Pleddrenninga henger over pådragningsknekten

 og vi kom mer enn halvvegs med de 20 metrene  onsdag  kveld.

Det går utrolig seint å sveipe på, enda jeg bruker sveipeskei med 1 cm- mellomrom og har tatt ut skillepinnene.


Jeg har omsider forstått poenget med skille i begge ender.

Første skille er for å sortere trådene i riktig rekkefølge på sveipeskeia. Når den er full, har dette skillet gjort jobben sin. 

Når vi kommer til siste bukta setter jeg skillepinner i det siste skillet som trengs når en skal tre i hovlene.

 Siste veven på vevstua har ei kraftig svart renningsflette over knekten. 
Det er 12/9-renning i som skal i 27/10-skei.

Dette var ei rennings som har ligget i mange år og vi vet ikke hvor lang den er.



Stille konsentrasjon når hun vever for aller første gang i sitt liv.

Hun har laga renning, fått hjelp til å sveipe på og tredde hovler og skei før hun knytta ned til to trøer.
Blir spennende å se om hun  har valgt ei skei hun blir fornøyd med. 
 - og om veving er så spennende som vi andre sier .  .. 

Tynt ullgarn skal bli pledd

garn er det nok av .  .. 

Vevkjerringene i bygda har hatt fellesmøte.
8 av 10 vevstoler har fått renning og nå er det like før de to siste blir kledd i ull og bomullsgarn.

 Jeg brukte kvelden på å lage renning av tynt ullgarn fra tidligere Berger pleddfabrikk - og det skal da bli pledd på 120 cm.


20 m renning med 600 tråder. Regner med å sette opp i 50-skei og veve toskaft.

renninga ble kjempediger

Jeg rente med 4 tråder i rennestikke og håper at jeg har telt riktig.
Skal i ei 50-skei som er akkurat 120 cm brei.

Jeg har vevd sjal av samme garnet før og putta et i vaskemaskina på 40 grader. 
Det ble mykt og akkurat passe tova til å bli pledd. Blir spennende å se om dette blir like vellykka.

Har vent meg til å veie renninga før jeg går videre. Denne veidde 2,1 kg.

Grønt på svart

Har avslutta den mystiske svarte renninga som sto på en av vevene som vi har arva. 

Garnet er svart 12/6 og den var hovla i et mønster som virka ganske ukjent.
Jeg la det inn i WeavePoint og fant ut at det ligna på hovling til tavlebragd og knytta ned til tavlebragdmønster og toskaft.

Det kan sikkert bli mer spennende med tynnere ullgarn i gode farger.

Hvis ingen av de andre vil veve her, så knytter jeg ned til batavia og ser hvordan det blir.

Dobbelvev på enkel renning

Vevstua Askeladden hadde første høstmøte nylig.

Det er et trangt lokale med noen små, gamle vever uten  kontramarsj.
Vi klipte ned en dobbelvev som er ca 1 meter bred.

Jeg laga en prøvelapp først og så prøvde jeg meg på et litt større teppe.

Utfordringa med dobbelvev er at en bør ha mye av minst en type filler.

Det blir lett rotete med mange farger.

Jeg er ganske fornøyd med det store teppet, mens det lille er typisk prøvelapp.

Nostalgiske knyttetepper

Vinteren 1967/68 var jeg praktikant på Sellgrens Veveri i Trondhjem. Jeg skulle bli tekstilingeniør - hadde jeg tenkt.

Men så  ble det giftemål, småbarn og vevkurs i Sandvika i stedet.
 På den tida jeg jobba hos Sellgren var knyttetepper svært populært.


Sellgren solgte teppebunner, Husfliden solgte egna garn og jeg fikk tilgang på billige teppebunner og restegarn fra veveriet.

Mor og jeg knytta tepper til vi ble ganske forsynte.

Da mor døde i sommer plukka vi frem tepper fra vegger og gulv og fordelte på arvingene.
Det var 5 kjempestore tepper og 8 mindre knytta tepper.
Jeg reiste hjem med to av de store teppene og blir litt matt når jeg tenker på alt garn og alle arbeidstimene som ligger bak.

Det var anerkjente kunstnere som tegna mange av mønstrene. Husker at Ramon Isern laget flere motiver.

Potetgrøt er ikke det samme som potetstappe

Det ligner men har en annen konsistens.
Kjennere sier at potetgrøt må lages på høsten og helst av nylig høsta potet.

Jeg vet en familie som har noen få potetris i blomsterbedet slik at de får noen måltider tidlig høst.

Vi har egen åker og tar opp nypotet annen hver dag. Da er skallet så tynt at noen drag med ei børste er nok.

I dag ble det nok en gang potetgrøt:
  middag til under en tier!


