Filleryer for ferskinger II

Rosen kommer frem om en trør 1-2-3-4-3-2-1-4

Rosebragd /rosengang er to navn på samme binding, med  mange muligheter som gir forskjellige uttrykk etter hva slags tykkelser en har på mønster og bunninnslag.
En får ikke alltid frem de bordene en ønsker, og bordene blir ofte ulike på rette og vrange.

Når en vever filleryer er det flere muligheter:

- Ormematte med bølgeeffekt: 
en trør 1-2-3-4 med en farge, 1-2-3-4 med en ny farge .  . . osv
Bølgeeffekten kommer også frem om en bruker samme stoff-farge.

Hovlemåten kalles V punkt. Koblingen den samme som på kypert.

- Rosebragd med motsatt trøing:  En legger inn mønster og bunninnslag annen hver gang. 

Mønsterinnslaget må være tykkere og helst en annen farge. 

Mønster på trøe 1- bunninnslag på trøe 3

Mønster på trøe 2 - bunninnslag på trøe 4

mønster på trøe 3 - bunninnslag på trøe 1

mønster på trøe 4 og bunn på trøe 2 . . osv

Ofte trør en flere ganger på trøene 1-3 osv for å få frem mer avlange mønstre. 

Viktig å legge mønsterinnslaget i buer for å få tydelig mønster.

- Rosebragd på toskaftbunn: da vever en et lerretsinnslag mellom hvert mønsterinnslag. Mønsterinnslagene er tykkere og ofte i en annen farge.  ( En må ha to ekstra trøer til lerretsinnslaget)

Rosebragd/rosengang kan få mange uttrykk og en kan utvide og bruke litt fantasi når en hovler og trør.

Hovlinga over kalles fantasirosengang, dobbel rosengang eller hoppende rosengangshovling.
I Sverige vil mange si at det er en daldräll.

Filleryetips til ferskinger I

Filleryer er greie å starte med hvis en har lite erfaring

-          Bestill eller lag renning. Vanlig filleryerenning er ubleika bomull nr 12/6. 

         Farga renning har ca dobbel pris.

Til ei  82 cm bred rye trenger du 270 tråder tredd i 30/10-skei.

Til 25 meter renning trengs ca 2,3 kg garn.

Det kan være lurt å prøve seg med ei smalere renning først, kanskje halvparten så bred.

Den kan bli bordløper, puter, veske eller smal matte. 

-          Tre to tråder i hovel og tinn ytterst i hver side.

-          Start vevinga med avvikende farge på innslaget, slik at eventuelle feil oppdages. 

         Vev 5 cm slik at vevspenne kan festes.

-          Vev noen omganger renningsgarn i start og slutt på hver rye.

-          Regn 25 cm mellom hver rye til fryns om du skal ha peleknuter. 4 tråder i hver knute er vanlig.

-          Beregn halvparten om du vil lage brettekant. Da er tre tråder i knuten bra.

Toskaft/ lerretsbinding er to navn på samme binding. Det er ei enkel binding, men gir mange muligheter. 

Vanlig å bruke 4 skaft og 2 trøer. 

Bruker en 30/10-skei regner man ca 1,6 kg filler som innslag pr kvadratmeter.

Kypert/ batavia krever 4 trøer og 4 skaft og kjennetegnes ved diagonalstriper i vevnad. Mattene blir tykkere enn med lerretsbinding.

En regner ca 2 kg filler pr kvadratmeter. 

Ferske vevere har oversikt over ulike måter å veve filleryer/matter på.

Brettekant

Lurt å spenne ut vevspenna et par hakk før en lager brettekanten - så vil ikke kanten stramme.

Start:

- Minst 10 innslag med renningsgarn

 - 6 innslag m 1 cm brede filler (underkant)

- 2 innslag med renningsgarn

- 6 innslag m 1 cm brede filler

- 2 innslag med renningsgarn

Fortsett med matteveving

slutt:

 - 2 renningstråder,

- 6 innslag m 1 cm brede filler (underkant)

- 2 innslag med renningsgarn

- 6 innslag m 1 cm brede filler

Minst 10 innslag med renningsgarn

Ved montering:

Knyt sammen 3 og 3 tråder utenfor de 10 omgangene med renninngsgarn.

