute og jeg har begynt å rydde til jul.
Da dukker det opp en del saker som går i Fretexkonteiner og noe som må vaskes og settes i stand.
Det røde skjerfet jeg vevde i fjor har fått snodde frynser og en vask etterpå.
Det er litt tett vevd, men ble mykere etter vask.
Har glemt hva slags mønster jeg vevde, men det er garn som ble farga i coolaid-saft.
Coolaid er i alle fall fargeekte. Ikke antydning til rødt i vaskevannet.
I sommer satt jeg i sola på verandaen og klipte bort sidesømmer, lommer og linning på den store haugen med dongeribukser.
Da er det enkelt å ty til dongeri når jeg vever - nå når snøen laver ned.
En enkel rosebord innimellom frisker opp.
Her er det svart renning som er hovla i "dobbel rosengang".
Det blir også kalt fantasihovling og jeg tror ekspertene i Sverige sier at det er en daldräll . .
Kjært barn har mange navn!
Jeg ser enden på renninga og er snart ferdig med ei matte i toskaft med rosebragdborder.
Rosebragd og rosengang er samme sak, men det er mange muligheter og blir så forskjellige uttrykk etter hva slags tykkelser en har på renning og innslag.
Ofte blir en skuffa fordi en ikke får frem de bordene en ønsker, og ofte forandrer borden seg etter hvilken vinkel en ser den ifra.
Den brede borden på bildet ser ut som en rad med kryss.
Når jeg vevde var det en rad med roser . . omtrent som på bildet til venstre.
Jeg er ingen ekspert på rosebragd, men har inntrykk av at når en vever filleryer er det to hovedtyper.
- Rosebragd på toskaftbunn: da vever en et lerretsinnslag mellom hvert mønsterinnslag. Mønsterinnslagene er tykkere og ofte en annen farge. Slik vever jeg vanligvis.
- Rosebragd med motsatt trøing: Da bruker en også tykkere mønsterinnslag i annen farge. En legger inn mønster og bunninnslag annen hver gang.
Mønster på trøe 1- bunninnslag på trøe 3
Mønster på trøe 2 - bunninnslag på trøe 4
mønster på trøe 3 - bunninnslag på trøe 1
mønster på trøe 4 og bunn på trøe 2 . . osv
Ofte trør en flere ganger på trøene 1/3 osv for å få frem mer avlange mønstre.
Synes denne ruteinndelinga minner om gammeldagse vindusruter med sprosser mellom.
skulle jo ha tatt et bilde av baksida også, men nå er det mørkt i rommet og blitsen gir et dårlig bilde.
Jeg er litt bekymra for hvordan denne matta blir etter vask.
De grønne fillene var skåret i strimler da jeg kjøpte dem.
Regner ikke med at de er vaska.
Er det syntetisk stoff, så krymper det ikke, men er det bomull er jeg usikker på hvordan det vil oppføre seg sammen med det blomstrede sengetøyet.
Strimlene er veldig tett vevd - så jeg håper på det beste!
Det går fortsatt i filleryer - selv om jeg har vært på kurs og lært om tradisjonsvev.
Skal nok mimre om det litt senere, men nå er det rutevev som er i fokus.
Klipte ned Sonjarutene i går og har knytta for den første prøvelappen.
Der er det slått inn med nærliggende rester for å se om treinga er rett.
Er glad for alt jeg får brukt opp av rosa filler.
Rosa er en farge jeg helst ikke bruker.
Så ser jeg at denne fargekombinasjonen egentlig er ganske bra . . .
Bruker bare 4 trøer og 4 skaft på denne ruteteknikken som jeg ikke hadde sett, før jeg var på Vävrundan i Sjuherad i mai i år.
Håper at det blir et lignende arrangement i 2017 også, for jeg rakk ikke å få med meg alle stedene det var åpne vevstuer.
Det var på det gamle spinneriet i Borås at
Knalleslöjdarnes vävstuga hadde lokale.
Jeg var nylig i kontakt med Sonja og hun fortalte at de planlegger ny omgang av Vävrunden i Sjuherad til våren igjen.
Håper at jeg får anledning til å reise.
Koste meg virkelig da jeg slapp fantasien løs og bare slo inn farger og effektgarn etter humør og lyst.
Tenke ikke på hva det skulle bli, men hadde "hyrdejakke" og handlenett i tankene.
Det ble 4,5 meter og det ser ut til å kunne bli både det ene og det andre hvis jeg greier å dele det opp på en slik måte at jeg får utnytta stoffet.