Potetene  skrubbes og kokes med en skvett vann i en stor kasserolle.
Når de er myke strør jeg over noen skjeer med mel og stapper til de fleste klumpene er borte.
Så sper jeg med melk.

Billig og god mat som jeg aldri hørte om før jeg kom til Telemark.

Tror ikke at det var/er vanlig i Trøndelag.

Gjenglemt matte i det grønne

Sånn kan det gå om en glemmer ei matte ute.

Hadde det enda blomstra en valmue eller i det minste ei løvetann . . . .

Gåsøyehovling med enklere innslag

Fant mer rundballesnøre og er i gang med ei dørmatte der jeg lager enklere innslag enn jeg hadde tidligere i sommer.

Den delen av vevnaden som er nærmest har innslag 1234321 . . osv  dvs enkel spiss. 
Den er lysere enn resten av innslaget.

Det mørke partiet har innslagsrapport: 
1234 1234 . . dvs rett gjennomgående innslag helt til jeg snur og innslaget blir 4321 4321 . . 
Dette partiet er mørkere fordi jeg har toskaftinnslag med kassettbånd mellom hvert blått mønsterinnslag.

Er så fornøyd med at jeg knytta ned til to toskafttrøer i tillegg til mønstertrøene.

Da har jeg så mange flere muligheter på lange renninger.

Mange muligheter med gåsøyehovling (ringvend).




Tidligere i sommer brukte jeg samme innslagsrapport som hovlingsrapport.

Da kommer det typiske gåsøyemønsteret frem.
En må hodet på rett plass når en vever slik .  . .
Alle bildene er fra samme renning, bare innslagsrapporten er ulik.
Innslag er rundballesnøre i plast og kassettbånd som skulle blitt søppel . . 

Tre nye matter

To av de ferske mattene ble med til Telemarkstunet på torgdag i går. 
Den ene forsvant raskt og jeg fikk bestilling på en ny.
 Den blå skal Kirsti ha på kjøkkenet, så da er det bare å skjære filler og veve nye matter til julemessa i november.

Torgdag i Rauland med honning og filleryer i morgen . . .

Klipte ned filleryer i går for å ha med til Rauland sammen med honning som akkurat er ferdig.

Ble sein kveld i går med frynseknytting og bortklipping av ender som stakk frem.

Herlig følelse å komme inn med en nedklipt matterull - måle lengder og se at jeg ikke har gjort noen store bommerter.




I dag har jeg tappa lynghonning på glass og i plastbeger.

Plastbegrene er kjøpt på Honingcentralen og har påtrykt nødvendige opplysninger.
De skal bare ha en liten lapp med navn og adresse.

Glassene med lynghonning får lilla lapper med lovpålagte opplysninger.

Jeg har tappeapparat som kan stilles inn på riktig vektmengde, noe som letter arbeidet.

Før veide jeg alle glass før og etter påfylling og måtte bruke skje for å justere til riktig vektmengde.

Det er 15 grader i dette rommet for at honningen skal finkrystallisere på riktig måte når den blir rørt i røreverket.
Det røres 5 minutter morgen og kveld i ca 14 dager for at honningen skal få riktig konsistens.

Jordeplegraut med Kviteseidsmør og surmelk . . .

Det hører høsten til.

Tok opp nypoteter i dag, børsta godt før de gikk i stor kjele med litt vann og salt.
Helte av alt potetvannet, strødde over et par spiseskjeer mel og stappa godt før jeg spedde med melk.
Grauten skal være så fyldig/ tett at sleiva står oppreist!

Gubben har vokst opp med potetgeaut på Sørlandet. Her i distriktet sier de jordeplegraut.
Første gange jeg fikk det servert hadde jeg problem med å svelge. 
Syntes spiserøret tetta seg med den litt seige grauten. Surmelkglasset ble redninga.
Det er en vanesak. 
Nå smaker det fortreffelig og vi planlegger ditto til uka.

Vekselstøtter

Har hatt en  vevfri periode, men nå er sommeren over og mye av årets honninghøst er slynga, rørt og solgt. Mesteparten av honningen går til Honningcentralen, men noe selges privat på bygdedager og julemesse.

Jeg følger med på det som finnes på nettsteder om veving og fant forklaring på en sak som jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle bruke. 

To støtter for vekslene når en knytter ned til trøene slik at de kommer i samme høyde.

De skal ha ei stang i mellom slik som på det nedre bilde.
Bildene og forklaringa er henta fra Vävspolen.

Det er greit å bruke lignende støtte for trøene også. . . 

Tavlebragd eller kypertavart ?

Vi arva en vev med svart matterenning som var hovla på 4 skaft partivis i et system som ikke var kjent.