Brett inn slik at to av omgangene med renningsgarn kommer i bretten.

Bretten syes fast til det andre renningsgarninnslaget.

På Vävspolen vises en bildeserie: Fåll på trasmatta.

Vevd skjerf i rosebragd på langs

Oppskrifta på dette skjerfet står i Husflidens ærverdige Håndbok i veving som finnes i nettutgave.
Har bladd forbi flere ganger, men så sto dette bildet på VEVING og da plukka jeg frem rødt og svart garn og vil sette opp renning til to skjerf. 
Må bare veve ned ei rosebragdrenning først - før jeg kommer i gang med vevinga.
Men, planlegging er viktig.

Renning: 3,25 m - rødt og svart tolagt ullgarn.
192 tråder i vevskje 40/10 med 1 tråd i hovel og 3 i tinn.

 Jeg velger rødt i stedet for kvitt. 
På bildet har svart og kvitt bytta plass, så mitt planlagte skjerf blir litt annerledes.
Målet er å få 2 ferdige skjerf til påske!

Ferdigklipte filler av nytt stoff . .

Var så fornøyd da jeg var på tur til Sverige og fikk kjøpt en stor kartong med ferdig klipte grønne filler.

Tenkte ikke på at dette var nytt stoff - som ikke kan blandes med gamle filler i veven.

Satte over en stor kjele med filler og lot det småkoke ei stund før jeg skylte i flere vann. 
De ga fra seg mye løsfarge - og jeg håper at de har krympa også.
Måtte tilsette eddik i siste skyllevannet.

De to lyse rullene er skråbånd uten brett. Er usikker på om de kan blandes med de som er skåret i trådretning.

Ble litt frynser etter vannbehandlinga og mye mykere.

Kan hende at jeg satser på ensfarga grønne gåseøyeryer . . 
Lenge siden jeg har vevd gåseøye, men ser at det er i vinden for tida - og en blir frista til å følge strømmen

Nye farger i ruteveven

Angrer på at jeg laga bare 6 meter renning til ripsen.
 
Var litt usikker på om det ble som jeg hadde tenkt, men dette er moro!

Hadde tenkt å la svart, grønt, lilla og grått veksle, men nå ser det ut til at det blir mer fargeglede.

I alle fall kom det sprudlende blå/turkise filler og ville være med.
Foreløpig holder jeg de røde i sjakk, men det blir mer lilla og grønt etter hvert!

Fra fiber til tøy

Marta Hoffmann skrev ei spennende bok i 1991.
Den handler om tekstilredskaper og bruken av dem i norsk tradisjon.

Jeg er særlig interessert i siste halvdelen av boka som handler om vev og veving.
De første vevene i landet var oppstadvever, men etter hvert kom flatveven inn i det norske samfunnet. 
Det mest spennende å lese, er om vevtradisjonen i Setesdalen. 

De vevde vadmel og andre tekstiler uten å snurre opp det vevde stoffet på tøybom.

Brystbommen hadde ei spalte som det vevde stoffet gikk igjennom og ble festa med en bred kile.
Når det ble for trangt mellom stoff of slagbom, ble kilen tatt ut og stoffet dratt ned - slik at det ble liggende metervis på gulvet.

Denne boka og andre eldre bøker om veving finnes på Nasjonalbiblioteket og kan leses digitalt
.
Kapitlet om veving starter på side 96

Jeg reiste gjennom Setesdalen i 1967 og så ei eldre dame kom ut fra butikken i kvit hverdagsstakk - slik som rokkedama på framsida av boka .  .
 - og det var ikke for å vise seg for turistene. Det var vanlig hverdagsantrekk for noen av den eldre generasjon.

Hurra !! Det daler hvite flak ned fra himmelen .  .. 

Er i gang med ripsruter

Sannelig ble det omtrent som planlagt. Ei rute med svart innslag og 1/2 rute med grønt - foreløpig . . . 

Starta med brettekant denne gangen: 
10 omganger renningsgarn, 
6 omganger tynn bomullsfille før jeg slo inn to renningsinnslag og bytta rute. 
Da ble det 6 tynne innslag  før jeg begynte på selve matta.


Forrige gang jeg vevde tett og glissen rips så regna jeg med å knytte frynser, men det går ikke greit med så mange tråder.