Jeg fulgte med på innleggene på vävspolen da Kirsti Frimanson var i Japan og på kurs og frigjorde seg fra innlærte teknikker og lot fantasien blomstre i enkel lerretsteknikk.
Der var det farger og fantasi som skapte herlige kreasjoner.
Produktene ble sydd sammen på enkleste vis og ble sjarmerende og personlige kreasjoner.
Her er en enkel bluse - tunika som jeg trolig vil bruke som modell.
Tror det er Kirsti Frimanson som har laga denne.
Jeg skal på vevkurs i Rauland til uka - det hadde vært innmari artig å dukke opp i en slik . . .
Har tvinna frynser på ett av sjalene jeg klipte ned i går.
Kvaliteten ble utmerket og jeg liker rutene.
Renninga er bomull 20/2 som har vært lagra i mer enn 70 år.
Garnet ble brukt til å veve sengetøy av før, under og etter krigen.
Jeg rente med 4 tråder og hadde stort sett 2 tråder i tinn. Noen åpne tinner og noen med 1 tråd.
Det var knapt en tråd som røk, så det er ingen grunn til å kaste gammelt bomullsgarn om det har vært lagra tørt.
Jeg brukte 60-skei og stort sett trelagt garn til innslag.
Jeg skal på vevkurs om ei uke og prøver å forberede meg på bl a WeavePoint.
Det er mange huller i vevkunnskapen min.
Jeg har fortrengt vevknuten og jeg roter stadig med hva som er trøe og skaft nummer 1-2-3 osv
Dette SKAL sitte som støpt før jeg kommer til Rauland!
Vevknuten finnes på en videosnutt og jeg starter øvinga nå!
Da er jeg i gang med ei skikkelig rye i denne teknikken som jeg ikke hadde sett før Sonja i Borås viste meg hvordan hun gjorde.
Det er bare 4 skaft og 4 trøer og svært enkel å veve.
Er ikke sikker på om det var en gammel teknikk eller om det var noe hun hadde funnet frem til på egen hånd.
Jeg vil kalle den Sonjas rutiga dobbelvev.
Den rosa er fra vevstua i utkanten av Borås.
Tror de kalte seg knallesløydarne . . og holdt til i det gamle spinneriet.
Da jeg var med på Vävrunden i området rundt Kinna i mai, traff jeg på Sonja på ei vevstue utenfor Borås.
Hun hadde vevd noen spesielle filleryer i ruta dobbelvev.
Jeg hadde ikke sett maken og jeg var så heldig at hun tilbød seg å sende meg vevseddel på WP.
Nå hadde jeg en ledig vev og jeg er i gang med en prøvevev.
Det ser bra ut, og planen er klar: - jeg skal veve flere!
Så er den siste torgdagen i distriktet over. Mye hyttefolk fra fjern og nær møtes og det selges steinovnsbakte brød og kaker, frukt, eplesaft og grønnsaker.
Mange hadde med hummer og kanari til baklukesalg.
Vi solgte honning og filleryer.
Et par bilder fra husflidstevlinga på Dyrskun i Seljord sist helg.
Det viktigste i livet akkurat nå er honning.
Den må høstes, slynges, siles og tappes på spann.
Det meste fylles i store spann og sendes til Honningcentralen.
Noe blir rørt og tappet på glass her hjemme.
Vi møter opp på bygdedager og julemesser i nabolaget og selger både honning og filleryer.
Tavlene er tunge, ca 2 kg hvis de er fulle og voksbelagte.
Jeg skreller av vokslaget med en spesiell skrellegaffel før honningtavlene settes ned i ei honningslynge. Det er en sentrifuge med plass til seks tavler.
Honningtavlene står i kasser på et rom med ca 28 grader og lav luftfuktighet.
Jeg måler vanninnhold med et refraktometer og kan slynge honningen når det er under 20% fukt i honningen.
Vi har over 90 kuber og det tar sin tid å høste de fulle tavlene fra bikubene.
Været må være godt og biene bør være opptatt av å hente ny nektar
- så de ikke oppdager at vi stjeler mesteparten av honningen som de har brukt hele sommeren på å samle inn.
Det blir med noe voks når honningen kommer ut av honningslynga.
Den går i en grovsil der mesteparten av voksen blir liggende.
Når spannet er fullt, blir det tømt i en stor beholder med en finere sil
- og sannelig må det siles enda en gang før all voks og pollenrester er borte.
Grunnen til at honningen må gjennom så mange silinger er at den er så tyktflytende at prossessen ville ha stoppa helt opp om en skulle ha silt med finsil først.