Den ble tredd i 30-skei og ble ganske smal.

Spørsmålet var hvordan vi skulle knytte den ned.

Prøvde først med et skaft til hver trøe, men det ble ikke særlig spennende.


Så prøvde vi med tavlebragd og da ble det ganske brukbart.

Jeg prøvde meg frem med ulike farger og tykkelser, og tror nok at det kan bli noe brukbart utav denne nedknyttinga.

Har lyst til knytte ned som til likesidig kypert senere.

Damaskvev med horisontal harnisk . . .

Det høres nesten gresk ut og veldig avansert.

 Jeg var på besøk til Gunn og så på vidunderet som er en gammel og slitt vev, men den var tydeligvis ikke vanskelig å veve på når alle trådene var på plass i sitt system.

Etter litt forklaring så skjønte jeg at de fleste kan veve på denne og få frem fine mønster.

Kunsten og hovedjobben er å få på ny renning når denne snart tar slutt.

Trådkaoset som henger øverst i veven på bilde 2 er mønstertråder som henger etter tur i et system med nummerlapper.

En drar et trådsystem frem og ned og legger en rundstokk over.

Rundstokken legges under kroker i et stativ. En vever et parti før rundstokken plukkes ned, og en drar frem et nytt trådsystem som en legger stokken over og fester.

Når alle trådsystemene er dratt fremover, fortsetter en på samme vis, men en drar trådsystemene bakover etter tur mellom hvert vevparti.

Det er ikke helt uforståelig, men jeg tror at jeg holder meg til vanlig veving.

Neste gang jeg ser en damskvev kommer jeg til å stoppe opp og finne ut hva som gjør den veven annerledes enn den som Gunn har. 
Har forstått at dragrustning er mer vanlig på damaskvever.

Anne Nygård holder kurs i damaskvev i Lysøysundet utenfor Trondhjem.

Striper og atter striper

Det er så bra å ha så stort fillelager at en kan velge og vrake og finne farger som harmonerer.

7 cm striper med svart bord i mellom.
Veven er knytta ned til 6 trøer. 
Den svarte borden er på ei mønstertrøe.

Fleirfarga vaffel . . .

Var ein tur innom Vevkjerringane i dag og vov litt på vaffelveven.

Renninga er kvit, men innslaga er prega av restegarn. Blir ein ny variasjon med to fargar i kvar rute .  .

På vevstua er ein vev som har hatt flyskyttel.
Kassane på sida er saga av, men vendepinnen er på plass.

vendepinne til flyskyttel

Dronninga av fillehaugen

Annemor Sundbø er en opplevelse. Mange har hørt og sett henne gjennom en årrekke.

En søndag i juli var hun hovedattraksjon på Vegårshei Bygdetun. 

Hun har en levende fortellerglede og viste stolt frem mange av de skattene hun fant i fillehaugene på shoddyfabrikken.

Annemor har solid husflidsutdannelse og overtok shoddyfabrikken Torridal Tweed i 1983. 

Der produserte hun dyner, soveposer o l i flere år av innleverte strikkeplagg som ble karda opp.


Hun falt i staver over historiene som  strikkeplaggene fortalte, og hun la tilside mange spesielle plagg som hun har forsket på og vist frem i mange sammenhenger.

Fillelageret har vært grunnlagsmateriale til mange spennende og innholdsrike bøker som hun har skrevet gjennom mange år.

På heimesida Annemor kan en lese at hun også driver OSE ULLVARE med strikkeverksted og utsalg.
Hun har fått Kongens fortjenestemedalje og en rekke kulturpriser.

Regn = veving

Regnvær er god grunn til å komme i gang med nye filleryer.

20 meter ubleika 12/6 ble sveipa på uten å løsne nedknyttinga. Den var knytta ned fra 4 skaft til 6 trøer: toskaft og batavia.

Det ble V-punkt hovling som til rosebragd.
Planen er restematte i toskaft med anonym rosebord i hver side.
Jeg starta med røde filler og gikk over til gult og grønt parti.

Ettersom det er stort sett oppklipte filler, så går det raskt å veve. 

Herlig å se at fillelageret minsker.

Det er ei stund siden jeg har vevd vanlige filleryer. Når jeg vever ei slik matte uten særlig plan, så kommer planer om neste matte underveis.

Grasåsenmatta på Vegårshei Bygdetun

Bilen er pakka med filleryer, løpere og nyslynga honning. I morgen setter vi kursen for Vegårshei.
Det skal være husflidsdag.

Jeg er blitt spurt av mor Åse om jeg vil komme og fortelle om Grasåsenmatta.
Det var hennes mor som vov den matta som jeg falt pladask for på trappehella foran husmannsstaua på bygdetunet rundt århundreskiftet.