Planen foreløpig er svart, grønt, lilla og grått eller beige.







På bilder ser det ut som om grått blir for kaldt sammen de andre fargene, så da blir det nok beige i stedet .  . 
For at rutene ikke skal bli for tamme så legger jeg inn enten litt mønstra filler eller en annen nyanse .  .
Dette er skikkelig artig å veve!

Prøveveving er viktig

Så er jeg endelig i gang.

Hovling og fremknytting gikk greit, men jeg får ikke til de hvite stripene slik som jeg hadde tenkt.

Planen var at de skulle gå langsetter hele matta samme hvilken rutevirkning som var oppe.

Prøvde flere hovlinger, men lyktes ikke.
Det får bli som det er.

Kanskje våkner jeg i natt og tenker: - at jeg ikke prøvde det!

Jeg har kommet inn i en rytme det kantene blir bra og jeg har prøvd ut ulike innslag.

Er usikker på om jeg skal bruke hvit eller svart matterenning til bunninnslag.


Ser at det blir bra med mønstra innslag, men det bør ikke være særlig tufsete slik som det blå.








Det er flere måter å knytte frem renninga på.


Her er en metode som er grei om en er redd for at det er lite renning igjen.

Dobbelvev på enkel renning

På vevstua er vi igang på hver vår vevstol. 
Jeg har laget skisse og er i gang med en litt utypisk dobbelvev på enkel renning.

Inspirasjonen er henta fra boka:Trasor og tekniker: 35 nya mattor.

Da jeg så matta første gang bladde jeg forbi, men da jeg så ei nydelig rye som Tommy Jonestrand hadde vevd, var planen klar.

Min blir ikke så super som Tommy sin, men jeg gleder meg til neste onsdag for å veve videre på dobbelveven.

Tommy Jonestrand's rye.

Pådragningsknekt og sveipekam - enkelt og rask påsveiping.

Renninga er overført til vevstolen. 
Tidligere var dette den prosessen jeg grudde for.
Med moderne sveipekam og pådragningsknekt går det som en lek.

Jeg satte fast de to plankene til pådragningsknekten med skruestikker i hver sin kant inne i vevstolen.
Den kvite stanga ble lagt på tvers gjennom hullene øverst i plankene og er klar til å ta imot renninga.
Bukta bak skillepinnene ble festa til garnbommen på vanlig måte.


Sveipekammen med renninga ble satt bak på vevstolen og festa til bakre del av kontramarsjen.
Renningfletta ble ført over den kvite stanga og fordelt i fire deler. 
Hver del fikk ei vannflaske til tynge og pådragninga kan starte.

 Det er flere fordeler med denne metoden.
Jeg trenger ikke hjelp og kan bruke den tida som passer.

Jeg rører ikke skaft, hovler og nedknyttinger.
Det er en stor fordel når en skal ha omtrent samme nedknytting som før.

Denne veven har nedknytting til kypert + lerret, det vil si 6 trøer. Da kan jeg veve rosebragd, kypert og toskaft uten omknytting av trøer.

Vil jeg knyte sammen to renninger er det en enkel sak etter at renninga er kommet på garnbommen og jevna til foran skillepinnene.


Pådragningsknekt kan kjøpes, men den er uhyre lett å lage selv.

To kraftige planker 10x2,5 cm som er ca 2,5 meter lange med huller oppe til ei stang som skal gå på tvers.
Det står mer om det her: Enkel hjemmelaga pådragningsknekt

Sveipekammen med bøyler er fra AK:Snickeri 

slik ser pådragningsknekten ut, uten forstyrrende elementer

Renner med 4 tråder i rennestikke.

888 tråder er i boks. Det ble etter hvert fullt på rennebommen, og jeg valgte å renne de 48 kvite trådene for seg. Greit å fordele i sveipekammen.

Brukte rennestikke  med 4 hull.

Det er ikke så ofte at jeg lager renning med så mange tråder.

Vanlig matterenning er på 270 tråder. 

Rennestikke med 4 hull

Litt over 6 meter renning med 888 tråder  veide 2,1 kg - omtrent som jeg regna ut på forhånd.



Renninga er fordelt i sveipekammen. Jeg er venstrehendt og starter treinga fra venstre.