Noen varmer opp honningen for at det skal gå raskere, men da ødelegges noen av de gode egenskapene som honningen har.
Den skal helst være rett fra naturen.
Fant boka på biblioteket og ble fasinert over den enkle fremstillinga på den trauste tradisjonen VEVING.
Hun som har skrevet boka ble inspirert av gamle vevteknikker og enkle metoder for å lage små kunstverk og brukstekstiler på ei enkel vevramme.
Hun er ganske fersk på veving, men fant bilder på nett og prøvde seg frem på egen hånd.
Boka har store, fristende bilder men gir også ei innføring i flere tradisjonelle vevteknikker.
Tror dette er ei bok som går rett hjem til unge og travle mennesker som ikke har tid og plass til tradisjonell vevstol.
Jeg var i utgangspunktet skeptisk til alt rosa og kvitt, men er allerede i gang med egen "kreasjon" i farger.
Utmerket å sitte med foran TV eller i strikkeklubben.
På tide å slå et slag for vevkaféer . .
Lekker vevd jakke til en liten kropp
Så kom vi hjem igjen etter 10 dager på tur.
Når en reiser bort midt i bærsesongen kan en ikke vente å få både i pose og sekk.
Det ble verken multetur eller blåbærsanking, men fryseren er allerede full av fjorårets overdådige bærhøst.
Kan vel hende at vi finner litt bær også om vi beveger oss i litt høyere strøk.
Foreløpig er jeg fornøyd med at vi er i godt gjenge.
Stikkelsbær og squash venta på oss. Den lille busken som er et par år gammel var full av modne og store bær.
Vi har spist stikkelsbærpai og både kokt og rørt syltetøy.
Tre glass står i kjelleren og blir snudd nesten hver dag.
To glass inneholder stikkelsbær og honning.
Det store glasset er fylt med bær, honning og brennevin.
Plena er klipt, noe av ugraset er lukt og jeg har tatt opp kampen mot de ekle brunsneglene som jeg oppdaga tidligere i sommer.
De er små og nesten ikke til å oppdage hvis en ikke leter. Jeg bruker saks eller kniv som mordvåpen . . .
Glemte å ta med bilder fra Sør-Trøndelag husflidslag sin stand.
Der hadde flere av husflidslagene i fylket utstilt kursarbeider eller andre aktiviteter de hadde hatt.
Jeg falt for et stjerneåkle fra Rørostraktene som var presentert sammen med plantefarga garn.
Ser ut som om åkleet er i ull og mønsteret en halvdreiel.
Tok bilde av et pledd også som er vevd i en kypertavart.
Pleddet fikk et spennende uttrykk fordi det grå innslagsgarnet var i flere grånyanser.
Scenegolvet var dekt med matter fra distriktet.
Det kom ei kraftig regnskur og mattene ble redda inn i et skur før jeg rakk og forevige herligheten.
Fikk tatt bildet av ei som ble liggende igjen, og jeg ble begeistra av det den harmoniske mønstringa.
Rennebumartnan er trolig den største markedsplassen i Norge der kvalitetshåndverk blir presentert av tilvirkerne.
Jeg kom tilfeldigvis forbi Berkåk i første halvdel av august et år og stoppa for å finne ut hvorfor det var så mye folk langs vegen.
Jeg fikk et minne for livet - og ønsket meg tilbake neste år.
Reisa er lang og tiden strakk ikke til, men jeg kom tilbake etter noen år og tilbake noen år etter det igjen . . .
I år var jeg på Rennebumartnan for fjerde gang - og ble ikke skuffa.
Det bugner av alle slags håndverk og i tillegg var det et stort telt med lokalprodusert mat.
Vanskelig å bare gå forbi og nyte synet. En må lufte lommeboka også og få med seg noen utsøkte produkter.
Første året kom jeg hjem med tova pute og et lite veggbilde i tova ull.
Neste år falt jeg pladask for en bordløper der renninga var av ikatfarga lingarn.
Det var som å se nattehimmelen med nordlys.
Løperen var vevd på Ørnhuset Vevstue på Værøy av Unni Kristiansen.
I år ble det Aurlandssko. Det har jeg ønska meg lenge og når produsenten hadde bod her var ikke betenkningstida lang.
Tiøringer ble plassert før skoene ble mine.
Gubben kom til å si at jeg var 70 år den dagen og at dette skulle være fødselsdagspresang og da vanka det et armbånd i tillegg . .
Det røde skjerfet jeg vevde i fjor har fått snodde frynser og en vask etterpå.