Jeg bodde i nærheten noen år og besøkte bygdetunet flere ganger fordi samboer var engasjert i oppbygging av et bihus der.

Nå skal han fortelle om birøkthistoria på Vegårshei og jeg skal fortelle om matta jeg fant.
I tillegg kommer Annemor Sundbø og skal fortelle si historie om da hun måtte kjøpe Torridal Tveedfabrikken for å bli lærling der og hvordan det forandret livet hennes.
     
Den gamle fillerya er snart 100 år og vevd på enkelt og genialt vis slik at en kan få ruter på ensfarga renning med bare to trøer.

Stikkordet er annahver tykk og tynn.
I renninga er "tykk" 2tråder i annen hver hovel og 1 i annenhver hovel. Når en vil ha forandring, trer en dobbel tråd i to hovler ved siden av hverandre.
I innslaget bruker en annen hver fille( tykk) og annen hver  renningsgarn (tynn)
Når en vil har rute legger en to filleinnslag etter hverandre

Nest siste bilde viser den gamle matta til høyre og min kopi til venstre.
 Den brune renninga jeg har vevd på siste tida er vevd på samme vis: rutevev med ensfarga renning og to trøer.

Slik ser den snart 100 år gamle matta ut i dag etter at mange gjester har tørka av føttene før de gikk inn i husmannstaua der det av og til blir servert flatbrød og graut.

Åse Wærland Breiung som er datter av Gudrun som vov matta hadde vaska den før jeg fikk den med hjem.

Engelsk toskaft eller . . ?

Regn og skodde i dag og en ypperlig dag til å sitte inne på vevstua.
Jeg ser enden på ripsveven som jeg har kalt Grasåsenvev etter fillematta jeg fant på ei steinhelle på Vegårshei.
Hun som hadde vevd den het Gudrun Grasåsen og lever ikke lenger.
I Sverige kalles den tet og gläs. 
Her til lands er den ikke så vanlig, men jeg ser lignende matter som kalles åpen rips.
Da er det to farger i renninga som gir rutemønsteret.
Synes det ligner på det som kalles engelsk toskaft. 

Poenget er at en kan veve ruter med EN farge i renninga og bare to trøer.

Her har jeg gamle trøyer til innslag.
De er elastiske og jeg strekker strimlene før de slåes inn.

Kutte filler med papirkutter?

Det ble overraskende vellykka!!

Har sett et lignende verktøy brukt til å klippe filler med, men tenkte at den måtte ha en skarp kniv.
Det hadde ikke min, men jeg måtte jo prøve og det gikk bra, selv om stoffet var krøllet og ujevnt.

Selv om dette gikk bra så kommer jeg til å fortsette å kutte filler med skjærehjul og riktig underlag.
Det går raskere særlig når underlaget ligger fast på bord like ved veven . . 

Vaske filleryer med terassevasker . . .?

 - ikke særlig vellykka!
Hadde fått et tips om at det var så bra, og jeg raste avgårde og fikk tak i en som passa til min høytrykkspyler som er gul .  . .

Stanga fra slangen til vaskefoten var ledda og det gjorde stanga ustabil og den var treg og vanskelig å flytte langs matta.

Prøvde å stabilisere med gaffateip, men det hjalp ikke.

Jeg strødde ut litt vaskepulver over mattene først, og brukte terassevaskefoten - men endte opp med å spyle etterpå uten.
Det var mye enklere.

MEN, det gikk utmerket å vaske terassen !!


 Hun som kom med tipset hadde en blå vaskefot og kanskje litt glattere matter enn mine .  .

Terassevaskeren kosta meg kr 500.- og jeg kunne ha brukt pengene til noe mer fornuftig.


Er redd for at denne havner på lageret med ubrukelige duppedingser .  . .

Det positive er at jeg fikk vaska 4 filleryer som nå står/henger og drypper av seg.

De vil nok tørke raskt slik som sola varmer og stråler for tida!

Skal prøve en gang til med kjøkkenmattene.
Da skal jeg enten spjelke leddet bedre eller bruke bare en del.
Poenget med ledda stang var at en kunne bruke bare en del om en skulle vaske vegger .  .

Øver på orientalsk flettekant på fillerye.

Har prøvd det før og gitt opp. 

Tok for lang tid . . 

Med heklekrok og Wenchwe Waage sin instruksjons-video gikk alt så meget bedre!!

Jeg fant en gammel prøvelapp med lange renningsender og la inn et par tråder i starten.
Ellers så bruker jeg to tråder sammen.
Det for være greit til avslutning på ei fillerye.
De lange endene smetter jeg inn i filleinnslagene og klipper av.