De kvite trådene har egne skillepinner og ligger over den store renninga.

Jeg legger et tøystykke over bøylene og overfører skillet her i stedet for på veven.

I morgen skal renninga sveipes på veven. Jeg har satt opp pådragningsknekten, og funnet frem vannflaskene så alt er klart.

Tett og glissen ripsmatte - planlegging

Fant ei oppskrift i Husflidens interiørtekstiler II som jeg omarbeider til mitt bruk.

Renning: svart, blå, beige og kvit bomull 12/6.
Vevskei: 30/10, med 3 tr i hovel/1 tr i hovel og 4 i tinn.
2 tr i hovel og 4 i tinn i hver kant 

Skjebredde = ferdig bredde: 0.74 cm, 12 tråder pr cm. 
Trådantall: 888 tråder.
Lengde: ca 6 meter  
Det blir 5 ruter á 14 cm og 4 kvite striper på 1 cm.
Beregna at svart, beige og blå renning ville veie ca 1,9 kg.

Arbeidstegning

Hovleliste: Renner med 4 tråder.
- 3 svarte og 1 beige x 42
- 12 kvite
- 3 beige + 1 blå x42
- 12 kvite
- 3 svarte + 1 beige x 42
- 12 kvite
- 3 beige + 1 blå x 42
- 12 kvite
- 3 svarte + 1 beige x 42

             5x4x42 + 12x4 = 888tråder

Innslag: annenhver tykk og tynn(12/6) 
Det tykke innslaget kan være filt, trikot eller et stoff som ikke frynser i kanten.

Planen er å veve 1 matte på 2,2 m, ei på 1,8 m og ei kort på 0,5 m.
Hvis 30-skei blir for tett, vil jeg prøve med 25-skei, 10 tr pr cm - 89 cm bred.

Når gubben er borte . . .

Har vært alene et par dager og da skeier jeg ut med usunn mat . . 
Frokosten som vanligvis er ei lita skål med yoghurt og frokostblanding er bytta ut med loff med banan, jordbærsyltetøy og rømme. .  .
Midtmaten som til vanlig er grovbrød med leverpostdeig, sild eller ost ble til lefse med sukker og smør .  .
Middag ble ostesmørbrød i stedet for fisk/kjøtt, potet og salat . . 
Foran TV'n til kvelds ble det is med alkoholiserte bær  og honningkaramell i stedet for frukt  . . 

GODT AT GUBBEN STORT SETT HOLDER SEG HJEMME!

Honningkaramell: et par spiseskjeer honning i ei skål går inn i mikroovnen. Når det blir lysebrunt legger jeg i ei teskje smør. Et par biter mørk sjokolade før det avkjøles gir annerledes smak.

Alkoholiserte bær: bær som har stått på glass sammen honning og sprit siden i sommer.

Solsteik på verandaen

Å sitte lettkledd på verandaen i januar med biene surrende rundt - det er ikke normalt !!
Hadde jeg ikke valgt å ta en skogstur midt på dagen, hadde jeg trolig funnet frem bikinien og håpa på brunfarge - midt på svarteste vinteren.
Sjekka bikubene og der var det vårlig utflukt med gule flekker på snøen.

Klipte ned sjalveven i dag og har begynt å knytte frynser.
Er spent på kvaliteten etter vask . . 

Ullsjal

Snart slutt på den tynne ullrenninga og det blir noen sjal ut av det. De fleste blir firkanta med frynser i alle kanter og ett blir ca 2,5 meter langt.

Er litt spent på om garnet egner seg til å ha rundt halsen. Det er ikke akkurat kamgarn.
Vevstua arvet mange store sneller av dette entråda ullgarnet som kom fra en nedlagt pleddfabrikk.



Det har vært en fryd å stå opp om morgenen. Sola spiller på himmelen og farger og mønstre forandrer seg sakte.

Brostensmatte . . ?

Så ei svensk matte som kaltes kullerstensmatta. Fant beskrivelse i Vävmagasinet og fant ut at jeg hadde en vevstol med noenlunde riktig hovling og kobling.

Forskjellen er at jeg har to renningstråder 12/6 i hver hovel og  i annenhver tinn i 25/10 skei.

Jeg kaller det panamahovling og liker at innslaget av filler dekker renningstråden godt og at mattene blir tykke og ligger støtt på gulvet.

I denne matta slår jeg inn med tynnstrimlet tykt ullstoff i mønsterinnslagene og dobbel rødbrun 12/6 i toskaftinnslagene.


Liker å prøve noe nytt!

Rips - tett og glissen

Her er bilde av ei matte jeg fant på  "Vävspolen".

Den er spennende og utfordrende og jeg vil prøve å få til noe lignende når matterenninga blir tom.

Ser ut som om det er minst tre farger i renninga og en relativt glissen rips.

Tror jeg vil prøve med svart og grå 12/6 i de store rutene og kvit i de smale stripene.


Jeg har vevd noe lignende før, etter ei utslitt matte jeg fant for 17 år siden.

Den var vevd med bare kvit renning, men den hadde annen hver 1 og 2 tråder i hovel.

Den bakerste prøven har 10 tråder pr cm og den mørkeste foran har 12 tr. pr cm.

De er vevd på samme renning i 50 og 60-skei.
Golvmatte ble vevd i 40-skei.


Løperen er mye tetter og i to farger.
Innslaget der er svart strenggarn.

Brukte 633 tråder på 40 cm bredde.
Her er det 3 tråder i tinn i 60-skei.

Planlegging på nyåret

Nytt år - da er det greit å se på de vevene som har renning og tenke over hvor veien videre skal gå.
De fleste vevene har renning, men ikke alle er startklare.

1. Tynn ullrenning 60 cm bredde til sjal med frynser i alle kanter. Har vevd ett og er halvvegs på nummer to. Heldigvis er ikke renninga så lang .  . .

2. Rosengang ca 50 cm bred. Den ble satt opp for å finne ut av mysteriet rosengang.Tenker å veve en lang ormeløper til spisebordet.

3. Kvit matterenning ca 1 meter bred. Lite renning igjen, men håper å få til ei "kulesteinsmatte" med mønsterinnslag av svart ull og rødlig bunninnslag.

4. Grønn renning i 12/3. Har lyst til å prøve gagnefkrus - ei oppskrift jeg fant i et svensk hefte.
5. Kvit gardinrenning i 12/3. Prøvevevinga ble ikke som forventa og jeg må finne en ny plan.

Det er alltid matterenninga som frister mest. Artig og utfordrende å prøve nye ting, men loftet er fullt av fargeglade filler og jeg blir aldri lei av filler. 

Fant en ny grønnsak i kolonialen i dag.
Det er en reddikktype som ser ut som ei diger kvit gulrot.
Den passer godt i salaten sammen melon, tomater og salathode.

Hålke - ute og inne

Helene Uri har skrevet ei bok som heter Hålke. 
Den handler om et godt voksent par som ikke kommer seg ut av leiligheten på grunn av islagt veg.
De elsker og avskyr hverandre - noe som kommer til overflata når de blir stengt inne sammen i flere dager.
De er kjærlige, men går hverandre på nervene og mye grums etter et levd samliv dukker opp.

Jeg føler med dem. De hadde ingen vevstol å bruke innetida på.
Det har jeg, og nyter hver dag.
Gubben har sine ting å gå til og vi finner lite å krangle om.

Det har aldri vært så mild en vinter og så mye holke i vegen som vi har hatt i år.

Regnet fryser seg fast til grusen som er strødd i vegen og det er skummelt glatt.
Det samme skjer på asfalten. 
Best å holde seg til veven - det blir vel vår en gang .  . .

 . . . eller så kan en gjøre som denne karen:

Kjøkkenmatte på nyåret

Det nye året starter med ei typisk kjøkkenmatte. 
Den har slike farger at det kan ligge både saus, syltetøy og smuler uten at det syns .  .

Jeg plukker hummer og kanari fra resteloftet, men holder meg til brunlige og rødlige farger i det mørke partiet og lysere brungrå og grønlige i de lysere partiene.


En vev står med ett ferdig ullsjal og ett som er halveigs vevd.


De andre vevstolene har renning men kan lett hovles om når lysten kommer over meg.

Så får vi se hva det blir til i det nye året.

En lang herlig vinter ligger foran oss.

Håper bare at det kommer snø så vi slipper å knekke arm eller bein på den evinnelige holka . .